Gå til innhold
Hundesonen.no

NKK's rasevelger-Kjøpehund.no


Recommended Posts

Skrevet

Så styret er ikke veldig interessert i helseproblematikk, men kan ikke byttes ut fordi ingen andre har lyst å sitte der? Ja det gir jo mening ?

Jeg tenker at det er de seriøse oppdretternes plikt å gjøre noe med dette, faktisk. Eller er det for få av dem? 

Beklager, men dette virker tvers gjennom useriøst. 

Skrevet
21 timer siden, QUEST skrev:

https://kjøpehund.no/raser/bull-terrier-article8223-815.html

Eller vi kan ta bullterrier..en rase som jeg har vært fascinert av i mange år. Ikke et ord om at rasen ikke er ukjent med både samkjønns og hundeaggresivitet.. En mangeårig bullterrieroppdretter som jeg var i kontakt med , sa rett ut ( takk for ærlige rase-entusiaster/oppdrettere) at hen ville absolutt ikke anbefale rasen til den type hundehold jeg hadde.. Altså ; har begge kjønn og hundene skilles ikke fra hverandre når jeg forlater heimen.. Faren for 'uhell' med alvorlig utgang ville være stor..

Nå er det langt i fra alle Bull terriere som er verken samkjønns og hundeaggresive da... Jeg har møtt flere eksemplarer av rasen, som har gått fint overens med min hannhund. Stort sett bare tisper, men også en og annen hannhund. 

Jeg sier ikke at det ikke forekommer i rasen, med tanke på hva de opprinnelig ble brukt de til. Men det finnes omgjengelige Bull terriere også :wink:

Skrevet
19 minutes ago, Wilhelmina said:

Det er ingen andre som er interessert i å sitte i styret. 

Det er deres plikt å gjøre noe med det om dere ønsker en forbedring på helsefokuset. Om dere ikke vil gjøre en jobb så er det i praksis det samme som å si at dere støtter praksisen pr i dag.

Skrevet
1 time siden, Woola skrev:

Så styret er ikke veldig interessert i helseproblematikk, men kan ikke byttes ut fordi ingen andre har lyst å sitte der? Ja det gir jo mening ?

Jeg tenker at det er de seriøse oppdretternes plikt å gjøre noe med dette, faktisk. Eller er det for få av dem? 

Beklager, men dette virker tvers gjennom useriøst. 

 

55 minutter siden, Line skrev:

Det er deres plikt å gjøre noe med det om dere ønsker en forbedring på helsefokuset. Om dere ikke vil gjøre en jobb så er det i praksis det samme som å si at dere støtter praksisen pr i dag.

Det er mange som har prøvd seg i styret, men de blir fullstendig overkjørt av de som har dominert på toppen i "alle år" og det er ingen som gidder å bruke fritiden sin på å pisse i motvind. De virkelig seriøse oppdretterne møter akkurat like mye dritt og fordommer som de useriøse, og jeg vet at mange er på grensa til å gi seg fordi de ikke orker mer hets og negativ omtale. Noe som ville vært en tragedie for rasens fremtid, men det er konsekvensen når hvermannsen sitter på sin høye hest og dømmer alle som har en fot i cavaliermiljøet.

Ettersom det i praksis ikke er mulig å bytte ut styret kom det inn følgende forslag til klubben:

"Vi foreslår å sette en tidsfrist for helsearbeidet for rasen Cavalier King Charles Spaniel. Hvis man i løpet av kort tid; 1-2 år, ikke har greid å snu utviklingen i positiv retning, foreslår vi at rasen igjen går tilbake til Norges Miniatyrhund klubb. Årsaken til dette er rett og slett at raseklubben siden 1998 har hatt muligheten for å snu situasjonen, men på disse 19 årene ikke på langt nær har gitt helse det fokus som er nødvendig for å bedre situasjonen, mao, situasjonen blir stadig verre, uten at raseklubben tar affære."

Forslaget ble avvist, med følgende kommentar fra styret: "rasen er på ingen måte på kanten av en katastrofe helsemessig sett."

Så ja... det er mye som er galt i klubben, og nå gir kanskje den mangelfulle teksten på kjøpehund.no litt mer mening...?

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

 

2 timer siden, Woola skrev:

Så styret er ikke veldig interessert i helseproblematikk, men kan ikke byttes ut fordi ingen andre har lyst å sitte der? Ja det gir jo mening ?

Jeg tenker at det er de seriøse oppdretternes plikt å gjøre noe med dette, faktisk. Eller er det for få av dem? 

Beklager, men dette virker tvers gjennom useriøst. 

 

1 time siden, Line skrev:

Det er deres plikt å gjøre noe med det om dere ønsker en forbedring på helsefokuset. Om dere ikke vil gjøre en jobb så er det i praksis det samme som å si at dere støtter praksisen pr i dag.

Det er mange som har prøvd seg i styret, men de blir fullstendig overkjørt av de som har dominert på toppen i "alle år" og det er ingen som gidder å bruke fritiden sin på å pisse i motvind. De virkelig seriøse oppdretterne møter akkurat like mye dritt og fordommer som de useriøse, og jeg vet at mange er på grensa til å gi seg fordi de ikke orker mer hets og negativ omtale. Noe som ville vært en tragedie for rasens fremtid, men det er konsekvensen når hvermannsen sitter på sin høye hest og dømmer alle som har en fot i cavaliermiljøet.

Ettersom det i praksis ikke er mulig å bytte ut styret kom det inn følgende forslag til klubben:

"Vi foreslår å sette en tidsfrist for helsearbeidet for rasen Cavalier King Charles Spaniel. Hvis man i løpet av kort tid; 1-2 år, ikke har greid å snu utviklingen i positiv retning, foreslår vi at rasen igjen går tilbake til Norges Miniatyrhund klubb. Årsaken til dette er rett og slett at raseklubben siden 1998 har hatt muligheten for å snu situasjonen, men på disse 19 årene ikke på langt nær har gitt helse det fokus som er nødvendig for å bedre situasjonen, mao, situasjonen blir stadig verre, uten at raseklubben tar affære."

Forslaget ble avvist, med følgende kommentar fra styret: "rasen er på ingen måte på kanten av en katastrofe helsemessig sett."

Så ja... det er mye som er galt i klubben, og nå gir kanskje den mangelfulle teksten på kjøpehund.no litt mer mening...?

 

Dette er vel dessverre ikke enestående..det finnes flere eksempler på hvor en håndfull rase'entusiaster' har nærmest overtatt en rase og forvaltningen av den.. 

Men det er et godt eksempel på at man ( meg selv inkludert) skal være litt forsiktig med å dømme en rases tilhengere  nord og ned, synet på rasens helse og eventuelle tiltak, kan være svært delt men det er jo oftest bare den 'offisielle' delen ( fattede vedtak) som kommer frem..

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, QUEST skrev:

Dette er vel dessverre ikke enestående..det finnes flere eksempler på hvor en håndfull rase'entusiaster' har nærmest overtatt en rase og forvaltningen av den.. 

Men det er et godt eksempel på at man ( meg selv inkludert) skal være litt forsiktig med å dømme en rases tilhengere  nord og ned, synet på rasens helse og eventuelle tiltak, kan være svært delt men det er jo oftest bare den 'offisielle' delen ( fattede vedtak) som kommer frem..

Du har sikkert rett i det. Men jeg synes disse rasene ser ut til å utmerke seg spesielt når det gjelder å ikke informere kjøpere om helseproblemer.

Det er så mange ganger jeg snakker med helt vanlige eiere (som ikke er i noen klubber eller frekventerer sonen e.l) som aldri er blitt opplyst eller advart om helseplager, hvor eier plutselig sitter med en alvorlig syk hund og omtrent er blitt beskyldt for å ha fremkalt dette selv. Satt på spissen. 

Dette er ikke personlig myntet mot eiere her inne, men det er et inntrykk som har festet seg hos meg etter mange års hundehold med alt det innebærer.

F.eks samtale under en trening der eiere snakker om helseproblemer i rasen. En eier av en stor rase med mange helseutfordringer snakker åpent om dette, mens en mopseeier åpenbart enten ikke vet eller ellers føler seg så angrepet at vedkommende blånekter at rasen har store problemer, og snakker om hets og svartmaling.

Til sammenligning synes jeg det er mange raser med helseproblemer der dette åpenbart er i fokus, og hvor eiere tør å snakke helt åpent om dette uten å lukke øynene.

For å komme tilbake til hovedinnlegget er det jo det samme som at så utrolig mange rottiseiere fremstiller bikkja som en svær labrador (var det du som sa det Quest? ) og føler seg personlig angrepet og hetset av de som mener noe annet, sammenliknet med f.eks Dobereiere. 

  • Like 1
Skrevet

Enig, det er mange 'uorganiserte' eiere som ikke har hørt om helseplager på sin rase..Eller det blir bagatellisert, som på chihuahua med 'chihuahuahoste' som ikke er noe å ta på vei for.. Denne 'hosten' begrenser hundenes livskvalitet i stor grad, selvsagt i noe varierende grad, alt etter hvor alvorlig det er. 

Sant nok, i enkelte raser så er det alle pigger ut, hvis man nevner noe om dårlig helse eller skal vi si 'uheldig adferd'. Nevn hundeaggresjon til staffe-eiere og det pøses på med 'baby på hund' bilder og forsikringer om at dette er verdens beste nannydog..og dessuten så kan all mulig hundeaggresjon sosialiseres bort..så det så..:huh:

Rottweiler er bare utsatt for sverting  og er en fantastisk familiiehund.. ( nei det var ikke jeg som kom  med utsagnet om stor black/tan labrador men det var treffende)

Det er helt åpenbare forskjeller i de ulike rasemiljøene om hvor åpne eller ikke man er om diverse problemer i rasen , enten det gjelder helse eller gemytt. Så kan man jo spørre seg hvorfor det er slik? 

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Mardina skrev:

Nå er det langt i fra alle Bull terriere som er verken samkjønns og hundeaggresive da... Jeg har møtt flere eksemplarer av rasen, som har gått fint overens med min hannhund. Stort sett bare tisper, men også en og annen hannhund. 

Jeg sier ikke at det ikke forekommer i rasen, med tanke på hva de opprinnelig ble brukt de til. Men det finnes omgjengelige Bull terriere også :wink:

Betviles ikke :) Men det er ikke til å komme bort fra at det slett ikke er ukjent i rasen og når en mangeårig oppdretter advarer, så tror jeg hen snakker av erfaring. 

Da syns jeg det bør opplyses om i en rasebeskrivelse som dette, hundeaggressivitet kan legge store begrensninger på ens hundehold.  

Skrevet

Jeg vet faktisk om terrieroppdrettere (to forskjellige raser) som ikke selger hannhunder til førstegangseiere. Det ble jeg positivt overrasket over å høre. Som den ene sa: han vil mye heller sitte på noen hannvalper lenge enn å få dem tilbake i puberteten eller få melding om at bikkja var avlivet.

Men det var ikke hos staff, der er det nemlig litt hysj ? Det legges mye vekt på at de skal tidlig sosialiseres (det er jo veldig bra), men det kan fort se ut som at dette er noe som kan sosialiseres bort. Så det er på en måte flott og på den annen veldig villedende.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...