Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

http://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2017/09/08/Jeg-er-invitert-på-jentelunsj-jentetur-jentefrokost-og-for-meg-blir-det-et-steg-tilbake.-Vi-tar-ikke-jentelunsj-kl.-12-vi-tar-lunsj-15277460.ece

 

Selv syns jeg det er direkte tåpelig å kalle voksne kvinner 'jenter'. Det er  en infantilisering som i alle fall ikke gavner kvinner, med mindre man ønsker å fremstå som litt hjelpeløs, råsa fjortis.,

Hva tenker sonens kvinner om å kalle voksne ( over 18 ) kvinner for jenter? 

Guest Kåre Lise
Skrevet

Serr?

 

Blir ikke nødvendigvis kvinne av å fylle 18 og komme inn på NTNU. 

Det er sånne ting som f.eks en bachelor som gjør gutter til menn og jenter til kvinner. 

Det er minst like ille om ikke verre når avisene skriver f.eks mann 19 dreit seg ut i fylla. Du er ikke mann da vet du. 

Skrevet

Sånn generelt så har jeg ikke noe større problemer med jentetur/kveld/ol. enn guttetur/kveld ol.  Men ser definitivt problemet og den utilsiktede temaet i forbindelse med teknologi, og er helt enig. Hadde reagert akkurat likt. 

 

  • Like 4
Skrevet

Jeg var på jentekveld på bygvare her i kommunen og ble i grunnen bare iritert. Dem tok jo bare for seg stæsj og hvilken farge som er moderne. Jeg gikk før halvgått løp. Skal jeg på en jente kveld på en byggvare så trenger jeg informasjon om verktøy og hva en trenger for det forskjellige og sant men neida. 

Men vet at er det naf som har arrangert jente kveld i forhold til å kunne mekke litt på bilen selv og det setter jeg pris å de jente kveldene. 

Skrevet

Jeg for min del foretrekker kjerring-begrepet :lol: 
Jeg drar på kjerring-tur, driver med kjerring-camping (når det involverer telt, så har man diger madrass, skikkelig dyne og varmovn i teltet) - og siden jeg ER kjerring, så kjører jeg også som ei kjerring! 

  • Like 13
Skrevet

Jeg har ikke noe mot å bruke gutter og jenter, men konseptet som beskrives i innlegget i linken beskriver veldig godt mye av mine følelser som jente på IT-fag. Jeg var heller aldri på noen jentegrupper der... (men lærte å programmere lell, gitt).

  • Like 3
Skrevet

Tja, man har jo feks et program som heter gutta på tur... Hvor gamle er de nå igjen?

At man bruker jenter/gutter, om folk som strengt tatt er mer kjærringer og gubber, det er helt ok. Derimot synes jeg konseptet med "jentearrangement" (jentejakt, jentetur, jente ditt og datt) er skikkelig teit...

  • Like 5
Skrevet
56 minutter siden, Kåre Lise skrev:

 

Det er minst like ille om ikke verre når avisene skriver f.eks mann 19 dreit seg ut i fylla. Du er ikke mann da vet du. 

Forsåvidt interessant..når er/blir man mann/kvinne? Det later til at den grensa stadig flyttes oppover :P

Skrevet
31 minutter siden, Pringlen skrev:

Tja, man har jo feks et program som heter gutta på tur... Hvor gamle er de nå igjen?

At man bruker jenter/gutter, om folk som strengt tatt er mer kjærringer og gubber, det er helt ok. Derimot synes jeg konseptet med "jentearrangement" (jentejakt, jentetur, jente ditt og datt) er skikkelig teit...

Syns begrepet 'gutter' om halvgamle mannfolk er like dumt.. Men hva slags syn på kvinner formidler man, når man kaller godt voksne kvinner/damer/kjerringer for jenter? 'Jente' forbinder jeg med litt tåpelige fjortiser, sånne som bare er opptatt av sminke og mote..  Men det skal i sannhetens navn sies at det later til at en hel del damer aldri kommer ut av den perioden.. :P

Det snakkes jo så mye om at kvinner må taes på alvor og likebehandles med menn, da tror jeg ikke begrepet 'jente' er det beste , hvis man ønsker å bli tatt seriøst. 

Skrevet

who the fåkk cares?

La oss gjerne utvide begrepet, hva skal man si på engelsk? Jeg kaller mannen min "my boy". Han er 31 år. Stakkars han, men jeg synes det høres tard ut å si "my man". Høres ut som jeg snakker om en kompis. MAH MAAAAN! Og hva med på tysk? Hva med norsk? Hva med å bare la folk si det de vil og ikke la seg krenke på vegne av andre... :|

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

who the fåkk cares?

La oss gjerne utvide begrepet, hva skal man si på engelsk? Jeg kaller mannen min "my boy". Han er 31 år. Stakkars han, men jeg synes det høres tard ut å si "my man". Høres ut som jeg snakker om en kompis. MAH MAAAAN! Og hva med på tysk? Hva med norsk? Hva med å bare la folk si det de vil og ikke la seg krenke på vegne av andre... :|

Øhm..my boy får meg til å tenke på en sønn..ikke en partner..:D

 Men by all means, folk må få lov å kalle seg det de vil, jeg tenkte litt mer på hva slags signaler det sender ut.( og nå tenker jeg altså på jente/gutt begrepet)  :) Menne..så er det litt morsomt med kontaktannonset der det står omtrent følgende;  'Jente på 50 søker leken gutt på samme alder'  Atte hva ? Er det en eller annen snodig. fetisj det er snakk om, eller noe helt annet? :P

  • Like 1
Skrevet
Just now, QUEST said:

Øhm..my boy får meg til å tenke på en sønn..ikke en partner..:D

Men det er vel cluet, det er forskjellig for oss alle. Det er jo revnende likegyldig for meg om du synes det er rart, for meg er det riktig. Ferdig snakka. Life goes on, og ingen er krenka :P 

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Men det er vel cluet, det er forskjellig for oss alle. Det er jo revnende likegyldig for meg om du synes det er rart, for meg er det riktig. Ferdig snakka. Life goes on, og ingen er krenka :P 

Nå var jo ikke dette ment som en sånn ' værsego bli krenka 'tråd heller :) Peace :ahappy:

Skrevet
1 time siden, lijenta skrev:

 

Jeg var på jentekveld på bygvare her i kommunen og ble i grunnen bare iritert. Dem tok jo bare for seg stæsj og hvilken farge som er moderne. Jeg gikk før halvgått løp. Skal jeg på en jente kveld på en byggvare så trenger jeg informasjon om verktøy og hva en trenger for det forskjellige og sant men neida. 

 

 

Nettopp derfor reagerer jeg på sånne arrangemang. Er det en selvfølge at damer er mindre 'vettuge' når det kommer til verktøy f.eks? Er de mest opptatt av fargen på hammeren og hvilke farger som er in for øyeblikket? Burde de ikke arrangere 'homofile menn' kveld også ? For det er jo opplest og vedtatt at homofile menn er bare opptatt av stæsj og dill vel? Verktøy og sånt har de vel ikke greie på? 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Nettopp derfor reagerer jeg på sånne arrangemang. Er det en selvfølge at damer er mindre 'vettuge' når det kommer til verktøy f.eks? Er de mest opptatt av fargen på hammeren og hvilke farger som er in for øyeblikket? Burde de ikke arrangere 'homofile menn' kveld også ? For det er jo opplest og vedtatt at homofile menn er bare opptatt av stæsj og dill vel? Verktøy og sånt har de vel ikke greie på? 

Ja en kan jo ta statestikken vi blir flere og flere som er aleneboere og da må vi ta mye av oppussingen selv for å få råd til p vedlikeholde boligene og få det bra. Jeg trenger heller da en boost for å gå i gang. Selv det å tapetsere eller male har endret seg siden jeg begynte å pusse opp. Greit da å bli informert om hvordan du kan gjøre ting på en enkel måte og ja en blir da tent til å bruke mer penger

Skrevet
4 timer siden, simira skrev:

Jeg har ikke noe mot å bruke gutter og jenter, men konseptet som beskrives i innlegget i linken beskriver veldig godt mye av mine følelser som jente på IT-fag. Jeg var heller aldri på noen jentegrupper der... (men lærte å programmere lell, gitt).

Enig her. 

For min del er også en slik inndeling fullstendig irrelevant. Jeg bryr meg ikke om hvilke kjønn folk er, og det overrasker meg at ikke fler syns det er uvesentlig. Blir litt overrasket over at folk bruker uttrykk som "guttetur" og "jentetur", fremfor bare "vennetur". :P

 

I dagligtale bruker jeg jenter og gutter også om voksne personer, særlig når jeg omtaler venner. 

Guest Kåre Lise
Skrevet
6 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Jeg bryr meg ikke om hvilke kjønn folk er, og det overrasker meg at ikke fler syns det er uvesentlig.

I do  :D

Jeg har ikke merka noe til noe som kan ligne på organiserte jentegrupper på ingeniørstudiet her. Tvertimot, likevel finner de hverandre og når de i utgangspunktet er i mindretall blir det ujevnt i gruppearbeid. Bare for å nevne en konsekvens.

Jeg har og en fritidssyssel hvor jentene er i mindretall, der og finner de hverandre og de ønsker selv å gjøre sin greie fordi de ikke helt henger med gutta. Det er synd for det suger å henge med gutta i lengden. 

Her er det nok litt selvforskyldt selvom det ikke er organisert. 

 

  • 3 weeks later...
Skrevet

Media sin bruk av jenteomgrepet på ein måte som infantiliserar kvinner er ikkje noko nytt, og for eit par år sidan var det skrive ei sak om nett det her på Sunnmøre.

Dette var i kjølvatnet  av ein redningsaksjon av ei ung skada kvinne i fylgje med to andre kvinner. Det vart ekstra påfallande då det nett hadde vore ikkje mindre enn to saker med nestenulykker knytt til skred, der det var menn som var involvert, og formuleringane brukt var av ein heilt annan karakter. Det høyrer med til historia at den råka kvinna var kompetent på det ho dreiv med, og rett og slett hadde vore sjit uheldig. Ho sklei og knakk ribbein og skada ei lunge. Det hjøyrer med til historia at det i dei andre tilfella var snakk om menn som tok gjorde vegval i skredterreng som ikkj var innafor. Likevel...framstod historiene som det stikk motsette.

Dette utløyste harme monge stader, og det var ei stund eit heitt tema. Synes å hugse at både politi og avis fekk ein jobb å gjere med omsyn til korleis dei omtala saker .

  • Like 4
  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg må innrømme at jeg fortsatt ikke føler meg komfortabel med å bli kalt hverken kvinne, dame eller kjærring.  

Jeg er fortsatt en liten drittunge og det har jeg planer om å være i 40 år til.  

  • Like 4
Skrevet
8 minutter siden, Mud skrev:

Jeg må innrømme at jeg fortsatt ikke føler meg komfortabel med å bli kalt hverken kvinne, dame eller kjærring.  

Jeg er fortsatt en liten drittunge og det har jeg planer om å være i 40 år til.  

Eventuellt 'drittkjerring' ? :D

Skrevet

Seriøst, er det virkelig såå arlig å bli kalt jente? Jeg bruker det hele tiden. F.eks. nå jeg informerer om at jeg har kone, sier jeg at jeg er gift med ei jente. Dame er for meg en pen og pyntelig, veldig voksen, person, "damete", liksom. Kvinne, vel, i og med at kona jevnlig får høre ting som "mamma, hvorfor har den mannen pupper?", så føles det helt feil. Kaller henne gjerne kjerring, men det høres liksom snålt ut å si at jeg er gift med ei kjerring. Så da blir jente det alternativet som står igjen. Bruker det også gjerne i andre sammenhenger, om folk i alle aldere. Alt etter som det passer, noen er liksom bare damer, og da bruker jeg det, men jeg synes "kvinne" høres så formelt og høytidelig ut, at det bruker jeg sjelden. 

Jeg ser heller ikke at det gjøres noen stor forskjell på kjønn. De fleste jeg kjenner kaller gjerne mannfolk for gutter, og jeg gjør det masse selv. Om folk i alle aldere. Jeg føler at "jente" og "gutt" er mer familiært, koseligere, på en måte, nesten som et kjælenavn. Jeg bruker det mest om folk jeg kjenner, men uansett føler jeg det veldig feil å bruke mann og kvinne om folk under tredve. Mulig det er sjåvinistisk, men det er ekstra feil å bruke "kvinne" om en 20-åring, enn å bruke "mann". Ikke fordi jeg vil infantelisere noen, men antakelig fordi menn er så mye mer synlig voksne enn kvinner, skjegg og dypere stemme er mye tydeligere. Uansett skjønner jeg ikke hvorfor det er så negativt å bli kalt jente, selv i godt voksen alder. Jeg er som @Mud, og å bli kalt jente passer godt til hvordan jeg føler meg. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...