Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange nye og sære hunderaser trenger vi egentlig i Norge?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg var en tur på Finn og da kom jeg over en ny 'rase' (ikke FCIGodkjent) her til lands. Promotert som en av verdens sjeldneste raser og nå har man altså sjansen til å få kjøpe hvalper.. Oppdretter har hentet både tispe og hanhund i Vietnam og seff, så må man avle på dem. For det er vel akkurat det vi trenger, ennå en rase som i følge oppdretter trenger MYE sosialisering og en erfaren eier for å bli en fin familiehund..

Har vi ikke fått inn nok nye raser som er mer enn krevende og som figurerer i avisene på en svært uheldig måte ? Just det vi trenger i ett hundefiendtlig samfunn.. 

Hva er greia med at man må ha ( og drive oppdrett på) en sjelden rase? Er det ikke bra nok eller interessant nok å ha en allerede 'innarbeidet' rase? 

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Greia med å drive oppdrett på sjelden hunderase er vel også ofte et forsøk på å bevare rasen. Takk Gud for at noen har tatt seg bryet med å importere og avle på diverse sjeldne raser, hvis ikke hadde

Det handler vel også litt om å ønske oppmerksomhet. Tenk å gå gjennom et utstillingsområde med åtte vestugriske pontohunder! (Og før noen begynner å google: de der fant jeg opp! ).  

Nei , jeg mente ikke på noen måte at de norske jakthundrasene er reddet av utlandet , desverre er de jo ikke reddet i det hele tatt. Fordi folk i lang tid har valgt utenlandske raser i steden for å he

Skrevet
5 hours ago, QUEST said:

Hva er greia med at man må ha ( og drive oppdrett på) en sjelden rase? Er det ikke bra nok eller interessant nok å ha en allerede 'innarbeidet' rase? 

Det har vi vel allerede vært inne på i tråden om doodles/cobberdogs. Sjeldne raser oppfyller drømmene til to typer mennesker:
De som har behov for å skille seg ut, og de som har behov for å tjene penger på "nyskapning og nisjer".

De som har behov for å skille seg ut lever i vårt samfunn som blir stadig mer globalisert, menneskehjernens kapsitet til å finne egenverdi er ikke godt nok utviklet til å takle at man mer og mer bare er en av milliarder av mennesker i en suppe av stort sett det samme (siden kulturer og landegrenser bare er på et papir og alt bare blir mer og mer grå mix-masse uten særpreg). Så hva skal man gjøre for å holde hodet over vannet, jo hvis man er en av få i verden med en UNIK HUNDERASE, da kan man jo få litt egenverdi...
Og dette behovet for egenverdi, det vil det b e s t a n d i g være et menneske som står beredt og klar for å utnytte. En eller annen, mer eller mindre, kynisk person som er villig til å bøye begreper som moral og etikk for å tjene spenn (og på den måten fore sin egen egenverdi).

 

Så sånn går nu dagan. Det er jo ikke pga oppegående mennesker at disse hunde"rasene" (blandingshundene) selges for 30,000kr.

Skrevet
5 timer siden, QUEST skrev:

Jeg var en tur på Finn og da kom jeg over en ny 'rase' (ikke FCIGodkjent) her til lands. Promotert som en av verdens sjeldneste raser og nå har man altså sjansen til å få kjøpe hvalper.. Oppdretter har hentet både tispe og hanhund i Vietnam og seff, så må man avle på dem. For det er vel akkurat det vi trenger, ennå en rase som i følge oppdretter trenger MYE sosialisering og en erfaren eier for å bli en fin familiehund..

Har vi ikke fått inn nok nye raser som er mer enn krevende og som figurerer i avisene på en svært uheldig måte ? Just det vi trenger i ett hundefiendtlig samfunn.. 

Hva er greia med at man må ha ( og drive oppdrett på) en sjelden rase? Er det ikke bra nok eller interessant nok å ha en allerede 'innarbeidet' rase? 

Hun flagger stort at dette er verdens dyreste hunderase :D Og forlanger 25.000 pr valp...  Go figure :D 

Skrevet

Greia med å drive oppdrett på sjelden hunderase er vel også ofte et forsøk på å bevare rasen. Takk Gud for at noen har tatt seg bryet med å importere og avle på diverse sjeldne raser, hvis ikke hadde halvparten av sonen måttet ta til takke med andre raser enn de har. 

Jeg har selv en sjelden rase , som har - i likhet med mange andre og mer vanlige raser - vært utryddningstruet.  Hadde hun ikke hatt tannmangel hadde jeg følt meg nærmest forpliktet til å avle på henne for rasens skyld. Hun er både pen, frisk og trivelig.  Å ha valpekull er sånn ca det som frister meg minst av alle hunderier man kan syssle med , heldigvis slapp jeg unna :P

Nå aner ikke jeg motivet til disse menneskene , men jeg kan ikke for mitt bare liv se at det er verre å avle på sjeldne raser enn å avle på raser som finnes i hver gate. Oppdretter er i det minste ærlig på at dette ikke er en rase for hvem som helst..

 

  • Like 8
Skrevet

Fine hunder da :P Sånn uansett bør man vel være spesielt interessert for å ha disse urhundrasene, og nei, det er vel ikke et kjempemarked for dem i Norge (håper jeg) 

Dog er vel ikke relativt små urhunder det værste man kan dra til landet. Litt værre å selge feks skarpe, store voktere som kosebamser. Maremma feks....

  • Like 4
Skrevet
2 timer siden, yurij skrev:

Hun flagger stort at dette er verdens dyreste hunderase :D Og forlanger 25.000 pr valp...  Go figure :D 

Akkurat..ja sånt gir jo et skikkelig seriøst inntrykk av oppdretter..:huh:

2 timer siden, Mud skrev:

Greia med å drive oppdrett på sjelden hunderase er vel også ofte et forsøk på å bevare rasen. Takk Gud for at noen har tatt seg bryet med å importere og avle på diverse sjeldne raser, hvis ikke hadde halvparten av sonen måttet ta til takke med andre raser enn de har. 

Jeg har selv en sjelden rase , som har - i likhet med mange andre og mer vanlige raser - vært utryddningstruet.  Hadde hun ikke hatt tannmangel hadde jeg følt meg nærmest forpliktet til å avle på henne for rasens skyld. Hun er både pen, frisk og trivelig.  Å ha valpekull er sånn ca det som frister meg minst av alle hunderier man kan syssle med , heldigvis slapp jeg unna :P

Nå aner ikke jeg motivet til disse menneskene , men jeg kan ikke for mitt bare liv se at det er verre å avle på sjeldne raser enn å avle på raser som finnes i hver gate. Oppdretter er i det minste ærlig på at dette ikke er en rase for hvem som helst..

 

Ja og tja..Jeg tenker at det å 'bevare' en rase fortrinnsvis bør være opprinnelseslandets ansvar. Av flere grunner.. Både fordi de antagelig har best greie på hva som er rasetypisk, både eksteriørt og mentalt. Vi har jo sett eksempler på merkverdigheter når 'kjekke' europeere har hentet raser fra 'Langtvekkistan' og 'finner opp' sin egen standard.. En annen sak er at raser som kan være utmerkede og fungere godt i et annet land ( med annet type hundehold) langt fra passer så godt i vår del av verden. 

2 timer siden, Pringlen skrev:

Fine hunder da :P Sånn uansett bør man vel være spesielt interessert for å ha disse urhundrasene, og nei, det er vel ikke et kjempemarked for dem i Norge (håper jeg) 

Dog er vel ikke relativt små urhunder det værste man kan dra til landet. Litt værre å selge feks skarpe, store voktere som kosebamser. Maremma feks...

Ja, fine var de :) Nå har vi jo allerede thai ridgeback og så vidt jeg har fått med meg så har vel det vært en noe blandet susksess, her til lands.. Jeg aner ikke, men kan det ikke tenkes at disse phu'ene er noe i samme gate? 

Små og små.. Store nok til å bli et problem hvis de er vakt og jakthunder i hjemlandet..og vakthund betyr muligens litt mer enn f.eks buhund..

 

Problemet er vel hvis disse havner i feil hender og/eller blir krysset med diverse.. Det har vi jo allerede ganske mange eksempler på når det kommer til andre 'krevende' raser. 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Akkurat..ja sånt gir jo et skikkelig seriøst inntrykk av oppdretter..:huh:

Ja og tja..Jeg tenker at det å 'bevare' en rase fortrinnsvis bør være opprinnelseslandets ansvar. Av flere grunner.. Både fordi de antagelig har best greie på hva som er rasetypisk, både eksteriørt og mentalt. Vi har jo sett eksempler på merkverdigheter når 'kjekke' europeere har hentet raser fra 'Langtvekkistan' og 'finner opp' sin egen standard.. En annen sak er at raser som kan være utmerkede og fungere godt i et annet land ( med annet type hundehold) langt fra passer så godt i vår del av verden. 

 

Nå er det jo flere tilfeller av raser som har blitt reddet nettopp pga eksport og ildsjeler i utlandet.  Det er et ikke ukjent fenomen at de innfødte ikke alltid ser verdien i egne hunderaser. Du ser det bare her til lands , hvor man i mange år har importert andre jaktraser i steden for å heller gjøre en innsats for å foredle egenskapene i de man har. 

Det er utrolig vanskelig å si hvordan denne rasen er utifra finn.no annonsen. Jeg kunne skrivd akkurat det samme om Pulien.  Det hele kommer an på hvor ærlig oppdretterne er. Er det en rase som krever mye sosialisering og erfarne hundefolk for å fungere godt så gjelder det fryktelig mange raser, selv om det ikke snakkes høyt om av oppdrettere som vil selge valper. Er det derimot en rase som rett og slett er skarp og direkte usosial er det verre. 

  • Like 1
Skrevet

Det handler vel også litt om å ønske oppmerksomhet. Tenk å gå gjennom et utstillingsområde med åtte vestugriske pontohunder!

(Og før noen begynner å google: de der fant jeg opp! :lol: ).

 

  • Like 8
Skrevet
18 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Det handler vel også litt om å ønske oppmerksomhet. Tenk å gå gjennom et utstillingsområde med åtte vestugriske pontohunder!

(Og før noen begynner å google: de der fant jeg opp! :lol: ).

 

Noen må avle frem denne rasen! :lol: Ser for meg at det er ganske myndete av seg, med ørefjon og arrogante blikk. 

  • Like 4
Skrevet
På 17. august 2017 at 6:34 PM, Mud skrev:

Nå er det jo flere tilfeller av raser som har blitt reddet nettopp pga eksport og ildsjeler i utlandet.  Det er et ikke ukjent fenomen at de innfødte ikke alltid ser verdien i egne hunderaser. Du ser det bare her til lands , hvor man i mange år har importert andre jaktraser i steden for å heller gjøre en innsats for å foredle egenskapene i de man har. 

Det er utrolig vanskelig å si hvordan denne rasen er utifra finn.no annonsen. Jeg kunne skrivd akkurat det samme om Pulien.  Det hele kommer an på hvor ærlig oppdretterne er. Er det en rase som krever mye sosialisering og erfarne hundefolk for å fungere godt så gjelder det fryktelig mange raser, selv om det ikke snakkes høyt om av oppdrettere som vil selge valper. Er det derimot en rase som rett og slett er skarp og direkte usosial er det verre. 

Sant nok men 'reddet' til hva? Personlig ser jeg ikke problemet med at endel raser dør ut ( og en hel del burde ha dødd ut for lenge siden av dyrevernsmessige hensyn, men det er en annen diskusjon) Hund er ikke en utryddningstuet art , det er en mengde mer eller mindre homogene raser. 

For å bruke disse phu'ene som eksempel; nå kjenner jeg ikke til rasen annet enn det oppdretter skriver; 'krever MYE sosialisering( oppdretters utheving) for å bli trivelige familiehunder' og fra google. La oss for diskusjonens skyld gå ut fra at disse hundene pga sine egenskaper er mindre egnede i 'vår' del av verden. Hvis vi skal påta oss oppgaven å 'redde' rasen, hva sitter vi igjen med om la oss si 20 år? 

Phu'er som ser ut som phu'er men har blitt avlet mer 'spiselige' for vår måte og ha hund på? Resultat; hunder som ser ut som ( i heldige fall..) phu'er men har fått avlet vekk de egenskapene som engang gjorde de til en rase med ett bruksområde. Vi har jo ikke så helt få eksempler på det fra før.. 

Eller skal  man holde på rasens opprinnelige egenskaper med påfølgene problemer, få ønsker en hund med slike egenskaper( blir vanskelig å holde rasen i live da..) og det er ikke utenkelig at med sine opprinnelige egenskaper intakte, så vil de være med på å skape et ennå mer negativt syn på hund. 

 

 

  • Like 1
Skrevet
På Thursday, August 17, 2017 at 6:34 PM, Mud skrev:

Nå er det jo flere tilfeller av raser som har blitt reddet nettopp pga eksport og ildsjeler i utlandet.  Det er et ikke ukjent fenomen at de innfødte ikke alltid ser verdien i egne hunderaser. Du ser det bare her til lands , hvor man i mange år har importert andre jaktraser i steden for å heller gjøre en innsats for å foredle egenskapene i de man har. 

 

Våre jakthundraser er ikke noe særlig god sammenligning, da det hjelper null og niks å eksportere dem noe lenger enn til Sverige og evt. Finland... NEG er stor nok, både her og i nabolandene. Den populasjonen de har i USA feks er ikke verdt en dritt, fordi jaktegenskapene ikke blir ivaretatt. Hamiltonstøver har akkurat det samme, det finnes en del av dem i UK og USA, men de er totalt uten betydning for rasen, da de ikke blir brukt på jakt. Sånn sett vil det være helt meningsløst å sende potensielt avlsmateriale for de Norske harehundene ut av Norden. At vi her i landet bør velge hygen og dunker framfor Svenske og Finske støvere, er en helt annen sak :)

Quest er inne på akkurat det samme: hjelper det egentlig denne ridgebackrasen om man drar den til Norge og "fornorsker" den? Eller får man da bare en hund som ser sånn ut, og med feil egenskaper? 

Nå er sidene til molosserworld nedlagt, men der kunne man lese om rare lokale molossere fra hele verden. Bla en Indisk mastiff (sindh mastiff) som er svært sjelden, og kjent for å være generelt mannevond. Skulle man da importere slike og avle dem "snille" bare for å redde rasen? 

  • Like 2
Skrevet
4 timer siden, Pringlen skrev:

Våre jakthundraser er ikke noe særlig god sammenligning, da det hjelper null og niks å eksportere dem noe lenger enn til Sverige og evt. Finland... NEG er stor nok, både her og i nabolandene. Den populasjonen de har i USA feks er ikke verdt en dritt, fordi jaktegenskapene ikke blir ivaretatt. Hamiltonstøver har akkurat det samme, det finnes en del av dem i UK og USA, men de er totalt uten betydning for rasen, da de ikke blir brukt på jakt. Sånn sett vil det være helt meningsløst å sende potensielt avlsmateriale for de Norske harehundene ut av Norden. At vi her i landet bør velge hygen og dunker framfor Svenske og Finske støvere, er en helt annen sak :)

Quest er inne på akkurat det samme: hjelper det egentlig denne ridgebackrasen om man drar den til Norge og "fornorsker" den? Eller får man da bare en hund som ser sånn ut, og med feil egenskaper? 

Nå er sidene til molosserworld nedlagt, men der kunne man lese om rare lokale molossere fra hele verden. Bla en Indisk mastiff (sindh mastiff) som er svært sjelden, og kjent for å være generelt mannevond. Skulle man da importere slike og avle dem "snille" bare for å redde rasen? 

Nei , jeg mente ikke på noen måte at de norske jakthundrasene er reddet av utlandet , desverre er de jo ikke reddet i det hele tatt. Fordi folk i lang tid har valgt utenlandske raser i steden for å heller satse på de norske rasene..   Slik ser man mange steder vil jeg tro. 

7 timer siden, QUEST skrev:

Sant nok men 'reddet' til hva? Personlig ser jeg ikke problemet med at endel raser dør ut ( og en hel del burde ha dødd ut for lenge siden av dyrevernsmessige hensyn, men det er en annen diskusjon) Hund er ikke en utryddningstuet art , det er en mengde mer eller mindre homogene raser. 

For å bruke disse phu'ene som eksempel; nå kjenner jeg ikke til rasen annet enn det oppdretter skriver; 'krever MYE sosialisering( oppdretters utheving) for å bli trivelige familiehunder' og fra google. La oss for diskusjonens skyld gå ut fra at disse hundene pga sine egenskaper er mindre egnede i 'vår' del av verden. Hvis vi skal påta oss oppgaven å 'redde' rasen, hva sitter vi igjen med om la oss si 20 år? 

Phu'er som ser ut som phu'er men har blitt avlet mer 'spiselige' for vår måte og ha hund på? Resultat; hunder som ser ut som ( i heldige fall..) phu'er men har fått avlet vekk de egenskapene som engang gjorde de til en rase med ett bruksområde. Vi har jo ikke så helt få eksempler på det fra før.. 

Eller skal  man holde på rasens opprinnelige egenskaper med påfølgene problemer, få ønsker en hund med slike egenskaper( blir vanskelig å holde rasen i live da..) og det er ikke utenkelig at med sine opprinnelige egenskaper intakte, så vil de være med på å skape et ennå mer negativt syn på hund. 

 

 

Det er et interessant tema. Jeg hadde jo i sin tid en rase hvor dette var et brennhett tema blant raseentusiastene.  Noen - inkl oppdretteren til min hund - mente at hundene måtte avles mer sosiale hvis ikke ville de dø ut. Og at det var fult mulig å bevare mange av de fine egenskapene til rasen og allikevel avle de mer tilgjengelige. Andre mente at rasen ble ødelagt hvis man avlet de mer sosiale. 

Mitt individ solgte jeg tilbake til opprinnelseslandet da hun var for skarp for mitt bruk ( jeg var b.l.a avhengig av å ha med hundene på jobb på den tiden og jeg kunne ikke stole på at hun ikke bet kollegaer som ikke skjønte at jeg virkelig mente at den kosete hunden ikke var kosete lengre uten meg til stede) og der fikk hun ved et par tilfeller kritikk fra dommer fordi hun tok vennlig kontakt under bedømming. 

Forskjellige land har forskjellig hundehold og syn på hunder , dette var et europeisk land. 

Samtidig så mener jeg - og jeg vet at jeg banner i kjerka her nå - at det er HELT naturlig at en hunderase forandrer seg over tid og tilpasses samfunnet. Det er faktisk helt idiotisk etter min mening å hele tiden sammenligne raser for noenoghundre år siden og nå.  Verden forandrer seg , mennesker forandrer seg , samfunnet forandrer seg , kulturer forandrer seg - og så skal menneskeskapte hunderaser liksom stå på stedet hvil ? Hvorfor??  

Strengt tatt trenger vi bare 5-6 hunderaser , hvis man skal se snevert på det. Men folk liker forskjellig. Bare her i huset er det milevis avstand i hva  slags type hund man foretrekker selv om begge bruker bikkja "si" som familie og turhund.  

  • Like 6
Skrevet
14 timer siden, Mud skrev:

Nei , jeg mente ikke på noen måte at de norske jakthundrasene er reddet av utlandet , desverre er de jo ikke reddet i det hele tatt. Fordi folk i lang tid har valgt utenlandske raser i steden for å heller satse på de norske rasene..   Slik ser man mange steder vil jeg tro. 

Det er et interessant tema. Jeg hadde jo i sin tid en rase hvor dette var et brennhett tema blant raseentusiastene.  Noen - inkl oppdretteren til min hund - mente at hundene måtte avles mer sosiale hvis ikke ville de dø ut. Og at det var fult mulig å bevare mange av de fine egenskapene til rasen og allikevel avle de mer tilgjengelige. Andre mente at rasen ble ødelagt hvis man avlet de mer sosiale. 

Mitt individ solgte jeg tilbake til opprinnelseslandet da hun var for skarp for mitt bruk ( jeg var b.l.a avhengig av å ha med hundene på jobb på den tiden og jeg kunne ikke stole på at hun ikke bet kollegaer som ikke skjønte at jeg virkelig mente at den kosete hunden ikke var kosete lengre uten meg til stede) og der fikk hun ved et par tilfeller kritikk fra dommer fordi hun tok vennlig kontakt under bedømming. 

Forskjellige land har forskjellig hundehold og syn på hunder , dette var et europeisk land. 

Samtidig så mener jeg - og jeg vet at jeg banner i kjerka her nå - at det er HELT naturlig at en hunderase forandrer seg over tid og tilpasses samfunnet. Det er faktisk helt idiotisk etter min mening å hele tiden sammenligne raser for noenoghundre år siden og nå.  Verden forandrer seg , mennesker forandrer seg , samfunnet forandrer seg , kulturer forandrer seg - og så skal menneskeskapte hunderaser liksom stå på stedet hvil ? Hvorfor??  

Strengt tatt trenger vi bare 5-6 hunderaser , hvis man skal se snevert på det. Men folk liker forskjellig. Bare her i huset er det milevis avstand i hva  slags type hund man foretrekker selv om begge bruker bikkja "si" som familie og turhund.  

Jeg mener å huske hvilken hund det var snakk om :) Hvordan er ståa i hjemlandet nå? Hvilken fraksjon har flest tilhengere? 

 

Vi får nok bare være enige om at vi er uenige her :) Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor man skal hente krevende raser fra Langtvekkistan for å 'redde' dem eller mer trolig en smule mindre edle motiver..:shifty:

Hvis tanken virkelig er å 'redde' rasen, så må man vel redde ikke bare eksteriøret men også egenskapene? I mine øyne så er eksteriøret bare ( og knapt nok det) halve rasen. Hvis man skal avle bort rasetypiske ( i hjemlandet) egenskaper for å gjøre den mer passende for vårt samfunn, hva er egentlig igjen av rasen? 

Hvis vi igjen skal ta denne phu rasen som utgangspunkt, så tror jeg ikke det skulle være spesiellt vanskelig å lage en slik hund ( eksteriørt) med raser som allerede finnes i landet. Men da kan man selvfølgelig ikke skryte av å ha en av verdens sjeldneste hunderaser..

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg mener å huske hvilken hund det var snakk om :) Hvordan er ståa i hjemlandet nå? Hvilken fraksjon har flest tilhengere? 

 

 

Jeg vet faktisk ikke. Spørs vel hvem du prater med, og jeg har ikke direkte kontakt med så mange lengre. Jeg er jo helt ute av rasen. Alle variantene.  Jeg er har i tillegg meldt meg ut av maillista hvor de fleste diskusjonene fant sted. Jeg vet ikke om den eksisterer lengre en gang :P

Nei , jeg personlig ser ikke behovet for at noen skal ha phu eller hva de heter. Selv om de ser relativt pene ut. Jeg kunne aldri tenkt meg en sånn..Men det er utrolig mange raser jeg ikke ser helt behovet for. Men folk er forskjellig.

Hvorfor har vi puli når det finnes pumi feks ? For sambo er pumi totalt uaktuelt , det er puli som er rasen for han. Selv om det var helt tilfeldig at han fikk sin første. På samme måte som det var tilfeldig at jeg fikk min første belger og aldri kommer til å velge feks schæfer over belger om jeg skal ha en sånn type hund igjen. 

Strengt tatt er det ikke noe større behov for noen av mine "raser " heller. Snøscooterne er oppfunnet og sauebønder flest har border collies. 

Vi har faktisk fått oss ringeklokke, så nå har Nico mistet sin siste fornuftige funksjon her i hus . Ikke at hun lar den gongongen på noen måte ta fra henne oppgaven, hun overdøver den :lol:

 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Mud skrev:

Jeg vet faktisk ikke. Spørs vel hvem du prater med, og jeg har ikke direkte kontakt med så mange lengre. Jeg er jo helt ute av rasen. Alle variantene.  Jeg er har i tillegg meldt meg ut av maillista hvor de fleste diskusjonene fant sted. Jeg vet ikke om den eksisterer lengre en gang :P

Nei , jeg personlig ser ikke behovet for at noen skal ha phu eller hva de heter. Selv om de ser relativt pene ut. Jeg kunne aldri tenkt meg en sånn..Men det er utrolig mange raser jeg ikke ser helt behovet for. Men folk er forskjellig.

Hvorfor har vi puli når det finnes pumi feks ? For sambo er pumi totalt uaktuelt , det er puli som er rasen for han. Selv om det var helt tilfeldig at han fikk sin første. På samme måte som det var tilfeldig at jeg fikk min første belger og aldri kommer til å velge feks schæfer over belger om jeg skal ha en sånn type hund igjen. 

Strengt tatt er det ikke noe større behov for noen av mine "raser " heller. Snøscooterne er oppfunnet og sauebønder flest har border collies. 

Vi har faktisk fått oss ringeklokke, så nå har Nico mistet sin siste fornuftige funksjon her i hus . Ikke at hun lar den gongongen på noen måte ta fra henne oppgaven, hun overdøver den :lol:

 

Hva er grunnen til at du ikke kan tenke deg schæfer istedenfor belger eller sambo ikke vil ha pumi istedenfor puli? Er det bare eksteriøre og (helsemessige? ) forskjeller eller kan det ha sammenheng med forskjeller i temperament? :) Hvis det siste er tilfelle , så sier det jo litt om hvor viktig det er å bevare egenskaper og ikke bare eksteriør, om du ser hvor jeg vil? :)

Nå har du vel AH og ikke SH men la oss si at av en eller annen grunn så falt populariteten til SH voldsomt. Så jeg finner ut av at jeg skal redde rasen. Nå syns jeg de er utrolig pene ( ikke disse showmonstrene da) så jeg vil beholde eksteriøret.  Derimot syns jeg jaktinstinktet er noe herk, jeg vil ha hunder som kan gå løse, så i den grad det er mulig, så avler jeg det vekk. I tillegg så vil jeg gjerne ha en hund som har en viss avskrekkende effekt på eventuelle truende personer, så inn med de ønskede egenskaper i så måte. 

Jeg sitter igjen med SH'er som selv den mest innbarka rase-entusiast ikke kan skille fra 'ekte vare' eksteriørt men vil de gjenkjenne rasen mentalt? Og er det i det hele tatt riktig å kalle det SH lenger? Jeg mener nei. Egenskapene til en gitt rase definerer rasen i like stor grad som eksteriøret. 

For å bruke en av mine hjerteraser som eksempel; vel nok syns jeg at mange av dagens whippets er rett ut støgge, de ser ut som gigantiske italienere.. :( Men det er IKKE hovedgrunnen til at jeg stiller meg tvilende til flere. Jeg kan godt leve med en mindre pen hund. Det  er endringene av TEMPERAMENTET som gjør at jeg i mange tilfeller ikke kjenner rasen igjen og det var nettopp det sistnevnte som gjorde det til min hjerterase. 

 

 

 

Skrevet

Veldig spennende debatt. For noen år siden trente jeg sammen med ei dame som hadde importert en hund som da var den eneste av sin rase i Norge.

Jeg kjenner tilfeldigvis svært godt til denne rasen (som jeg ikke ønsker å avsløre pga lett identifisering) og ble helt satt ut når vedkommende fortalte meg om sine planer for å etablere rasen i Norge. 

Her var det snakk om en rase som skal være mistroisk overfor fremmede, og hun mente at bare det ble avlet bort så kunne dette bli en stor hit her til lands, da rasen hadde så mange andre praktiske og gode sider ved seg.

Jeg mener i hvert fall at det er helt høl i huet å importere raser, forandre så godt man kan på egenskapene dems når det i stor grad er det som definerer en rase.

Selv om jeg sitter litt i glasshus selv også, fordi det er vel særlig i gruppe 3 hvor det finnes hunder som ikke kan brukes til det de egentlig er ment for, og det stadig avles mer og mer omgjengelige hunder (f.eks Irsk og Kerry). 

  • Like 1
Skrevet
17 timer siden, Woola skrev:

Veldig spennende debatt. For noen år siden trente jeg sammen med ei dame som hadde importert en hund som da var den eneste av sin rase i Norge.

Jeg kjenner tilfeldigvis svært godt til denne rasen (som jeg ikke ønsker å avsløre pga lett identifisering) og ble helt satt ut når vedkommende fortalte meg om sine planer for å etablere rasen i Norge. 

Her var det snakk om en rase som skal være mistroisk overfor fremmede, og hun mente at bare det ble avlet bort så kunne dette bli en stor hit her til lands, da rasen hadde så mange andre praktiske og gode sider ved seg.

Jeg mener i hvert fall at det er helt høl i huet å importere raser, forandre så godt man kan på egenskapene dems når det i stor grad er det som definerer en rase.

Selv om jeg sitter litt i glasshus selv også, fordi det er vel særlig i gruppe 3 hvor det finnes hunder som ikke kan brukes til det de egentlig er ment for, og det stadig avles mer og mer omgjengelige hunder (f.eks Irsk og Kerry). 

Spørsmålet er interessant ja. Hva mener man er det som først og fremst definerer en rase? Eksteriør eller egenskaper? Hva er det som er viktigst å bevare, hvis man 'må' velge?  Er det i det hele noe poeng i å 'redde' en rase, hvis det innebærer store endringer i temperament/egenskaper? 

Skrevet
17 minutter siden, QUEST skrev:

Spørsmålet er interessant ja. Hva mener man er det som først og fremst definerer en rase? Eksteriør eller egenskaper? Hva er det som er viktigst å bevare, hvis man 'må' velge?  Er det i det hele noe poeng i å 'redde' en rase, hvis det innebærer store endringer i temperament/egenskaper? 

Jeg vil jo tro at det er begge deler. De fleste går for pakken. At moderate endringer forekommer vil jo ikke nødvendigvis si at rasen endres til det ugjenkjennelige. 

Skrevet
Akkurat nå, Emilie skrev:

Jeg vil jo tro at det er begge deler. De fleste går for pakken. At moderate endringer forekommer vil jo ikke nødvendigvis si at rasen endres til det ugjenkjennelige. 

Å spørs det jo hva man mener med 'moderate' endringer? :) Er det f.eks greit å moderere bort sterke vaktinstinkter hos en rase fra et annet land, hvis det faktisk var det som var hele grunnen til rasens eksistens i utgangspunktet? 

Skrevet
2 timer siden, QUEST skrev:

Å spørs det jo hva man mener med 'moderate' endringer? :) Er det f.eks greit å moderere bort sterke vaktinstinkter hos en rase fra et annet land, hvis det faktisk var det som var hele grunnen til rasens eksistens i utgangspunktet? 

Tja, usikker. Klarer ikke helt å sette meg inn i det, i og med at sterkt vaktinstinkt ikke appellerer til meg. Jeg har en med sterkt nok vaktinstinkt hjemme og det er ikke noe jeg setter videre pris på. Så du spør kanskje feil person. 

Når det er sagt vil jeg ikke karakterisere å fjerne noe så sterkt som vaktinstinkt fra en hel rase, for en moderat endring. Mer en drastisk en. 

Jeg vil jo for eksempel ikke kjøpe meg schæfer igjen uten hele den pakken som rasen kommer i per dd. Jeg vil ikke ha en schæfer som oppfører seg som en beagle liksom. Uansett hvor eksteriørt den ser ut som en schæfer. 

  • Like 1
Skrevet

Vil man klare å beholde utseende på rasene engang om man endrer dem så drastisk? Klarer man å avle bort bare akkurat det man vil uten at de endrer seg på andre måter også. 

  • Like 2
Skrevet
4 timer siden, Emilie skrev:

 

Jeg vil jo for eksempel ikke kjøpe meg schæfer igjen uten hele den pakken som rasen kommer i per dd. Jeg vil ikke ha en schæfer som oppfører seg som en beagle liksom. Uansett hvor eksteriørt den ser ut som en schæfer. 

Nettopp, da kan du like godt kjøpe deg en beagle eller en labrador hvis du ønsker en hund med de egenskapene. 

Så for meg er det helt klart egenskapene som definerer en hund, og ikke utseendet.

Men jeg skjønner at jeg er i mindretall, ellers hadde det sikkert ikke vært så mange veske- og muskelhunder rundt omkring, og mange mange flere labradorer, Golden og spaniels.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...