Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker valp


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Vi har gjort alt etter boka med tispa vår på 4 mnd. Når det gjelder sosialisering. Kun sørget for gode opplevelser. Malamute forresten.

Men... hun er virkelig usikker og redd store hunder (utenom vår egen hannhund). Samme hvor snille de er. Hun lager masse lyd og skyter bust. Det er ikke sånn med små hunder. Hun viser usikkerhet da også i form av å skyte bust men det går kjapt over så leker hun. Med de større hundene skygger hun helt banen. Helt til i går. Slapp henne med en voksen snill golden retriver på et nytt området for begge. Det tok under minuttet så gikk hun til angrep på denne store selv om han ikke gjorde noe.

Bør heg bare holde henne helt unna andre hunder eller hvordan bør jeg gå frem?

En annen ting er at hun bråker noe heøt sinnsykt. Her er det lyd for hver minste ting. Dersom det kommer noen "gjøyr"/uler hun, bare jeg går mot hundegården eks for å slippe dem inn eller med mat. Er hun inne og jeg kommer knn døra lager hun mye lyd og når fremmede stopper opp ved henne. Mye lyd i alle situasjoner. 

Dette er jo en rase som uler. Og gjerne er litt vokale. Men jeg har forstått de ikke skal varsle og skal vøre elendige vakthunder slik som eldste. Hun her er det så mye lyd i hele tiden. Så jeg trenger innspill til hvordan gå frem for å dempe det litt.

Jeg har ikke satt meg så inn i metoder på dette. Men prøvd å tenkenlitt logisk med at hun ikke må bli belønnet med denne oppførselen. Eks ved hilsing på folk at hun får ikke hilse/kos før hun er stille.

Npr jeg går mot hundegården og hun hyler så stooper jeg, snur meg med ryggen til og venter til hun er stille. 

Så med lyd mot andre hunder. Eks passeringer. Tenker jeg bør jobbe for oppmerksomheten hennes som avledning. 

Noen innspill?

Jeg er redd for å få en hund som er så redd/hissig på andre hunder da planen er å bruke henne imen del i skiløypa hvor det jo er en del andre hunder.

Har vurdert å kontakte en hundeskole å få privattime for å ta problemet før det eskalerer. 

Han voksne vi har er så full av selvtillit at han har jeg aldri opplevd som særlig usikker. Men hun her er rake motsetning. Ikke helt hva jeg så for meg.

20170713_190407.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at hun ør få slippe å hilse på andre hunder. Nå vet jeg ikke hvor mye hun har vært utsatt for å hilse på andre hunder men fra nå(sosialiseringsperioden er forlengst over) så skal hun heller trenes på å ikke bry seg om andre hunder. Det jeg gjør blir som det man kaller kindereggmetoden. Jeg belønner at hunden på avstand kan se på en annen hund uten å lage lyd eller hause seg opp. Så etterhvert vil hunden snu seg i mot meg når den andre hunder og da vil den få belønning(kort fortalt). Begynn med god avstand og gå nærmere etterhvert som hun takler dette. 
Jeg syntes også at du tenker rett ifb med lyd. Samtidig er hun muligens for ung/usikker til å være i hundegården. Prøv å ha henne mer inne og belønn stillhet. 
Du får sikkert mer utfyldende svar fra andre her. Lykke til med lille :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialiserng med hunder, dropp hilsing så lenge hun synes det er ekkelt, gå tur med mage forskjellige, store og små, men da i bånd og uten at de kommer borti hverandre. La hun observere hundene fra sidelinja og se at det ikke skjer noe skummelt. De er jo "sammen" og blir kjent selv om de ikke er borti hverandre. 
Ønsker du lekekamerater så prøv å finn noen som blir med deg på tur, gå tur i bånd noen ganger først også når hun virker å kjenne de igjen og ikke tuller så mye i starten lengre så kan dere gå en runde først også prøve å slippe dem sammen en passende plass etter at de har tuslet en tur sammen. når de evt blir trygge nok så er det selvsagt bare å slippe dem rett sammen med en gang, men la henne få tid når hun skal møte andre hunder. Ikke press henne på frislipp eller med folk som ikke respekterer grensene deres og slipper hunden bort før hun er klar for det. 

Og for øvrig så bør du øve på å bare overse. Tren kontakt, alternativ adferd osv, samme i situasjoner ellers hvor hun blir veldig vokal når du ikke ønsker det. Dra fram noe godis å få fokus over på deg istedet eller gi henne en oppgave som sitt/ligg og belønn det. Malamuten skal ikke være noe voktende nei, men det høres kanskje ut som hun er litt usikker på mennesker også på et vis og kanskje derfor hun begynner sånn? 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Avani skrev:

Jeg tenker at hun ør få slippe å hilse på andre hunder. Nå vet jeg ikke hvor mye hun har vært utsatt for å hilse på andre hunder men fra nå(sosialiseringsperioden er forlengst over) så skal hun heller trenes på å ikke bry seg om andre hunder. Det jeg gjør blir som det man kaller kindereggmetoden. Jeg belønner at hunden på avstand kan se på en annen hund uten å lage lyd eller hause seg opp. Så etterhvert vil hunden snu seg i mot meg når den andre hunder og da vil den få belønning(kort fortalt). Begynn med god avstand og gå nærmere etterhvert som hun takler dette. 
Jeg syntes også at du tenker rett ifb med lyd. Samtidig er hun muligens for ung/usikker til å være i hundegården. Prøv å ha henne mer inne og belønn stillhet. 
Du får sikkert mer utfyldende svar fra andre her. Lykke til med lille :)

Hun får ikke hilse på andre hunder når vi er i bånd. Men takk for tips. Vi har henne i hundegården sammen med han andre litt på dagen. Det går kjempefint og det er ikke mye lyd da. Det er mer det at hun blir overgira når det skjer noe. Om hun ser heg holder kobbelet så blir hun helt bananas. Hun er dog veldig mye inne.

 

2 timer siden, Malamuten skrev:

Sosialiserng med hunder, dropp hilsing så lenge hun synes det er ekkelt, gå tur med mage forskjellige, store og små, men da i bånd og uten at de kommer borti hverandre. La hun observere hundene fra sidelinja og se at det ikke skjer noe skummelt. De er jo "sammen" og blir kjent selv om de ikke er borti hverandre. 
Ønsker du lekekamerater så prøv å finn noen som blir med deg på tur, gå tur i bånd noen ganger først også når hun virker å kjenne de igjen og ikke tuller så mye i starten lengre så kan dere gå en runde først også prøve å slippe dem sammen en passende plass etter at de har tuslet en tur sammen. når de evt blir trygge nok så er det selvsagt bare å slippe dem rett sammen med en gang, men la henne få tid når hun skal møte andre hunder. Ikke press henne på frislipp eller med folk som ikke respekterer grensene deres og slipper hunden bort før hun er klar for det. 

Og for øvrig så bør du øve på å bare overse. Tren kontakt, alternativ adferd osv, samme i situasjoner ellers hvor hun blir veldig vokal når du ikke ønsker det. Dra fram noe godis å få fokus over på deg istedet eller gi henne en oppgave som sitt/ligg og belønn det. Malamuten skal ikke være noe voktende nei, men det høres kanskje ut som hun er litt usikker på mennesker også på et vis og kanskje derfor hun begynner sånn? 

 

Takk for tips. Setter pris på det. Virker ikke som hun er usikker på mennesker da hun er overlykkelig i møte med dem og vil helst bort til alle for kos. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du beskriver er akkurat det samme som Nuka var da hun var på samme alder. Jeg måtte tilslutt stoppe helt å ha hun sammen løs med andre hunder. Hun var rett og slett uflin og gikk på. Jeg begynte tidlig å ta henne bevist med til steder der det var endel hunder, gikk i boligområder i typisk hundeluftingstid osv. kun for å trene trygghet og passeringer. Mitt ønsker var at hun skulle oppleve at andre hunder ikke var skummelt, og at hun ikke trengte å hilse på eller føle seg såpass presset at hun måtte gå på noen. Kontakttrening var gull. Vi gikk også MASSE tur med andre hunder og folk, og da skulle hun selvfølgelig ikke få hilse på de, men få være trygg og ha kontroll. Som du kanskje fikk med deg, så ble Nuka aldri bra, men det var helt klart denne typen trening vi kom lengst med.

Ang. bråk er det ikke uvanlig på rasen i det hele tatt at noen er mer verbale enn andre. Nuka var ekstremt bårkete, og hun kunne stå og hyle, skrike og brøle i hundegården om det var noe (kjede seg, kom hunder forbi på veien, jeg kom fra jobb, det kom mat osv). Det vi har hatt mest hell med her var at hundene ikke fikk mat før det f.eks. var stille. Begynte de å bruke snudde jeg i døra med skålene, og det fortsatte jeg helt til det ble rolig. Dette forutsetter jo egentlig at du har naboer som tåler litt lyd - for det kan ta litt tid, og da blir det bråk :P Ellers fikk hu tilsnakk om hun hylte og bråka når hun kjeda seg, og når hun bråka når noen gikk forbi. Kjedebråkinga dempa seg, men bråk ved at folk med hunder passerte roa seg ikke. Hun viste godt forskjell på de gangene jeg var ute og kunne snakke til hu, og de gangene jeg var inne/borte, og hun hadde "fritt frem" med bråk. 
Men bråk ligger helt klart på noen linjer. Kjenner godt til at hunder fra noen linjer generelt er mye mer bråkete og vokale enn hunder fra andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Har skjønt at det er en del lyd på linjene etter far. 

Vi fortsetter slik vi gjør da med litt mere innsats. Så kanskje det hjelper etterhvert☺

Angående naboer så har vi faktisk allerede hatt besøk av mattilsynet grunnet naboer som har meldt inn anonymt. De hadde dog ingenting å utsette på hundeholdet våres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutes ago, Wildlife said:

Takk for svar.

Har skjønt at det er en del lyd på linjene etter far. 

Vi fortsetter slik vi gjør da med litt mere innsats. Så kanskje det hjelper etterhvert☺

Angående naboer så har vi faktisk allerede hatt besøk av mattilsynet grunnet naboer som har meldt inn anonymt. De hadde dog ingenting å utsette på hundeholdet våres.

sukk. Jeg blir så imponert når naboer uten kunnskap eller som ikke liker hundeholdet bruker mattilsynet for å forsøke å få "noe på" eieren. Mattilsynet har jo ikke ubegrensede ressurser, og for hvert tilsyn som egentlig er mer "nabofeide/irritert nabo" er det andre dyr som kanskje burde hatt tilsyn... Sukk. 

(har ikke hatt mattilsynet her  men flere bekjente har og det er  folk som har bra hundehold men sinte naboer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

sukk. Jeg blir så imponert når naboer uten kunnskap eller som ikke liker hundeholdet bruker mattilsynet for å forsøke å få "noe på" eieren. Mattilsynet har jo ikke ubegrensede ressurser, og for hvert tilsyn som egentlig er mer "nabofeide/irritert nabo" er det andre dyr som kanskje burde hatt tilsyn... Sukk. 

(har ikke hatt mattilsynet her  men flere bekjente har og det er  folk som har bra hundehold men sinte naboer)

Fikk vite at en tidligere nabo også har hatt besøk av di samt 3 andre hunder her. Noen skjlnner seg virkelig ikke på dyr.

Jeg blir litt sånn: tenk om man skulle ringt barnevernet hver gang naboens unge skriker.

Nei jeg blir også oppgitt. Det verste er jo at vi har null peiling på hvem det er. Alle de nærmeste naboene har ingenting å klage på sier de. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så mange tips til håndtering av valpen, utover det som alt har blitt sagt. 
Men mattilsynet har vært her også. 20 kamphunder som slåss hadde de blitt fortalt. Ble litt overrasket over 5 Siberians da :P (jeg var borte med 2, og vi hadde 7 på den tiden). Vel, vel. Naboene (som vi antar vi vet hvem er) har holdt seg i ro etter at MT + politi ikke førte fram. Politi pga bråk visstnok, men litt lyd mellom 7 og 23 kunne ikke politiet bry seg mindre om gitt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...