Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

har tenkt å skaffe en oss en shæfer ettervært.

har ikke lyst på "type" uttstillings shæfer med ræva i bakken.

har også lyst på svart type.

tenkte da kanskje at det blir fra brukslinjer, men har heller ikke lyst på en hund som er "på" helle tiden da det ska være familie hund å vi har en 8 åring.

 

noen som har noen tips om oppdrettere som har hunder som passer til beskrivelsen?

Skrevet

De færreste oppdrettere av brukslinjer avler etter farge, de avler etter bruksegenskaper. Det dukker opp svarte schäfere innimellom, men at de er av typen "familiehund" er nok ikke vel ikke veldig sannsynlig. Det er nok heller ikke så veldig sannsynlig at du finner en oppdretter som ønsker å selge en bruksavlet hund som ren familiehund, de fleste seriøse oppdrettere av brukslinjer stiller krav om at hundene skal brukes (ellers kommer de fort gjerne i retur). Det dukker selvfølgelig opp noen relativt rolige og lite krevende hunder av brukslinjer innimellom, men det er ikke noe som kommer på "bestilling", i likhet med fargen svart (med mindre begge foreldre er helsorte, da blir alle valpene svarte). :)

Å kjøpe en bruksavlet hund når du egentlig skal ha en familiehund blir litt som å kjøpe racerbil når det du trenger er en stasjonsvogn. Så nei, jeg kjenner ikke til noen oppdrettere som passer til beskrivelsen.

  • Like 17
Skrevet

er nok shæfer jeg er på leiting etter. har hadd det flere ganger tidligere. har også litt erfaring med bruks shæfer,

er ikke ett must at den må være svart. men at den er rett i ryggen er temmelig viktig for meg.

Skrevet
1 hour ago, Roger Antonsen said:

er nok shæfer jeg er på leiting etter. har hadd det flere ganger tidligere. har også litt erfaring med bruks shæfer,

er ikke ett must at den må være svart. men at den er rett i ryggen er temmelig viktig for meg.

Er denne rett nok i ryggen for deg?595fc1d06a915_vr2017standbildeutenpels.thumb.jpg.398b23e6dd9fac206f0fd420bcd33991.jpg

Skrevet

Hva innebærer en familiehund-hverdag for dere da? Det er jo det som betyr noe ift. hvorvidt en bruksschäfer passer inn. De aller fleste bruksschäfere er jo familiehunder som brukes aktivt. De fleste oppdrettere av bruksschäfer jeg kjenner til hvert fall selger til folk som vil bruke hunden. Det betyr ikke nødvendigvis at hunden må konkurreres aktivt med, så lenge den får dekket sine behov. 

Jeg ville tatt kontakt med forskjellige oppdrettere av bruksschäfer og hørt om de avler på hunder som kunne passet til deres bruk. Jeg håper og tror at oppdrettere som avler schäfere etter brukslinjer er nøye nok til å ikke selge hund til folk som ikke kan gi hunden det den trenger for å få dekket sine behov. 

RED:
Jeg har dog møtt folk med bruksschäfer der eier helt tydelig ikke greier å håndtere det de har i andre enden av båndet og det er bare direkte trist å se på. For både hund og eier. Så vær ærlig når du sier hva dere som familie kan tilby en hund. Det er vel så viktig for dere som for hunden at dere kan gi den det den trenger. Jeg sier ikke det for å være kritisk, men rett og slett fordi det ikke er noe gøy å ha en hund som er for mye. Da blir ikke hundeholdet noe kjekt og hunden lider under det. 

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...