Føler du trygghet på å ha stor hund enn liten og mellomstor hund i hverdagen?

[Aea]

Føler du deg tryggere med en stor hund enn en liten eller mellomstor hund i hverdagen?

Tenkte på hjemme hos deg, i skogen, på tur, gå tur i byen, nattestid tur, kveldstur?

Om man bor alene så er det tryggere å bo med stor hund enn liten eller mellom.? 

 Man leser jo så mye om overfall og voldtekt og innbrudd og drap så jeg blir redd for det men nå er jeg veldig redd og nervøs av meg som person. 

Hva mener dere? Debatt ? Fyr løs

[mushi]

Jeg føler meg ikke tryggere med stor enn liten hund, fordi jeg føler meg trygg ute. Men jeg kan ha noen urasjonelle øyeblikk som alle andre og da tenker jeg at du skal være passe rar for å overfalle ei med to hunder bundet rundt livet. Da tar du nestemann. 

[QUEST]

Jeg ville nok følt med tryggere med en eller flere store hunder,hvis disse var av en type/rase som ikke skygget unna en mulig trussel. 

[Guest lijenta]

Nå har jeg bare hatt i mellomstørresen og av rase som har elsket mennesker over alt på jord og raser som kan varsle mer og pase mer på. Jeg følte meg like trygg med begge rasene. Det for begge varslet folk i nærheten. Den ene ville vasket folk i stykker og den andre kunne virke truende.

Så jeg tror jeg hadde følt meg like trygg med alle størrelser. Det som er viktigst er at menneskene blir oppdaget tidelig og et gjør ja de fleste raser

[yurij]

Tvert imot :/  Jo, akkurat når de står og bjoffer i hagen tenker jeg det er greit de er store. Bor i hyttefelt med store dyre hytter som står tomme 10 mnd i året så det lusker mye rart forbi her de ti mnd. Ser fotspor i snøen inn til hytter som har stått tomme siden juli :/  Men ellers har man mye mindre feilmargin med stor hund ... Så den biten føler jeg alltid på om jeg slipper dem feks. Men det er jo en annen diskusjon

[Gjest]

Hunder generelt virker avskrekkende ofte på de med urent mel i posen. Jeg har selv "unngått" innbrudd (kjenning av politiet, ganske voldelig person, han etterlot seg spor rett ved huset mitt) fordi 4 hunder størrelse huskyer stod på rad og rekke på innsiden av panoramavinduet mitt og viste frem tenna på tørk... akkopangert av  ditto knurring (bare varsling, men det visste ikke gubben så han slapp alt han hadde i hendene og løp).
Dachsen min HØRES UT som en rottis på speed om noen prøver å ta seg inn i huset mitt...de som kjenner oss vet hvordan hun er og kommer inn og blir mottatt med våte kyss og logrende haler.  
Men så lenge man bare HØRER henne og ikke vet noe mer, tør man neppe ta seg inn ubedt.  

[Snøfrost]

Jeg har ikke hatt noe annet enn Siberians. De ville neppe gjort noe som helst med en som hadde dårlige intensjoner, men en flokk på 11 er vel avskrekkende nok for de fleste. På tur har jeg jo ikke med alle 11 samtidig, som regel 2-3-4. (med annet jeg kjører spann, da blir det 6-8). 
Mine er inne i huset på natta, så de er ikke bare i en hundegår det er "lett" å gå forbi. Og de varsler hvis noen kommer på tomta når de er ute. 

[tillien]

Rart hvor forskjellig vi er skrudd sammen  Jeg ville følt meg mer utrygg om jeg hadde en stor hund. Ikke samme type utrygghet, men likevel ... Jeg ville vært engstelig for at jeg ikke klare å håndtere hunden og at den skulle komme seg løs og skremme eller skade andre folk, hunder, sau osv...

Det har rett og slett ikke slått meg at noen skulle komme og gjøre meg noe, og jeg synes det er oppriktig trist at noen går med slike tanker!

Litt rart, for jeg har av og til tenkt at jeg føler meg trygg ved å ha hagla i hus. Men når jeg tenker meg om, så er det ikke pga en grunnleggende utrygghet. Mer noe som dukker opp om jeg fantaserer om en eller annen lite sannsynlig samfunnsutvikling som en zombieapokalypse eller noe slikt  

[QUEST]

Akkurat nå, tillien skrev:

Det har rett og slett ikke slått meg at noen skulle komme og gjøre meg noe, og jeg synes det er oppriktig trist at noen går med slike tanker!

Tja.. Kan det komme av det faktum at du er mann? Det er SVÆRT stor forskjell på å være mann og kvinne i mange potensiellt truende situasjoner.. 

[Siri]

Akkurat nå, QUEST skrev:

Tja.. Kan det komme av det faktum at du er mann? Det er SVÆRT stor forskjell på å være mann og kvinne i mange potensiellt truende situasjoner.. 

Det har faktisk aldri slått meg heller at noen skal komme og overfalle meg sånn at jeg hadde hatt behov for at hundene skal virke avskrekkende... 

[QUEST]

Akkurat nå, Siri skrev:

Det har faktisk aldri slått meg heller at noen skal komme og overfalle meg sånn at jeg hadde hatt behov for at hundene skal virke avskrekkende... 

Jeg vil tro det beror en del på hvor man bor/ferdes?

[tillien]

3 minutter siden, QUEST skrev:

Tja.. Kan det komme av det faktum at du er mann? Det er SVÆRT stor forskjell på å være mann og kvinne i mange potensiellt truende situasjoner.. 

Det kan være, men det er like trist uansett! Når det er sagt så er jeg svært usikker på, om man ser på statistikk, om det er mer rasjonelt å være mer redd om man er kvinne. Og spesielt i tilfeller hvor en hund kunne utgjøre en forskjell (offentlig sted og/eller ukjent gjerningsmann). Nå synes jeg ikke folk er "dumme" om de likevel er redde, bare for å ha det sagt.

Og jeg har blitt angrepet to ganger selv. En gang av en enorm fyr som var klin psykotisk. Han utpekte meg som lederen i "gjengen" (vi var 4 kammerater som var ute og ruslet) og mente vi var kommet inn på hans territorium. En annen gang, da jeg var mindre, og en mann forsøkte å dra meg inn i bilen hans mens jeg ventet på bussen. Det har, av en eller annen grunn, ikke gjort meg mer utrygg. Heldigvis.

[tulip]

Jeg føler meg aldri utrygg, hverken med eller uten hund, så sånn sett har ikke størrelse noe å si. Men ja, endel folk viker unna pga str på bikkja mi... 

[Emilie]

Jeg føler meg veldig trygg. Mine er ikke ikke så tøffe, mer unge og naive og har lært seg at mennesker er gøy. Så om jeg er trygg i realiteten er jeg ikke så sikker på. Men jeg er rimelig trygg på at størrelsen deres er avskrekkende nok. I hvert fall hvis man vurderer overfall/innbrudd av/hos meg. 

[Artemis]

Føler meg vel generelt trygg uansett, men tanken har vel slått meg at du skal være tøff hvis du bryter deg inn her når en stor svart schäferhund på nesten 50kg møter deg i døren med tennene på tørk, hehe. 

Noen jeg kjenner hadde innbrudd i forrige uke, tyvene hadde stukket da de traff på hunden i huset. Hunden varsler godt, men spesielt stor eller skummel er den ikke.

[Siri]

2 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg vil tro det beror en del på hvor man bor/ferdes?

Men ditt utgangspunkt var jo kjønnsbasert - og det kan jeg da avvise. 

[Gjest]

Jeg føler meg ofte usikker i storbyene, fordi jeg er "relativt" ung, tynn og spjælete kvinne alene. Men personlig har jeg ikke ork eller kapasitet til å ha noe stor hund som ville virket avskrekkende, fordi vakthunder er slitsomme å ha i hverdagen som inneholder mer sosiale treff enn trusler mot meg. Kan hende en svart labrador virker avskrekkende for noen som ikke vet det er en labrador, menneh... Jeg orker ikke sånne hunder jeg må passe på at ikke overfaller folk når jeg går på tur etc.

Men at jeg som kvinne føler meg utrygg alene, særlig når jeg bodde i ghettoen i Sverige. Ja.

[Tuvane]

Da jeg bodde en uke på Linderud i Oslo skulle jeg gjerne ha hatt en stor, skummel hund med meg... Godt det ble med den ene uka, for å si det sånn.

Ellers føler jeg meg rimelig trygg med en stor, hårete schäfer som har en relativt kraftig røst han ikke er redd for å bruke (i tide og utide). Jeg har ingenting å være redd for her ute, men hadde jeg bodd på et sted hvor det var noe å være redd for, så ville jeg nok ha følt meg mye tryggere med hunden enn uten.

Jeg føler meg dog ekstra trygg når jeg er alene i huset med hunden enn uten. Jeg vil tro at en stor, mørk bikkje som bjeffer infernalsk og ser ut som en rabiat ulv avskrekker det meste av innbruddstyver. Sannsynligvis vil de dog bli avskrekket av det meste av hunder (i alle fall de som lager lyd), for det tiltrekker seg oppmerksomhet, og det er jo ikke positivt når man driver med slike aktiviteter.

[Raksha]

Helt klart. Jeg følte meg tryggere da jeg bodde i oslo og gikk kveldsturer med riesen enn med liten 3kg griffon. Samme da jeg bodde alene og de ringte suspekte folk på døra. Da var det greit med en stor svart vilter hund, at hun elsket alt og alle da, det visste jo ikke de. 

[Nimbus]

Har bodd ti år uten hund i Oslo, følte (og føler) meg sjelden utrygg. De få gangene litt (relativt) irrasjonell angst har sneket seg innpå er når jeg har vært på løpetur såpass tidlig lørdag eller søndag morgen til at det er veldig få mennesker ute - men de som er ute til gjengjeld er overstadig bedugga og/eller rusa (eller andre gærninger som trener, da), eller på skogsveier etter mørkets frembrudd - fordi, bittelitt mørkeredd. Syntes også det var ubehagelig å løpe alene i skogen en god stund etter at en ung kvinne som var på løpetur i, typ, et av de mest populære turområdene i Ålesund ble overfalt, voldtatt og drept i 2013. Ditto for Sigrid-saken i Oslo.

Bikkja er ikke akkurat fryktinngytende, så noen voldsom trygghetsfølelse hvis noen faktisk skulle finne på å overfalle meg gir hun meg ikke. Men litt hjelper det med hund (uavhengig av størrelse, for min del), i den forstand at jeg tenker som @mushi: Man overfaller kanskje heller nestemann enn den svette dama med en hund på slep? Ikke at jeg egentlig tror rusa og psykotiske folk nødvendigvis er så himla rasjonelle, men jeg velger å ikke tenke så mye på akkurat det de gangene jeg prøver å overbevise meg selv om at det ikke er skummelt å løpe alene i mørket...

 

[Sprettballen]

Jeg likte tanken på å gå tur med schäferen i sentrum når det var mørkt. I tillegg til at hun ville reagere før noen i det hele tatt rakk å ta i døra når jeg var alene hjemme. Jeg er dog ikke spesielt redd av meg eller bekymret for å bli overfalt. I så fall ville valg av rase være dumt, da mine både er små, sosiale og ikke bjeffer  

[Pringlen]

Føler meg trygg uansett

Men det er klart, skulle noe faktisk skje, så var det nok reellt tryggere da jeg hadde dogo enn bare dachser og støvere...

[QUEST]

1 time siden, tillien skrev:

Og jeg har blitt angrepet to ganger selv. En gang av en enorm fyr som var klin psykotisk. Han utpekte meg som lederen i "gjengen" (vi var 4 kammerater som var ute og ruslet) og mente vi var kommet inn på hans territorium. En annen gang, da jeg var mindre, og en mann forsøkte å dra meg inn i bilen hans mens jeg ventet på bussen. Det har, av en eller annen grunn, ikke gjort meg mer utrygg. Heldigvis.

Ikke for å kverulere men disse eksemplene du gir blir jo ikke helt det samme som å være enslig kvinne hjemme/på tur  

Som kvinne er man mer utsatt på flere felt, omtrent enhver normal mann vil være sterkere enn en kvinne og mange kvinner føler seg utrygge, hvilket man ikke skal kimse av. 

[Gjest]

Just now, Nimbus said:

Har bodd ti år uten hund i Oslo, følte (og føler) meg sjelden utrygg. De få gangene litt (relativt) irrasjonell angst har sneket seg innpå er når jeg har vært på løpetur såpass tidlig lørdag eller søndag morgen til at det er veldig få mennesker ute - men de som er ute til gjengjeld er overstadig bedugga og/eller rusa (eller andre gærninger som trener, da), eller på skogsveier etter mørkets frembrudd - fordi, bittelitt mørkeredd. Syntes også det var ubehagelig å løpe alene i skogen en god stund etter at en ung kvinne som var på løpetur i, typ, et av de mest populære turområdene i Ålesund ble overfalt, voldtatt og drept i 2013. Ditto for Sigrid-saken i Oslo.

Bikkja er ikke akkurat fryktinngytende, så noen voldsom trygghetsfølelse hvis noen faktisk skulle finne på å overfalle meg gir hun meg ikke. Men litt hjelper det med hund (uavhengig av størrelse, for min del), i den forstand at jeg tenker som @mushi: Man overfaller kanskje heller nestemann enn den svette dama med en hund på slep? Ikke at jeg egentlig tror rusa og psykotiske folk nødvendigvis er så himla rasjonelle, men jeg velger å ikke tenke så mye på akkurat det de gangene jeg prøver å overbevise meg selv om at det ikke er skummelt å løpe alene i mørket...
 

Sånn forøvrig: jeg er aldri redd norske rusmisbrukere fordi de ikke er sånne aggressive rævhål. Man tenker ofte "rus = aggressivitet", men det er mye hollywood-kultur som selges til en helt annen ruskultur enn det som er i Norge. Mulig jeg er naiv, men av alle mennesker i verden så står norske (etnisk nordiske, hvite, vanlige nordmenn som er narkotikamisbrukere) rusmisbrukere helt nederst på trussellista. Jeg er mye mer redd khat/heroin-misbruk blandt folk fra somalia, afghanistan etc. Men det ble en digresjon, det jeg egentlig ville si var:

Om man leser hele intervjuet av han gutten som overfalte en jente i Sverige og drepte + voldtok henne mens hun var ute og jogget - så sier han faktisk "det kom en kvinne med hund først, men jeg liker hunder. Så jeg tok ikke henne. Jeg tok den neste jenta som kom". Du kan lese hele politifilen her: https://www.flashback.org/sp55642065

(Saken: http://www.expressen.se/nyheter/sa-dodade-han-ida--egna-orden-om-dadet/  )

[tillien]

4 minutter siden, QUEST skrev:

Ikke for å kverulere men disse eksemplene du gir blir jo ikke helt det samme som å være enslig kvinne hjemme/på tur  

Nå, ikke fortelle meg annet enn at du kverulerer der du ser en mulighet  Det var overhodet ikke ment som eksempler, bare en liten filosofering over livet. Noen opplever faenskap og føler seg ikke utrygge. Andre har ikke noen dårlige erfaringer og er redde likevel. Ikke noe "bra" eller "dårlig", bare heldig og uheldig og forskjellig. Kom kanskje ikke så tydelig fram. Jeg tror forøvrig ikke kjønn ville gjort endring i hvor dritredd jeg var i de situasjonene.

Jeg kimser ellers ikke av noen ting. Redsel er ikke noe å kimse av. Samtidig er det et faktum at reell risiko og nivå av utrygghet veldig ofte ikke henger sammen. Begge veier.