Gå til innhold
Hundesonen.no

Føler du trygghet på å ha stor hund enn liten og mellomstor hund i hverdagen?


Aea
 Share

Recommended Posts

Føler du deg tryggere med en stor hund enn en liten eller mellomstor hund i hverdagen?

Tenkte på hjemme hos deg, i skogen, på tur, gå tur i byen, nattestid tur, kveldstur?

Om man bor alene så er det tryggere å bo med stor hund enn liten eller mellom.? 

 Man leser jo så mye om overfall og voldtekt og innbrudd og drap så jeg blir redd for det men nå er jeg veldig redd og nervøs av meg som person. 

Hva mener dere? Debatt ? Fyr løs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kjenner jeg blir provosert av sammenligningen mellom voldtekt og vold. Voldtekt: Du får en fyr som viser sin styrke ved å stikke pikken sin inn der en fremmed og uinvitert **** ikke skal være. Den tot

Når det gjelder overfall mens man er ute å gå tur så tenker jeg at det bør være en veldig god motivasjonsfaktor for å plukke opp etter hunden sin. Skit samma i størrelsen på hunden, men hvem er dum no

Jeg kjenner at feministen i meg bobler litt når en skal si at voldtekt kan sammenlignes med blind vold.    For å sette på spissen(fra meg en kvinne til deg en mann) hvis du kunne velge mello

Posted Images

Nå har jeg bare hatt i mellomstørresen og av rase som har elsket mennesker over alt på jord og raser som kan varsle mer og pase mer på. Jeg følte meg like trygg med begge rasene. Det for begge varslet folk i nærheten. Den ene ville vasket folk i stykker og den andre kunne virke truende.

Så jeg tror jeg hadde følt meg like trygg med alle størrelser. Det som er viktigst er at menneskene blir oppdaget tidelig og et gjør ja de fleste raser

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tvert imot :/  Jo, akkurat når de står og bjoffer i hagen tenker jeg det er greit de er store. Bor i hyttefelt med store dyre hytter som står tomme 10 mnd i året så det lusker mye rart forbi her de ti mnd. Ser fotspor i snøen inn til hytter som har stått tomme siden juli :/  Men ellers har man mye mindre feilmargin med stor hund ... Så den biten føler jeg alltid på om jeg slipper dem feks. Men det er jo en annen diskusjon

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder generelt virker avskrekkende ofte på de med urent mel i posen. Jeg har selv "unngått" innbrudd (kjenning av politiet, ganske voldelig person, han etterlot seg spor rett ved huset mitt) fordi 4 hunder størrelse huskyer stod på rad og rekke på innsiden av panoramavinduet mitt og viste frem tenna på tørk... akkopangert av  ditto knurring (bare varsling, men det visste ikke gubben så han slapp alt han hadde i hendene og løp).
Dachsen min HØRES UT som en rottis på speed om noen prøver å ta seg inn i huset mitt...de som kjenner oss vet hvordan hun er og kommer inn og blir mottatt med våte kyss og logrende haler.  
Men så lenge man bare HØRER henne og ikke vet noe mer, tør man neppe ta seg inn ubedt. :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt noe annet enn Siberians. De ville neppe gjort noe som helst med en som hadde dårlige intensjoner, men en flokk på 11 er vel avskrekkende nok for de fleste. På tur har jeg jo ikke med alle 11 samtidig, som regel 2-3-4. (med annet jeg kjører spann, da blir det 6-8). 
Mine er inne i huset på natta, så de er ikke bare i en hundegår det er "lett" å gå forbi. Og de varsler hvis noen kommer på tomta når de er ute. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart hvor forskjellig vi er skrudd sammen :D Jeg ville følt meg mer utrygg om jeg hadde en stor hund. Ikke samme type utrygghet, men likevel ... Jeg ville vært engstelig for at jeg ikke klare å håndtere hunden og at den skulle komme seg løs og skremme eller skade andre folk, hunder, sau osv...

Det har rett og slett ikke slått meg at noen skulle komme og gjøre meg noe, og jeg synes det er oppriktig trist at noen går med slike tanker!

Litt rart, for jeg har av og til tenkt at jeg føler meg trygg ved å ha hagla i hus. Men når jeg tenker meg om, så er det ikke pga en grunnleggende utrygghet. Mer noe som dukker opp om jeg fantaserer om en eller annen lite sannsynlig samfunnsutvikling som en zombieapokalypse eller noe slikt :D 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Det har rett og slett ikke slått meg at noen skulle komme og gjøre meg noe, og jeg synes det er oppriktig trist at noen går med slike tanker!

Tja.. Kan det komme av det faktum at du er mann? Det er SVÆRT stor forskjell på å være mann og kvinne i mange potensiellt truende situasjoner.. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Tja.. Kan det komme av det faktum at du er mann? Det er SVÆRT stor forskjell på å være mann og kvinne i mange potensiellt truende situasjoner.. 

Det har faktisk aldri slått meg heller at noen skal komme og overfalle meg sånn at jeg hadde hatt behov for at hundene skal virke avskrekkende... 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, QUEST skrev:

Tja.. Kan det komme av det faktum at du er mann? Det er SVÆRT stor forskjell på å være mann og kvinne i mange potensiellt truende situasjoner.. 

Det kan være, men det er like trist uansett! Når det er sagt så er jeg svært usikker på, om man ser på statistikk, om det er mer rasjonelt å være mer redd om man er kvinne. Og spesielt i tilfeller hvor en hund kunne utgjøre en forskjell (offentlig sted og/eller ukjent gjerningsmann). Nå synes jeg ikke folk er "dumme" om de likevel er redde, bare for å ha det sagt.

Og jeg har blitt angrepet to ganger selv. En gang av en enorm fyr som var klin psykotisk. Han utpekte meg som lederen i "gjengen" (vi var 4 kammerater som var ute og ruslet) og mente vi var kommet inn på hans territorium. En annen gang, da jeg var mindre, og en mann forsøkte å dra meg inn i bilen hans mens jeg ventet på bussen. Det har, av en eller annen grunn, ikke gjort meg mer utrygg. Heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg veldig trygg. Mine er ikke ikke så tøffe, mer unge og naive og har lært seg at mennesker er gøy. Så om jeg er trygg i realiteten er jeg ikke så sikker på. Men jeg er rimelig trygg på at størrelsen deres er avskrekkende nok. I hvert fall hvis man vurderer overfall/innbrudd av/hos meg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler meg vel generelt trygg uansett, men tanken har vel slått meg at du skal være tøff hvis du bryter deg inn her når en stor svart schäferhund på nesten 50kg møter deg i døren med tennene på tørk, hehe. 

Noen jeg kjenner hadde innbrudd i forrige uke, tyvene hadde stukket da de traff på hunden i huset. Hunden varsler godt, men spesielt stor eller skummel er den ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg ofte usikker i storbyene, fordi jeg er "relativt" ung, tynn og spjælete kvinne alene. Men personlig har jeg ikke ork eller kapasitet til å ha noe stor hund som ville virket avskrekkende, fordi vakthunder er slitsomme å ha i hverdagen som inneholder mer sosiale treff enn trusler mot meg. Kan hende en svart labrador virker avskrekkende for noen som ikke vet det er en labrador, menneh... Jeg orker ikke sånne hunder jeg må passe på at ikke overfaller folk når jeg går på tur etc.

Men at jeg som kvinne føler meg utrygg alene, særlig når jeg bodde i ghettoen i Sverige. Ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg bodde en uke på Linderud i Oslo skulle jeg gjerne ha hatt en stor, skummel hund med meg... Godt det ble med den ene uka, for å si det sånn.

Ellers føler jeg meg rimelig trygg med en stor, hårete schäfer som har en relativt kraftig røst han ikke er redd for å bruke (i tide og utide). Jeg har ingenting å være redd for her ute, men hadde jeg bodd på et sted hvor det var noe å være redd for, så ville jeg nok ha følt meg mye tryggere med hunden enn uten.

Jeg føler meg dog ekstra trygg når jeg er alene i huset med hunden enn uten. Jeg vil tro at en stor, mørk bikkje som bjeffer infernalsk og ser ut som en rabiat ulv avskrekker det meste av innbruddstyver. Sannsynligvis vil de dog bli avskrekket av det meste av hunder (i alle fall de som lager lyd), for det tiltrekker seg oppmerksomhet, og det er jo ikke positivt når man driver med slike aktiviteter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart. Jeg følte meg tryggere da jeg bodde i oslo og gikk kveldsturer med riesen enn med liten 3kg griffon. Samme da jeg bodde alene og de ringte suspekte folk på døra. Da var det greit med en stor svart vilter hund, at hun elsket alt og alle da, det visste jo ikke de. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bodd ti år uten hund i Oslo, følte (og føler) meg sjelden utrygg. De få gangene litt (relativt) irrasjonell angst har sneket seg innpå er når jeg har vært på løpetur såpass tidlig lørdag eller søndag morgen til at det er veldig få mennesker ute - men de som er ute til gjengjeld er overstadig bedugga og/eller rusa (eller andre gærninger som trener, da), eller på skogsveier etter mørkets frembrudd - fordi, bittelitt mørkeredd. Syntes også det var ubehagelig å løpe alene i skogen en god stund etter at en ung kvinne som var på løpetur i, typ, et av de mest populære turområdene i Ålesund ble overfalt, voldtatt og drept i 2013. Ditto for Sigrid-saken i Oslo.

Bikkja er ikke akkurat fryktinngytende, så noen voldsom trygghetsfølelse hvis noen faktisk skulle finne på å overfalle meg gir hun meg ikke. Men litt hjelper det med hund (uavhengig av størrelse, for min del), i den forstand at jeg tenker som @mushi: Man overfaller kanskje heller nestemann enn den svette dama med en hund på slep? Ikke at jeg egentlig tror rusa og psykotiske folk nødvendigvis er så himla rasjonelle, men jeg velger å ikke tenke så mye på akkurat det de gangene jeg prøver å overbevise meg selv om at det ikke er skummelt å løpe alene i mørket...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg likte tanken på å gå tur med schäferen i sentrum når det var mørkt. I tillegg til at hun ville reagere før noen i det hele tatt rakk å ta i døra når jeg var alene hjemme. Jeg er dog ikke spesielt redd av meg eller bekymret for å bli overfalt. I så fall ville valg av rase være dumt, da mine både er små, sosiale og ikke bjeffer :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, tillien skrev:

Og jeg har blitt angrepet to ganger selv. En gang av en enorm fyr som var klin psykotisk. Han utpekte meg som lederen i "gjengen" (vi var 4 kammerater som var ute og ruslet) og mente vi var kommet inn på hans territorium. En annen gang, da jeg var mindre, og en mann forsøkte å dra meg inn i bilen hans mens jeg ventet på bussen. Det har, av en eller annen grunn, ikke gjort meg mer utrygg. Heldigvis.

Ikke for å kverulere men disse eksemplene du gir blir jo ikke helt det samme som å være enslig kvinne hjemme/på tur :) 

Som kvinne er man mer utsatt på flere felt, omtrent enhver normal mann vil være sterkere enn en kvinne og mange kvinner føler seg utrygge, hvilket man ikke skal kimse av. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Nimbus said:

Har bodd ti år uten hund i Oslo, følte (og føler) meg sjelden utrygg. De få gangene litt (relativt) irrasjonell angst har sneket seg innpå er når jeg har vært på løpetur såpass tidlig lørdag eller søndag morgen til at det er veldig få mennesker ute - men de som er ute til gjengjeld er overstadig bedugga og/eller rusa (eller andre gærninger som trener, da), eller på skogsveier etter mørkets frembrudd - fordi, bittelitt mørkeredd. Syntes også det var ubehagelig å løpe alene i skogen en god stund etter at en ung kvinne som var på løpetur i, typ, et av de mest populære turområdene i Ålesund ble overfalt, voldtatt og drept i 2013. Ditto for Sigrid-saken i Oslo.

Bikkja er ikke akkurat fryktinngytende, så noen voldsom trygghetsfølelse hvis noen faktisk skulle finne på å overfalle meg gir hun meg ikke. Men litt hjelper det med hund (uavhengig av størrelse, for min del), i den forstand at jeg tenker som @mushi: Man overfaller kanskje heller nestemann enn den svette dama med en hund på slep? Ikke at jeg egentlig tror rusa og psykotiske folk nødvendigvis er så himla rasjonelle, men jeg velger å ikke tenke så mye på akkurat det de gangene jeg prøver å overbevise meg selv om at det ikke er skummelt å løpe alene i mørket...
 

Sånn forøvrig: jeg er aldri redd norske rusmisbrukere fordi de ikke er sånne aggressive rævhål. Man tenker ofte "rus = aggressivitet", men det er mye hollywood-kultur som selges til en helt annen ruskultur enn det som er i Norge. Mulig jeg er naiv, men av alle mennesker i verden så står norske (etnisk nordiske, hvite, vanlige nordmenn som er narkotikamisbrukere) rusmisbrukere helt nederst på trussellista. Jeg er mye mer redd khat/heroin-misbruk blandt folk fra somalia, afghanistan etc. Men det ble en digresjon, det jeg egentlig ville si var:

Om man leser hele intervjuet av han gutten som overfalte en jente i Sverige og drepte + voldtok henne mens hun var ute og jogget - så sier han faktisk "det kom en kvinne med hund først, men jeg liker hunder. Så jeg tok ikke henne. Jeg tok den neste jenta som kom". Du kan lese hele politifilen her: https://www.flashback.org/sp55642065

(Saken: http://www.expressen.se/nyheter/sa-dodade-han-ida--egna-orden-om-dadet/  )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, QUEST skrev:

Ikke for å kverulere men disse eksemplene du gir blir jo ikke helt det samme som å være enslig kvinne hjemme/på tur :) 

Nå, ikke fortelle meg annet enn at du kverulerer der du ser en mulighet :P Det var overhodet ikke ment som eksempler, bare en liten filosofering over livet. Noen opplever faenskap og føler seg ikke utrygge. Andre har ikke noen dårlige erfaringer og er redde likevel. Ikke noe "bra" eller "dårlig", bare heldig og uheldig og forskjellig. Kom kanskje ikke så tydelig fram. Jeg tror forøvrig ikke kjønn ville gjort endring i hvor dritredd jeg var i de situasjonene.

Jeg kimser ellers ikke av noen ting. Redsel er ikke noe å kimse av. Samtidig er det et faktum at reell risiko og nivå av utrygghet veldig ofte ikke henger sammen. Begge veier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...