Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 234
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Å være overvektig er ikke synonymt med å være uskikket fysisk til å holde følge med barn. Heldigvis. 

Det som er litt for enkelt er at man setter likhetstegn mellom overvektig og handlingslammet.  Det er ekstremt overfladisk å tro at en overvektig persons matvaner overføres til barnehagebarn, bas

Det er faktisk helt motbydelig. Hun har en kropp som alle andre. Den er hennes og ingen andre sin business. Det er jo for øvrig hodet hennes som skal styre landet og ikke kroppen hennes. 

Skrevet
13 minutter siden, 2ne skrev:

Ikke noe er som å lære ungen sitt litt ordentlig fatshaming før de når skolealder :icon_clapping:

Det blir litt for enkelt syns jeg. Hvis en person er så overvektig at vedkommende har problemer med å bevege seg i noenlunde fart, så ser jeg hennes bekymring. Man kan jo selvfølgelig også spørre seg hva slags matvaner hun ønsker skal 'påføres' barnet? Selvfølgelig er ikke det bare barnehagens ansvar men et vanlig barn tilbringer vel gjerne rundt 8 timer i barnehagen, hvilket er 1/3 av døgnet. Eller omlag halvparten av barnets våkne tid. 

Ville du f.eks plassert barnet hos en dagmamma, som var så overvektig at hen hadde problemer med å bevege seg? 

Barn kopierer voksne/tar til seg deres holdninger til dette eller hint. Jeg hadde f.eks ikke villet ha mitt barn i en barnehage der en eller flere av de ansatte hadde sterk motvilje /stygg holdning ovenfor  dyr, var ( ekte)  rasister som mente at fargede var mindreverdige, ansatte kledd i burka eller var sterkt religiøse. 

Skrevet
16 minutes ago, QUEST said:

Det blir litt for enkelt syns jeg. Hvis en person er så overvektig at vedkommende har problemer med å bevege seg i noenlunde fart, så ser jeg hennes bekymring.

Fordi barnehager er fulle av dødsfarer? 

16 minutes ago, QUEST said:

Man kan jo selvfølgelig også spørre seg hva slags matvaner hun ønsker skal 'påføres' barnet? Selvfølgelig er ikke det bare barnehagens ansvar men et vanlig barn tilbringer vel gjerne rundt 8 timer i barnehagen, hvilket er 1/3 av døgnet. Eller omlag halvparten av barnets våkne tid. 

Har du hatt barnehage-barn? I de barnehagene mine har vært i, har de enten spist matpakke som er sendt med hjemme i fra, eller så har de dekket på et bord med forskjellig pålegg så ungene har fått smøre brødskivene sine selv. Det har ikke pleid å være noe unormalt pålegg der, jeg syns barnehager generelt er opptatt av sunt kosthold og lite sukker i den grad at de innimellom tar drepen på en bursdagsfeiring f.eks. 

16 minutes ago, QUEST said:

Ville du f.eks plassert barnet hos en dagmamma, som var så overvektig at hen hadde problemer med å bevege seg? 

Jeg kan love deg at kroppsform har ikke vært et av kriteriene jeg har hatt på lista mi når jeg har sett etter folk som kan ta seg av ungene mine. Da har jeg sett på om de liker unger, om de er flinke med unger og om de veit hvordan man håndterer unger. Om de er overvektige eller undervektige eller normalstore har ikke vært viktig i det hele tatt. 

16 minutes ago, QUEST said:

Barn kopierer voksne/tar til seg deres holdninger til dette eller hint. Jeg hadde f.eks ikke villet ha mitt barn i en barnehage der en eller flere av de ansatte hadde sterk motvilje /stygg holdning ovenfor  dyr, var ( ekte)  rasister som mente at fargede var mindreverdige, ansatte kledd i burka eller var sterkt religiøse. 

For det å være feit er det samme som å være stygg mot dyr, rasister eller sterkt religiøs? Du ække så verst på fatshaming du heller, ser jeg.. 

Skrevet

Man blir bekymret for hvordan matvaner en overvektig person lærer barna? Det kan være helt andre årsaker enn mat at en person er overvektig, sykdom og medisiner f.eks.

  • Like 8
Skrevet

Fysj. At bhg ansatte er glad i og flink med barna, er faktisk alt som teller! Ingen voksne skal løpe konstant etter barna i frilek uansett, bare ha oversikt. 

Og hun gikk gjennom avdelingen, og la plutselig merke til at flere var overvektige? Merkelig. Her kjenner jeg alle i barnehagen godt, vet om de har barn og hvilken hunderase de har... 

Skrevet

Vel, folk får velge barnehage for sine barn selv.

Dette var jo ikke i Norge, og ifølge artikkelen ble det også servert mat til barna der som var usunn.

Forskjell på overvektige også. Her er det snakk om en ansatt som ble rød i ansiktet og tungpustet av å bevege seg, og da ser jeg at det kan bli et problem. 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Fordi barnehager er fulle av dødsfarer? 

Har du hatt barnehage-barn? I de barnehagene mine har vært i, har de enten spist matpakke som er sendt med hjemme i fra, eller så har de dekket på et bord med forskjellig pålegg så ungene har fått smøre brødskivene sine selv. Det har ikke pleid å være noe unormalt pålegg der, jeg syns barnehager generelt er opptatt av sunt kosthold og lite sukker i den grad at de innimellom tar drepen på en bursdagsfeiring f.eks. 

Jeg kan love deg at kroppsform har ikke vært et av kriteriene jeg har hatt på lista mi når jeg har sett etter folk som kan ta seg av ungene mine. Da har jeg sett på om de liker unger, om de er flinke med unger og om de veit hvordan man håndterer unger. Om de er overvektige eller undervektige eller normalstore har ikke vært viktig i det hele tatt. 

For det å være feit er det samme som å være stygg mot dyr, rasister eller sterkt religiøs? Du ække så verst på fatshaming du heller, ser jeg.. 

Tja, skal man tro diverse avisoppslag og historier man har blitt fortalt, så er det jammen ikke helt farefritt å være i barnehage.. ;) 

Kostholdet  kan variere fra bhg til bhg, det tror jeg du også er klar over. 

Sa jeg at det var det samme? Nei, det gjorde jeg ikke. Det er usunt og medfører helsefare å være svært  overvektig. Enten man liker det eller ei. Det  må det være lov å snakke om, uten å bli puttet i 'rasistbåsen', sammen med alle andre som tør å påpeke ting som ikke er helt PK for tiden. 

Skrevet
Akkurat nå, Stine skrev:

Man blir bekymret for hvordan matvaner en overvektig person lærer barna? Det kan være helt andre årsaker enn mat at en person er overvektig, sykdom og medisiner f.eks.

Helt sant men det er ikke å komme bort fra at det ikke gjelder flertallet svært overvektige. 

Skrevet

Må legge til at jeg har hatt guttungen i to barnehager, og det er ufattelig stor forskjell på kostholdet i de to barnehagene. I den første var det varmmat en sjelden gang i blant, og da var det gjerne pizza, toast/ostesmørbrød eller pølser. Ellers brødmat og rundstykker. I nåværende barnehage spiser de varmmat flere ganger i uka, og alt er sunn mat laget fra bunnen av. Mye fisk, grønt osv.

  • Like 2
Skrevet

Skrekken min er å ha ungen i en barnehage som lærer barna at enkelte matvarer er farlige, og at man må passe på hva man spiser. Da hadde jeg byttet barnehage...

Skrevet
Just now, QUEST said:

Tja, skal man tro diverse avisoppslag og historier man har blitt fortalt, så er det jammen ikke helt farefritt å være i barnehage.. ;)

Kostholdet  kan variere fra bhg til bhg, det tror jeg du også er klar over. 

Sa jeg at det var det samme? Nei, det gjorde jeg ikke. Det er usunt og medfører helsefare å være svært  overvektig. Enten man liker det eller ei. Det  må det være lov å snakke om, uten å bli puttet i 'rasistbåsen', sammen med alle andre som tør å påpeke ting som ikke er helt PK for tiden. 

Med alle regler om underlag og utforming på leker som er nå, så er det vel så lite risikofylt som barnelek får vært. Det å utvikle motorikk og utfordre seg fysisk er farlig, det ;) 

Ja, det kan det, og jeg ville vært mer nøye på hva de serverte ungene i barnehagen enn hvor mye en barnehageansatt veier. Det siste er ikke min sak, og ikke din heller. 

Det er politisk korrekt å ikke være politisk korrekt nå for tiden, så PK-kortet er vel blitt verdiløst. . 

Det er ingen boost for helsa å få spiseforstyrrelser heller, hvilket jeg har vært mer redd for under mine barns oppvekst enn hva jeg har vært for litt fedme. Bodyshaming og slankekurer er noe vi utsettes for hele tiden, i alle medier. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Med alle regler om underlag og utforming på leker som er nå, så er det vel så lite risikofylt som barnelek får vært. Det å utvikle motorikk og utfordre seg fysisk er farlig, det ;) 

Ja, det kan det, og jeg ville vært mer nøye på hva de serverte ungene i barnehagen enn hvor mye en barnehageansatt veier. Det siste er ikke min sak, og ikke din heller. 

Det er politisk korrekt å ikke være politisk korrekt nå for tiden, så PK-kortet er vel blitt verdiløst. . 

Det er ingen boost for helsa å få spiseforstyrrelser heller, hvilket jeg har vært mer redd for under mine barns oppvekst enn hva jeg har vært for litt fedme. Bodyshaming og slankekurer er noe vi utsettes for hele tiden, i alle medier. 

Der er vi enige, med alle foranstaltninger mht til 'sikkerhet' så er det stor fare for at ungene blir helt hjelpeløse..

Sant nok, det er greit å vite hva som blir servert til vanlig, før man putter ungen inn i bhg. Jeg er ikke helt enig her, sånn generellt sett, så ville det vært viktig for meg å vite en del om de ansattes verdier/syn på dette og hint, siden de skulle ha omsorg for mitt barn. 

Like verdiløst som rasist, nazist, 'brun' og islamofob om alle som ikke stemmer på venstresiden? ;) 

Nei, spiseforstyrrelser rent generellt er ikke helsebringende. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Det er ingen boost for helsa å få spiseforstyrrelser heller, hvilket jeg har vært mer redd for under mine barns oppvekst enn hva jeg har vært for litt fedme. Bodyshaming og slankekurer er noe vi utsettes for hele tiden, i alle medier. 

Fedme er svært helseskadelig, gir redusert levealder og er direkte knytte til en rekke alvorlige sykdommer. Blant annet økt risiko for hjertekarsykdommer, økt risiko for noen kreftformer, økt sannsynlighet for artroseforandringer, urinsyregikt, gallesteinsykdom og fettlever.

I Norge har 20% av den voksne befolkningen fedme og problemet er økende. Tar en med all overvekt er tallet enda høyere, over 50%. Fedme og overvekt hos barn og unge har også økt de siste årene.

"Internasjonalt er det i dag mange barn som vokser opp i et miljø som fremmer vektøkning og utvikling av fedme. Norge er ikke noe unntak. Fete og søte matvarer markedsføres aktivt, og barn og unge har enkel tilgang til slike matvarer, samtidig som de benytter mye tid til stillesittende aktiviteter. Dette medfører at energiinntaket lett blir høyere enn energiforbruket (WHO, 2016)."

- Folkehelseinstituttet

 

Totalt sett er det en økning i antall som utvikler spiseforstyrrelser, men hovedsakelig gjelder dette gruppene bulimi og overspising. Anoreksi er derimot ikke et økende problem, og det er svært få som utvikler anoreksi (0.2-0.4%). 

"Ifølge Espeset får 0,3 prosent av tenåringer anoreksi. Denne andelen ligger helt stabilt.

– Samtidig er 70 prosent av tenåringer misfornøyde med kroppen sin. Et økende kroppspress har med andre ord ingenting å si for tilfeller av anoreksi." 

- link

 

Derfor syns jeg det er merkelig å være mer redd for at et barn skal utvikle spiseforstyrrelser enn fedme. Det er langt høyere risiko for å utvikle skadelig overvekt og fedme enn det er for å utvikle alvorlig spiseforstyrrelse. Det handler ikke om fatshaming, men at fedme er skadelig, i kombinasjon med å være et økende samfunnsproblem. Fedme bør ikke normaliseres slik det gjør i dag, det er ikke snakk om en bagatell, men ett av vårt tids største helseproblem.

  • Like 6
Skrevet

Vel, en ting er jo å ta et valg om hva man synes om de ansatte og velge bort en barnehage basert på det. Politisk korrekt eller ei, en annen ting er å gå ut i media med det på den måten. Sistnevnte er ikke ok. Tipper det er ganske mange som vet hvilken barnehage og hvilke ansatte det er snakk om i det nærmiljøet. 

I norge har forøvrig foreldre og foreldreutvalget stor påvirkningskraft når det gjelder hvaslagsmat som blir servert i barnehager der mat inngår i prisen, så det er noe som er relativt enkelt å ta opp. Her heller ikke de "vanlige" ansatte som setter sammen kostplanen, det er veiledning for koshold i rammeplanen for barnehage og det er endel av det som inngår enhetsleder, ped.leder og de ansatte utformer sammen.  

  • Like 2
Skrevet
3 hours ago, Elisabeth00 said:

Derfor syns jeg det er merkelig å være mer redd for at et barn skal utvikle spiseforstyrrelser enn fedme. Det er langt høyere risiko for å utvikle skadelig overvekt og fedme enn det er for å utvikle alvorlig spiseforstyrrelse. Det handler ikke om fatshaming, men at fedme er skadelig, i kombinasjon med å være et økende samfunnsproblem. Fedme bør ikke normaliseres slik det gjør i dag, det er ikke snakk om en bagatell, men ett av vårt tids største helseproblem.

Du må gjerne synes at det er merkelig, men med de erfaringene jeg har så er det ikke det, samme hvor helseskadelig fedme er :) 

Skrevet
17 timer siden, QUEST skrev:

Det blir litt for enkelt syns jeg. Hvis en person er så overvektig at vedkommende har problemer med å bevege seg i noenlunde fart, så ser jeg hennes bekymring. Man kan jo selvfølgelig også spørre seg hva slags matvaner hun ønsker skal 'påføres' barnet? Selvfølgelig er ikke det bare barnehagens ansvar men et vanlig barn tilbringer vel gjerne rundt 8 timer i barnehagen, hvilket er 1/3 av døgnet. Eller omlag halvparten av barnets våkne tid. 

Ville du f.eks plassert barnet hos en dagmamma, som var så overvektig at hen hadde problemer med å bevege seg? 

Barn kopierer voksne/tar til seg deres holdninger til dette eller hint. Jeg hadde f.eks ikke villet ha mitt barn i en barnehage der en eller flere av de ansatte hadde sterk motvilje /stygg holdning ovenfor  dyr, var ( ekte)  rasister som mente at fargede var mindreverdige, ansatte kledd i burka eller var sterkt religiøse. 

Det som er litt for enkelt er at man setter likhetstegn mellom overvektig og handlingslammet. 

Det er ekstremt overfladisk å tro at en overvektig persons matvaner overføres til barnehagebarn, basert på denne personens utseende. 

Nå skal jeg være litt ærlig. Da jeg var fem år, jeg gikk altså i barnehage, visste jeg utmerket godt at det å være tjukk ikke bare var usunt (selv om jeg ikke helt visste hvorfor på det tidspunktet), det var også frastøtende og skammelig. Jeg visste at tjukke folk var dumme, late, grådige og mindre verdt enn normalvektige mennesker. Som femåring visste jeg at det å være en tjukkas var et sosialt handikap. Og jeg var en av dem. 

Hele min oppvekst var preget av samfunnets forrakt mot overvekt. Jeg mistet min barndom og ungdomsår på grunn av dette. De får jeg aldri tilbake. Det var først i voksen alder jeg klarte å forstå at overvektige ikke er dorske, inkompetente, uintelligente, stygge og generelt sett svært vanskelig å elske. 

Jeg hadde vært sjeleglad om en "nøytral" person hadde kunnet fortelle meg i løpet av min oppvekst, at det er ok å være tjukk. 

Å påstå at overvektige mennesker ikke er kapable til å utføre jobben sin like godt som en normalvektig person, er i beste fall arrogant. Men det er svært vanlig å presentere slike "sannheter" dessverre. I fjor sa selv en lege til meg at det var et under at jeg klarte å jobbe. Den fikk jeg til og med slengt i trynet skriftlig. 

Og dette å sammenligne noens utseende med tvilsomme holdninger til mennesker og dyr? Hvordan klarer du rasjonalisere det? 

15 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Fedme er svært helseskadelig, gir redusert levealder og er direkte knytte til en rekke alvorlige sykdommer. Blant annet økt risiko for hjertekarsykdommer, økt risiko for noen kreftformer, økt sannsynlighet for artroseforandringer, urinsyregikt, gallesteinsykdom og fettlever.

I Norge har 20% av den voksne befolkningen fedme og problemet er økende. Tar en med all overvekt er tallet enda høyere, over 50%. Fedme og overvekt hos barn og unge har også økt de siste årene.

"Internasjonalt er det i dag mange barn som vokser opp i et miljø som fremmer vektøkning og utvikling av fedme. Norge er ikke noe unntak. Fete og søte matvarer markedsføres aktivt, og barn og unge har enkel tilgang til slike matvarer, samtidig som de benytter mye tid til stillesittende aktiviteter. Dette medfører at energiinntaket lett blir høyere enn energiforbruket (WHO, 2016)."

- Folkehelseinstituttet

 

Totalt sett er det en økning i antall som utvikler spiseforstyrrelser, men hovedsakelig gjelder dette gruppene bulimi og overspising. Anoreksi er derimot ikke et økende problem, og det er svært få som utvikler anoreksi (0.2-0.4%). 

"Ifølge Espeset får 0,3 prosent av tenåringer anoreksi. Denne andelen ligger helt stabilt.

– Samtidig er 70 prosent av tenåringer misfornøyde med kroppen sin. Et økende kroppspress har med andre ord ingenting å si for tilfeller av anoreksi." 

- link

 

Derfor syns jeg det er merkelig å være mer redd for at et barn skal utvikle spiseforstyrrelser enn fedme. Det er langt høyere risiko for å utvikle skadelig overvekt og fedme enn det er for å utvikle alvorlig spiseforstyrrelse. Det handler ikke om fatshaming, men at fedme er skadelig, i kombinasjon med å være et økende samfunnsproblem. Fedme bør ikke normaliseres slik det gjør i dag, det er ikke snakk om en bagatell, men ett av vårt tids største helseproblem.

Fedmeregnestykket er ikke noe nytt for oss som er tjukke. Det der har jeg fått tredd nedover ørene omtrent fra jeg brukte bleier. Men har det hjulpet meg? Annet enn å dyrke enda mer selvforrakt og følelsen av å feile? 

Hvis jeg hadde hatt barn hadde jeg ikke ønsket dette barnet ekstra fettceller. Ikke på grunn av helserisikoen, men i frykt for at mitt barn skulle måtte gjennomgå det helvetet jeg gjennomgikk. For det kan virkelig bli farlig. Livet mitt er i hvert fall ødelagt. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg forstår så inderlig godt barn og unge som ikke holder ut i konstant press og mobbing. Press og mobbing som overvektige må gjennomgå hver dag. Nettopp derfor er jeg mye mer redd for at et eventuelt avkom skulle utvikle overvekt. 

Tjukke mennesker er late og dumme

  • Like 11
Skrevet

Hadde jeg hatt barnehagebarn ville jeg ønsket at de ansatte var fysisk skikket til å holde følge med barna. Unger er kjappe og før eller senere kommer man til å måtte løpe for å plukke noen ned fra et gjerde eller gripe tak i en unge som holder på å ramle ned fra et bord. Da er det jo greit at man er i stand til å bevege seg i litt mer enn sneglefart.

Jeg har jobbet i barnehage selv, der jeg bl.a. hjalp til på kjøkkenet. Mye bra, mye pålegg og grønt. Noe mindre bra, som da de hadde fått et parti med pærer de måtte bruke opp og lagde pæregrøt av. Ikke bare var grøten søt, men den ble servert med et tjukt lag sukker. Ikke fikk ungene ha på sukker selv heller, det var en av de ansatte som helte opp grøt og strødde på. Jeg har ikke sett så mye sukker siden jeg var barn og så en gammel nabo spise kneip med smør og sukker. Dette var ca en time før hentetid, ungene nærmest fløy ut døra etterpå... Akkurat der tror jeg nok en ansatt med et bevisst forhold til kosthold ville tenkt at modne pærer er søte nok i seg selv.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Pixie skrev:

Hadde jeg hatt barnehagebarn ville jeg ønsket at de ansatte var fysisk skikket til å holde følge med barna. Unger er kjappe og før eller senere kommer man til å måtte løpe for å plukke noen ned fra et gjerde eller gripe tak i en unge som holder på å ramle ned fra et bord. Da er det jo greit at man er i stand til å bevege seg i litt mer enn sneglefart.

Jeg har jobbet i barnehage selv, der jeg bl.a. hjalp til på kjøkkenet. Mye bra, mye pålegg og grønt. Noe mindre bra, som da de hadde fått et parti med pærer de måtte bruke opp og lagde pæregrøt av. Ikke bare var grøten søt, men den ble servert med et tjukt lag sukker. Ikke fikk ungene ha på sukker selv heller, det var en av de ansatte som helte opp grøt og strødde på. Jeg har ikke sett så mye sukker siden jeg var barn og så en gammel nabo spise kneip med smør og sukker. Dette var ca en time før hentetid, ungene nærmest fløy ut døra etterpå... Akkurat der tror jeg nok en ansatt med et bevisst forhold til kosthold ville tenkt at modne pærer er søte nok i seg selv.

Å være overvektig er ikke synonymt med å være uskikket fysisk til å holde følge med barn. Heldigvis. 

  • Like 12
Skrevet
1 minutt siden, Pixie skrev:

Hadde jeg hatt barnehagebarn ville jeg ønsket at de ansatte var fysisk skikket til å holde følge med barna. Unger er kjappe og før eller senere kommer man til å måtte løpe for å plukke noen ned fra et gjerde eller gripe tak i en unge som holder på å ramle ned fra et bord. Da er det jo greit at man er i stand til å bevege seg i litt mer enn sneglefart.

Hvorvidt man er skikket til å løpe for å plukke en unge ned fra et gjerde, handler mer om reflekser og reaksjonsmønstre enn fysikk. Det hjelper nemlig ikke en dritt å være topptrent om man er av den typen som fryser i en krisesituasjon. Ergo vil en tjukkas som meg, som reagerer lynkjapt når krisa er løs, og som faktisk legger inn et adrenalingir når det trengs, plukke ungen ned i tide, mens den slanke, gulrotknaskende maratonløperen ved siden av fortsatt står og lurer på hva som skjer og hvordan man skal reagere. 

  • Like 10
Skrevet
Akkurat nå, Emilie skrev:

Å være overvektig er ikke synonymt med å være uskikket fysisk til å holde følge med barn. Heldigvis. 

 

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Hvorvidt man er skikket til å løpe for å plukke en unge ned fra et gjerde, handler mer om reflekser og reaksjonsmønstre enn fysikk. Det hjelper nemlig ikke en dritt å være topptrent om man er av den typen som fryser i en krisesituasjon. Ergo vil en tjukkas som meg, som reagerer lynkjapt når krisa er løs, og som faktisk legger inn et adrenalingir når det trengs, plukke ungen ned i tide, mens den slanke, gulrotknaskende maratonløperen ved siden av fortsatt står og lurer på hva som skjer og hvordan man skal reagere. 

Det er grader av overvekt, og selvsagt er det flere faktorer enn bare vekt. Her ble det beskrevet en ansatt som var tungpustet og beveget seg tungt og sakte, og var rød i ansiktet av rolig lek. Da vil jeg si man har noe mindre evne til å løpe etter ungene...

Forøvrig likte ungene godt å krype opp i fanget mitt fordi jeg var myk å sitte på, men ikke i fanget til Anne for der fikk de ikke plass. "Ramla ned" som en av de sa.

Jeg er tjukkas selv jeg, bare så det er sagt...

 

  • Like 1
Skrevet

Vet ikke om jeg er ufin eller om det kanskje sogar er en hyggelig ting å si, men flere selvproklamerte "oss tjukke" i denne tråden er overhodet ikke det jeg kaller tjukk på folkemunne. Iallefall ut i fra det jeg har plukket opp fra snapchatstoryene som er gående...

Skrevet
1 time siden, Emilie skrev:

Fedmeregnestykket er ikke noe nytt for oss som er tjukke. Det der har jeg fått tredd nedover ørene omtrent fra jeg brukte bleier. Men har det hjulpet meg? Annet enn enda mer selvforrakt og følelsen av å feile? 

Hvis jeg hadde hatt barn hadde jeg ikke ønsket dette barnet ekstra fettceller. Ikke på grunn av helserisikoen, men i frykt for at mitt barn skulle måtte gjennomgå det helvetet jeg gjennomgikk. For det kan virkelig bli farlig. Livet mitt er i hvert fall ødelagt. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg forstår så inderlig godt barn og unge som ikke holder ut i konstant press og mobbing. Press og mobbing som overvektige må gjennomgå hver dag. Nettopp derfor er jeg mye mer redd for at et eventuelt avkom skulle utvikle overvekt. 

Tjukke mennesker er late og dumme

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen med dette i forhold til det jeg skrev? Skal man skulle å ha fokus på fedme som voksende helseproblem? 

Selvfølgelig er det ikke greit å mobbe folk som er overvektige eller har fedme (eller mobbe folk av andre årsaker, det er ikke akkurat noe bare overvektige utsettes for). 

Jeg får kommentarer av folk rundt meg med en gang jeg blir undervektig, særlig fra folk som ikke kjenner meg godt og som da gjerne tror at jeg ønsker å være undervektig. "Det ser ikke bra ut, du må legge på deg." "Hvorfor spiser du ikke mer?" osv. Jeg kviet meg til å dusje etter trening på universitetet, fordi jeg visste at folk rundt tenkte at jeg hadde spiseforstyrrelser. Jeg sliter ikke med undervekt fordi jeg sulter meg selv, tvert om så spiser jeg alltid alt jeg har lyst på. Problemet er at jeg har veldig lav matlyst og i perioder har jeg heller ingen apetitt. Jeg syns det er kjedelig å spise, og er ikke spesielt glad i mat, så jeg har grunnleggende lav motivasjon for å få i meg mat. For å ikke gå ned i vekt må jeg kontinuerlig spise mer enn kroppen min forteller meg at jeg må, som er ganske slitsomt. Jeg ser for meg at det er like problematisk motsatt vei, så tror altså overhodet ikke overvekt skyldes latskap og dumhet. 

Så en dokumentar en gang der de sammenlignet hjernen til personer som alltid hadde vært normalvektige, overvektige eller undervektige. Hos de overvektige fant de at senteret i hjernen som regulerer sult var overaktivt og mettetsfølelsen underaktiv, de følte seg ikke mette før magesekken var stappet. Hos de undervektige fant de det motsatte, her fikk de beskjed om at de var mette veldig kjapt etter at de begynte å spise og lenge før magesekken faktisk var full. 

 

EDIT: Lurer på om det kan ha vært denne dokumentaren:

 

Summary of results:

  • All participants had trouble reaching their energy intake goals
  • Energy-dense foods such as chocolate made reaching the goals easier
  • Some of the subjects gained more weight than others
  • One of the subjects gained almost no weight but increased his muscle mass
  • All subjects returned to their normal weights after the experiment


These results confirm the observations from the Vermont prison study: despite very high calorie intakes, some people have a harder time gaining weight than others. The documentary also explains how naturally thin people are able to stay thin:
 

  • Appetite has a genetic basis
  • Age, weight, and diet of the mother during pregancy influence the child's weight
  • Eating habits learned during childhood carry on until adulthood
  • Naturally thin people avoid excess calories instinctively
  • People have a certain "natural weight" towards which the body aims
  • Basal metabolic rate plays a strong role in energy expenditure
  • The feeling of hunger is related to the number of fat cells
  • The number of fat cells can grow but never diminish

 

  • Like 4
Skrevet
11 timer siden, Emilie skrev:

Å være overvektig er ikke synonymt med å være uskikket fysisk til å holde følge med barn. Heldigvis

Nei men det er grader av overvekt også :) Det er forskjell på å være feit og så feit at man har problemer med å bevege seg. 

11 timer siden, Lene_S skrev:

Hvorvidt man er skikket til å løpe for å plukke en unge ned fra et gjerde, handler mer om reflekser og reaksjonsmønstre enn fysikk. Det hjelper nemlig ikke en dritt å være topptrent om man er av den typen som fryser i en krisesituasjon. Ergo vil en tjukkas som meg, som reagerer lynkjapt når krisa er løs, og som faktisk legger inn et adrenalingir når det trengs, plukke ungen ned i tide, mens den slanke, gulrotknaskende maratonløperen ved siden av fortsatt står og lurer på hva som skjer og hvordan man skal reagere. 

Sant nok, endel mennesker 'fryser' i akutte situasjoner og da hjelper det selvsagt ikke uansett hvor slank man måtte være. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...