Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei :) 

Jeg har tenkt mye på å skaffe meg en hund med tiden, men har en kanin på 4 år som bor fritt inne. Jeg vet at det vil være veldig individuelt fra hund til hund hvordan den vil gå sammen med kaninen, men noen raser har jo mindre instinkter for å jakte enn andre. Har sett mye på italiensk mynde, men vet at disse har ganske sterke instinkter på å jage. Er det noen her som har tips til raser de mener kan passe bra, eller noen som evt har erfaring med en rase selv? Vet at alt er veldig ulikt fra hund til hund og at det kan fungere bra med mye trening, men vil likevel høre litt rundt. 

Skrevet

Du står vel da primært igjen med selskapshunder, men også der kan det jo være endel jakt. Det lureste her er nok å finne deg en eller flere raser som du kan tenke deg å ha, og ta kontakt med ulike oppdrettere for å høre med dem om hvordan jaktlysten er på deres linjer. Mynder er jo avlet fram for å knerte dyr, så med mindre du får tak i en rimelig sedat en uten jaktlyst, så kan det nok fort gå ganske dårlig.

Evt går det an å overta en voksen hund som er vant til små dyr av andre arter (høner, katt osv).

Problemet med en kanin er jo at det a) er et byttedyr uten noen forsvarsmekanismer og b) at det kan gå greit helt fram til kaninen plutselig løper avgårde. Mange hunder blokkerer fullstendig når de går i jakt, og da kan de i utgangspunktet være så snille og lydige som bare det, uten at det hjelper.

Skrevet

Svært mange hunder vil gå fint med små byttedyr (katt, kanin, høns) dersom de blir vandt med dem fra de er små valper. Ikke uvanlig at selv ganske skarpe jakthunder går fint med husets kjæledyr, men gjerne dreper alt annet. Men klart, jo mer byttebevisst rase, jo mindre sjangs for at det går bra i lengden :)

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar :) 

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Du står vel da primært igjen med selskapshunder, men også der kan det jo være endel jakt. Det lureste her er nok å finne deg en eller flere raser som du kan tenke deg å ha, og ta kontakt med ulike oppdrettere for å høre med dem om hvordan jaktlysten er på deres linjer. Mynder er jo avlet fram for å knerte dyr, så med mindre du får tak i en rimelig sedat en uten jaktlyst, så kan det nok fort gå ganske dårlig.

Evt går det an å overta en voksen hund som er vant til små dyr av andre arter (høner, katt osv).

Problemet med en kanin er jo at det a) er et byttedyr uten noen forsvarsmekanismer og b) at det kan gå greit helt fram til kaninen plutselig løper avgårde. Mange hunder blokkerer fullstendig når de går i jakt, og da kan de i utgangspunktet være så snille og lydige som bare det, uten at det hjelper.

Takk for svar :) 

Du beskriver vel egentlig veldig bra hele problemstillingen. Begynner vel egentlig å utelukke mynder, men så er det alltid noen som får det til, så verdt å høre litt rundt. For min del så er det viktig at hunden ikke skal være så veldig stor, tenker mest middels til liten hund. Den må også ha et middels aktivitetsnivå da jeg er veterinærstudent og det til tider kan bli mye lesing. Jeg vet at mops i mange tilfeller ikke bryr seg så veldig om mindre dyr, men personlig er jeg litt motstander av hunder med såpass mange helseproblemer som mopsen og lignende hunder har avlet fram. 

Kaninen er heldigvis lite redd for hunder og går veldig bra med hunder av bekjente. Hvis det blir for mye er hun heller typen til å knurre på hunden enn å løpe vekk. Som sagt så ønsker jeg meg en hund som er relativt liten med et ikke alt for høyt aktivitetsnivå (har dessverre ikke tid til mange timer med tur hver dag). Problemet er vel kanskje det at veldig mange av de små hundene, som også er relativt friske, har blitt avlet for å jakte mindre dyr.. 

Må kanskje begynne å se litt rundt etter en voksen hund som har bodd med kanin :ahappy:

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Svært mange hunder vil gå fint med små byttedyr (katt, kanin, høns) dersom de blir vandt med dem fra de er små valper. Ikke uvanlig at selv ganske skarpe jakthunder går fint med husets kjæledyr, men gjerne dreper alt annet. Men klart, jo mer byttebevisst rase, jo mindre sjangs for at det går bra i lengden :)

Ja, ser jo en del som har "jakthunder" sammen med andre kjæledyr uten problemer. Men er usikker på om jeg er villig til å prøve. Ønsker ikke å sitte med en hund jeg ikke kan ha fordi den vil spise kaninen min.. Både kaninen og hunden skal kunne bo hos meg hele livet uten at det blir en stresset situasjon for noen av oss.

Skrevet
Akkurat nå, petitfleur skrev:

Ja, ser jo en del som har "jakthunder" sammen med andre kjæledyr uten problemer. Men er usikker på om jeg er villig til å prøve. Ønsker ikke å sitte med en hund jeg ikke kan ha fordi den vil spise kaninen min.. Både kaninen og hunden skal kunne bo hos meg hele livet uten at det blir en stresset situasjon for noen av oss.

Nei, så med en mer typisk selskapsrase, som blir vandt med kaninen fra den er valp, vil det neppe være et problem :)

Skrevet

Alle mine sheltier har gått veldig fint med kaniner. De har vært vant med kaniner, både frittgående inne i hus og i store utegårder, og det har aldri vært noe problem. Jeg kan sette hundene inn i kaningårdene og vite at de er tryggere med hundene inni, da er de trygge for katter og andre mindre rovdyr.

Mynder ville jeg ikke stolt på et øyeblikk, må jeg innrømme. 

Skrevet
Akkurat nå, Ganzie skrev:

Alle mine sheltier har gått veldig fint med kaniner. De har vært vant med kaniner, både frittgående inne i hus og i store utegårder, og det har aldri vært noe problem. Jeg kan sette hundene inn i kaningårdene og vite at de er tryggere med hundene inni, da er de trygge for katter og andre mindre rovdyr.

Mynder ville jeg ikke stolt på et øyeblikk, må jeg innrømme. 

Takk for svar :) må se litt mer på de der sheltiene. Hvordan opplever du dine i forhold til aktivitet? Vet at border collien til en venn går veldig bra sammen med kaninen min, så en form for gjeterhund er jo kanskje ikke så dumt, men de krever jo veldig mye aktivisering som oftest..

Skrevet

Ikke veldig mye erfaring, men har vært på samme kurs som en, og en venninne har en. Og jeg har litt lyst på en selv. :ahappy:

De virker som veldig muntre, lykkelige hunder som er lette å ha med å gjøre. Litt pelsstell, men kan klippes. :)

Du kan jo lese mer om rasen kanskje. :)

Skrevet

Kan aldri tenke meg at cavalieren min ville rørt en kanin. Hun har riktignok en del jakt i seg, men det er stort sett bare fugl som trigger henne. 

Men så var det helsa på rasen, da...

Skrevet

Har bekjente som har to kaniner (som var der først, og som går (så godt som) fritt i huset) og en pomeranien. Går bra det, men de har mulighet til å stenge av deler av huset for kaninene hvis hunden blir for intens. Tar forbehold om at hunden ikke er et år enda en gang...?Ting kan jo forandre seg...

red; ulempen der er bjeffingen, da?

Skrevet
1 time siden, petitfleur skrev:

Takk for svar :) må se litt mer på de der sheltiene. Hvordan opplever du dine i forhold til aktivitet? Vet at border collien til en venn går veldig bra sammen med kaninen min, så en form for gjeterhund er jo kanskje ikke så dumt, men de krever jo veldig mye aktivisering som oftest..

Veldig mye aktivisering er å ta hardt i, men de er med på alt og sier ikke nei til mye aktivitet. Men får de litt hjernetrim og en tur på en time eller mer i løpet av dagen så er de mer enn fornøyde. Men de er også med på fem timer fjelltur når som helst.  Mine er også veldig vant med rolige dager dersom det er behov for det. Bare de får dilte etter flokken sin så er de fornøyde. 

Skrevet

Skal du ha hund og kanin tror jeg at jeg ville ha brukt barnegrinder i huset så du kan skille de når du ikke er til stede :) Valpen min går bra med kattene når jeg er tilstede, men bare jeg skal på do starter spetakkelet. 

Skrevet

Øøøø... Whippet? [emoji16]

Fra spøk til revolver - tror jeg nok hadde gått for en selskapsrase eller liten gjeter for å være sikker på at det ikke blir noe problem med jakt. Styr unna alt av terriere. Og skille av med grinder når de er alene.

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

Skrevet

Tara forrige hunden min som var 75 %gordon setter og 25 % labrador altså en hund mange forventet hadde masse jaktlyst simpelten elsket kaniner ?Stolte 110 % på hun løs med de. Var ikke vant med de fra var valp men,,voksen da ei venninne hadde flere. Samme med hamster,marsvin,dverg hamster osv.Men,var kaninene hun var fryktelig begistret for. Hun snudde seg borte om de ble litt for nærgående.Hun var bare snill og god til alle ❤️Kun jaktinstingt på fugler. Jeg får nok ikke en sånn hund gjenn ?

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen :) 

Kommer selvfølgelig aldri til å la de være alene sammen når jeg ikke er tilstede, men vil at det skal kunne være et avslappet forhold mellom dem dersom de er i rommet samtidig. Blir nok en stund til jeg skaffer meg hund, men tenker å sjekke litt rundt og lese meg opp på forskjellige selskaps/gjeterhunder. :) 

  • Like 1
Skrevet

Tenker de fleste selskapshunder går fint så lenge de blir trent til dette ? Shetland sheepdog er IKKE dumt.

Jeg selv har kelpie og de er null prob sammen med kaninene, men kelpie er en aktiv brukshund ☺ Dalmatineren min går ikke bra! Han hadde knerta dem ved første sjanse... mine kaniner bor forøvrig ute ?

Skrevet

Har ei venninne som har sine langhåra collies sammen med sine to innendørs kaniner. Det går veldig bra :-) Mine to collies bryr seg heller ikke om de noe nevneverdig når vi er der på besøk, og de er ikke vandt med kaniner ellers. 

Skrevet

Jeg ville styrt unna alt av mynder, terriere og det meste av spisshunder. Mine salukier kunne gått fint så lenge jeg fulgte med dem, men det hadde ikke tatt mer en et øyeblikk uoppmerksomhet til før det kunne gått skikkelig ille. Men kanin inne i bur var null stress med dem. Basenjien hadde jeg ikke stolt på et sekund med den løs, men han og gikk det fint å ha i kanin i bur. Men spesielt basenjien var jeg ekstremt nøye med å skille godt fra kaninburet når de var alene hjemme. 

Når det er sagt så har jeg frittgående utekaniner hele sommern og det er ikke noe problem med mine hunder, ingen av hundene her som gidder å gjøre noe helhjerta forsøk på jakt på dem for de vet de kommer unna :lol: 

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...