Gå til innhold
Hundesonen.no

NKK's rasevelger-Kjøpehund.no


Recommended Posts

Skrevet

Så styret er ikke veldig interessert i helseproblematikk, men kan ikke byttes ut fordi ingen andre har lyst å sitte der? Ja det gir jo mening ?

Jeg tenker at det er de seriøse oppdretternes plikt å gjøre noe med dette, faktisk. Eller er det for få av dem? 

Beklager, men dette virker tvers gjennom useriøst. 

Skrevet
21 timer siden, QUEST skrev:

https://kjøpehund.no/raser/bull-terrier-article8223-815.html

Eller vi kan ta bullterrier..en rase som jeg har vært fascinert av i mange år. Ikke et ord om at rasen ikke er ukjent med både samkjønns og hundeaggresivitet.. En mangeårig bullterrieroppdretter som jeg var i kontakt med , sa rett ut ( takk for ærlige rase-entusiaster/oppdrettere) at hen ville absolutt ikke anbefale rasen til den type hundehold jeg hadde.. Altså ; har begge kjønn og hundene skilles ikke fra hverandre når jeg forlater heimen.. Faren for 'uhell' med alvorlig utgang ville være stor..

Nå er det langt i fra alle Bull terriere som er verken samkjønns og hundeaggresive da... Jeg har møtt flere eksemplarer av rasen, som har gått fint overens med min hannhund. Stort sett bare tisper, men også en og annen hannhund. 

Jeg sier ikke at det ikke forekommer i rasen, med tanke på hva de opprinnelig ble brukt de til. Men det finnes omgjengelige Bull terriere også :wink:

Skrevet
19 minutes ago, Wilhelmina said:

Det er ingen andre som er interessert i å sitte i styret. 

Det er deres plikt å gjøre noe med det om dere ønsker en forbedring på helsefokuset. Om dere ikke vil gjøre en jobb så er det i praksis det samme som å si at dere støtter praksisen pr i dag.

Skrevet
1 time siden, Woola skrev:

Så styret er ikke veldig interessert i helseproblematikk, men kan ikke byttes ut fordi ingen andre har lyst å sitte der? Ja det gir jo mening ?

Jeg tenker at det er de seriøse oppdretternes plikt å gjøre noe med dette, faktisk. Eller er det for få av dem? 

Beklager, men dette virker tvers gjennom useriøst. 

 

55 minutter siden, Line skrev:

Det er deres plikt å gjøre noe med det om dere ønsker en forbedring på helsefokuset. Om dere ikke vil gjøre en jobb så er det i praksis det samme som å si at dere støtter praksisen pr i dag.

Det er mange som har prøvd seg i styret, men de blir fullstendig overkjørt av de som har dominert på toppen i "alle år" og det er ingen som gidder å bruke fritiden sin på å pisse i motvind. De virkelig seriøse oppdretterne møter akkurat like mye dritt og fordommer som de useriøse, og jeg vet at mange er på grensa til å gi seg fordi de ikke orker mer hets og negativ omtale. Noe som ville vært en tragedie for rasens fremtid, men det er konsekvensen når hvermannsen sitter på sin høye hest og dømmer alle som har en fot i cavaliermiljøet.

Ettersom det i praksis ikke er mulig å bytte ut styret kom det inn følgende forslag til klubben:

"Vi foreslår å sette en tidsfrist for helsearbeidet for rasen Cavalier King Charles Spaniel. Hvis man i løpet av kort tid; 1-2 år, ikke har greid å snu utviklingen i positiv retning, foreslår vi at rasen igjen går tilbake til Norges Miniatyrhund klubb. Årsaken til dette er rett og slett at raseklubben siden 1998 har hatt muligheten for å snu situasjonen, men på disse 19 årene ikke på langt nær har gitt helse det fokus som er nødvendig for å bedre situasjonen, mao, situasjonen blir stadig verre, uten at raseklubben tar affære."

Forslaget ble avvist, med følgende kommentar fra styret: "rasen er på ingen måte på kanten av en katastrofe helsemessig sett."

Så ja... det er mye som er galt i klubben, og nå gir kanskje den mangelfulle teksten på kjøpehund.no litt mer mening...?

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

 

2 timer siden, Woola skrev:

Så styret er ikke veldig interessert i helseproblematikk, men kan ikke byttes ut fordi ingen andre har lyst å sitte der? Ja det gir jo mening ?

Jeg tenker at det er de seriøse oppdretternes plikt å gjøre noe med dette, faktisk. Eller er det for få av dem? 

Beklager, men dette virker tvers gjennom useriøst. 

 

1 time siden, Line skrev:

Det er deres plikt å gjøre noe med det om dere ønsker en forbedring på helsefokuset. Om dere ikke vil gjøre en jobb så er det i praksis det samme som å si at dere støtter praksisen pr i dag.

Det er mange som har prøvd seg i styret, men de blir fullstendig overkjørt av de som har dominert på toppen i "alle år" og det er ingen som gidder å bruke fritiden sin på å pisse i motvind. De virkelig seriøse oppdretterne møter akkurat like mye dritt og fordommer som de useriøse, og jeg vet at mange er på grensa til å gi seg fordi de ikke orker mer hets og negativ omtale. Noe som ville vært en tragedie for rasens fremtid, men det er konsekvensen når hvermannsen sitter på sin høye hest og dømmer alle som har en fot i cavaliermiljøet.

Ettersom det i praksis ikke er mulig å bytte ut styret kom det inn følgende forslag til klubben:

"Vi foreslår å sette en tidsfrist for helsearbeidet for rasen Cavalier King Charles Spaniel. Hvis man i løpet av kort tid; 1-2 år, ikke har greid å snu utviklingen i positiv retning, foreslår vi at rasen igjen går tilbake til Norges Miniatyrhund klubb. Årsaken til dette er rett og slett at raseklubben siden 1998 har hatt muligheten for å snu situasjonen, men på disse 19 årene ikke på langt nær har gitt helse det fokus som er nødvendig for å bedre situasjonen, mao, situasjonen blir stadig verre, uten at raseklubben tar affære."

Forslaget ble avvist, med følgende kommentar fra styret: "rasen er på ingen måte på kanten av en katastrofe helsemessig sett."

Så ja... det er mye som er galt i klubben, og nå gir kanskje den mangelfulle teksten på kjøpehund.no litt mer mening...?

 

Dette er vel dessverre ikke enestående..det finnes flere eksempler på hvor en håndfull rase'entusiaster' har nærmest overtatt en rase og forvaltningen av den.. 

Men det er et godt eksempel på at man ( meg selv inkludert) skal være litt forsiktig med å dømme en rases tilhengere  nord og ned, synet på rasens helse og eventuelle tiltak, kan være svært delt men det er jo oftest bare den 'offisielle' delen ( fattede vedtak) som kommer frem..

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, QUEST skrev:

Dette er vel dessverre ikke enestående..det finnes flere eksempler på hvor en håndfull rase'entusiaster' har nærmest overtatt en rase og forvaltningen av den.. 

Men det er et godt eksempel på at man ( meg selv inkludert) skal være litt forsiktig med å dømme en rases tilhengere  nord og ned, synet på rasens helse og eventuelle tiltak, kan være svært delt men det er jo oftest bare den 'offisielle' delen ( fattede vedtak) som kommer frem..

Du har sikkert rett i det. Men jeg synes disse rasene ser ut til å utmerke seg spesielt når det gjelder å ikke informere kjøpere om helseproblemer.

Det er så mange ganger jeg snakker med helt vanlige eiere (som ikke er i noen klubber eller frekventerer sonen e.l) som aldri er blitt opplyst eller advart om helseplager, hvor eier plutselig sitter med en alvorlig syk hund og omtrent er blitt beskyldt for å ha fremkalt dette selv. Satt på spissen. 

Dette er ikke personlig myntet mot eiere her inne, men det er et inntrykk som har festet seg hos meg etter mange års hundehold med alt det innebærer.

F.eks samtale under en trening der eiere snakker om helseproblemer i rasen. En eier av en stor rase med mange helseutfordringer snakker åpent om dette, mens en mopseeier åpenbart enten ikke vet eller ellers føler seg så angrepet at vedkommende blånekter at rasen har store problemer, og snakker om hets og svartmaling.

Til sammenligning synes jeg det er mange raser med helseproblemer der dette åpenbart er i fokus, og hvor eiere tør å snakke helt åpent om dette uten å lukke øynene.

For å komme tilbake til hovedinnlegget er det jo det samme som at så utrolig mange rottiseiere fremstiller bikkja som en svær labrador (var det du som sa det Quest? ) og føler seg personlig angrepet og hetset av de som mener noe annet, sammenliknet med f.eks Dobereiere. 

  • Like 1
Skrevet

Enig, det er mange 'uorganiserte' eiere som ikke har hørt om helseplager på sin rase..Eller det blir bagatellisert, som på chihuahua med 'chihuahuahoste' som ikke er noe å ta på vei for.. Denne 'hosten' begrenser hundenes livskvalitet i stor grad, selvsagt i noe varierende grad, alt etter hvor alvorlig det er. 

Sant nok, i enkelte raser så er det alle pigger ut, hvis man nevner noe om dårlig helse eller skal vi si 'uheldig adferd'. Nevn hundeaggresjon til staffe-eiere og det pøses på med 'baby på hund' bilder og forsikringer om at dette er verdens beste nannydog..og dessuten så kan all mulig hundeaggresjon sosialiseres bort..så det så..:huh:

Rottweiler er bare utsatt for sverting  og er en fantastisk familiiehund.. ( nei det var ikke jeg som kom  med utsagnet om stor black/tan labrador men det var treffende)

Det er helt åpenbare forskjeller i de ulike rasemiljøene om hvor åpne eller ikke man er om diverse problemer i rasen , enten det gjelder helse eller gemytt. Så kan man jo spørre seg hvorfor det er slik? 

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Mardina skrev:

Nå er det langt i fra alle Bull terriere som er verken samkjønns og hundeaggresive da... Jeg har møtt flere eksemplarer av rasen, som har gått fint overens med min hannhund. Stort sett bare tisper, men også en og annen hannhund. 

Jeg sier ikke at det ikke forekommer i rasen, med tanke på hva de opprinnelig ble brukt de til. Men det finnes omgjengelige Bull terriere også :wink:

Betviles ikke :) Men det er ikke til å komme bort fra at det slett ikke er ukjent i rasen og når en mangeårig oppdretter advarer, så tror jeg hen snakker av erfaring. 

Da syns jeg det bør opplyses om i en rasebeskrivelse som dette, hundeaggressivitet kan legge store begrensninger på ens hundehold.  

Skrevet

Jeg vet faktisk om terrieroppdrettere (to forskjellige raser) som ikke selger hannhunder til førstegangseiere. Det ble jeg positivt overrasket over å høre. Som den ene sa: han vil mye heller sitte på noen hannvalper lenge enn å få dem tilbake i puberteten eller få melding om at bikkja var avlivet.

Men det var ikke hos staff, der er det nemlig litt hysj ? Det legges mye vekt på at de skal tidlig sosialiseres (det er jo veldig bra), men det kan fort se ut som at dette er noe som kan sosialiseres bort. Så det er på en måte flott og på den annen veldig villedende.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...