Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Turb skrev:

Kan være et svensk begrep, at foreldrene koster foran beina deres slik som man koster foran en curling stein så den skal komme lengst mulig. Opplever kanskje at mange ikke er vant til å ordne opp i problemer selv, men at foreldrene går inn på et veldig tidlig stadie og fikser opp for dem. Dette er bare et inntrykk jeg har og behøver ikke nødvendigvis være noen sannhet...

Barn av curlingforeldre ja. Da forstår jeg hva du mener. 
 

Skrevet
1 hour ago, Kangerlussuaq said:

Var det virkelig normalt å ringe lærer gråtende kvelden før en prøve, når du var ung?
Var det virkelig normalt å ringe lærer gråtende kvelden før eksamen og si man ikke klarer mer og man vet ikke hva man skal gjøre?
Var det virkelig normalt å sende lærer eposter om at man ikke kan ta en prøve fordi man hadde psykologtime om sin dårlige ditten og datten, når du var ung?
Var det normalt at foreldre ringer lærer og sier barnet trenger å få fritak fra prøve fordi barnet holder på å få psykisk sammenbrudd, når du var ung?

Var det normalt at 50%-70% av jentene har fritak fra gym og svømming fordi de ikke klarer presset av å fysisk prestere foran noen?
Hverken på ungdomsskole eller videregående skole?

Og IALLEFALL på universitetet (!!!!)?

Eh nei, men det var jo heller ikke det jeg quotet, jeg quotet at det ikke var elevene som var ille det var foreldrene?  DET har vært sagt i "alle" generasjoner. Hva i allverden har det med dette her å gjøre? 

 

 

 

Skrevet
31 minutes ago, simira said:

Er dette ting du eller noen du kjenner som lærer opplever regelmessig? Faktisk? Hva definerer du som normalt her, og hvor har du disse tallene/målene fra?

Noen normal tror jeg dette aldri har vært, men at det kan skje, definitivt.

Det er sammensatt av info fra lærere i nær krets :) 

Personlig må folk gjerne ha andre erfaringer eller meninger. Kan hende nordleninger er ekstra bæsete, men at det er slik i dag: ja. Og at det blir mer og mer: ja. 

Skrevet

Angående skole:

Vi har en veldig klar plan for hvordan vi skal unngå at noen får veldig høyt fravær og dropper ut. Var dette systemet svakere før? I så fall så kan jo det i hvert fall forklare noe av det, at de som syntes skolen var ekstra utfordrende, bare ble hjemme? 

Det er i alle fall en hypotese :) Kanskje litt på siden av temaet for tråden, men jeg synes dette er et interessant tema å diskutere!

  • Like 1
Skrevet
8 minutes ago, Kangerlussuaq said:

Det er sammensatt av info fra lærere i nær krets :) 

Personlig må folk gjerne ha andre erfaringer eller meninger. Kan hende nordleninger er ekstra bæsete, men at det er slik i dag: ja. Og at det blir mer og mer: ja. 

Som i at disse lærerene opplever dette regelmessig av et vesentlig antall elever på hvert trinn? Eller at de alle har opplevd det en og annen gang? Om du sier at førstnevnte er tilfelle må jeg innrømme at jeg har vanskelig for å tro på det. Og at det ville vært dratt fram særlig nå i valgkampen i debatter rundt skolesystemet.

Skrevet
Just now, simira said:

Som i at disse lærerene opplever dette regelmessig av et vesentlig antall elever på hvert trinn? Eller at de alle har opplevd det en og annen gang? Om du sier at førstnevnte er tilfelle må jeg innrømme at jeg har vanskelig for å tro på det. Og at det ville vært dratt fram særlig nå i valgkampen i debatter rundt skolesystemet.

Vesentlig antall ja. Det er lite jeg kan gjøre med at du ikke tror på det. Verden går videre med bæsne veike elever som ikke takler prøvende situasjoner.

Skrevet

Jeg jobbet i barnehage for 20 til 15 år siden og jeg har en 6 åring (snart 7 !) nå og omgås derfor andre barn jevnlig. 

De siste 20 årene kan jeg ikke se at barneoppdragelsen har endret seg nevneverdig.. Hvis det har endret seg noe så er det heller at foreldre har blitt strengere så vidt jeg kan se. 

 

Min eneste bekymring for dagens unge er at de ikke gjør opprør. Ungdom skal gjøre opprør. De skal ikke være pliktoppfyllende og snusfornuftig.  Det er de unge som skal føre verden videre og det gjør de ikke ved være lydige og streberske.  

Det aner meg at det er podens generasjon som må rette opp ubalansen...

  • Like 2
Skrevet

Der jeg jobber har ingen fritak fra kroppsøving (aldri hørt om det før heller, til tross for at jeg kjenner mange lærere). 
Svært sjelden å høre om at hverken ungdom eller foreldre kontakter læreren kvelden før en prøve.
Eksamensstress oppleves jo, men sjelden ut over det man opplever i dialog med eleven på skolen.
Ved gyldig fravær så får eleven ta prøven ved første mulige nye anledning.

  • Like 2
Skrevet
2 hours ago, Kangerlussuaq said:

Var det virkelig normalt å ringe lærer gråtende kvelden før en prøve, når du var ung?
Var det virkelig normalt å ringe lærer gråtende kvelden før eksamen og si man ikke klarer mer og man vet ikke hva man skal gjøre?
Var det virkelig normalt å sende lærer eposter om at man ikke kan ta en prøve fordi man hadde psykologtime om sin dårlige ditten og datten, når du var ung?
Var det normalt at foreldre ringer lærer og sier barnet trenger å få fritak fra prøve fordi barnet holder på å få psykisk sammenbrudd, når du var ung?

Var det normalt at 50%-70% av jentene har fritak fra gym og svømming fordi de ikke klarer presset av å fysisk prestere foran noen?
Hverken på ungdomsskole eller videregående skole?

Og IALLEFALL på universitetet (!!!!)?

Det er nok et mye større press i dag på mange måter og barn og unge som vokser opp i dag får ofte ikke være barn og unge (av omgivelsene), når jeg var 12 år så var jeg egentlig enda et barn, jeg brydde meg ikke veldig om hvilke klær jeg hadde på, sminke hadde jeg knapt hørt om, og vi var ute og klatret i trær og lekte oss. I dag går 12 åringer i merkeklør, med sminke og ser ut som små voksne ungdommer. De har ikke en flekk på seg fordi alt skal være så perfekt og de leker fint lite. Jada, forskjell på barn og sikkert steder å vokse opp på osv, men det er stor forskjell på hvor fokus ligger og dermed også hvordan det er å vokse opp nå kontra for ikke så alt for mange år tilbake. I tillegg til som sagt større press, internett finnes og man blir gjerne delaktig der fra veldig tidlig og der kan man jo se verden litt mer ufiltrert enn hva vi gjorde når jeg vokste opp, man får målrettet reklame, det er lettere for andre å være ufine og påvirke sånn hele døgnet uansett hvor man er osv. Det er ikke lett å vokse opp i dag, og det er nok ikke først og fremst oppdragelsen som er problemet. 

Ifht prestasjonsangst osv så vet man jo også at det er mye mer utbredt med psykiske problemer, antagelig pga nevnte press og kanskje også manglende mulighet (satt på spissen) til å bare være barn, være bekymringsfri. Selvsagt finnes det udugelige foreldre og, men jeg opplever iallefall ikke at det er det som er regelen. Og ifht før i tiden så var ikke alt bedre da heller. Folk sleit med ting da og, og selv om de kanskje ikke ble sett og hørt som de burde så ble ikke problemene mindre for dem det gjaldt av den grunn. Men det er nok enda større forekomst av sånt nå, fordi verden endrer seg. Vi hadde streng oppvekst, det hadde også de fleste av mine venner, det stoppet ikke oss fra å hverken bli sint, opprørsk eller noe annet og jeg vet at det var et problem med hylende unger i butikken osv på 90 tallet også. Mulig det ble håndtert annerledes enn i dag, men utfallet ble ikke så veldig annerledes uansett. Vi hadde ikke lov å avbryte, men det glemte vi jo titt og stadig og vi måtte ofte minnes på å roe ned innendørs også. Det er jo litt det som er greia med barn, at selv om man er streng og konsekvent og gjør alt rett så mangler de impulskontroll, de mangler risikovurdering selv om de "vet" hva som skjer om de ikke hører etter. 

Det er ikke det samme å vokse opp i en verden hvor nesten alle har råd til dyreste mobilene, dyreste klærne, sydenferie hvert år og hvor alt egentlig skal være litt perfekt. 

Skrevet
2 hours ago, Marie said:

Mens da jeg var på 10 klassetur i 98, inviterte en av jentene voksne tyske MC mannfolk inn i hytta, så læreren måtte kaste de ut og sove hos oss resten av natta. (Heldigvis!)

Da vi var på klassetur i 2001 ble læreren observert klinende med en tysker i baren på båten hjem til Norge (etter "innetid" for elevene, men det var selvfølgelig ikke alle elevene som var på lugaren sin). :innocent: Læreren var gift...

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Da vi var på klassetur i 2001 ble læreren observert klinende med en tysker i baren på båten hjem til Norge (etter "innetid" for elevene, men det var selvfølgelig ikke alle elevene som var på lugaren sin). :innocent: Læreren var gift...

Lærere er værst når det kommer til sånt! Hilsen nattevakten som passer på disse når det er "planleggingsdag".

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...