Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange nye og sære hunderaser trenger vi egentlig i Norge?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg var en tur på Finn og da kom jeg over en ny 'rase' (ikke FCIGodkjent) her til lands. Promotert som en av verdens sjeldneste raser og nå har man altså sjansen til å få kjøpe hvalper.. Oppdretter har hentet både tispe og hanhund i Vietnam og seff, så må man avle på dem. For det er vel akkurat det vi trenger, ennå en rase som i følge oppdretter trenger MYE sosialisering og en erfaren eier for å bli en fin familiehund..

Har vi ikke fått inn nok nye raser som er mer enn krevende og som figurerer i avisene på en svært uheldig måte ? Just det vi trenger i ett hundefiendtlig samfunn.. 

Hva er greia med at man må ha ( og drive oppdrett på) en sjelden rase? Er det ikke bra nok eller interessant nok å ha en allerede 'innarbeidet' rase? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Greia med å drive oppdrett på sjelden hunderase er vel også ofte et forsøk på å bevare rasen. Takk Gud for at noen har tatt seg bryet med å importere og avle på diverse sjeldne raser, hvis ikke hadde

Det handler vel også litt om å ønske oppmerksomhet. Tenk å gå gjennom et utstillingsområde med åtte vestugriske pontohunder! (Og før noen begynner å google: de der fant jeg opp! ).  

Nei , jeg mente ikke på noen måte at de norske jakthundrasene er reddet av utlandet , desverre er de jo ikke reddet i det hele tatt. Fordi folk i lang tid har valgt utenlandske raser i steden for å he

5 hours ago, QUEST said:

Hva er greia med at man må ha ( og drive oppdrett på) en sjelden rase? Er det ikke bra nok eller interessant nok å ha en allerede 'innarbeidet' rase? 

Det har vi vel allerede vært inne på i tråden om doodles/cobberdogs. Sjeldne raser oppfyller drømmene til to typer mennesker:
De som har behov for å skille seg ut, og de som har behov for å tjene penger på "nyskapning og nisjer".

De som har behov for å skille seg ut lever i vårt samfunn som blir stadig mer globalisert, menneskehjernens kapsitet til å finne egenverdi er ikke godt nok utviklet til å takle at man mer og mer bare er en av milliarder av mennesker i en suppe av stort sett det samme (siden kulturer og landegrenser bare er på et papir og alt bare blir mer og mer grå mix-masse uten særpreg). Så hva skal man gjøre for å holde hodet over vannet, jo hvis man er en av få i verden med en UNIK HUNDERASE, da kan man jo få litt egenverdi...
Og dette behovet for egenverdi, det vil det b e s t a n d i g være et menneske som står beredt og klar for å utnytte. En eller annen, mer eller mindre, kynisk person som er villig til å bøye begreper som moral og etikk for å tjene spenn (og på den måten fore sin egen egenverdi).

 

Så sånn går nu dagan. Det er jo ikke pga oppegående mennesker at disse hunde"rasene" (blandingshundene) selges for 30,000kr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, QUEST skrev:

Jeg var en tur på Finn og da kom jeg over en ny 'rase' (ikke FCIGodkjent) her til lands. Promotert som en av verdens sjeldneste raser og nå har man altså sjansen til å få kjøpe hvalper.. Oppdretter har hentet både tispe og hanhund i Vietnam og seff, så må man avle på dem. For det er vel akkurat det vi trenger, ennå en rase som i følge oppdretter trenger MYE sosialisering og en erfaren eier for å bli en fin familiehund..

Har vi ikke fått inn nok nye raser som er mer enn krevende og som figurerer i avisene på en svært uheldig måte ? Just det vi trenger i ett hundefiendtlig samfunn.. 

Hva er greia med at man må ha ( og drive oppdrett på) en sjelden rase? Er det ikke bra nok eller interessant nok å ha en allerede 'innarbeidet' rase? 

Hun flagger stort at dette er verdens dyreste hunderase :D Og forlanger 25.000 pr valp...  Go figure :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia med å drive oppdrett på sjelden hunderase er vel også ofte et forsøk på å bevare rasen. Takk Gud for at noen har tatt seg bryet med å importere og avle på diverse sjeldne raser, hvis ikke hadde halvparten av sonen måttet ta til takke med andre raser enn de har. 

Jeg har selv en sjelden rase , som har - i likhet med mange andre og mer vanlige raser - vært utryddningstruet.  Hadde hun ikke hatt tannmangel hadde jeg følt meg nærmest forpliktet til å avle på henne for rasens skyld. Hun er både pen, frisk og trivelig.  Å ha valpekull er sånn ca det som frister meg minst av alle hunderier man kan syssle med , heldigvis slapp jeg unna :P

Nå aner ikke jeg motivet til disse menneskene , men jeg kan ikke for mitt bare liv se at det er verre å avle på sjeldne raser enn å avle på raser som finnes i hver gate. Oppdretter er i det minste ærlig på at dette ikke er en rase for hvem som helst..

 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine hunder da :P Sånn uansett bør man vel være spesielt interessert for å ha disse urhundrasene, og nei, det er vel ikke et kjempemarked for dem i Norge (håper jeg) 

Dog er vel ikke relativt små urhunder det værste man kan dra til landet. Litt værre å selge feks skarpe, store voktere som kosebamser. Maremma feks....

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, yurij skrev:

Hun flagger stort at dette er verdens dyreste hunderase :D Og forlanger 25.000 pr valp...  Go figure :D 

Akkurat..ja sånt gir jo et skikkelig seriøst inntrykk av oppdretter..:huh:

2 timer siden, Mud skrev:

Greia med å drive oppdrett på sjelden hunderase er vel også ofte et forsøk på å bevare rasen. Takk Gud for at noen har tatt seg bryet med å importere og avle på diverse sjeldne raser, hvis ikke hadde halvparten av sonen måttet ta til takke med andre raser enn de har. 

Jeg har selv en sjelden rase , som har - i likhet med mange andre og mer vanlige raser - vært utryddningstruet.  Hadde hun ikke hatt tannmangel hadde jeg følt meg nærmest forpliktet til å avle på henne for rasens skyld. Hun er både pen, frisk og trivelig.  Å ha valpekull er sånn ca det som frister meg minst av alle hunderier man kan syssle med , heldigvis slapp jeg unna :P

Nå aner ikke jeg motivet til disse menneskene , men jeg kan ikke for mitt bare liv se at det er verre å avle på sjeldne raser enn å avle på raser som finnes i hver gate. Oppdretter er i det minste ærlig på at dette ikke er en rase for hvem som helst..

 

Ja og tja..Jeg tenker at det å 'bevare' en rase fortrinnsvis bør være opprinnelseslandets ansvar. Av flere grunner.. Både fordi de antagelig har best greie på hva som er rasetypisk, både eksteriørt og mentalt. Vi har jo sett eksempler på merkverdigheter når 'kjekke' europeere har hentet raser fra 'Langtvekkistan' og 'finner opp' sin egen standard.. En annen sak er at raser som kan være utmerkede og fungere godt i et annet land ( med annet type hundehold) langt fra passer så godt i vår del av verden. 

2 timer siden, Pringlen skrev:

Fine hunder da :P Sånn uansett bør man vel være spesielt interessert for å ha disse urhundrasene, og nei, det er vel ikke et kjempemarked for dem i Norge (håper jeg) 

Dog er vel ikke relativt små urhunder det værste man kan dra til landet. Litt værre å selge feks skarpe, store voktere som kosebamser. Maremma feks...

Ja, fine var de :) Nå har vi jo allerede thai ridgeback og så vidt jeg har fått med meg så har vel det vært en noe blandet susksess, her til lands.. Jeg aner ikke, men kan det ikke tenkes at disse phu'ene er noe i samme gate? 

Små og små.. Store nok til å bli et problem hvis de er vakt og jakthunder i hjemlandet..og vakthund betyr muligens litt mer enn f.eks buhund..

 

Problemet er vel hvis disse havner i feil hender og/eller blir krysset med diverse.. Det har vi jo allerede ganske mange eksempler på når det kommer til andre 'krevende' raser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Akkurat..ja sånt gir jo et skikkelig seriøst inntrykk av oppdretter..:huh:

Ja og tja..Jeg tenker at det å 'bevare' en rase fortrinnsvis bør være opprinnelseslandets ansvar. Av flere grunner.. Både fordi de antagelig har best greie på hva som er rasetypisk, både eksteriørt og mentalt. Vi har jo sett eksempler på merkverdigheter når 'kjekke' europeere har hentet raser fra 'Langtvekkistan' og 'finner opp' sin egen standard.. En annen sak er at raser som kan være utmerkede og fungere godt i et annet land ( med annet type hundehold) langt fra passer så godt i vår del av verden. 

 

Nå er det jo flere tilfeller av raser som har blitt reddet nettopp pga eksport og ildsjeler i utlandet.  Det er et ikke ukjent fenomen at de innfødte ikke alltid ser verdien i egne hunderaser. Du ser det bare her til lands , hvor man i mange år har importert andre jaktraser i steden for å heller gjøre en innsats for å foredle egenskapene i de man har. 

Det er utrolig vanskelig å si hvordan denne rasen er utifra finn.no annonsen. Jeg kunne skrivd akkurat det samme om Pulien.  Det hele kommer an på hvor ærlig oppdretterne er. Er det en rase som krever mye sosialisering og erfarne hundefolk for å fungere godt så gjelder det fryktelig mange raser, selv om det ikke snakkes høyt om av oppdrettere som vil selge valper. Er det derimot en rase som rett og slett er skarp og direkte usosial er det verre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Det handler vel også litt om å ønske oppmerksomhet. Tenk å gå gjennom et utstillingsområde med åtte vestugriske pontohunder!

(Og før noen begynner å google: de der fant jeg opp! :lol: ).

 

Noen må avle frem denne rasen! :lol: Ser for meg at det er ganske myndete av seg, med ørefjon og arrogante blikk. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 17. august 2017 at 6:34 PM, Mud skrev:

Nå er det jo flere tilfeller av raser som har blitt reddet nettopp pga eksport og ildsjeler i utlandet.  Det er et ikke ukjent fenomen at de innfødte ikke alltid ser verdien i egne hunderaser. Du ser det bare her til lands , hvor man i mange år har importert andre jaktraser i steden for å heller gjøre en innsats for å foredle egenskapene i de man har. 

Det er utrolig vanskelig å si hvordan denne rasen er utifra finn.no annonsen. Jeg kunne skrivd akkurat det samme om Pulien.  Det hele kommer an på hvor ærlig oppdretterne er. Er det en rase som krever mye sosialisering og erfarne hundefolk for å fungere godt så gjelder det fryktelig mange raser, selv om det ikke snakkes høyt om av oppdrettere som vil selge valper. Er det derimot en rase som rett og slett er skarp og direkte usosial er det verre. 

Sant nok men 'reddet' til hva? Personlig ser jeg ikke problemet med at endel raser dør ut ( og en hel del burde ha dødd ut for lenge siden av dyrevernsmessige hensyn, men det er en annen diskusjon) Hund er ikke en utryddningstuet art , det er en mengde mer eller mindre homogene raser. 

For å bruke disse phu'ene som eksempel; nå kjenner jeg ikke til rasen annet enn det oppdretter skriver; 'krever MYE sosialisering( oppdretters utheving) for å bli trivelige familiehunder' og fra google. La oss for diskusjonens skyld gå ut fra at disse hundene pga sine egenskaper er mindre egnede i 'vår' del av verden. Hvis vi skal påta oss oppgaven å 'redde' rasen, hva sitter vi igjen med om la oss si 20 år? 

Phu'er som ser ut som phu'er men har blitt avlet mer 'spiselige' for vår måte og ha hund på? Resultat; hunder som ser ut som ( i heldige fall..) phu'er men har fått avlet vekk de egenskapene som engang gjorde de til en rase med ett bruksområde. Vi har jo ikke så helt få eksempler på det fra før.. 

Eller skal  man holde på rasens opprinnelige egenskaper med påfølgene problemer, få ønsker en hund med slike egenskaper( blir vanskelig å holde rasen i live da..) og det er ikke utenkelig at med sine opprinnelige egenskaper intakte, så vil de være med på å skape et ennå mer negativt syn på hund. 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Thursday, August 17, 2017 at 6:34 PM, Mud skrev:

Nå er det jo flere tilfeller av raser som har blitt reddet nettopp pga eksport og ildsjeler i utlandet.  Det er et ikke ukjent fenomen at de innfødte ikke alltid ser verdien i egne hunderaser. Du ser det bare her til lands , hvor man i mange år har importert andre jaktraser i steden for å heller gjøre en innsats for å foredle egenskapene i de man har. 

 

Våre jakthundraser er ikke noe særlig god sammenligning, da det hjelper null og niks å eksportere dem noe lenger enn til Sverige og evt. Finland... NEG er stor nok, både her og i nabolandene. Den populasjonen de har i USA feks er ikke verdt en dritt, fordi jaktegenskapene ikke blir ivaretatt. Hamiltonstøver har akkurat det samme, det finnes en del av dem i UK og USA, men de er totalt uten betydning for rasen, da de ikke blir brukt på jakt. Sånn sett vil det være helt meningsløst å sende potensielt avlsmateriale for de Norske harehundene ut av Norden. At vi her i landet bør velge hygen og dunker framfor Svenske og Finske støvere, er en helt annen sak :)

Quest er inne på akkurat det samme: hjelper det egentlig denne ridgebackrasen om man drar den til Norge og "fornorsker" den? Eller får man da bare en hund som ser sånn ut, og med feil egenskaper? 

Nå er sidene til molosserworld nedlagt, men der kunne man lese om rare lokale molossere fra hele verden. Bla en Indisk mastiff (sindh mastiff) som er svært sjelden, og kjent for å være generelt mannevond. Skulle man da importere slike og avle dem "snille" bare for å redde rasen? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Pringlen skrev:

Våre jakthundraser er ikke noe særlig god sammenligning, da det hjelper null og niks å eksportere dem noe lenger enn til Sverige og evt. Finland... NEG er stor nok, både her og i nabolandene. Den populasjonen de har i USA feks er ikke verdt en dritt, fordi jaktegenskapene ikke blir ivaretatt. Hamiltonstøver har akkurat det samme, det finnes en del av dem i UK og USA, men de er totalt uten betydning for rasen, da de ikke blir brukt på jakt. Sånn sett vil det være helt meningsløst å sende potensielt avlsmateriale for de Norske harehundene ut av Norden. At vi her i landet bør velge hygen og dunker framfor Svenske og Finske støvere, er en helt annen sak :)

Quest er inne på akkurat det samme: hjelper det egentlig denne ridgebackrasen om man drar den til Norge og "fornorsker" den? Eller får man da bare en hund som ser sånn ut, og med feil egenskaper? 

Nå er sidene til molosserworld nedlagt, men der kunne man lese om rare lokale molossere fra hele verden. Bla en Indisk mastiff (sindh mastiff) som er svært sjelden, og kjent for å være generelt mannevond. Skulle man da importere slike og avle dem "snille" bare for å redde rasen? 

Nei , jeg mente ikke på noen måte at de norske jakthundrasene er reddet av utlandet , desverre er de jo ikke reddet i det hele tatt. Fordi folk i lang tid har valgt utenlandske raser i steden for å heller satse på de norske rasene..   Slik ser man mange steder vil jeg tro. 

7 timer siden, QUEST skrev:

Sant nok men 'reddet' til hva? Personlig ser jeg ikke problemet med at endel raser dør ut ( og en hel del burde ha dødd ut for lenge siden av dyrevernsmessige hensyn, men det er en annen diskusjon) Hund er ikke en utryddningstuet art , det er en mengde mer eller mindre homogene raser. 

For å bruke disse phu'ene som eksempel; nå kjenner jeg ikke til rasen annet enn det oppdretter skriver; 'krever MYE sosialisering( oppdretters utheving) for å bli trivelige familiehunder' og fra google. La oss for diskusjonens skyld gå ut fra at disse hundene pga sine egenskaper er mindre egnede i 'vår' del av verden. Hvis vi skal påta oss oppgaven å 'redde' rasen, hva sitter vi igjen med om la oss si 20 år? 

Phu'er som ser ut som phu'er men har blitt avlet mer 'spiselige' for vår måte og ha hund på? Resultat; hunder som ser ut som ( i heldige fall..) phu'er men har fått avlet vekk de egenskapene som engang gjorde de til en rase med ett bruksområde. Vi har jo ikke så helt få eksempler på det fra før.. 

Eller skal  man holde på rasens opprinnelige egenskaper med påfølgene problemer, få ønsker en hund med slike egenskaper( blir vanskelig å holde rasen i live da..) og det er ikke utenkelig at med sine opprinnelige egenskaper intakte, så vil de være med på å skape et ennå mer negativt syn på hund. 

 

 

Det er et interessant tema. Jeg hadde jo i sin tid en rase hvor dette var et brennhett tema blant raseentusiastene.  Noen - inkl oppdretteren til min hund - mente at hundene måtte avles mer sosiale hvis ikke ville de dø ut. Og at det var fult mulig å bevare mange av de fine egenskapene til rasen og allikevel avle de mer tilgjengelige. Andre mente at rasen ble ødelagt hvis man avlet de mer sosiale. 

Mitt individ solgte jeg tilbake til opprinnelseslandet da hun var for skarp for mitt bruk ( jeg var b.l.a avhengig av å ha med hundene på jobb på den tiden og jeg kunne ikke stole på at hun ikke bet kollegaer som ikke skjønte at jeg virkelig mente at den kosete hunden ikke var kosete lengre uten meg til stede) og der fikk hun ved et par tilfeller kritikk fra dommer fordi hun tok vennlig kontakt under bedømming. 

Forskjellige land har forskjellig hundehold og syn på hunder , dette var et europeisk land. 

Samtidig så mener jeg - og jeg vet at jeg banner i kjerka her nå - at det er HELT naturlig at en hunderase forandrer seg over tid og tilpasses samfunnet. Det er faktisk helt idiotisk etter min mening å hele tiden sammenligne raser for noenoghundre år siden og nå.  Verden forandrer seg , mennesker forandrer seg , samfunnet forandrer seg , kulturer forandrer seg - og så skal menneskeskapte hunderaser liksom stå på stedet hvil ? Hvorfor??  

Strengt tatt trenger vi bare 5-6 hunderaser , hvis man skal se snevert på det. Men folk liker forskjellig. Bare her i huset er det milevis avstand i hva  slags type hund man foretrekker selv om begge bruker bikkja "si" som familie og turhund.  

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Mud skrev:

Nei , jeg mente ikke på noen måte at de norske jakthundrasene er reddet av utlandet , desverre er de jo ikke reddet i det hele tatt. Fordi folk i lang tid har valgt utenlandske raser i steden for å heller satse på de norske rasene..   Slik ser man mange steder vil jeg tro. 

Det er et interessant tema. Jeg hadde jo i sin tid en rase hvor dette var et brennhett tema blant raseentusiastene.  Noen - inkl oppdretteren til min hund - mente at hundene måtte avles mer sosiale hvis ikke ville de dø ut. Og at det var fult mulig å bevare mange av de fine egenskapene til rasen og allikevel avle de mer tilgjengelige. Andre mente at rasen ble ødelagt hvis man avlet de mer sosiale. 

Mitt individ solgte jeg tilbake til opprinnelseslandet da hun var for skarp for mitt bruk ( jeg var b.l.a avhengig av å ha med hundene på jobb på den tiden og jeg kunne ikke stole på at hun ikke bet kollegaer som ikke skjønte at jeg virkelig mente at den kosete hunden ikke var kosete lengre uten meg til stede) og der fikk hun ved et par tilfeller kritikk fra dommer fordi hun tok vennlig kontakt under bedømming. 

Forskjellige land har forskjellig hundehold og syn på hunder , dette var et europeisk land. 

Samtidig så mener jeg - og jeg vet at jeg banner i kjerka her nå - at det er HELT naturlig at en hunderase forandrer seg over tid og tilpasses samfunnet. Det er faktisk helt idiotisk etter min mening å hele tiden sammenligne raser for noenoghundre år siden og nå.  Verden forandrer seg , mennesker forandrer seg , samfunnet forandrer seg , kulturer forandrer seg - og så skal menneskeskapte hunderaser liksom stå på stedet hvil ? Hvorfor??  

Strengt tatt trenger vi bare 5-6 hunderaser , hvis man skal se snevert på det. Men folk liker forskjellig. Bare her i huset er det milevis avstand i hva  slags type hund man foretrekker selv om begge bruker bikkja "si" som familie og turhund.  

Jeg mener å huske hvilken hund det var snakk om :) Hvordan er ståa i hjemlandet nå? Hvilken fraksjon har flest tilhengere? 

 

Vi får nok bare være enige om at vi er uenige her :) Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor man skal hente krevende raser fra Langtvekkistan for å 'redde' dem eller mer trolig en smule mindre edle motiver..:shifty:

Hvis tanken virkelig er å 'redde' rasen, så må man vel redde ikke bare eksteriøret men også egenskapene? I mine øyne så er eksteriøret bare ( og knapt nok det) halve rasen. Hvis man skal avle bort rasetypiske ( i hjemlandet) egenskaper for å gjøre den mer passende for vårt samfunn, hva er egentlig igjen av rasen? 

Hvis vi igjen skal ta denne phu rasen som utgangspunkt, så tror jeg ikke det skulle være spesiellt vanskelig å lage en slik hund ( eksteriørt) med raser som allerede finnes i landet. Men da kan man selvfølgelig ikke skryte av å ha en av verdens sjeldneste hunderaser..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg mener å huske hvilken hund det var snakk om :) Hvordan er ståa i hjemlandet nå? Hvilken fraksjon har flest tilhengere? 

 

 

Jeg vet faktisk ikke. Spørs vel hvem du prater med, og jeg har ikke direkte kontakt med så mange lengre. Jeg er jo helt ute av rasen. Alle variantene.  Jeg er har i tillegg meldt meg ut av maillista hvor de fleste diskusjonene fant sted. Jeg vet ikke om den eksisterer lengre en gang :P

Nei , jeg personlig ser ikke behovet for at noen skal ha phu eller hva de heter. Selv om de ser relativt pene ut. Jeg kunne aldri tenkt meg en sånn..Men det er utrolig mange raser jeg ikke ser helt behovet for. Men folk er forskjellig.

Hvorfor har vi puli når det finnes pumi feks ? For sambo er pumi totalt uaktuelt , det er puli som er rasen for han. Selv om det var helt tilfeldig at han fikk sin første. På samme måte som det var tilfeldig at jeg fikk min første belger og aldri kommer til å velge feks schæfer over belger om jeg skal ha en sånn type hund igjen. 

Strengt tatt er det ikke noe større behov for noen av mine "raser " heller. Snøscooterne er oppfunnet og sauebønder flest har border collies. 

Vi har faktisk fått oss ringeklokke, så nå har Nico mistet sin siste fornuftige funksjon her i hus . Ikke at hun lar den gongongen på noen måte ta fra henne oppgaven, hun overdøver den :lol:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mud skrev:

Jeg vet faktisk ikke. Spørs vel hvem du prater med, og jeg har ikke direkte kontakt med så mange lengre. Jeg er jo helt ute av rasen. Alle variantene.  Jeg er har i tillegg meldt meg ut av maillista hvor de fleste diskusjonene fant sted. Jeg vet ikke om den eksisterer lengre en gang :P

Nei , jeg personlig ser ikke behovet for at noen skal ha phu eller hva de heter. Selv om de ser relativt pene ut. Jeg kunne aldri tenkt meg en sånn..Men det er utrolig mange raser jeg ikke ser helt behovet for. Men folk er forskjellig.

Hvorfor har vi puli når det finnes pumi feks ? For sambo er pumi totalt uaktuelt , det er puli som er rasen for han. Selv om det var helt tilfeldig at han fikk sin første. På samme måte som det var tilfeldig at jeg fikk min første belger og aldri kommer til å velge feks schæfer over belger om jeg skal ha en sånn type hund igjen. 

Strengt tatt er det ikke noe større behov for noen av mine "raser " heller. Snøscooterne er oppfunnet og sauebønder flest har border collies. 

Vi har faktisk fått oss ringeklokke, så nå har Nico mistet sin siste fornuftige funksjon her i hus . Ikke at hun lar den gongongen på noen måte ta fra henne oppgaven, hun overdøver den :lol:

 

Hva er grunnen til at du ikke kan tenke deg schæfer istedenfor belger eller sambo ikke vil ha pumi istedenfor puli? Er det bare eksteriøre og (helsemessige? ) forskjeller eller kan det ha sammenheng med forskjeller i temperament? :) Hvis det siste er tilfelle , så sier det jo litt om hvor viktig det er å bevare egenskaper og ikke bare eksteriør, om du ser hvor jeg vil? :)

Nå har du vel AH og ikke SH men la oss si at av en eller annen grunn så falt populariteten til SH voldsomt. Så jeg finner ut av at jeg skal redde rasen. Nå syns jeg de er utrolig pene ( ikke disse showmonstrene da) så jeg vil beholde eksteriøret.  Derimot syns jeg jaktinstinktet er noe herk, jeg vil ha hunder som kan gå løse, så i den grad det er mulig, så avler jeg det vekk. I tillegg så vil jeg gjerne ha en hund som har en viss avskrekkende effekt på eventuelle truende personer, så inn med de ønskede egenskaper i så måte. 

Jeg sitter igjen med SH'er som selv den mest innbarka rase-entusiast ikke kan skille fra 'ekte vare' eksteriørt men vil de gjenkjenne rasen mentalt? Og er det i det hele tatt riktig å kalle det SH lenger? Jeg mener nei. Egenskapene til en gitt rase definerer rasen i like stor grad som eksteriøret. 

For å bruke en av mine hjerteraser som eksempel; vel nok syns jeg at mange av dagens whippets er rett ut støgge, de ser ut som gigantiske italienere.. :( Men det er IKKE hovedgrunnen til at jeg stiller meg tvilende til flere. Jeg kan godt leve med en mindre pen hund. Det  er endringene av TEMPERAMENTET som gjør at jeg i mange tilfeller ikke kjenner rasen igjen og det var nettopp det sistnevnte som gjorde det til min hjerterase. 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig spennende debatt. For noen år siden trente jeg sammen med ei dame som hadde importert en hund som da var den eneste av sin rase i Norge.

Jeg kjenner tilfeldigvis svært godt til denne rasen (som jeg ikke ønsker å avsløre pga lett identifisering) og ble helt satt ut når vedkommende fortalte meg om sine planer for å etablere rasen i Norge. 

Her var det snakk om en rase som skal være mistroisk overfor fremmede, og hun mente at bare det ble avlet bort så kunne dette bli en stor hit her til lands, da rasen hadde så mange andre praktiske og gode sider ved seg.

Jeg mener i hvert fall at det er helt høl i huet å importere raser, forandre så godt man kan på egenskapene dems når det i stor grad er det som definerer en rase.

Selv om jeg sitter litt i glasshus selv også, fordi det er vel særlig i gruppe 3 hvor det finnes hunder som ikke kan brukes til det de egentlig er ment for, og det stadig avles mer og mer omgjengelige hunder (f.eks Irsk og Kerry). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Woola skrev:

Veldig spennende debatt. For noen år siden trente jeg sammen med ei dame som hadde importert en hund som da var den eneste av sin rase i Norge.

Jeg kjenner tilfeldigvis svært godt til denne rasen (som jeg ikke ønsker å avsløre pga lett identifisering) og ble helt satt ut når vedkommende fortalte meg om sine planer for å etablere rasen i Norge. 

Her var det snakk om en rase som skal være mistroisk overfor fremmede, og hun mente at bare det ble avlet bort så kunne dette bli en stor hit her til lands, da rasen hadde så mange andre praktiske og gode sider ved seg.

Jeg mener i hvert fall at det er helt høl i huet å importere raser, forandre så godt man kan på egenskapene dems når det i stor grad er det som definerer en rase.

Selv om jeg sitter litt i glasshus selv også, fordi det er vel særlig i gruppe 3 hvor det finnes hunder som ikke kan brukes til det de egentlig er ment for, og det stadig avles mer og mer omgjengelige hunder (f.eks Irsk og Kerry). 

Spørsmålet er interessant ja. Hva mener man er det som først og fremst definerer en rase? Eksteriør eller egenskaper? Hva er det som er viktigst å bevare, hvis man 'må' velge?  Er det i det hele noe poeng i å 'redde' en rase, hvis det innebærer store endringer i temperament/egenskaper? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, QUEST skrev:

Spørsmålet er interessant ja. Hva mener man er det som først og fremst definerer en rase? Eksteriør eller egenskaper? Hva er det som er viktigst å bevare, hvis man 'må' velge?  Er det i det hele noe poeng i å 'redde' en rase, hvis det innebærer store endringer i temperament/egenskaper? 

Jeg vil jo tro at det er begge deler. De fleste går for pakken. At moderate endringer forekommer vil jo ikke nødvendigvis si at rasen endres til det ugjenkjennelige. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Emilie skrev:

Jeg vil jo tro at det er begge deler. De fleste går for pakken. At moderate endringer forekommer vil jo ikke nødvendigvis si at rasen endres til det ugjenkjennelige. 

Å spørs det jo hva man mener med 'moderate' endringer? :) Er det f.eks greit å moderere bort sterke vaktinstinkter hos en rase fra et annet land, hvis det faktisk var det som var hele grunnen til rasens eksistens i utgangspunktet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Å spørs det jo hva man mener med 'moderate' endringer? :) Er det f.eks greit å moderere bort sterke vaktinstinkter hos en rase fra et annet land, hvis det faktisk var det som var hele grunnen til rasens eksistens i utgangspunktet? 

Tja, usikker. Klarer ikke helt å sette meg inn i det, i og med at sterkt vaktinstinkt ikke appellerer til meg. Jeg har en med sterkt nok vaktinstinkt hjemme og det er ikke noe jeg setter videre pris på. Så du spør kanskje feil person. 

Når det er sagt vil jeg ikke karakterisere å fjerne noe så sterkt som vaktinstinkt fra en hel rase, for en moderat endring. Mer en drastisk en. 

Jeg vil jo for eksempel ikke kjøpe meg schæfer igjen uten hele den pakken som rasen kommer i per dd. Jeg vil ikke ha en schæfer som oppfører seg som en beagle liksom. Uansett hvor eksteriørt den ser ut som en schæfer. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Emilie skrev:

 

Jeg vil jo for eksempel ikke kjøpe meg schæfer igjen uten hele den pakken som rasen kommer i per dd. Jeg vil ikke ha en schæfer som oppfører seg som en beagle liksom. Uansett hvor eksteriørt den ser ut som en schæfer. 

Nettopp, da kan du like godt kjøpe deg en beagle eller en labrador hvis du ønsker en hund med de egenskapene. 

Så for meg er det helt klart egenskapene som definerer en hund, og ikke utseendet.

Men jeg skjønner at jeg er i mindretall, ellers hadde det sikkert ikke vært så mange veske- og muskelhunder rundt omkring, og mange mange flere labradorer, Golden og spaniels.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...