Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg meldte fra om forhold jeg syntes var kritikkverdig i fjor (tror jeg det var?) - der det var storfe som gikk i en liten innhegning der underlaget bare var gjørme. Selv ikke med halm mange steder, s

Dette er i forbindelse med noe annet (at melken i en str til en av produsentene blir tatt ut av den ene kjeden.) Men det som slo meg var skryten av at melken blir enda billigere. Hvor stor del av forb

http://www.norsklandbruk.no/nyhet/her-far-kalvene-ga-med-melkekyrne-i-to-maneder/

Skrevet

Hm, jeg har ikke peiling på ku, men, hvordan er det for disse dyra å få knytte seg så mye til kalvene før de så blir fratatt dem?

Som sagt har jeg ikke peiling på ku, men jeg ser det på sau, om lam må tas ifra mora av en eller annen grunn og flaskes opp, så reagerer ikke sauen nevneverdig om lammet blir tatt ifra med engang, men jo lengre sauen har hatt på å knytte seg til lammet, jo mer reagerer den om lammet forsvinner. Så da er jo spørsmålet hva som egentlig er det beste for dyra og ikke menneskefølelsene som sier at de bør få kose seg sammen.? 

  • Like 2
Skrevet

Gamle klassekameraten min fra landbruksskoledagene:ahappy: Flink og meget sympatisk kar, som alltid har vært meget opptatt av dyras velferd:ahappy: (de aller, aller fleste bønder er jo det, men Ole Martin er bare i en klasse for seg:))

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Luma skrev:

Hm, jeg har ikke peiling på ku, men, hvordan er det for disse dyra å få knytte seg så mye til kalvene før de så blir fratatt dem?

Som sagt har jeg ikke peiling på ku, men jeg ser det på sau, om lam må tas ifra mora av en eller annen grunn og flaskes opp, så reagerer ikke sauen nevneverdig om lammet blir tatt ifra med engang, men jo lengre sauen har hatt på å knytte seg til lammet, jo mer reagerer den om lammet forsvinner. Så da er jo spørsmålet hva som egentlig er det beste for dyra og ikke menneskefølelsene som sier at de bør få kose seg sammen.? 

Har null peiling på ku jeg heller, men jeg tenker at for kalvene må det jo uansett være fint å få gå sammen moren i to måneder. Kanskje for kua også, å bli tilknyttet gjennom samvær er jo en ting, men alle pattedyr har vel et voldsomt beskyttelsesinstinkt overfor nyfødt avkom? Jeg regner med at det finnes forskning og kloke ord om dette. Driftige bønders uttalelser om at "det går så bra å skille dem atte" er jeg ørlitegrann mer skeptisk til.

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Har null peiling på ku jeg heller, men jeg tenker at for kalvene må det jo uansett være fint å få gå sammen moren i to måneder. Kanskje for kua også, å bli tilknyttet gjennom samvær er jo en ting, men alle pattedyr har vel et voldsomt beskyttelsesinstinkt overfor nyfødt avkom? Jeg regner med at det finnes forskning og kloke ord om dette. Driftige bønders uttalelser om at "det går så bra å skille dem atte" er jeg ørlitegrann mer skeptisk til.

Jeg er veldig opptatt av dyrevelferd og samtidig vokst opp på gård.

Men, det er faktisk nesten alltid uproblematisk å ta ifra en kalv med en gang etter fødsel. Det er faktisk mye værre den økologiske biten der de skal vente 3 dager før de tar kalvene ifra. Når man tar ifra kalven med en gang, så blir det som kalven er dødfødt. De leter ikke engang, som regel. 

Kalvene blir tatt hånd om av bøndene som nyfødte babyer, tørket og stellet. De får så mye råmelk som de vil, fra kua. Og deretter gjør "Vi" det at alle kalver får melk fra kuene og ikke erstatning. 

Men selvfølgelig, noen har beskyttelsestrang, og man alltid tar de forhåndsreglene for å ikke bli skadet. Men igjen, det kan utgjøre stor risiko for bonden å melke kyr som har kalver gående hos seg. Bare for å gi andre synsvinkler.

Men jeg synes det er kjempe bra at han har funnet en metode som funker å gjøre dette på denne måten. Jeg skulle gjerne ha gjort noe ala som dette, den dagen vi bygger nytt fjøs. Dessverre, er det ikke mange løsninger som gjør at dette funker på den størrelsen vi skal ha..

  • Like 5
Skrevet
6 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Har null peiling på ku jeg heller, men jeg tenker at for kalvene må det jo uansett være fint å få gå sammen moren i to måneder. Kanskje for kua også, å bli tilknyttet gjennom samvær er jo en ting, men alle pattedyr har vel et voldsomt beskyttelsesinstinkt overfor nyfødt avkom? Jeg regner med at det finnes forskning og kloke ord om dette. Driftige bønders uttalelser om at "det går så bra å skille dem atte" er jeg ørlitegrann mer skeptisk til.

Jeg har aldri opplevd noen stor beskyttelsestrang hos sau for lammet rett etter fødsel, 99% av dem leter ikke etter lammet overhodet om du tar det ifra med engang, de viser ingen tegn til å bry seg what so ever, og lammene vokser opp sammen med andre lam(og etterhvert sammen med resten av sauflokken her hos meg) og ser ikke ut til å savne noenting de. 

Det er derimot et fandens leven uten like de gangene jeg må ta ifra lam som sauen har fått knytte seg til over tid, det er breking og leting og styr fra både søye og lam, stressfaktoren er høy. Det er absolutt å foretrekke, for DYRAS del, å skille de tidligst mulig i slike tilfeller med sau hvertfall.

  • Like 1
Skrevet
55 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg er veldig opptatt av dyrevelferd og samtidig vokst opp på gård.

Men, det er faktisk nesten alltid uproblematisk å ta ifra en kalv med en gang etter fødsel. Det er faktisk mye værre den økologiske biten der de skal vente 3 dager før de tar kalvene ifra. Når man tar ifra kalven med en gang, så blir det som kalven er dødfødt. De leter ikke engang, som regel. 

Kalvene blir tatt hånd om av bøndene som nyfødte babyer, tørket og stellet. De får så mye råmelk som de vil, fra kua. Og deretter gjør "Vi" det at alle kalver får melk fra kuene og ikke erstatning. 

Men selvfølgelig, noen har beskyttelsestrang, og man alltid tar de forhåndsreglene for å ikke bli skadet. Men igjen, det kan utgjøre stor risiko for bonden å melke kyr som har kalver gående hos seg. Bare for å gi andre synsvinkler.

Men jeg synes det er kjempe bra at han har funnet en metode som funker å gjøre dette på denne måten. Jeg skulle gjerne ha gjort noe ala som dette, den dagen vi bygger nytt fjøs. Dessverre, er det ikke mange løsninger som gjør at dette funker på den størrelsen vi skal ha..

Ok, jeg har ikke noe grunnlag for å si meg uenig i dette altså. Som sagt så har jeg null peil på ku. :aww:

 

Skrevet
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Ok, jeg har ikke noe grunnlag for å si meg uenig i dette altså. Som sagt så har jeg null peil på ku. :aww:

 

Derfor jeg fortalte, for å opplyse :)

 

  • Like 2
Skrevet

Dette er ikke unikt for hverken ku eller sau, det er vanskeligere å adoptere bort et barn du har holdt i armene dine og ammet, enn et barn du har trykket ut og så forsvant det, liksom. Det er vel en hel hormonell prosess der også, som mennesker får hjelp til å håndtere når de mister/gir bort sine spedbarn? 

Jeg syns det er vanskelig å argumentere i mot at det er bedre for kua og kalven at de skilles med en gang, for ja, jeg kan se hvor det kommer fra. Men at det er bedre dyrevelferd.. Nei, jeg syns ikke vi kan kalle det det allikevel. Det høres ut som noe vi trøster oss selv med når kua eller sauen står og rauter eller breker etter kalv eller lam, vi veit det ikke er noe ålreit gjort, vi gjør det allikevel fordi det lønner seg for oss. 

Og joda, jeg drikker melk, jeg spiser kjøtt (hverken ku eller sau, da), jeg er ikke motstander av norsk landbruk på noen som helst måte, men å si at vi skiller mor fra spedbarn så tidlig som mulig for dyras skyld, syns jeg er litt drøyt. 

Skrevet
57 minutter siden, 2ne skrev:

Dette er ikke unikt for hverken ku eller sau, det er vanskeligere å adoptere bort et barn du har holdt i armene dine og ammet, enn et barn du har trykket ut og så forsvant det, liksom. Det er vel en hel hormonell prosess der også, som mennesker får hjelp til å håndtere når de mister/gir bort sine spedbarn? 

Jeg syns det er vanskelig å argumentere i mot at det er bedre for kua og kalven at de skilles med en gang, for ja, jeg kan se hvor det kommer fra. Men at det er bedre dyrevelferd.. Nei, jeg syns ikke vi kan kalle det det allikevel. Det høres ut som noe vi trøster oss selv med når kua eller sauen står og rauter eller breker etter kalv eller lam, vi veit det ikke er noe ålreit gjort, vi gjør det allikevel fordi det lønner seg for oss. 

Og joda, jeg drikker melk, jeg spiser kjøtt (hverken ku eller sau, da), jeg er ikke motstander av norsk landbruk på noen som helst måte, men å si at vi skiller mor fra spedbarn så tidlig som mulig for dyras skyld, syns jeg er litt drøyt. 

Altså, man skiller ikke fra lam fordi det lønner seg for bonden(det gjør det aldri, det mest lønnsomme i lammeproduksjon er at søya har lammene sine), det gjøres pga sykdom/for lite melk o.l., om jeg kunne la søya gå med lammene en periode i starten så sparer jeg penger og arbeidstid på det, men det er ikke noe alright å la de knytte seg sånn for så å skille de, så jo, på sau hos meg så skilles dyra tidligst mulig der det vil være nødvendig å skille dem, utelukkende for dyras del.

 

Jeg er veldig interessert i å høre HVORFOR folk mener det er bedre at de får gå sammen en stund før de skilles? Sånn helt konkret, for alle ser jo ut til å være enige i at det er det beste(og det er det kanskje og, jeg vet ikke), men ingen har kommet med argumenter for det, annet enn at det "må" jo være bedre, vel, hvorfor må det det da, fordi våre følelser sier så, eller fordi folk har noen konkrete grunner til at den tiden sammen med kua har positive sider som overskygger stresset når dyra må skilles etter å ha få knytte bånd?

Jeg prøvde å finne forskning på det, men alt jeg klarer lete opp gjelder mest skånsomme metode å skille de når de først har knytt bånd.

 

(jeg er igrunn ikke ute etter noen stor diskusjon, jeg skulle vel bare ønske at folk tenkte litt over ting fremfor å hylle det som noe fantastisk uten å ha noe konkret å støtte opp den meningen med annet enn godfølelsen man selv får)

Skrevet
Just now, Luma said:

Altså, man skiller ikke fra lam fordi det lønner seg for bonden(det gjør det aldri, det mest lønnsomme i lammeproduksjon er at søya har lammene sine), det gjøres pga sykdom/for lite melk o.l., om jeg kunne la søya gå med lammene en periode i starten så sparer jeg penger og arbeidstid på det, men det er ikke noe alright å la de knytte seg sånn for så å skille de, så jo, på sau hos meg så skilles dyra tidligst mulig der det vil være nødvendig å skille dem, utelukkende for dyras del.

Jeg skjønner det på sau, og grunnen til at man ikke har for vane å skille de tidlig er jo at vi ikke melker sau, men vi melker ku. 

Just now, Luma said:

Jeg er veldig interessert i å høre HVORFOR folk mener det er bedre at de får gå sammen en stund før de skilles? Sånn helt konkret, for alle ser jo ut til å være enige i at det er det beste(og det er det kanskje og, jeg vet ikke), men ingen har kommet med argumenter for det, annet enn at det "må" jo være bedre, vel, hvorfor må det det da, fordi våre følelser sier så, eller fordi folk har noen konkrete grunner til at den tiden sammen med kua har positive sider som overskygger stresset når dyra må skilles etter å ha få knytte bånd?

Jeg prøvde å finne forskning på det, men alt jeg klarer lete opp gjelder mest skånsomme metode å skille de når de først har knytt bånd.

Hvorfor det er best for et spedbarn å være sammen med moren sin? Av samme grunn som at valper bør bo sammen med moren og søsknene sine, kattunger bør bo sammen med moren og søsknene sine, at elefanter bør bli hos moren sin osv. De får råmelk lenger, de lærer artsrelatert atferd, de får stell av moren sin, det er forholdsvis gode grunner til å la spedunger være med mødrene sine. Grunnene til at vi velger å skille dem, er ikke først og fremst for dyrenes del, det er å male bildet i litt for mye pastellfarger. Jeg selger valper når de er 8 uker fordi jeg ikke vil ha 5 ekstra hunder hver gang jeg har kull, og 8 uker er den beste alderen for dem å flytte på, i forhold til hvor langt de er utviklet mentalt, hva de vil trenge i tiden fremover og når det kommer en fryktperiode igjen. Ikke fordi det er best for de å flytte da, men fordi det blir veldig mye jobb å gi f.eks 5 valper det de trenger av sosialisering og miljøtrening, og når de førstes skal/må flytte, er 8 uker den beste alderen å la de flytte på. 

Jeg antar det er noe av det samme med ku og kalv. Det beste for kua og kalven er om de fikk gå sammen til kua avvenner kalven selv. Når vi allikevel ikke lar de gjøre det, fordi vi vil ha melka til kua sjøl, så er kanskje det beste å skille de når kalven er nyfødt, før de rekker å danne et bånd, men det er ikke for dyrets beste. Det kan du ikke mene seriøst. 

Just now, Luma said:

(jeg er igrunn ikke ute etter noen stor diskusjon, jeg skulle vel bare ønske at folk tenkte litt over ting fremfor å hylle det som noe fantastisk uten å ha noe konkret å støtte opp den meningen med annet enn godfølelsen man selv får)

Jepp, og jeg syns at vi skal tenke oss litt om før vi hevder at det vi gjør er for dyras beste, når det egentlig er "egoisme" og profitt som ligger bak. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg skjønner det på sau, og grunnen til at man ikke har for vane å skille de tidlig er jo at vi ikke melker sau, men vi melker ku. 

Hvorfor det er best for et spedbarn å være sammen med moren sin? Av samme grunn som at valper bør bo sammen med moren og søsknene sine, kattunger bør bo sammen med moren og søsknene sine, at elefanter bør bli hos moren sin osv. De får råmelk lenger, de lærer artsrelatert atferd, de får stell av moren sin, det er forholdsvis gode grunner til å la spedunger være med mødrene sine. Grunnene til at vi velger å skille dem, er ikke først og fremst for dyrenes del, det er å male bildet i litt for mye pastellfarger. Jeg selger valper når de er 8 uker fordi jeg ikke vil ha 5 ekstra hunder hver gang jeg har kull, og 8 uker er den beste alderen for dem å flytte på, i forhold til hvor langt de er utviklet mentalt, hva de vil trenge i tiden fremover og når det kommer en fryktperiode igjen. Ikke fordi det er best for de å flytte da, men fordi det blir veldig mye jobb å gi f.eks 5 valper det de trenger av sosialisering og miljøtrening, og når de førstes skal/må flytte, er 8 uker den beste alderen å la de flytte på. 

Jeg antar det er noe av det samme med ku og kalv. Det beste for kua og kalven er om de fikk gå sammen til kua avvenner kalven selv. Når vi allikevel ikke lar de gjøre det, fordi vi vil ha melka til kua sjøl, så er kanskje det beste å skille de når kalven er nyfødt, før de rekker å danne et bånd, men det er ikke for dyrets beste. Det kan du ikke mene seriøst. 

Jepp, og jeg syns at vi skal tenke oss litt om før vi hevder at det vi gjør er for dyras beste, når det egentlig er "egoisme" og profitt som ligger bak. 

Bare for å komme med en kommentar;

De brukene jeg kjenner til, så får kalvene så mye råmelk de vil ha så lenge kua har råmelk.. Det går nemlig flere dager før man kan levere melka kua gir etter en kalving, uten å få trekk.. så dette går til kalvene.. 

Skrevet
Just now, Krutsi said:

Bare for å komme med en kommentar;

De brukene jeg kjenner til, så får kalvene så mye råmelk de vil ha så lenge kua har råmelk.. Det går nemlig flere dager før man kan levere melka kua gir etter en kalving, uten å få trekk.. så dette går til kalvene.. 

Okay. Men grunnen til at man skiller kalver fra kuer er uansett at man heller vil selge melka kua produserer enn å gi den til kalven, og heller fore opp kalven på melkeerstatning. Eller? 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Okay. Men grunnen til at man skiller kalver fra kuer er uansett at man heller vil selge melka kua produserer enn å gi den til kalven, og heller fore opp kalven på melkeerstatning. Eller? 

Årsakene er ganske sammensatt. Før i tiden laget man jo mat til selvberging og man hadde et par urfe, og disse melker mindre enn dagens nrf og kalvene kunne da drikke opp all melka. Så jeg mistenker at hoved ideen henger litt igjen. På en annen side nå er mye logistikk problematisk. Feks hvordan skal man gjøre det fjøset der man melker kua og kalven får følge med? I tillegg øker risikoen betraktelig både for kalv og bonde for at kuer skal stange De, så risikoen på jobb øker betydelig. I tillegg fører det med seg mye merarbeid. Men det har vel slått fast at kalven tømmer ikke dagens kyr for melk.. så det er dessverre ikke så enkelt :-/ 

Men når det er sagt; gården vi skal ta over, har aldri brukt erstatning på kalvene og jeg har egentlig aldri fått noen godt svar på hvorfor noen velger å gjøre dette utenom at de har problemer med å fylle kvoten. Hos oss får alle kalvene, ca 50 stk i året, melk i fra ku til de er ferdig med melk. 

Skrevet
Just now, Krutsi said:

Årsakene er ganske sammensatt. Før i tiden laget man jo mat til selvberging og man hadde et par urfe, og disse melker mindre enn dagens nrf og kalvene kunne da drikke opp all melka. Så jeg mistenker at hoved ideen henger litt igjen. På en annen side nå er mye logistikk problematisk. Feks hvordan skal man gjøre det fjøset der man melker kua og kalven får følge med? I tillegg øker risikoen betraktelig både for kalv og bonde for at kuer skal stange De, så risikoen på jobb øker betydelig. I tillegg fører det med seg mye merarbeid. Men det har vel slått fast at kalven tømmer ikke dagens kyr for melk.. så det er dessverre ikke så enkelt :-/ 

Men når det er sagt; gården vi skal ta over, har aldri brukt erstatning på kalvene og jeg har egentlig aldri fått noen godt svar på hvorfor noen velger å gjøre dette utenom at de har problemer med å fylle kvoten. Hos oss får alle kalvene, ca 50 stk i året, melk i fra ku til de er ferdig med melk. 

Nei, det er ikke spesielt sammensatt, det handler om økonomi. Det der er bare et problem på melkekuer, fordi vi har avlet frem kuer som produserer langt mer melk enn en kalv kan drikke. På kjøttfe er ikke det der et problem. Og ikke misforstå, jeg syns at bønder skal tjene penger på jobben de gjør, men det er fortsatt ikke av dyrevelferdshensyn vi skiller ku og kalv, det er for vår del, av alle de grunnene du skriver om her *peke opp* Og når vi først "må" skille ku og kalv, så er det antageligvis kanskje best å gjøre det før de rekker å knytte bånd, men det er fortsatt å strekke strikken litt langt å kalle det for dyrevern. 

Skrevet
36 minutter siden, 2ne skrev:

Nei, det er ikke spesielt sammensatt, det handler om økonomi. Det der er bare et problem på melkekuer, fordi vi har avlet frem kuer som produserer langt mer melk enn en kalv kan drikke. På kjøttfe er ikke det der et problem. Og ikke misforstå, jeg syns at bønder skal tjene penger på jobben de gjør, men det er fortsatt ikke av dyrevelferdshensyn vi skiller ku og kalv, det er for vår del, av alle de grunnene du skriver om her *peke opp* Og når vi først "må" skille ku og kalv, så er det antageligvis kanskje best å gjøre det før de rekker å knytte bånd, men det er fortsatt å strekke strikken litt langt å kalle det for dyrevern. 

Ja, selvfølgelig skiller vi kalvene bort fordi vi er avhengig av å melke kyra for å få inntekt. Men vi velger ikke nødvendigvis den løsningen fordi det er bare snakk om å tjene mest mulig penger. Hvis du skjønner? Melkekyr blir satt på kalv fordi vi er ute etter Melk, mens kjøttdyr blir satt i avl fordi vi vil ha kjøtt..  Sånn enkelt sagt.. 

Men jeg vil ikke kalle det dyrevern nei.. Men jeg er kanskje ikke helt objektiv siden jeg er oppvokst i landbruket og ikke har samme syn på ting som mange andre, generelt, men jeg har fortsatt den meningen om at dyra må ha det bra og gjøre ting best mulig for dyra. Men der igjen mener jeg at det er ikke noen automatikk at kalvene ikke har det bra bare fordi de ikke går sammen med moren sin.. kalvene vokser fint opp, har et godt språk, fungerer videre godt i flokken og gruppene osv.. 

Skrevet
10 minutes ago, Krutsi said:

Ja, selvfølgelig skiller vi kalvene bort fordi vi er avhengig av å melke kyra for å få inntekt. Men vi velger ikke nødvendigvis den løsningen fordi det er bare snakk om å tjene mest mulig penger. Hvis du skjønner? Melkekyr blir satt på kalv fordi vi er ute etter Melk, mens kjøttdyr blir satt i avl fordi vi vil ha kjøtt..  Sånn enkelt sagt.. 

Come on. Hvilken andre grunner er det? Alt du nevnte i forrige post går tilbake til dette med økonomi. Det tar mindre plass og man bruker mindre tid når man tar kalven fra kua før den rekker å die av henne. Det er økonomisk. 

10 minutes ago, Krutsi said:

Men jeg vil ikke kalle det dyrevern nei.. Men jeg er kanskje ikke helt objektiv siden jeg er oppvokst i landbruket og ikke har samme syn på ting som mange andre, generelt, men jeg har fortsatt den meningen om at dyra må ha det bra og gjøre ting best mulig for dyra. Men der igjen mener jeg at det er ikke noen automatikk at kalvene ikke har det bra bare fordi de ikke går sammen med moren sin.. kalvene vokser fint opp, har et godt språk, fungerer videre godt i flokken og gruppene osv.. 

Jeg har tre år på landbruksskole og kan skryte på meg en agronomtittel. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Come on. Hvilken andre grunner er det? Alt du nevnte i forrige post går tilbake til dette med økonomi. Det tar mindre plass og man bruker mindre tid når man tar kalven fra kua før den rekker å die av henne. Det er økonomisk. 

Jeg har tre år på landbruksskole og kan skryte på meg en agronomtittel. 

Ja, økonomi er et argument. Men la oss se på det praktiske da; hvordan skal man bygge et fjøs der det funker at ku og kalv går sammen i 2 mnd? Man kan ikke bruke verken robot eller melkestall, noe som betyr at man må ha et vesentlig lavere antall kyr på hver gård. Det vil før det første ikke være nok inntekt på en gård til å kunne drive da og det ville bli alt for lite produsert melk. Så jeg bare lurer; hvordan skal man løse det? For jeg er mer enn åpen til å evt bygge et fjøs der ku og kalv får gå sammen, men pr i dag har jeg ikke kommet over noen gode løsninger.. 

Skrevet
Just now, Krutsi said:

Ja, økonomi er et argument. Men la oss se på det praktiske da; hvordan skal man bygge et fjøs der det funker at ku og kalv går sammen i 2 mnd? Man kan ikke bruke verken robot eller melkestall, noe som betyr at man må ha et vesentlig lavere antall kyr på hver gård. Det vil før det første ikke være nok inntekt på en gård til å kunne drive da og det ville bli alt for lite produsert melk. Så jeg bare lurer; hvordan skal man løse det? For jeg er mer enn åpen til å evt bygge et fjøs der ku og kalv får gå sammen, men pr i dag har jeg ikke kommet over noen gode løsninger.. 

Jeg har ikke sagt at det ikke er det mest praktiske, jeg bare hevder at det ikke er for dyrevelferden at ku og kalv skilles rett etter fødsel. 

Skrevet

Nei, det er ikke med fokus på dyrevelferd at ku og kalv skilles rett etter fødsel. 

Skulle man fokusert kun på dyrevelferd så hadde ku og kalv gått sammen til naturlig avvenning. 

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...