Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker valp


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Vi har gjort alt etter boka med tispa vår på 4 mnd. Når det gjelder sosialisering. Kun sørget for gode opplevelser. Malamute forresten.

Men... hun er virkelig usikker og redd store hunder (utenom vår egen hannhund). Samme hvor snille de er. Hun lager masse lyd og skyter bust. Det er ikke sånn med små hunder. Hun viser usikkerhet da også i form av å skyte bust men det går kjapt over så leker hun. Med de større hundene skygger hun helt banen. Helt til i går. Slapp henne med en voksen snill golden retriver på et nytt området for begge. Det tok under minuttet så gikk hun til angrep på denne store selv om han ikke gjorde noe.

Bør heg bare holde henne helt unna andre hunder eller hvordan bør jeg gå frem?

En annen ting er at hun bråker noe heøt sinnsykt. Her er det lyd for hver minste ting. Dersom det kommer noen "gjøyr"/uler hun, bare jeg går mot hundegården eks for å slippe dem inn eller med mat. Er hun inne og jeg kommer knn døra lager hun mye lyd og når fremmede stopper opp ved henne. Mye lyd i alle situasjoner. 

Dette er jo en rase som uler. Og gjerne er litt vokale. Men jeg har forstått de ikke skal varsle og skal vøre elendige vakthunder slik som eldste. Hun her er det så mye lyd i hele tiden. Så jeg trenger innspill til hvordan gå frem for å dempe det litt.

Jeg har ikke satt meg så inn i metoder på dette. Men prøvd å tenkenlitt logisk med at hun ikke må bli belønnet med denne oppførselen. Eks ved hilsing på folk at hun får ikke hilse/kos før hun er stille.

Npr jeg går mot hundegården og hun hyler så stooper jeg, snur meg med ryggen til og venter til hun er stille. 

Så med lyd mot andre hunder. Eks passeringer. Tenker jeg bør jobbe for oppmerksomheten hennes som avledning. 

Noen innspill?

Jeg er redd for å få en hund som er så redd/hissig på andre hunder da planen er å bruke henne imen del i skiløypa hvor det jo er en del andre hunder.

Har vurdert å kontakte en hundeskole å få privattime for å ta problemet før det eskalerer. 

Han voksne vi har er så full av selvtillit at han har jeg aldri opplevd som særlig usikker. Men hun her er rake motsetning. Ikke helt hva jeg så for meg.

20170713_190407.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at hun ør få slippe å hilse på andre hunder. Nå vet jeg ikke hvor mye hun har vært utsatt for å hilse på andre hunder men fra nå(sosialiseringsperioden er forlengst over) så skal hun heller trenes på å ikke bry seg om andre hunder. Det jeg gjør blir som det man kaller kindereggmetoden. Jeg belønner at hunden på avstand kan se på en annen hund uten å lage lyd eller hause seg opp. Så etterhvert vil hunden snu seg i mot meg når den andre hunder og da vil den få belønning(kort fortalt). Begynn med god avstand og gå nærmere etterhvert som hun takler dette. 
Jeg syntes også at du tenker rett ifb med lyd. Samtidig er hun muligens for ung/usikker til å være i hundegården. Prøv å ha henne mer inne og belønn stillhet. 
Du får sikkert mer utfyldende svar fra andre her. Lykke til med lille :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialiserng med hunder, dropp hilsing så lenge hun synes det er ekkelt, gå tur med mage forskjellige, store og små, men da i bånd og uten at de kommer borti hverandre. La hun observere hundene fra sidelinja og se at det ikke skjer noe skummelt. De er jo "sammen" og blir kjent selv om de ikke er borti hverandre. 
Ønsker du lekekamerater så prøv å finn noen som blir med deg på tur, gå tur i bånd noen ganger først også når hun virker å kjenne de igjen og ikke tuller så mye i starten lengre så kan dere gå en runde først også prøve å slippe dem sammen en passende plass etter at de har tuslet en tur sammen. når de evt blir trygge nok så er det selvsagt bare å slippe dem rett sammen med en gang, men la henne få tid når hun skal møte andre hunder. Ikke press henne på frislipp eller med folk som ikke respekterer grensene deres og slipper hunden bort før hun er klar for det. 

Og for øvrig så bør du øve på å bare overse. Tren kontakt, alternativ adferd osv, samme i situasjoner ellers hvor hun blir veldig vokal når du ikke ønsker det. Dra fram noe godis å få fokus over på deg istedet eller gi henne en oppgave som sitt/ligg og belønn det. Malamuten skal ikke være noe voktende nei, men det høres kanskje ut som hun er litt usikker på mennesker også på et vis og kanskje derfor hun begynner sånn? 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Avani skrev:

Jeg tenker at hun ør få slippe å hilse på andre hunder. Nå vet jeg ikke hvor mye hun har vært utsatt for å hilse på andre hunder men fra nå(sosialiseringsperioden er forlengst over) så skal hun heller trenes på å ikke bry seg om andre hunder. Det jeg gjør blir som det man kaller kindereggmetoden. Jeg belønner at hunden på avstand kan se på en annen hund uten å lage lyd eller hause seg opp. Så etterhvert vil hunden snu seg i mot meg når den andre hunder og da vil den få belønning(kort fortalt). Begynn med god avstand og gå nærmere etterhvert som hun takler dette. 
Jeg syntes også at du tenker rett ifb med lyd. Samtidig er hun muligens for ung/usikker til å være i hundegården. Prøv å ha henne mer inne og belønn stillhet. 
Du får sikkert mer utfyldende svar fra andre her. Lykke til med lille :)

Hun får ikke hilse på andre hunder når vi er i bånd. Men takk for tips. Vi har henne i hundegården sammen med han andre litt på dagen. Det går kjempefint og det er ikke mye lyd da. Det er mer det at hun blir overgira når det skjer noe. Om hun ser heg holder kobbelet så blir hun helt bananas. Hun er dog veldig mye inne.

 

2 timer siden, Malamuten skrev:

Sosialiserng med hunder, dropp hilsing så lenge hun synes det er ekkelt, gå tur med mage forskjellige, store og små, men da i bånd og uten at de kommer borti hverandre. La hun observere hundene fra sidelinja og se at det ikke skjer noe skummelt. De er jo "sammen" og blir kjent selv om de ikke er borti hverandre. 
Ønsker du lekekamerater så prøv å finn noen som blir med deg på tur, gå tur i bånd noen ganger først også når hun virker å kjenne de igjen og ikke tuller så mye i starten lengre så kan dere gå en runde først også prøve å slippe dem sammen en passende plass etter at de har tuslet en tur sammen. når de evt blir trygge nok så er det selvsagt bare å slippe dem rett sammen med en gang, men la henne få tid når hun skal møte andre hunder. Ikke press henne på frislipp eller med folk som ikke respekterer grensene deres og slipper hunden bort før hun er klar for det. 

Og for øvrig så bør du øve på å bare overse. Tren kontakt, alternativ adferd osv, samme i situasjoner ellers hvor hun blir veldig vokal når du ikke ønsker det. Dra fram noe godis å få fokus over på deg istedet eller gi henne en oppgave som sitt/ligg og belønn det. Malamuten skal ikke være noe voktende nei, men det høres kanskje ut som hun er litt usikker på mennesker også på et vis og kanskje derfor hun begynner sånn? 

 

Takk for tips. Setter pris på det. Virker ikke som hun er usikker på mennesker da hun er overlykkelig i møte med dem og vil helst bort til alle for kos. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du beskriver er akkurat det samme som Nuka var da hun var på samme alder. Jeg måtte tilslutt stoppe helt å ha hun sammen løs med andre hunder. Hun var rett og slett uflin og gikk på. Jeg begynte tidlig å ta henne bevist med til steder der det var endel hunder, gikk i boligområder i typisk hundeluftingstid osv. kun for å trene trygghet og passeringer. Mitt ønsker var at hun skulle oppleve at andre hunder ikke var skummelt, og at hun ikke trengte å hilse på eller føle seg såpass presset at hun måtte gå på noen. Kontakttrening var gull. Vi gikk også MASSE tur med andre hunder og folk, og da skulle hun selvfølgelig ikke få hilse på de, men få være trygg og ha kontroll. Som du kanskje fikk med deg, så ble Nuka aldri bra, men det var helt klart denne typen trening vi kom lengst med.

Ang. bråk er det ikke uvanlig på rasen i det hele tatt at noen er mer verbale enn andre. Nuka var ekstremt bårkete, og hun kunne stå og hyle, skrike og brøle i hundegården om det var noe (kjede seg, kom hunder forbi på veien, jeg kom fra jobb, det kom mat osv). Det vi har hatt mest hell med her var at hundene ikke fikk mat før det f.eks. var stille. Begynte de å bruke snudde jeg i døra med skålene, og det fortsatte jeg helt til det ble rolig. Dette forutsetter jo egentlig at du har naboer som tåler litt lyd - for det kan ta litt tid, og da blir det bråk :P Ellers fikk hu tilsnakk om hun hylte og bråka når hun kjeda seg, og når hun bråka når noen gikk forbi. Kjedebråkinga dempa seg, men bråk ved at folk med hunder passerte roa seg ikke. Hun viste godt forskjell på de gangene jeg var ute og kunne snakke til hu, og de gangene jeg var inne/borte, og hun hadde "fritt frem" med bråk. 
Men bråk ligger helt klart på noen linjer. Kjenner godt til at hunder fra noen linjer generelt er mye mer bråkete og vokale enn hunder fra andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Har skjønt at det er en del lyd på linjene etter far. 

Vi fortsetter slik vi gjør da med litt mere innsats. Så kanskje det hjelper etterhvert☺

Angående naboer så har vi faktisk allerede hatt besøk av mattilsynet grunnet naboer som har meldt inn anonymt. De hadde dog ingenting å utsette på hundeholdet våres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutes ago, Wildlife said:

Takk for svar.

Har skjønt at det er en del lyd på linjene etter far. 

Vi fortsetter slik vi gjør da med litt mere innsats. Så kanskje det hjelper etterhvert☺

Angående naboer så har vi faktisk allerede hatt besøk av mattilsynet grunnet naboer som har meldt inn anonymt. De hadde dog ingenting å utsette på hundeholdet våres.

sukk. Jeg blir så imponert når naboer uten kunnskap eller som ikke liker hundeholdet bruker mattilsynet for å forsøke å få "noe på" eieren. Mattilsynet har jo ikke ubegrensede ressurser, og for hvert tilsyn som egentlig er mer "nabofeide/irritert nabo" er det andre dyr som kanskje burde hatt tilsyn... Sukk. 

(har ikke hatt mattilsynet her  men flere bekjente har og det er  folk som har bra hundehold men sinte naboer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

sukk. Jeg blir så imponert når naboer uten kunnskap eller som ikke liker hundeholdet bruker mattilsynet for å forsøke å få "noe på" eieren. Mattilsynet har jo ikke ubegrensede ressurser, og for hvert tilsyn som egentlig er mer "nabofeide/irritert nabo" er det andre dyr som kanskje burde hatt tilsyn... Sukk. 

(har ikke hatt mattilsynet her  men flere bekjente har og det er  folk som har bra hundehold men sinte naboer)

Fikk vite at en tidligere nabo også har hatt besøk av di samt 3 andre hunder her. Noen skjlnner seg virkelig ikke på dyr.

Jeg blir litt sånn: tenk om man skulle ringt barnevernet hver gang naboens unge skriker.

Nei jeg blir også oppgitt. Det verste er jo at vi har null peiling på hvem det er. Alle de nærmeste naboene har ingenting å klage på sier de. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så mange tips til håndtering av valpen, utover det som alt har blitt sagt. 
Men mattilsynet har vært her også. 20 kamphunder som slåss hadde de blitt fortalt. Ble litt overrasket over 5 Siberians da :P (jeg var borte med 2, og vi hadde 7 på den tiden). Vel, vel. Naboene (som vi antar vi vet hvem er) har holdt seg i ro etter at MT + politi ikke førte fram. Politi pga bråk visstnok, men litt lyd mellom 7 og 23 kunne ikke politiet bry seg mindre om gitt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...