Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig match ved parring?


newbiies
 Share

Recommended Posts

Hei. 

Jeg er ny på forumet og skal få min første hund til sommeren. Jeg skal få en Australsk Shepherd valp, noe jeg gleder meg veldig til. Har som nevnt ikke hatt hund før, men er vant til og glad i dyr. Jeg bor på gård, og tenker å bruke hunden til gjeting. Har lest mye om hundehold og skal gå flere valpekurs når den er i hus, så jeg føler meg godt forberedt. Moren til valpen skal i følge oppdretter være en hund med ett rolig og avslappet gemytt, mens faren skal være en aktiv og arbeidssom hund som brukes til gjeting. Denne matchen tenkte jeg passer meg perfekt fordi jeg ønsker meg en hund som både er relativt rolig, samtidig som den kan være aktiv og tåle en del aktivitet i forbindelse med gjeting og generelt turer i skog og mark.

 

I det siste har jeg vært i kontakt med flere hundeeiere for å spørre om råd og tips i forhold til det å få seg hund, og spesielt i forhold til rasen Australsk Shepherd. En jeg har snakket med mente at en slik rolig tispe er "svak" og ikke bør parres med en hann som er aktiv gjeter fordi den er mye "tøffere". Dette kunne resultere i en hund som kan bli usikker og uten mot til å stå i mot "press" fra f.eks sauer, noe som kan resultere i at hunden biter sauene. Er dette en kjent problemstilling i oppdrett av gjeterhunder, eller kan dette være mer en personlig mening basert på denne personens egne erfaringer?

 

Jeg synes det høres litt rart ut, og tenker at dette handler mer om god nok trening av hunden. Men jeg er som sagt ny med hundehold og hadde satt stor pris på å høre flere meninger om dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rolig og avslappet kan bety mye. Hvis det menes en hund med god avknapp - som slapper lett av når det ikke skjer noe - og lett avreagerer når det skjer noe ubehagelig, så er det en god egenskap. Hvis det betyr en hund som heller vil ligge i sofaen enn å løpe på tur så er det kanskje ikke et godt potensiale for en gjeterhung.

Om du skal bruke hunden til gjeting trenger du en hund med god arbeidsvilje og kapasitet. Er moren brukt til gjeting? Eller noe annet? Jeg ville nok sett på hunder som blir brukt til noe ihvertfall, om enn ikke gjeting (selv om jeg nok ville ønsket beviste gjeteregenskaper hos minst en av foreldrehundene om jeg skulle ha en gjeterhund).

Du kan gjerne snakke med avlsråd eller valpeformidler i raseklubben, samt flere oppdrettere av rasen, for å finne ut hva du skal se etter. Ausse er en rase som har store forskjeller inad, og du kan ikke forvente å få en gjeterhund om du kjøper etter to foreldre som er utstillingshunder og familiehunder. Det er vel en oppdretter eller to her inne også som kanskje kan gi deg noen pekere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hvis jeg skulle valgt aussi ti gjeting ville jeg at både mor og far var gjetere med god av knapp. Dette fordi gjeting ligger i gener som en arver og det er større sjanse for å få til hunden på gjeting .

Det at mor er rolig kan være alt fra at hun er rolig utenom når hun får en jobb til det at ingenting tenner henne annet en enkelt familieliv.Så ja folk stiller spørsmål ved den biten skjønner jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal ha deg gjeterhund er første bud å finne seg en kombinasjon hvor begge foreldredyr har vist gode egenskaper som gjeterhunder, og gjerne har linjer som kan kartlegges med det samme :) 

Man får sjeldent en mellomting av de knippe egenskapene man prøver 'utligne' i en kombinasjon, vanskelig å si noe om resultatet hvis foreldredyra er lite typelike.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet lite om Australian Sheperd og gjeterhunder generelt, så der har jeg ikke noe å komme med.

Det jeg vil si noe om er dine forventninger til hvordan hunden skal bli ut fra det oppdretter sier om foreldrene. Det fungerer ikke som å blande farger - blander man hvitt og sort i like mengder så VET man at man får en gitt grånyanse ... noe midt i mellom. Blander man en aktiv hanne med en rolig tispe så er det ikke gitt at det blir noe midt i mellom/får både og når det gjelder akkurat slike egenskaper. Det er mye mer komplekst enn som så. Riktignok arver valpene 50% av genene sine fra hhv mor og far, men hvilke egenskaper den arver fra hver av dem er vanskelig å si.

Oppdrett til gjeting er et ganske så spesialisert oppdrett -  hundene blir et "verktøy" (liker ikke det ordet på dyr, men du skjønner hva jeg mener) som det legges mye tid i i form av trening for å kunne gjøre en svært viktig jobb på en gård. Da er det helt spesielle egenskaper man er ute etter, og man ønsker ikke å kaste bort tiden på å trene hunder som man ikke vet (så godt man kan) har disse egenskapene. Mye kan oppnås med trening, men siden mange raser har delt seg i "arbeidslinjer" og "show/familie-linjer" så er det rett og slett blitt slik at en del egenskaper er avlet nærmest bort i enkelte linjer. Kanskje kan man få til et eller annet med god trening på et dårlig utgangspunkt, men det vil neppe oppfylle en minimumsstandard for hva man ønsker av en hund i seriøst arbeid.

For å si det litt brutalt: Om det er en god gjeterhund du er ute etter, som forventes å gjøre et godt stykke arbeid på gården, og ikke begge foreldrene har vært i slik tjeneste, så ville jeg sagt fra meg denne valpen. Forbeholdet må være om oppdretter er en som har som uttalt mål å avle fram dyktige gjeterhunder og kan vise til at de har gjort det tidligere. Det KAN da tenkes at oppdretter er så dreven at de ser ting som ikke er åpenbart for alle.

Ønsker du god tilbakemelding på hva noen tror om den gitte parringen, så må du gi dem vesentlig mer informasjon enn det du gjør her. Stamtavle fra begge foreldrene (kan finnes i dogweb, eller hør med oppdretter) og informasjon om prøver, tester og helse for alle forfedrene du kan oppdrive (vel, i alle fall et par-tre generasjoner bakover - kan ofte også finnes på dogweb, eller snakk med eiere/tidligere eiere). Har noen av foreldrene fått avkom tidligere? Hva er de brukt til? Hvordan har de fungert? Så må du få noen med peiling på denne type avl til å se på det.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta kontakt med Caroline Elisabeth Mauseth fra Kennel Eagermind, hun er dyktig og kan linjer med både arbeidsvilje og skjønnhet, hun er ærlig og vil fortelle deg om dette er lurt, eller om det er dumt :). Er det henne du skal ha valp fra, så go for it! Da er det er ett skikkelig stykke arbeid som er gjort :). Du finner henne på facebook om du ikke kjenner henne fra før.

Å spørre om dette på forum, kan skape ennå mer usikkerhet hos deg, så spør oppdretter hvorfor hun har tenkt at denne kombinasjonen er lur siden du har hørt at det kan være dumt å gjøre det. Hun har garantert ett svar til deg :) 
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Meg skrev:

hvis du skal bruke hunden til gjeting, må du kjøpe fra oppdretter som avler med tanke på gjeteregenskaper. Det er noen av dem i Norge, men mange med aussie som gjeter, har kjøpt hund i sverige. 

Sverige har jevnt over en hel del fler aktive gjeterhunder i rasen etter mitt inntrykk. Det finnes også hunder som går offisielle gjeterhundprøver der borte (altså SVaK-prøver, finnes både på sau og storfe) med stemplet GK VALLH PR :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode tilbakemeldinger. 

Jeg kunne nok gitt enda mer informasjon om hundene og og mine planer for hunden.

Mor til valpene er ikke bare rolig og avslappet og brukt som kosehund. Hun trenes og brukes til agility, er flink og arbeidssom når hun er i aktivitet, men rolig og avslappet når hun ikke er i aktivitet. Om jeg tolker noen av dere riktig kan dette være positivt?

Mine planer for hunden innebærer heller ikke bare gjeting. Behovet i forhold til gjeting er ikke så stort. Det er vel 5-6 dager til sammen i løpet av ett år det er behov for å gjete sauene, og vi har klart oss uten hund i årevis, så det er ingen katastrofe om hunden ikke er en superflink gjeter. Jeg tenkte mer at den kunne være en bidragsyter når det er behov. I tillegg til gjetingen er tanken at vi skal drive med agility, og at den skal være en god turkamerat på turer i skog og mark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, newbiies said:

Takk for mange gode tilbakemeldinger. 

Jeg kunne nok gitt enda mer informasjon om hundene og og mine planer for hunden.

Mor til valpene er ikke bare rolig og avslappet og brukt som kosehund. Hun trenes og brukes til agility, er flink og arbeidssom når hun er i aktivitet, men rolig og avslappet når hun ikke er i aktivitet. Om jeg tolker noen av dere riktig kan dette være positivt?

Mine planer for hunden innebærer heller ikke bare gjeting. Behovet i forhold til gjeting er ikke så stort. Det er vel 5-6 dager til sammen i løpet av ett år det er behov for å gjete sauene, og vi har klart oss uten hund i årevis, så det er ingen katastrofe om hunden ikke er en superflink gjeter. Jeg tenkte mer at den kunne være en bidragsyter når det er behov. I tillegg til gjetingen er tanken at vi skal drive med agility, og at den skal være en god turkamerat på turer i skog og mark.

Selv om en bare trenger hunden 5-6 dager i året, blir nok tiden brukt på trening mye mer. og for å faktisk få bruk/nytte for hunden, må det være en hund som har interesse for å gjete, og som faktisk gjør det, og ikke bare løper etter sauene.  

 

en godt trent gjeterhund sparer ti manns arbeid, mens en dårlig trent skaper ti manns arbeid

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, newbiies skrev:

Takk for mange gode tilbakemeldinger. 

Jeg kunne nok gitt enda mer informasjon om hundene og og mine planer for hunden.

Mor til valpene er ikke bare rolig og avslappet og brukt som kosehund. Hun trenes og brukes til agility, er flink og arbeidssom når hun er i aktivitet, men rolig og avslappet når hun ikke er i aktivitet. Om jeg tolker noen av dere riktig kan dette være positivt?

Mine planer for hunden innebærer heller ikke bare gjeting. Behovet i forhold til gjeting er ikke så stort. Det er vel 5-6 dager til sammen i løpet av ett år det er behov for å gjete sauene, og vi har klart oss uten hund i årevis, så det er ingen katastrofe om hunden ikke er en superflink gjeter. Jeg tenkte mer at den kunne være en bidragsyter når det er behov. I tillegg til gjetingen er tanken at vi skal drive med agility, og at den skal være en god turkamerat på turer i skog og mark.

Flink og arbeidsom i aktivitet - rolig ellers er gjerne det man kaller god avknapp. Det er noe de fleste verdsetter høyt.

Slik jeg leser det du skriver så anskaffer du ikke hund fordi dere trenger hjelp på gården. Mer at du ønsker en hund og siden dere har gård med sauer så hadde det vært morsomt å forsøke å trene hunden til å gjete? Og om det ikke går så kan dere like gjerne trene noe annet - uten sure miner? Hvis dette stemmer så synes jeg personlig situasjonen blir en annen og det stiller ikke samme krav til hva foreldrene har bedrevet. Da kan det godt være en fornuftig hund for deg.

Om parringen er fornuftig vet jeg ikke noe om. Så lenge du har gjort hjemmeleksen din med å gå oppdretter etter i sømmene, og du på bakgrunn av det stoler på dem, så bør det meste være greit så lenge du ikke først og fremst kjøper en hund for å hjelpe til på gården. Men da regner jeg med at du har sjekket at foreldrene er registrert hos NKK, at raseklubben har godkjent parringen (noen unntak her), at fornuftig testing (helse og evt mentaltest) foreligger og evt at du har snakket med tidligere kjøpere fra samme oppdretter. Eller i det minste søkt eller spurt om erfaringer med den gitte oppdretteren på nettet eller i nærmiljøet (hundeklubb eller lignende). Jeg har en følelse av at man i de fleste tilfeller får ganske raskt svar på hvem man evt burde holde seg unna.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal ha en gjeterhund som skal kunne hente sauer på lengre avstand, flytte sauer osv mens du er et stykke unna burde du ha en border collie eller working kelpie. En aussie kan hjelpe til med å holde sauene, forhindre at de stikker av og hjelpe til sammen med deg når sauene skal flyttes. Men de har ikke et hent i nærheten av det en border collie og kelpie har, rett og slett fordi de ikke er avlet som den typen gjeterhunder. Jeg har både border collie (flere) og australian shepherd fra gjeterlinjer, og det er enorm forskjell på hvordan de er som gjeterhunder.

Om de er rolige eller ikke har ingen sammenheng med om de er tøffe på sau eller ikke. Aussien vi har er verdens mykeste hund, men hun flytter seg aldri for en hissig ku eller sau.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...