Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere av jaktgolden


sham
 Share

Recommended Posts

Hei! Trenger tips til oppdrettere av jaktgolden. Jeg driver aktivt med konkurranse lydighet, vil også prøve meg på rally lydighet og bruks. Trenger derfor en aktiv hund, men samtidig familievennlig da jeg har et barn.

Jeg har allerede sendt en mail til en kanskje aktuell oppdretter, men fikk så slett svar tilbake og veldig copy/paste svar, så ble ikke så imponert. (Jeg skriver ikke hvem det er her) 

 Uansett, hvem oppdrettere er det jeg bør sjekke ut? :-)  har du kanskje en jaktgolden selv og fornøyd med oppdretter og hunden?

Edit: Noe man bør være oppmerksom på med rasen? Vet de sliter en del med allergi 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergi/hud/øre er definitivt noe du bør være veldig obs på. Meg bekjent er det rimelig mye problemer med dette også hos bruksvarianten, og jeg kjenner dessverre til at det brukes hunder i avl der mange kullsøsken sliter med allergi ol, uten at dette blir opplyst om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kennel Soltrollet anbefales på det sterkeste. Dønn seriøs oppdretter med veldig flotte hunder. Opplever dem ikke som ekstreme, men de er svært morsomme, livlige, arbeidsomme og lærenemme. Veldig god avknapp, veldig rolige inne. Oppdretter setter helse ekstremt høyt og tester for langt mer enn hva som er påkrevd eller forventet.

Jeg har vel hørt fra mer eller mindre samtlige eiere fra de tre siste kullene, og alle er strålende fornøyde. Allsidige hunder. Lydighet, rallylydighet, smeller, jakt, ettersøk ... og ikke minst redning. Og til og med et par TV-opptredener :P Selv holder hun vel primært på med lydighet.

Nå har hun akkurat hatt et kull, men ser det er et nytt som er planlagt. Nettside www.aandal.net

Ellers har jeg også hørt mye godt om kennel Solsvingen.

Angående helse så er min oppfatning at man må gjøre hjemmeleksa si, som med alle raser. All den tid det ikke finnes noe særlig statistikk tilgjengelig, så er det vanskelig å vite hva som er hva. Og historier hører man nok av - "alle" kjenner enten en gjeng med jaktgoldener som er superfriske eller kjempeplaget. Noe som går igjen nesten uansett hvilken rase man snakker om - merkelig det der... Og for den statistikken som er mulig å oppdrive, så er jo en Golden registrert som en Golden uansett om den kommer fra jaktlinjer, som seg hør og bør. Så det blir vanskelig å skille. De kommer fra de samme stamhundene fra rundt år 1900 og bærer potensielt gener med de samme problemene. Nå påstår oppdrettere av jaktgolden ofte at HD og AD-problematikk er sjeldnere, samt at pelsen har sine vannavstøtende egenskaper bedre i behold - noe kan gi mindre fare for eksem. Om dette stemmer, det vet jeg ikke. Jeg har også hørt at det i alle fall er en useriøs oppdretter av jaktgolden i Norge - som avler ukritisk. Jeg fikk ikke med meg navnet (og ville vel neppe postet det her uten egne erfaringer), men det er altså nok en grunn til å gjøre hjemmeleksa si. Foruten å høre hva opphavet er testet for og mindre og større plager i tidligere kull, så sjekk også innavlsgraden. Alt i alt så kan jeg ikke se at en Golden, jaktlinjer eller ei, fra en seriøs oppdretter er særskilt utsatte hunder. De har sitt, som de fleste rasene har.

Disclaimer: Har hund fra Soltrollet selv, men mener jeg har gangsynet i behold likevel. Det er bra hunder.

Endret av tillito
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Tuvane skrev:

Allergi/hud/øre er definitivt noe du bør være veldig obs på. Meg bekjent er det rimelig mye problemer med dette også hos bruksvarianten, og jeg kjenner dessverre til at det brukes hunder i avl der mange kullsøsken sliter med allergi ol, uten at dette blir opplyst om.

Vil bare trekke frem denne, mye rusk hos søsken og familie som ikke kommer frem hos flere, dessverre...

Jeg tror samtlige av mine nære treningsvenninner med jaktgolden har hatt problemer med kløe/allergi og/eller ører, for ikke å nevne sart hud generelt med lett for sår, infeksjoner osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

13 timer siden, sidnajse skrev:

Synes du burde kontakte kennel Solsvingen:)

Takk for svar! Skal sjekke de ut :)

12 timer siden, tillien skrev:

Kennel Soltrollet anbefales på det sterkeste. Dønn seriøs oppdretter med veldig flotte hunder. Opplever dem ikke som ekstreme, men de er svært morsomme, livlige, arbeidsomme og lærenemme. Veldig god avknapp, veldig rolige inne. Oppdretter setter helse ekstremt høyt og tester for langt mer enn hva som er påkrevd eller forventet.

Jeg har vel hørt fra mer eller mindre samtlige eiere fra de tre siste kullene, og alle er strålende fornøyde. Allsidige hunder. Lydighet, rallylydighet, smeller, jakt, ettersøk ... og ikke minst redning. Og til og med et par TV-opptredener :P Selv holder hun vel primært på med lydighet.

Nå har hun akkurat hatt et kull, men ser det er et nytt som er planlagt. Nettside www.aandal.net

Ellers har jeg også hørt mye godt om kennel Solsvingen.

Angående helse så er min oppfatning at man må gjøre hjemmeleksa si, som med alle raser. All den tid det ikke finnes noe særlig statistikk tilgjengelig, så er det vanskelig å vite hva som er hva. Og historier hører man nok av - "alle" kjenner enten en gjeng med jaktgoldener som er superfriske eller kjempeplaget. Noe som går igjen nesten uansett hvilken rase man snakker om - merkelig det der... Og for den statistikken som er mulig å oppdrive, så er jo en Golden registrert som en Golden uansett om den kommer fra jaktlinjer, som seg hør og bør. Så det blir vanskelig å skille. De kommer fra de samme stamhundene fra rundt år 1900 og bærer potensielt gener med de samme problemene. Nå påstår oppdrettere av jaktgolden ofte at HD og AD-problematikk er sjeldnere, samt at pelsen har sine vannavstøtende egenskaper bedre i behold - noe kan gi mindre fare for eksem. Om dette stemmer, det vet jeg ikke. Jeg har også hørt at det i alle fall er en useriøs oppdretter av jaktgolden i Norge - som avler ukritisk. Jeg fikk ikke med meg navnet (og ville vel neppe postet det her uten egne erfaringer), men det er altså nok en grunn til å gjøre hjemmeleksa si. Foruten å høre hva opphavet er testet for og mindre og større plager i tidligere kull, så sjekk også innavlsgraden. Alt i alt så kan jeg ikke se at en Golden, jaktlinjer eller ei, fra en seriøs oppdretter er særskilt utsatte hunder. De har sitt, som de fleste rasene har.

Disclaimer: Har hund fra Soltrollet selv, men mener jeg har gangsynet i behold likevel. Det er bra hunder.

Takk! De skal jeg sjekke ut.  :)

Og jeg er helt enig ang helse. Alle sliter med sitt som du sier, men det er viktig for meg å ha stor fokus på dette. Har hatt relativt friske hunder før så vil helst ha det igjen :) 

Tror jeg skjønner hvem du mener når du sier tv opptreden :P

 

9 timer siden, Debbie skrev:

Ville vært obs på hvem foreldre dyrene er, det er ganske mange parringer i Norge som er  ganske tette i linjene. Vær også obs på gemytt, og helse.

Jeg ville nok også sett utover landegrensene mot Sverige, der er det mye bra.

Supert! Takk for tips, skal definitivt sjekke ut :)

8 timer siden, maysofie skrev:

Vil bare trekke frem denne, mye rusk hos søsken og familie som ikke kommer frem hos flere, dessverre...

Jeg tror samtlige av mine nære treningsvenninner med jaktgolden har hatt problemer med kløe/allergi og/eller ører, for ikke å nevne sart hud generelt med lett for sår, infeksjoner osv.

 

13 timer siden, Tuvane skrev:

Allergi/hud/øre er definitivt noe du bør være veldig obs på. Meg bekjent er det rimelig mye problemer med dette også hos bruksvarianten, og jeg kjenner dessverre til at det brukes hunder i avl der mange kullsøsken sliter med allergi ol, uten at dette blir opplyst om.

I know! og jeg tror jeg vet hvem du sikter til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
På 7.9.2017 at 8:57 PM, Tuvane skrev:

Allergi/hud/øre er definitivt noe du bør være veldig obs på. Meg bekjent er det rimelig mye problemer med dette også hos bruksvarianten, og jeg kjenner dessverre til at det brukes hunder i avl der mange kullsøsken sliter med allergi ol, uten at dette blir opplyst om.

Kunne du sendt meg PM angående dette @Tuvane? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...