Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
2 timer siden, Siri skrev:

 

Jeg tror vel at ordet "utvikling" gjerne har blitt tolket som at "litt mer" av det meste er en god "utvikling"... og da har man endt opp med LITT bedre vinkler her, LITT kraftigere hode, LITT lysere farge, LITT mer av ditt og LITT mer av datt - og sånn har det gått i generasjoner - og endt opp slik vi har det i dag. Ikke bevisst kanskje, men en sakte utvikling over år som bare har "blitt" sånn. Nå er kanskje utviklingen i ferd med å snu, kanskje reversere de mest ekstreme trekkene igjen, fordi det har blitt satt et mye sterkere fokus på ekstreme trekk. 

Jeg tenkte på noe av det samme tror jeg, dog med litt andre ord. Hvis man har en konkurranse hvor man skal besømme utseende, så hjelper det å skille seg litt ut. Ikke så mye at det blir rart, men nok til at man legger merke til at «oj, denne var det noe spesielt med». Og da blir det gjerne litt mer av alt over tid. Det er fryktelig synd at utstillingsresultater alene har blitt den drivende faktoren for avl for de fleste raser.

Ja, vi får håpe at utviklingen snur, men det er jo umulig å avle tilbake gener som er mistet i den selektive avlen som har foregått på mange raser. Genpoolen for Golden er nå alarmerende liten noe som i seg selv er sykdomsfremkallende. Og enda verre er det jo med raser som er avlet så ihjel at de ikke får puste eller hvor kraniet er for lite.

  • Like 1
  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og jeg sier som Lene_S over her - og DETTE støtter folk? Det er jo rein og skjær galskap... men jeg er jo ikke overrasket, for schäferverdenen lever jo i sin egen lukkede boble og tror ALT dreier seg

Denne tråden ville vært interessant hvis 1) de som uttaler seg forstår hvorfor rasebeskrivelsene er bygget opp og formulert som de er, eller forsøker å sette seg inn i det 2) de som uttaler

Og dette ønsker man som tispeeier i Norge å støtte? Noe dytter kraftig borti moralorganet mitt, kjenner jeg. Og så tenker jeg at hvis en hannhunneier ikke gir deg lov til å møte Casanovaen, bør man ik

Posted Images

Skrevet

Det skal ikke skje mye på en generasjon eller to heller når det kommer til hunder. Hvordan ting tolkes og hvordan oppdretter former hundene videre.

Dette er mest vinnende tispe og hannhund på verdensbasis (vil jeg påstå) av sin generasjon. Dette var i 2008 og de var da født 2004. De to hundene har "rulet" europa, jevnt over gruppe plasserte fram til de begge ble pensjonerte som veteraner. Hundene vant for både rasespesialister fra hjemlander, allround dommere, bruksdommere ja de gikk vel knapt ut av en ring uten BIR/BIM noen gang.

47058_10150284214395072_5237825_n.jpg?oh

 

Slik ser noen av de hundene ut som vinner mest i dag. Pittelitt forsjell syns jeg. De hundene der er jevnt over like gamle som de to over. +/- 4 år. 

14608749_10154190989799635_3117794713590

Skrevet
13 minutter siden, tillien skrev:

Ja, vi får håpe at utviklingen snur, men det er jo umulig å avle tilbake gener som er mistet i den selektive avlen som har foregått på mange raser. Genpoolen for Golden er nå alarmerende liten noe som i seg selv er sykdomsfremkallende. Og enda verre er det jo med raser som er avlet så ihjel at de ikke får puste eller hvor kraniet er for lite.

Hvorfor er det enda verre? Der handler det jo ikke om tapte gener, men ekstrem avl på usunt eksteriør. Jeg vil tro det er lettere å avle frem sunne hoder enn å trylle frem gener som er avlet bort.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Det skal ikke skje mye på en generasjon eller to heller når det kommer til hunder. Hvordan ting tolkes og hvordan oppdretter former hundene videre.

Dette er mest vinnende tispe og hannhund på verdensbasis (vil jeg påstå) av sin generasjon. Dette var i 2008 og de var da født 2004. De to hundene har "rulet" europa, jevnt over gruppe plasserte fram til de begge ble pensjonerte som veteraner. Hundene vant for både rasespesialister fra hjemlander, allround dommere, bruksdommere ja de gikk vel knapt ut av en ring uten BIR/BIM noen gang.

47058_10150284214395072_5237825_n.jpg?oh

 

Slik ser noen av de hundene ut som vinner mest i dag. Pittelitt forsjell syns jeg. De hundene der er jevnt over like gamle som de to over. +/- 4 år. 

14608749_10154190989799635_3117794713590

Men i alle dager, faktisk? Sånne kelpier har jeg aldri sett før.

Men, tross alt ikke så ekstremt som forskjellene man ser i enkelte andre raser.

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Men i alle dager, faktisk? Sånne kelpier har jeg aldri sett før.

Men, tross alt ikke så ekstremt som forskjellene man ser i enkelte andre raser.

Nei begge de to "typene" kan tolkes fint innenfor rasestandarden. 

Eller :innocent:

...Smidig og livlig av høy kvalitet. Stor muskelstyrke kombinert med stor smidighet gir inntrykk av evnen til utrettelig arbeid. 

...Muskuløse, sterk, men elegant benstamme. 

...for å gi smidighet i bevegelse og raske vendinger. 

...har evnen til øyeblikkelig å tverrvende i høyt tempo.

...kunne prestere en nesten grenseløs utholdenhet 

...med nesten utrettelig energi. 

:innocent: Jeg vet hva min tolkning er. 

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Hvorfor er det enda verre? Der handler det jo ikke om tapte gener, men ekstrem avl på usunt eksteriør. Jeg vil tro det er lettere å avle frem sunne hoder enn å trylle frem gener som er avlet bort.

Nja, de setningene kom vel litt uheldig ut. Det er egentlig to ting som er sauset sammen. Dagens Golden er jo, på tross av at den har fjernet seg fra opprinnelsen og på tross sine sykdomsproblemer hvor en del er grunnet innavl, stort sett en rimelig funksjonell hund - i motsetning til hunder som ikke kan puste. Det første er jo, isolert sett, å foretrekke tenkte jeg. På lengre sikt, for rasenes overlevelse, så kan man nok se det som et større problem om genpoolen er for liten. Men nå vet ikke jeg hvordan genpoolen er hos feks Mops og Fransk Bulldog heller - selektiv avl på utseende har jo gjort sitt her også. Du som har Cavalier, hvordan er det forresten med Cavalier og genpoolen der? Er det nok materiale til å kunne jobbe seg ut av problemene?

Skrevet
Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Nei begge de to "typene" kan tolkes fint innenfor rasestandarden. 

Eller :innocent:

...Smidig og livlig av høy kvalitet. Stor muskelstyrke kombinert med stor smidighet gir inntrykk av evnen til utrettelig arbeid. 

...Muskuløse, sterk, men elegant benstamme. 

...for å gi smidighet i bevegelse og raske vendinger. 

...har evnen til øyeblikkelig å tverrvende i høyt tempo.

...kunne prestere en nesten grenseløs utholdenhet 

...med nesten utrettelig energi. 

:innocent: Jeg vet hva min tolkning er. 

Ja, de labradorene lyser jo av grenseløs utholdenhet :D

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, tillien skrev:

Du som har Cavalier, hvordan er det forresten med Cavalier og genpoolen der? Er det nok materiale til å kunne jobbe seg ut av problemene?

Spør du meg, så er svaret nei. Jeg tror det eneste som kan redde cavalieren er et krysningsprosjekt. Vi har riktignok en oppdretter her i landet som har avlet frem friske hunder i mange generasjoner, så helt umulig er det ikke, men jeg tror ikke vedkommende kan redde rasen alene. Dessverre er det veldig mange som foretrekker å sitte med hodet godt plantet i sanden og bagatellisere det som er av sykdom på rasen, og ettersom de fleste "store" oppdretterne får pusteproblemer bare ved tanken på å krysse inn andre raser er jeg ikke veldig optimistisk med tanke på cavalierens fremtid.

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Spør du meg, så er svaret nei. Jeg tror det eneste som kan redde cavalieren er et krysningsprosjekt. Vi har riktignok en oppdretter her i landet som har avlet frem friske hunder i mange generasjoner, så helt umulig er det ikke, men jeg tror ikke vedkommende kan redde rasen alene. Dessverre er det veldig mange som foretrekker å sitte med hodet godt plantet i sanden og bagatellisere det som er av sykdom på rasen, og ettersom de fleste "store" oppdretterne får pusteproblemer bare ved tanken på å krysse inn andre raser er jeg ikke veldig optimistisk med tanke på cavalierens fremtid.

Ja, det er nok mange raser som hadde hatt godt av et krysningsprosjekt eller tre. Det vil jo tvinge seg fram for en del raser til slutt uansett, spørsmålet er hvor mange raser man mister på veien og hvor mange hunder som må lide før de andre trekker hodet opp av sanda.

  • Like 3
Skrevet
30 minutes ago, JeanetteH said:

Det skal ikke skje mye på en generasjon eller to heller når det kommer til hunder. Hvordan ting tolkes og hvordan oppdretter former hundene videre.

Dette er mest vinnende tispe og hannhund på verdensbasis (vil jeg påstå) av sin generasjon. Dette var i 2008 og de var da født 2004. De to hundene har "rulet" europa, jevnt over gruppe plasserte fram til de begge ble pensjonerte som veteraner. Hundene vant for både rasespesialister fra hjemlander, allround dommere, bruksdommere ja de gikk vel knapt ut av en ring uten BIR/BIM noen gang.

47058_10150284214395072_5237825_n.jpg?oh

 

Slik ser noen av de hundene ut som vinner mest i dag. Pittelitt forsjell syns jeg. De hundene der er jevnt over like gamle som de to over. +/- 4 år. 

14608749_10154190989799635_3117794713590

Hrmf. Hva skal en vel med hunder som er bygget for å kunne utføre den jobben de er ment for? Ren utstillingsavl fører jammen ikke (bare) godt med seg... 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, tillien skrev:

Jeg tenkte på noe av det samme tror jeg, dog med litt andre ord. Hvis man har en konkurranse hvor man skal besømme utseende, så hjelper det å skille seg litt ut. Ikke så mye at det blir rart, men nok til at man legger merke til at «oj, denne var det noe spesielt med». Og da blir det gjerne litt mer av alt over tid. Det er fryktelig synd at utstillingsresultater alene har blitt den drivende faktoren for avl for de fleste raser.

Ja, det er nettopp det - man er liksom ute etter det bittelille ekstra som gjør at folk legger merke til hunden... og jeg er overhodet ikke noe bedre selv. Da jeg var på den store seleksjonen for min rase i Frankrike nå for 3 uker siden, så ble jeg jo skuffet fordi jeg ikke så noen interessante hannhunder som "skilte seg ut" for meg. Det var sikkert mange gode hunder der, men de skilte seg ikke ut, jeg la ikke merke til dem. Og det er jo himla teit, sant? Det var nesten 100 hannhunder der - jeg burde ha greid å finne EN som tiltalte meg mer enn andre. Men nei - det var ikke det (men det var mange som IKKE tiltalte meg, for å si det sånn, men jeg innser også at jeg kanskje er litt i overkant kritisk til hva JEG ville brukt i avl). Og det blir jo litt feil, for de aller fleste var mer enn gode nok til å kunne brukes videre i avl liksom. 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Meg skrev:

Hrmf. Hva skal en vel med hunder som er bygget for å kunne utføre den jobben de er ment for? Ren utstillingsavl fører jammen ikke (bare) godt med seg... 

Har ren utstillingsavl noen gang ført noe godt med seg? :o

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Meg skrev:

det er jo et visst poeng å avle litt etter type også. men .. 

Å ha med seg litt type og eksteriør som et bonus til egenskaper, kaller jeg ikke eksteriøravl :)

  • Like 1
Skrevet
Just now, Pringlen said:

Å ha med seg litt type og eksteriør som et bonus til egenskaper, kaller jeg ikke eksteriøravl :)

egentlig enig. prøver bare å ikke være så negativ :D 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Å ha med seg litt type og eksteriør som et bonus til egenskaper, kaller jeg ikke eksteriøravl :)

Dessuten, om man hadde gode nok rasestandarder kunne man bedømt godkjent/ikke godkjent istedenfor denne graderingen som brukes i dag. Enten er hunden innafor eller ikke. Det er graderingen som fører til den konkurransen som gir de mest uheldige utfallene. Og for å kvalitetssikre så kunne man hatt krav om godkjent fra feks 3 selvstendige dommere.

Dette ville selvsagt effektivt drept hobbyen til mange tusen mennesker, men når den industrien gang etter gang ikke har tatt sitt ansvar på alvor så driter jeg egentlig litt i det. Jeg tror hundeglade mennesker ganske raskt hadde funnet andre måter å møtes på for å ha det gøy med hund uansett.

  • Like 6
Skrevet
Just now, tillien said:

Dessuten, om man hadde gode nok rasestandarder kunne man bedømt godkjent/ikke godkjent istedenfor denne graderingen som brukes i dag. Enten er hunden innafor eller ikke. Det er graderingen som fører til den konkurransen som gir de mest uheldige utfallene. Og for å kvalitetssikre så kunne man hatt krav om godkjent fra feks 3 selvstendige dommere.

Det har man jo hos noen raser - altså avlskåring/avlsgodkjenning der hunden enten blir godkjent eller ikke. For å avlsgodkjenne en schäfer trenger man f. eks G på utstilling etter tysk mønster (gut, tilsvarende good/gult hos NKK), så det er ikke sånn at eksteriøret begrenser en fra å avle (med mindre hunden ikke ser ut som en schäfer eller har diskvalifiserende feil).

I Sverige kan man jo også ta Korning på hunder av bruksraser, med en eksteriørbeskrivelse som enten blir godkjent eller ikke godkjent.

Valget om å avle på "ekstremer" er det jo oppdretterne selv som tar, enten vi snakker ekstremt eksteriør/overdrevne eksteriøre trekk eller ekstreme bruksegenskaper (på bekostning av andre ting). Jeg ser jo både hos schäfer, malle, BC osv at så lenge hunden fungerer (dvs biter bra eller gjeter bra), så er den per definisjon frisk. Man glemmer da at en ekstremt driftig hund ofte må ha veldig vondt før den viser tegn på smerte, driften overkjører smerten. Og det er jo sånn sett ikke "katastrofalt" for rasen, men om man dropper å helseteste hunden før avl fordi den "virker frisk", så er det ikke spesielt heldig.

  • Like 1
Skrevet
Just now, Tuvane said:

Det har man jo hos noen raser - altså avlskåring/avlsgodkjenning der hunden enten blir godkjent eller ikke. For å avlsgodkjenne en schäfer trenger man f. eks G på utstilling etter tysk mønster (gut, tilsvarende good/gult hos NKK), så det er ikke sånn at eksteriøret begrenser en fra å avle (med mindre hunden ikke ser ut som en schäfer eller har diskvalifiserende feil).

I Sverige kan man jo også ta Korning på hunder av bruksraser, med en eksteriørbeskrivelse som enten blir godkjent eller ikke godkjent.

Valget om å avle på "ekstremer" er det jo oppdretterne selv som tar, enten vi snakker ekstremt eksteriør/overdrevne eksteriøre trekk eller ekstreme bruksegenskaper (på bekostning av andre ting). Jeg ser jo både hos schäfer, malle, BC osv at så lenge hunden fungerer (dvs biter bra eller gjeter bra), så er den per definisjon frisk. Man glemmer da at en ekstremt driftig hund ofte må ha veldig vondt før den viser tegn på smerte, driften overkjører smerten. Og det er jo sånn sett ikke "katastrofalt" for rasen, men om man dropper å helseteste hunden før avl fordi den "virker frisk", så er det ikke spesielt heldig.

Det samme ser vi jo på siberian. Om hunden trekker så er den frisk. per definisjon. At det forekommer både øyesykdommer. immunrelaterte utfordringer og annet på rasen, det er ikke så nøye. virker det som om noen mener. Det er heldigvis ikke alle som mener dette. 

Skrevet
Just now, Meg said:

Det samme ser vi jo på siberian. Om hunden trekker så er den frisk. per definisjon. At det forekommer både øyesykdommer. immunrelaterte utfordringer og annet på rasen, det er ikke så nøye. virker det som om noen mener. Det er heldigvis ikke alle som mener dette. 

Ja... Litt allergi, mageproblemer, forkalkninger i ryggen osv er ikke så farlig så lenge hunden fremdeles biter bra... Og en driftig hund vil bite omtrent til den stryker med, fordi det er det morsomste den vet, uansett om den klør, har diaré eller vondt her eller der.

Det er selvfølgelig ikke alle som mener det hos min rase heller, men sånn er det jo i ytterpunktene både når det gjelder eksteriørsiden og brukssiden. Det beste hadde jo vært en gylden middelvei, men mennesker er ikke så glad i gyldne middelveier, vi liker ekstremer, enten til den ene eller den andre siden.

Skrevet
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Det har man jo hos noen raser - altså avlskåring/avlsgodkjenning der hunden enten blir godkjent eller ikke. For å avlsgodkjenne en schäfer trenger man f. eks G på utstilling etter tysk mønster (gut, tilsvarende good/gult hos NKK), så det er ikke sånn at eksteriøret begrenser en fra å avle (med mindre hunden ikke ser ut som en schäfer eller har diskvalifiserende feil).

I Sverige kan man jo også ta Korning på hunder av bruksraser, med en eksteriørbeskrivelse som enten blir godkjent eller ikke godkjent.

Valget om å avle på "ekstremer" er det jo oppdretterne selv som tar, enten vi snakker ekstremt eksteriør/overdrevne eksteriøre trekk eller ekstreme bruksegenskaper (på bekostning av andre ting). Jeg ser jo både hos schäfer, malle, BC osv at så lenge hunden fungerer (dvs biter bra eller gjeter bra), så er den per definisjon frisk. Man glemmer da at en ekstremt driftig hund ofte må ha veldig vondt før den viser tegn på smerte, driften overkjører smerten. Og det er jo sånn sett ikke "katastrofalt" for rasen, men om man dropper å helseteste hunden før avl fordi den "virker frisk", så er det ikke spesielt heldig.

Joda, man har det som et tillegg eller som en tilpassning (som at good og over er godkjent) av et gradert bedømningssystem, men det blir noe annet. Jeg mener hele det graderte bedømningssystemet bør avvikles. Det fører ingenting godt med seg. Det er imidlertid lite realistisk å få det til uten at det faktisk forbys fra statlig hold. Om NKK feks gjorde det, så ville det bare poppet opp alternative klubber og så er man like langt. Jeg tror altså ikke det er spesielt realistisk å få til det jeg foreslår med det første. 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, JeanetteH skrev:

Det skal ikke skje mye på en generasjon eller to heller når det kommer til hunder. Hvordan ting tolkes og hvordan oppdretter former hundene videre.

Dette er mest vinnende tispe og hannhund på verdensbasis (vil jeg påstå) av sin generasjon. Dette var i 2008 og de var da født 2004. De to hundene har "rulet" europa, jevnt over gruppe plasserte fram til de begge ble pensjonerte som veteraner. Hundene vant for både rasespesialister fra hjemlander, allround dommere, bruksdommere ja de gikk vel knapt ut av en ring uten BIR/BIM noen gang.

47058_10150284214395072_5237825_n.jpg?oh

 

Slik ser noen av de hundene ut som vinner mest i dag. Pittelitt forsjell syns jeg. De hundene der er jevnt over like gamle som de to over. +/- 4 år. 

14608749_10154190989799635_3117794713590

Uæææ. :blink: Går det så fort i feil retning... Enda godt man vet om hunder som ikke ser slik ut som nederste bildet, som likevel gjør det bra fortsatt. Men hvor lenge vil det vare...

Skrevet

Greyhound øyner: "Foretrekkes mørke"... Hadde en med lyse øyne og det ble aldri kommentert annet enn dommer som skrev "øyner med farge som solen" noe jeg tolket positivt.

Foretrekkes blir liksom så vagt.

Skrevet
1 time siden, tillien skrev:

Dessuten, om man hadde gode nok rasestandarder kunne man bedømt godkjent/ikke godkjent istedenfor denne graderingen som brukes i dag. Enten er hunden innafor eller ikke. Det er graderingen som fører til den konkurransen som gir de mest uheldige utfallene. Og for å kvalitetssikre så kunne man hatt krav om godkjent fra feks 3 selvstendige dommere.

Dette ville selvsagt effektivt drept hobbyen til mange tusen mennesker, men når den industrien gang etter gang ikke har tatt sitt ansvar på alvor så driter jeg egentlig litt i det. Jeg tror hundeglade mennesker ganske raskt hadde funnet andre måter å møtes på for å ha det gøy med hund uansett.

Det har jeg tenkt, ment og sagt lenge. Og jeg driter i grunn ikke bare litt om mange tusen hundesnobber hadde blitt furtne. Hvis konkurransenbiten av utstilling er det som er viktigst for dem, så good damn riddance, tenker jeg. 

*nominerer tillien som president for all utstilling*

  • Like 1
Skrevet
Just now, Lene_S said:

Det har jeg tenkt, ment og sagt lenge. Og jeg driter i grunn ikke bare litt om mange tusen hundesnobber hadde blitt furtne. Hvis konkurransenbiten av utstilling er det som er viktigst for dem, så good damn riddance, tenker jeg. 

*nominerer tillien som president for all utstilling*

Hundesnobber? 

Skrevet

Har ikke noe konkrete eksempler på teite ting i standard, men vet hvertfall at jeg, uten unntak, synes brukslinjene på alle raser (de som har det) er de desidert fineste hundene innenfor rasen. For meg betyr farge og form lite, funksjonalitet alt. Med funksjonalitet mener jeg både bruksegenskaper og ting som at hunden klarer å bevege seg normalt, spise, puste og ja, generelt bruke seg på en naturlig måte. Når en "normalvektig" hund i følge rasestandard peser i vraltegange... 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...