Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har gjort alt etter boka med tispa vår på 4 mnd. Når det gjelder sosialisering. Kun sørget for gode opplevelser. Malamute forresten.

Men... hun er virkelig usikker og redd store hunder (utenom vår egen hannhund). Samme hvor snille de er. Hun lager masse lyd og skyter bust. Det er ikke sånn med små hunder. Hun viser usikkerhet da også i form av å skyte bust men det går kjapt over så leker hun. Med de større hundene skygger hun helt banen. Helt til i går. Slapp henne med en voksen snill golden retriver på et nytt området for begge. Det tok under minuttet så gikk hun til angrep på denne store selv om han ikke gjorde noe.

Bør heg bare holde henne helt unna andre hunder eller hvordan bør jeg gå frem?

En annen ting er at hun bråker noe heøt sinnsykt. Her er det lyd for hver minste ting. Dersom det kommer noen "gjøyr"/uler hun, bare jeg går mot hundegården eks for å slippe dem inn eller med mat. Er hun inne og jeg kommer knn døra lager hun mye lyd og når fremmede stopper opp ved henne. Mye lyd i alle situasjoner. 

Dette er jo en rase som uler. Og gjerne er litt vokale. Men jeg har forstått de ikke skal varsle og skal vøre elendige vakthunder slik som eldste. Hun her er det så mye lyd i hele tiden. Så jeg trenger innspill til hvordan gå frem for å dempe det litt.

Jeg har ikke satt meg så inn i metoder på dette. Men prøvd å tenkenlitt logisk med at hun ikke må bli belønnet med denne oppførselen. Eks ved hilsing på folk at hun får ikke hilse/kos før hun er stille.

Npr jeg går mot hundegården og hun hyler så stooper jeg, snur meg med ryggen til og venter til hun er stille. 

Så med lyd mot andre hunder. Eks passeringer. Tenker jeg bør jobbe for oppmerksomheten hennes som avledning. 

Noen innspill?

Jeg er redd for å få en hund som er så redd/hissig på andre hunder da planen er å bruke henne imen del i skiløypa hvor det jo er en del andre hunder.

Har vurdert å kontakte en hundeskole å få privattime for å ta problemet før det eskalerer. 

Han voksne vi har er så full av selvtillit at han har jeg aldri opplevd som særlig usikker. Men hun her er rake motsetning. Ikke helt hva jeg så for meg.

20170713_190407.jpg

Skrevet

Jeg tenker at hun ør få slippe å hilse på andre hunder. Nå vet jeg ikke hvor mye hun har vært utsatt for å hilse på andre hunder men fra nå(sosialiseringsperioden er forlengst over) så skal hun heller trenes på å ikke bry seg om andre hunder. Det jeg gjør blir som det man kaller kindereggmetoden. Jeg belønner at hunden på avstand kan se på en annen hund uten å lage lyd eller hause seg opp. Så etterhvert vil hunden snu seg i mot meg når den andre hunder og da vil den få belønning(kort fortalt). Begynn med god avstand og gå nærmere etterhvert som hun takler dette. 
Jeg syntes også at du tenker rett ifb med lyd. Samtidig er hun muligens for ung/usikker til å være i hundegården. Prøv å ha henne mer inne og belønn stillhet. 
Du får sikkert mer utfyldende svar fra andre her. Lykke til med lille :)

Skrevet

Sosialiserng med hunder, dropp hilsing så lenge hun synes det er ekkelt, gå tur med mage forskjellige, store og små, men da i bånd og uten at de kommer borti hverandre. La hun observere hundene fra sidelinja og se at det ikke skjer noe skummelt. De er jo "sammen" og blir kjent selv om de ikke er borti hverandre. 
Ønsker du lekekamerater så prøv å finn noen som blir med deg på tur, gå tur i bånd noen ganger først også når hun virker å kjenne de igjen og ikke tuller så mye i starten lengre så kan dere gå en runde først også prøve å slippe dem sammen en passende plass etter at de har tuslet en tur sammen. når de evt blir trygge nok så er det selvsagt bare å slippe dem rett sammen med en gang, men la henne få tid når hun skal møte andre hunder. Ikke press henne på frislipp eller med folk som ikke respekterer grensene deres og slipper hunden bort før hun er klar for det. 

Og for øvrig så bør du øve på å bare overse. Tren kontakt, alternativ adferd osv, samme i situasjoner ellers hvor hun blir veldig vokal når du ikke ønsker det. Dra fram noe godis å få fokus over på deg istedet eller gi henne en oppgave som sitt/ligg og belønn det. Malamuten skal ikke være noe voktende nei, men det høres kanskje ut som hun er litt usikker på mennesker også på et vis og kanskje derfor hun begynner sånn? 

 

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Avani skrev:

Jeg tenker at hun ør få slippe å hilse på andre hunder. Nå vet jeg ikke hvor mye hun har vært utsatt for å hilse på andre hunder men fra nå(sosialiseringsperioden er forlengst over) så skal hun heller trenes på å ikke bry seg om andre hunder. Det jeg gjør blir som det man kaller kindereggmetoden. Jeg belønner at hunden på avstand kan se på en annen hund uten å lage lyd eller hause seg opp. Så etterhvert vil hunden snu seg i mot meg når den andre hunder og da vil den få belønning(kort fortalt). Begynn med god avstand og gå nærmere etterhvert som hun takler dette. 
Jeg syntes også at du tenker rett ifb med lyd. Samtidig er hun muligens for ung/usikker til å være i hundegården. Prøv å ha henne mer inne og belønn stillhet. 
Du får sikkert mer utfyldende svar fra andre her. Lykke til med lille :)

Hun får ikke hilse på andre hunder når vi er i bånd. Men takk for tips. Vi har henne i hundegården sammen med han andre litt på dagen. Det går kjempefint og det er ikke mye lyd da. Det er mer det at hun blir overgira når det skjer noe. Om hun ser heg holder kobbelet så blir hun helt bananas. Hun er dog veldig mye inne.

 

2 timer siden, Malamuten skrev:

Sosialiserng med hunder, dropp hilsing så lenge hun synes det er ekkelt, gå tur med mage forskjellige, store og små, men da i bånd og uten at de kommer borti hverandre. La hun observere hundene fra sidelinja og se at det ikke skjer noe skummelt. De er jo "sammen" og blir kjent selv om de ikke er borti hverandre. 
Ønsker du lekekamerater så prøv å finn noen som blir med deg på tur, gå tur i bånd noen ganger først også når hun virker å kjenne de igjen og ikke tuller så mye i starten lengre så kan dere gå en runde først også prøve å slippe dem sammen en passende plass etter at de har tuslet en tur sammen. når de evt blir trygge nok så er det selvsagt bare å slippe dem rett sammen med en gang, men la henne få tid når hun skal møte andre hunder. Ikke press henne på frislipp eller med folk som ikke respekterer grensene deres og slipper hunden bort før hun er klar for det. 

Og for øvrig så bør du øve på å bare overse. Tren kontakt, alternativ adferd osv, samme i situasjoner ellers hvor hun blir veldig vokal når du ikke ønsker det. Dra fram noe godis å få fokus over på deg istedet eller gi henne en oppgave som sitt/ligg og belønn det. Malamuten skal ikke være noe voktende nei, men det høres kanskje ut som hun er litt usikker på mennesker også på et vis og kanskje derfor hun begynner sånn? 

 

Takk for tips. Setter pris på det. Virker ikke som hun er usikker på mennesker da hun er overlykkelig i møte med dem og vil helst bort til alle for kos. 

Skrevet

Det du beskriver er akkurat det samme som Nuka var da hun var på samme alder. Jeg måtte tilslutt stoppe helt å ha hun sammen løs med andre hunder. Hun var rett og slett uflin og gikk på. Jeg begynte tidlig å ta henne bevist med til steder der det var endel hunder, gikk i boligområder i typisk hundeluftingstid osv. kun for å trene trygghet og passeringer. Mitt ønsker var at hun skulle oppleve at andre hunder ikke var skummelt, og at hun ikke trengte å hilse på eller føle seg såpass presset at hun måtte gå på noen. Kontakttrening var gull. Vi gikk også MASSE tur med andre hunder og folk, og da skulle hun selvfølgelig ikke få hilse på de, men få være trygg og ha kontroll. Som du kanskje fikk med deg, så ble Nuka aldri bra, men det var helt klart denne typen trening vi kom lengst med.

Ang. bråk er det ikke uvanlig på rasen i det hele tatt at noen er mer verbale enn andre. Nuka var ekstremt bårkete, og hun kunne stå og hyle, skrike og brøle i hundegården om det var noe (kjede seg, kom hunder forbi på veien, jeg kom fra jobb, det kom mat osv). Det vi har hatt mest hell med her var at hundene ikke fikk mat før det f.eks. var stille. Begynte de å bruke snudde jeg i døra med skålene, og det fortsatte jeg helt til det ble rolig. Dette forutsetter jo egentlig at du har naboer som tåler litt lyd - for det kan ta litt tid, og da blir det bråk :P Ellers fikk hu tilsnakk om hun hylte og bråka når hun kjeda seg, og når hun bråka når noen gikk forbi. Kjedebråkinga dempa seg, men bråk ved at folk med hunder passerte roa seg ikke. Hun viste godt forskjell på de gangene jeg var ute og kunne snakke til hu, og de gangene jeg var inne/borte, og hun hadde "fritt frem" med bråk. 
Men bråk ligger helt klart på noen linjer. Kjenner godt til at hunder fra noen linjer generelt er mye mer bråkete og vokale enn hunder fra andre.

Skrevet

Takk for svar.

Har skjønt at det er en del lyd på linjene etter far. 

Vi fortsetter slik vi gjør da med litt mere innsats. Så kanskje det hjelper etterhvert☺

Angående naboer så har vi faktisk allerede hatt besøk av mattilsynet grunnet naboer som har meldt inn anonymt. De hadde dog ingenting å utsette på hundeholdet våres.

Skrevet
3 minutes ago, Wildlife said:

Takk for svar.

Har skjønt at det er en del lyd på linjene etter far. 

Vi fortsetter slik vi gjør da med litt mere innsats. Så kanskje det hjelper etterhvert☺

Angående naboer så har vi faktisk allerede hatt besøk av mattilsynet grunnet naboer som har meldt inn anonymt. De hadde dog ingenting å utsette på hundeholdet våres.

sukk. Jeg blir så imponert når naboer uten kunnskap eller som ikke liker hundeholdet bruker mattilsynet for å forsøke å få "noe på" eieren. Mattilsynet har jo ikke ubegrensede ressurser, og for hvert tilsyn som egentlig er mer "nabofeide/irritert nabo" er det andre dyr som kanskje burde hatt tilsyn... Sukk. 

(har ikke hatt mattilsynet her  men flere bekjente har og det er  folk som har bra hundehold men sinte naboer)

Skrevet
Akkurat nå, Meg skrev:

sukk. Jeg blir så imponert når naboer uten kunnskap eller som ikke liker hundeholdet bruker mattilsynet for å forsøke å få "noe på" eieren. Mattilsynet har jo ikke ubegrensede ressurser, og for hvert tilsyn som egentlig er mer "nabofeide/irritert nabo" er det andre dyr som kanskje burde hatt tilsyn... Sukk. 

(har ikke hatt mattilsynet her  men flere bekjente har og det er  folk som har bra hundehold men sinte naboer)

Fikk vite at en tidligere nabo også har hatt besøk av di samt 3 andre hunder her. Noen skjlnner seg virkelig ikke på dyr.

Jeg blir litt sånn: tenk om man skulle ringt barnevernet hver gang naboens unge skriker.

Nei jeg blir også oppgitt. Det verste er jo at vi har null peiling på hvem det er. Alle de nærmeste naboene har ingenting å klage på sier de. 

Skrevet

Ikke så mange tips til håndtering av valpen, utover det som alt har blitt sagt. 
Men mattilsynet har vært her også. 20 kamphunder som slåss hadde de blitt fortalt. Ble litt overrasket over 5 Siberians da :P (jeg var borte med 2, og vi hadde 7 på den tiden). Vel, vel. Naboene (som vi antar vi vet hvem er) har holdt seg i ro etter at MT + politi ikke førte fram. Politi pga bråk visstnok, men litt lyd mellom 7 og 23 kunne ikke politiet bry seg mindre om gitt. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...