Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten - mellomstor hund med lite pelstell


Kaisen
 Share

Recommended Posts

Jeg vil bare få en kommentere bitte litt ang whippet;

Nei, det er ikke rase som sliter med seperasjonsangst, til tross for at en god del whippeter ikke kan være alene. Akkurat samme måte at det går faktisk an å lære en whippet innkalling selv om mange whippeter ikke kan det. Men joda, noen linjer sliter med seperasjonsangst og stress. Når det gjelder hundeaggresivitet så finnes dette også. En whippet skal så absolutt ikke ha dette, men det er feks hunder fra visse linjer jeg aldri kommer til å kjøpe eller bruke i avl. 

Selvfølgelig finnes det dritt på whippet. Det er ikke å stikke under en stol. Men med tanke på hvor mange whippeter som er her i landet, så er det ikke mange som oppleves problematiske. Det er få omplasseringer, tråder om hjelp osv. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva dine hunder er, er ikke så relevant for min del kjenner jeg   men jeg mener at hundene mine skal tisse på morgenluftingen, og ikke en halv time senere eller en time, fordi det var vått på bak

Hvis du liker basenji, så kan du jo ta en titt på shiba. Mer omgjengelige enn basenjier, mer tilpassa norsk klima og ekstremt undervurderte som livsledsagere og turkompiser.  

Jaha..? Så selv om en god del whippeter ikke kan være alene, så sliter ikke rasen med separasjonsangst ? Så her kan vi altså slappe helt av og ta det med ro? Hvor mange prosent av rasen skal slite med

Posted Images

Akkurat nå, Kaisen skrev:

Staff er jeg veldig skeptisk til... men jeg har ikke lest så mye om den, så skal gjøre det før jeg uttaler meg noe mer:lol: podengo syns jeg er dritskjønn, jeg falt litt for @mushi sin når jeg så han på snapchat i dag, men denne må jeg også lese litt om.

I dag har jeg lest masse om basenji. De virker som utrolig kule hunder, med rampestreker, egen vilje og litt dramaqueens (høres ut som hun vi har fra før:P). Jeg er veldig usikker på om en basenji passer inn hos oss, spesielt med tanke på aktivitetsbehov osv, men det er en rase jeg kommer til å ha i bakhodet :)

Kanskje basenji kan være noe, ja. Det aller første jeg tenkte var dog jack russel. Får du et bra individ, fyller den alle kravene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Kaisen skrev:

 

I dag har jeg lest masse om basenji. De virker som utrolig kule hunder, med rampestreker, egen vilje og litt dramaqueens (høres ut som hun vi har fra før:P). Jeg er veldig usikker på om en basenji passer inn hos oss, spesielt med tanke på aktivitetsbehov osv, men det er en rase jeg kommer til å ha i bakhodet :)

Basenji er flotte og smarte hunder. Selv om jeg absolutt liker smarte hunder, så vær obs på at det kan by på utfordringer. :) Akkurat som med folk, så er det enklere å lede de hm..'enklere' individene enn de som tenker selv ;) 

Tenk på at samkjønnsaggresjon ikke er helt ukjent i rasen, jeg har selv måttet omplassere en basenji pga det. Akkurat denne hunden var den  mest destruktive hund jeg noen gang har hatt, på noe over ett år, så makulerte h*n utallige klær, sofaputer og pledd.. :PJeg fikk senere høre at foreldrene hadde samme takter.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Krutsi skrev:

Jeg vil bare få en kommentere bitte litt ang whippet;

Nei, det er ikke rase som sliter med seperasjonsangst, til tross for at en god del whippeter ikke kan være alene. Akkurat samme måte at det går faktisk an å lære en whippet innkalling selv om mange whippeter ikke kan det. Men joda, noen linjer sliter med seperasjonsangst og stress. Når det gjelder hundeaggresivitet så finnes dette også. En whippet skal så absolutt ikke ha dette, men det er feks hunder fra visse linjer jeg aldri kommer til å kjøpe eller bruke i avl. 

Selvfølgelig finnes det dritt på whippet. Det er ikke å stikke under en stol. Men med tanke på hvor mange whippeter som er her i landet, så er det ikke mange som oppleves problematiske. Det er få omplasseringer, tråder om hjelp osv. 

Jaha..? Så selv om en god del whippeter ikke kan være alene, så sliter ikke rasen med separasjonsangst ? Så her kan vi altså slappe helt av og ta det med ro? Hvor mange prosent av rasen skal slite med sep.angst, før vi behøver å tenke på det? 

Da jeg fikk min første for 35 år siden, så fikk jeg høre at enkelte hanner kunne være  pissenisser, sep.angst hørte jeg derimot ikke om.. Det er noe som har kommet til i de senere år. Det fantes noen helt få individer som var utrivelige mot andre hunder, disse ble sett på som utskudd. Whippets var 'stable i høyden' hunder, og her er det altså ikke snakk om bur! 

Nå som både sep.angst og drittoppførsel mot andre hunder ikke er så ukjent lenger, så er det altså ingen grunn til bekymring?  

Ja, rasen har beklageligvis blitt mye mer populær men den er fremdeles i forhold til mange andre raser, relativt fåtallig. Likevel ser man whippets til omplassering, både på Finn og andre steder, oftere enn man skulle tro med tanke på registreringsantallet. Så jo, det er absolutt grunn til uro, på rasens vegne.

Edit; Det er nettopp den slags holdninger; 'Det er ikke noe problem i rasen, selv om noen utviser denne adferden/utvikler denne sykdommen', som ødelegger raser. Å bagatellisere ting som opptrer, ender gjerne med at så mange individer i rasen er/blir berørt, at det kan være svært vanskelig å gjøre noe med det. Det er et ordtak som heter ;' Det er lettere å stemme bekken enn åen' og det har i høyeste grad sin berettigelse når det gjelder oppdrett! 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, QUEST skrev:

Jaha..? Så selv om en god del whippeter ikke kan være alene, så sliter ikke rasen med separasjonsangst ? Så her kan vi altså slappe helt av og ta det med ro? Hvor mange prosent av rasen skal slite med sep.angst, før vi behøver å tenke på det? 

Da jeg fikk min første for 35 år siden, så fikk jeg høre at enkelte hanner kunne være  pissenisser, sep.angst hørte jeg derimot ikke om.. Det er noe som har kommet til i de senere år. Det fantes noen helt få individer som var utrivelige mot andre hunder, disse ble sett på som utskudd. Whippets var 'stable i høyden' hunder, og her er det altså ikke snakk om bur! 

Nå som både sep.angst og drittoppførsel mot andre hunder ikke er så ukjent lenger, så er det altså ingen grunn til bekymring?  

Ja, rasen har beklageligvis blitt mye mer populær men den er fremdeles i forhold til mange andre raser, relativt fåtallig. Likevel ser man whippets til omplassering, både på Finn og andre steder, oftere enn man skulle tro med tanke på registreringsantallet. Så jo, det er absolutt grunn til uro, på rasens vegne.

Edit; Det er nettopp den slags holdninger; 'Det er ikke noe problem i rasen, selv om noen utviser denne adferden/utvikler denne sykdommen', som ødelegger raser. Å bagatellisere ting som opptrer, ender gjerne med at så mange individer i rasen er/blir berørt, at det kan være svært vanskelig å gjøre noe med det. Det er et ordtak som heter ;' Det er lettere å stemme bekken enn åen' og det har i høyeste grad sin berettigelse når det gjelder oppdrett! 

Nå har vel jeg aldri sagt at det ikke er problemer med rasen, men jeg vet det er flere faktorer inn i bildet. Feks så vet jeg om noen hunder med sepangst, men så har alle whippetene til vedkommende hatt samme problemer, selv om hundene i nær slektskap ikke har de problemene. Men jeg personlig kjenner ikke alle whippetene her i Norge, men jeg må si at der jeg faktisk hører mest om disse problemene er her på sonen, og sjeldent når jeg snakker med folk. Men kanskje jeg har en annen definisjon på hva sepangst er enn deg, for at hunden bråker hjemme er ikke nødvendigvis sepangst. 

Når det gjelder antall omplassering, så er det ikke så mange. Og de som ofte ligger ute er hunder som går igjen eller er av litt andre grunner uaktuelle for flere uten at jeg skal henge ut noen her. 

For min del ville jeg ha vært mer bekymret for stress og usikre hunder, for det er det en god del av og sånne hunder blir brukt i avl.. 

Og helt til slutt; jeg tror du skal være veldig forsiktig med å fortelle om hvorvidt mine holdninger ødelegger rasen eller ikke. For da bør du først finne ut hva jeg kan og mener.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Krutsi skrev:

Nå har vel jeg aldri sagt at det ikke er problemer med rasen, men jeg vet det er flere faktorer inn i bildet. Feks så vet jeg om noen hunder med sepangst, men så har alle whippetene til vedkommende hatt samme problemer, selv om hundene i nær slektskap ikke har de problemene. Men jeg personlig kjenner ikke alle whippetene her i Norge, men jeg må si at der jeg faktisk hører mest om disse problemene er her på sonen, og sjeldent når jeg snakker med folk. Men kanskje jeg har en annen definisjon på hva sepangst er enn deg, for at hunden bråker hjemme er ikke nødvendigvis sepangst. 

Når det gjelder antall omplassering, så er det ikke så mange. Og de som ofte ligger ute er hunder som går igjen eller er av litt andre grunner uaktuelle for flere uten at jeg skal henge ut noen her. 

For min del ville jeg ha vært mer bekymret for stress og usikre hunder, for det er det en god del av og sånne hunder blir brukt i avl.. 

Og helt til slutt; jeg tror du skal være veldig forsiktig med å fortelle om hvorvidt mine holdninger ødelegger rasen eller ikke. For da bør du først finne ut hva jeg kan og mener.. 

At enkelte husholdninger får 'problemhunder' uansett rase/linjer er ikke noe nytt men jeg betviler at 'alle' som ender opp med problemhunder 'bærer skylden selv', så og si. 

En hund som ikke takler ( stresser, piper, hyler, demolerer innredning, o.s.v) å være hjemme alene en stund ( og jeg snakker ikke her om en 8 ukers valp alene en arbeidsdag) har etter min definisjon sep.angst hvis eier har gått frem på normal måte på forhånd. 

Jeg er enig i at det ikke er 'bare' sep.angst man bør være obs på, det er beklageligvis flere ting som du nevner. 

Jeg står fast på at å bagatellisere problemer i en rase er en farlig vei å gå, det finnes det mange eksempler på dessverre.  Problemene finnes her og nå og det hjelper ikke å mene at det er ikke 'så mange' det gjelder.. Den slags tangegang gir god grobrunn for spredning.. Det gjelder selvsagt ikke bare whippet men mange raser. Beklageligvis så er det mange raseklubber som fornekter at det er problemer i 'deres' rase, og det er ikke bare i kortsnute miljøet..  

Tillegg; Problemet med raseklubber er jo at de ofte driftes av aktive oppdrettere /utstillere.. For å ikke tråkke noen på tærne så lager jeg en fiktiv rase her; Gårdshund . 

Rasen er  frisk, lengelevende , rolig og stabil. Så begynner det å dukke opp individer som oppviser uønskede egenskaper, de er nervøse og lettstressede og endel begynner å vise aggresjon mot andre hunder, noe som har vært helt ukjent før. 

Naturlig nok så er det noen folk i rasemiljøet som reagerer og mener at dette må vi ta tak i, før det er for sent. Så var det jo bare det at klubbens formann er oppdretter og aktiv utstiller  og hm.. det later til at mange av disse 'feilvarene' kommer fra hans oppdrett.. 

Man kan jo gjette på hvordan det går? ;) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Basenji er flotte og smarte hunder. Selv om jeg absolutt liker smarte hunder, så vær obs på at det kan by på utfordringer. :) Akkurat som med folk, så er det enklere å lede de hm..'enklere' individene enn de som tenker selv ;) 

Tenk på at samkjønnsaggresjon ikke er helt ukjent i rasen, jeg har selv måttet omplassere en basenji pga det. Akkurat denne hunden var den  mest destruktive hund jeg noen gang har hatt, på noe over ett år, så makulerte h*n utallige klær, sofaputer og pledd.. :PJeg fikk senere høre at foreldrene hadde samme takter.. 

Jeg leste at de kan være vanskelige å trene blant annet og den har litt "whats in it for me" holdning. Men det gjør meg ikke så mye da jeg ikke interesserer meg for det. Eneste er jo hverdagslig lydighet og litt triks kanskje. Hun vi har nå har vært og er enda ganske vanskelig å trene. Hun lærer fort, men hun gjør som det passer henne. hun vet veldig godt hva som ikke er lov, men hun bryr seg ikke og jeg fikk inntrykk av at basenjien også er litt sånn. Jeg finner henne ofte spaserende på stuebordet feks:lol: sånne ting syns jeg er litt festlig da. hun vi har nå makulerer enda, 1 år gammel... hun stjeler sokker og truser, og har ødelagt både stuebord, sofa og gulvteppe. Men har roet seg betraktelig nå

Samkjønnsaggresjon ja... gjelder dette mest for hanner, eller er tispene også sånn?

Og hva krever en basenji av aktivitet? Er det nok sånn som jeg beskriver i hovedinnlegget? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, QUEST skrev:

At enkelte husholdninger får 'problemhunder' uansett rase/linjer er ikke noe nytt men jeg betviler at 'alle' som ender opp med problemhunder 'bærer skylden selv', så og si. 

En hund som ikke takler ( stresser, piper, hyler, demolerer innredning, o.s.v) å være hjemme alene en stund ( og jeg snakker ikke her om en 8 ukers valp alene en arbeidsdag) har etter min definisjon sep.angst hvis eier har gått frem på normal måte på forhånd. 

Jeg er enig i at det ikke er 'bare' sep.angst man bør være obs på, det er beklageligvis flere ting som du nevner. 

Jeg står fast på at å bagatellisere problemer i en rase er en farlig vei å gå, det finnes det mange eksempler på dessverre.  Problemene finnes her og nå og det hjelper ikke å mene at det er ikke 'så mange' det gjelder.. Den slags tangegang gir god grobrunn for spredning.. Det gjelder selvsagt ikke bare whippet men mange raser. Beklageligvis så er det mange raseklubber som fornekter at det er problemer i 'deres' rase, og det er ikke bare i kortsnute miljøet..  

Tillegg; Problemet med raseklubber er jo at de ofte driftes av aktive oppdrettere /utstillere.. For å ikke tråkke noen på tærne så lager jeg en fiktiv rase her; Gårdshund . 

Rasen er  frisk, lengelevende , rolig og stabil. Så begynner det å dukke opp individer som oppviser uønskede egenskaper, de er nervøse og lettstressede og endel begynner å vise aggresjon mot andre hunder, noe som har vært helt ukjent før. 

Naturlig nok så er det noen folk i rasemiljøet som reagerer og mener at dette må vi ta tak i, før det er for sent. Så var det jo bare det at klubbens formann er oppdretter og aktiv utstiller  og hm.. det later til at mange av disse 'feilvarene' kommer fra hans oppdrett.. 

Man kan jo gjette på hvordan det går? ;) 

 

Jeg vil si at største problemet med whippet, sånn generelt, er at mange er bortskjemte. Og så er folk mer opptatt av hvilke venner den og den oppdretteren har osv, enn å velge kombinasjoner som er brukbare.. 

Og det du skriver om den fiktive rasen er jo litt tankegangen bak hvorfor det er en endring nå i raseklubben.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Kaisen skrev:

Jeg leste at de kan være vanskelige å trene blant annet og den har litt "whats in it for me" holdning. Men det gjør meg ikke så mye da jeg ikke interesserer meg for det. Eneste er jo hverdagslig lydighet og litt triks kanskje. Hun vi har nå har vært og er enda ganske vanskelig å trene. Hun lærer fort, men hun gjør som det passer henne. hun vet veldig godt hva som ikke er lov, men hun bryr seg ikke og jeg fikk inntrykk av at basenjien også er litt sånn. Jeg finner henne ofte spaserende på stuebordet feks:lol: sånne ting syns jeg er litt festlig da. hun vi har nå makulerer enda, 1 år gammel... hun stjeler sokker og truser, og har ødelagt både stuebord, sofa og gulvteppe. Men har roet seg betraktelig nå

Samkjønnsaggresjon ja... gjelder dette mest for hanner, eller er tispene også sånn?

Og hva krever en basenji av aktivitet? Er det nok sånn som jeg beskriver i hovedinnlegget? :)

'Whats in it for me' stemmer veldig bra, etter mine erfaringer med rasen :) For å si det på en annen måte; har man gudekompleks og liker at folk og fe ser beundrende opp på en mens de venter på neste ordre, så er basenji IKKE riktig rase!

Det har vært tre i familien og alle har vært utpreget smarte og med smart følger kreativ.. Denne kreativiteten kan gi seg utslag som i ettertid kan være morsom men litt slitsom i øyeblikket. En av basenjien i familien oppfattet raskt hva som var lov og ikke lov ( for hundene) og passet veldig på at de andre ikke gjorde slik eller sånn. Gøyalt for såvidt men slitsomt med en 'politimester' som hele tiden skulle korrigere de andre.

Samkjønnsaggresjon gjelder begge kjønn ikke bare hanner. 

Ser flere nevner at de kan være problematiske å ha løse, familiens basenjier var tvert om veldig enkle på det punkt men det kan man tydeligvis ikke ta som standard for rasen. 

Tur og tur kan være så mye forskjellig det..en times rusletur i bånd er ikke det samme som en times tur løs i skauen, så det er ikke bare snakk om hvor lenge man er på tur :) Min erfaring er at rasen er aktiv og løpsglad og jeg ville ikke anbefalt den om tur i bånd er hovedaktiviseringen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Jeg vil si at største problemet med whippet, sånn generelt, er at mange er bortskjemte. Og så er folk mer opptatt av hvilke venner den og den oppdretteren har osv, enn å velge kombinasjoner som er brukbare.. 

Og det du skriver om den fiktive rasen er jo litt tankegangen bak hvorfor det er en endring nå i raseklubben.. 

Bortskjemte? Nå ble jeg nysgjerrig, hva mener du med det? :)

 

Vi får håpe at nye koster, koster bedre.. ;)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

'Whats in it for me' stemmer veldig bra, etter mine erfaringer med rasen :) For å si det på en annen måte; har man gudekompleks og liker at folk og fe ser beundrende opp på en mens de venter på neste ordre, så er basenji IKKE riktig rase!

Det har vært tre i familien og alle har vært utpreget smarte og med smart følger kreativ.. Denne kreativiteten kan gi seg utslag som i ettertid kan være morsom men litt slitsom i øyeblikket. En av basenjien i familien oppfattet raskt hva som var lov og ikke lov ( for hundene) og passet veldig på at de andre ikke gjorde slik eller sånn. Gøyalt for såvidt men slitsomt med en 'politimester' som hele tiden skulle korrigere de andre.

Samkjønnsaggresjon gjelder begge kjønn ikke bare hanner. 

Ser flere nevner at de kan være problematiske å ha løse, familiens basenjier var tvert om veldig enkle på det punkt men det kan man tydeligvis ikke ta som standard for rasen. 

Tur og tur kan være så mye forskjellig det..en times rusletur i bånd er ikke det samme som en times tur løs i skauen, så det er ikke bare snakk om hvor lenge man er på tur :) Min erfaring er at rasen er aktiv og løpsglad og jeg ville ikke anbefalt den om tur i bånd er hovedaktiviseringen. 

Hvis de ikke kan være løse er er ikke drt noe problem. Jeg hsr begynt å ha mi i langline året rundt. Ikke fordi hun stikker, men fordi hun f*** ikke vil i bånd igjen:P blir litt sånn katt og mus lek.

Jeg har muligheten til å kjøre ut hver dag og la de løpe løs/i langline, men gjør det ikke mer enn et par ganger i uka fordi hun vi har ikke krever det. Vi bor litt utenfor byen men har fine strender bare 10 minutters kjøring unna :)

Samkjønnsaggresjon må jeg nok tenke litt over ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, patricia skrev:

Hva med kromfohrlender ? De er mellomstore, og kommer både i strihår og korthårsutgave?

De var kjempefine! Ser ut som at den passer inn i de fleste kriteriene, men dette skremmer meg litt: Den er skeptisk til fremmede, og vil varsle om hver minste nye lyd.

At den varsler betyr jo en del lyd... og hun vi har nå er VELDIG skeptisk til fremmede. Sånn at vi sleit med å gå tur en periode og måtte gå når det ikke var folk ute. Jeg er veldig redd for å oppleve det igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Lundehund?

Jeg liker lundehunden:ahappy: men de er vanskelige å få renslige har jeg hørt?

Jeg skjønner jo at mine krav til ny hund muligens er litt for store..? Og at jeg kanskje på fire litt på kravene...jeg tar heller litt lyd fremfor pelsstell hvis jeg må velge:sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutes ago, Kaisen said:

Jeg liker lundehunden:ahappy: men de er vanskelige å få renslige har jeg hørt?

Jeg skjønner jo at mine krav til ny hund muligens er litt for store..? Og at jeg kanskje på fire litt på kravene...jeg tar heller litt lyd fremfor pelsstell hvis jeg må velge:sleep:

Det har jeg ikke hørt, men jeg kjenner ikke så veldig mange. Det er jo en oppdretter her på sonen som kanskje kan si litt. Om det er noe på de så er det vel sykdom. @bardmand?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste whippeten min var mye sammen med en basenji sitt første år og de gikk så godt sammen! De lekte og koste seg(på basenjiens premisser vel å merke). Denne har ikke samkjønnsaggresjon, men har noen ideer om hvilke hunder som er ok og ikke. F.eks. tibetanske spanieler er kjekke å riste litt i. 

Rasen slår meg som egenrådige og oppfinnsomme, men likevel veldig kjærlige og kosete. Den jeg kjenner viste aldri noe veldig glede over å se meg, selv om vi møttes ofte, men hun kunne få litt klapp og kos om det var det om å gjøre. Og så var jeg veldig grei når det regna eller var kaldt, hvis hun kunne snike seg til å sitte inntil i ly for vær og vind :P Hun som eier denne fikk henne som omplasseringshund, men jeg kjenner hun som kjøpte hunden, og hun har sagt at hun aldri mer skal ha basenji, for noe mer j**lig valp hadde hun ikke vært borti :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Kaisen skrev:

Jeg liker lundehunden:ahappy: men de er vanskelige å få renslige har jeg hørt?

Jeg skjønner jo at mine krav til ny hund muligens er litt for store..? Og at jeg kanskje på fire litt på kravene...jeg tar heller litt lyd fremfor pelsstell hvis jeg må velge:sleep:

Lundehundene er kjent for å være vanskelige å få husreine, ja. Høres dog ut som innkryssningene er bedre der. Ellers så har du jo buhund, da. Undervurdert rase :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Sprettballen skrev:

Eldste whippeten min var mye sammen med en basenji sitt første år og de gikk så godt sammen! De lekte og koste seg(på basenjiens premisser vel å merke). Denne har ikke samkjønnsaggresjon, men har noen ideer om hvilke hunder som er ok og ikke. F.eks. tibetanske spanieler er kjekke å riste litt i. 

Rasen slår meg som egenrådige og oppfinnsomme, men likevel veldig kjærlige og kosete. Den jeg kjenner viste aldri noe veldig glede over å se meg, selv om vi møttes ofte, men hun kunne få litt klapp og kos om det var det om å gjøre. Og så var jeg veldig grei når det regna eller var kaldt, hvis hun kunne snike seg til å sitte inntil i ly for vær og vind :P Hun som eier denne fikk henne som omplasseringshund, men jeg kjenner hun som kjøpte hunden, og hun har sagt at hun aldri mer skal ha basenji, for noe mer j**lig valp hadde hun ikke vært borti :lol:

Ja altså, basenjien virker ikke som den letteste hunden akkurat :P har lest at den gjør som den vil, når den vil. Angående valpetid så føler jeg meg tenmelig godt forberedt. Hun vi har nå var et sant H******...jeg satt å gråt i sofaen og sverget på at jeg aldri mer skulle ha valp:lol: jeg fikk høre fra flere jeg kjenner med hund at hun virket veldig krevende, og de som ikke har hund sa at de aldri ville ha en, etter å ha møtt henne, haha... først nå når hun er 1 år har hun roet seg å blitt veldig kjekk å ha i hus :) hvis man ser bort i fra mye vokt og bjeffing da

47 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Hvis du liker basenji, så kan du jo ta en titt på shiba. Mer omgjengelige enn basenjier, mer tilpassa norsk klima og ekstremt undervurderte som livsledsagere og turkompiser. :heart: 

Shiba skal jeg lese litt om :thumbsup:  jeg hadde ikke sansen for shiba før, mtp utseende, men etter å ha sett flere så syns jeg de er kjempe skjønne. ( selvom man ikke skal velge valp basert på utseende altså)

37 minutter siden, Pringlen skrev:

Lundehundene er kjent for å være vanskelige å få husreine, ja. Høres dog ut som innkryssningene er bedre der. Ellers så har du jo buhund, da. Undervurdert rase :)

Buhunden har jeg helt glemt faktisk! Vi hadde en buhund blanding når jeg vokste opp. Fantastisk hund. Må lese litt om den også:thumbs:

Edit: hun vi har nå var også vanskelig å få husrein... om det var hun som var treig, eller vi som gjorde en dårlig jobb, vet jeg ikke. Hun var ikke husrein før hun var 9 mnd.. og det frister ikke til gjentakelse

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjien i seg selv er en kul rase med praktisk størrelse, og jeg skulle gjerne hatt det igjen dersom samkjønnsaggresjon ikke var så utpreget. Jeg kunne hatt min løs i skogen da han var liten, men etterhvert som han ble eldre våknet også jaktinnstinktet hans, så da måtte han gå i langline.

Basenjien liker folk den kjenner fra før av, og det er helt greit.

Han var ikke så veldig utpreget basenji på den andre siden. Han var relativt lydig og han gjorde som han fikk beskjed om, både med og uten godbit. Han jobbet for ros, og han apporterte nesten som en retriever. Hadde jeg giddet å legge en innsats i det, tror jeg faktisk han hadde klart seg relativt bra. Så opp til storebror retriever, vøttø!

Han krevde ikke lange turer, men han ble gjerne med på dem om vi skulle gå de. Han var ikke fan av regn, men det gikk til nøds (nå er heller ikke jeg noen fan av regn, så jeg gikk ut til nøds også). :lol:

Han var også veldig street smart - han fant kjapt ut av ting og hvordan tingene fungerte og handlet deretter. Men som sagt, jeg skulle så gjerne hatt en basenji igjen, hadde det bare ikke vært for samkjønnsaggresjonen, for den kan være en skikkelig bummer. Spesielt om man jobber og jobber med den, får tyve skritt frem, så skjer det et angrep, så er det 50 skritt tilbake der man skal frykte andre hunder og finner ut at angrep er det beste forsvar. Det er ikke gøy for hunden eller eier i det lange løp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Bananen skrev:

Basenjien i seg selv er en kul rase med praktisk størrelse, og jeg skulle gjerne hatt det igjen dersom samkjønnsaggresjon ikke var så utpreget. Jeg kunne hatt min løs i skogen da han var liten, men etterhvert som han ble eldre våknet også jaktinnstinktet hans, så da måtte han gå i langline.

Basenjien liker folk den kjenner fra før av, og det er helt greit.

Han var ikke så veldig utpreget basenji på den andre siden. Han var relativt lydig og han gjorde som han fikk beskjed om, både med og uten godbit. Han jobbet for ros, og han apporterte nesten som en retriever. Hadde jeg giddet å legge en innsats i det, tror jeg faktisk han hadde klart seg relativt bra. Så opp til storebror retriever, vøttø!

Han krevde ikke lange turer, men han ble gjerne med på dem om vi skulle gå de. Han var ikke fan av regn, men det gikk til nøds (nå er heller ikke jeg noen fan av regn, så jeg gikk ut til nøds også). :lol:

Han var også veldig street smart - han fant kjapt ut av ting og hvordan tingene fungerte og handlet deretter. Men som sagt, jeg skulle så gjerne hatt en basenji igjen, hadde det bare ikke vært for samkjønnsaggresjonen, for den være en skikkelig bummer. Spesielt om man jobber og jobber med den, får tyve skritt frem, så skjer det et angrep, så er det 50 skritt tilbake der man skal frykte andre hunder og finner ut at angrep er det beste forsvar. Det er ikke gøy for hunden eller eier i det lange løp.

Nei samkjønnsaggresjon høres ikke så gøy ut...er relativt vandt med å unngå andre hunder da.. vår utagerer på ALLE hunder. Det er kun på avstand, egentlig er hun snill som et lam, men hun får ikke hilse på andre når hun gjør sånn. Og hun gjør det hele tiden. Men syns og det kan være skummelt mtp at vi vil ha tispe og at vi har tispe fra før. Hvordan er det med samkjønnsaggresjon, når basenjien vokser opp med den andre tispa feks? Moren min har også ei tispe som jeg gjerne vil kunne omgås med...men hennes hund vil jo en eventuell valp også treffe masse fra den er helt liten.

Ligger det på visse linjer, eller er bare alle basenjier sånn?

Jeg hater regn selv jeg:lol: det gjør hunden vår også, så det blir som regel bare korte tisseturer ila dagen når det høljer det, fordi hun selv nekter å gå videre. Jeg kjenner at akkurat DET, gjør meg ikke så mye:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kaisen skrev:

Ligger det på visse linjer, eller er bare alle basenjier sånn?

Jeg er ikke veldig kjent med rasen altså, men aller er ikke sånn. Basenjivenninna til Blitz går overens med tisper og hanner, det er mer individer eller typer hun evt. har dårlig erfaring med som hun ikke går overens med. Hun er voksen altså, blir vel 5 år i november om jeg ikke husker feil. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Kaisen said:

Nei samkjønnsaggresjon høres ikke så gøy ut...er relativt vandt med å unngå andre hunder da.. vår utagerer på ALLE hunder. Det er kun på avstand, egentlig er hun snill som et lam, men hun får ikke hilse på andre når hun gjør sånn. Og hun gjør det hele tiden. Men syns og det kan være skummelt mtp at vi vil ha tispe og at vi har tispe fra før. Hvordan er det med samkjønnsaggresjon, når basenjien vokser opp med den andre tispa feks? Moren min har også ei tispe som jeg gjerne vil kunne omgås med...men hennes hund vil jo en eventuell valp også treffe masse fra den er helt liten.

Ligger det på visse linjer, eller er bare alle basenjier sånn?

Jeg hater regn selv jeg:lol: det gjør hunden vår også, så det blir som regel bare korte tisseturer ila dagen når det høljer det, fordi hun selv nekter å gå videre. Jeg kjenner at akkurat DET, gjør meg ikke så mye:lol:

Hva skal jeg si, du har samkjønnsaggresjon med overslagshandlinger, og man kan ha samkjønnsaggresjon med dårlig avreagering på toppen av det. Ingen av de er ålreite å ha noe med å gjøre, spesielt ikke for hunden (og eieren eller den i nærheten som kan bli utsatt for overslagshandlingen). Jeg ville ikke tatt inn en basenji i den situasjonen. Basenjien tar opp ting veldig fort, og det kan slå uheldig ut for fremtidig oppførsel for basenjien.

Min var en hannhund og jeg har en hannhund fra før av. Det skilte et år mellom de to, og de gikk veldig fint sammen da de var sammen.

Jeg sier ikke at alle basenjier er sånn, men av de få jeg har møtt fra forskjellige linjer har mange vært sånn. Så min erfaring er ganske snever i forhold til det store bildet.

Men om du er interessert, snakk med flere som har har eller har hatt basenji før så du får et nyansert bilde av rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...