Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig match ved parring?


newbiies
 Share

Recommended Posts

Hei. 

Jeg er ny på forumet og skal få min første hund til sommeren. Jeg skal få en Australsk Shepherd valp, noe jeg gleder meg veldig til. Har som nevnt ikke hatt hund før, men er vant til og glad i dyr. Jeg bor på gård, og tenker å bruke hunden til gjeting. Har lest mye om hundehold og skal gå flere valpekurs når den er i hus, så jeg føler meg godt forberedt. Moren til valpen skal i følge oppdretter være en hund med ett rolig og avslappet gemytt, mens faren skal være en aktiv og arbeidssom hund som brukes til gjeting. Denne matchen tenkte jeg passer meg perfekt fordi jeg ønsker meg en hund som både er relativt rolig, samtidig som den kan være aktiv og tåle en del aktivitet i forbindelse med gjeting og generelt turer i skog og mark.

 

I det siste har jeg vært i kontakt med flere hundeeiere for å spørre om råd og tips i forhold til det å få seg hund, og spesielt i forhold til rasen Australsk Shepherd. En jeg har snakket med mente at en slik rolig tispe er "svak" og ikke bør parres med en hann som er aktiv gjeter fordi den er mye "tøffere". Dette kunne resultere i en hund som kan bli usikker og uten mot til å stå i mot "press" fra f.eks sauer, noe som kan resultere i at hunden biter sauene. Er dette en kjent problemstilling i oppdrett av gjeterhunder, eller kan dette være mer en personlig mening basert på denne personens egne erfaringer?

 

Jeg synes det høres litt rart ut, og tenker at dette handler mer om god nok trening av hunden. Men jeg er som sagt ny med hundehold og hadde satt stor pris på å høre flere meninger om dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rolig og avslappet kan bety mye. Hvis det menes en hund med god avknapp - som slapper lett av når det ikke skjer noe - og lett avreagerer når det skjer noe ubehagelig, så er det en god egenskap. Hvis det betyr en hund som heller vil ligge i sofaen enn å løpe på tur så er det kanskje ikke et godt potensiale for en gjeterhung.

Om du skal bruke hunden til gjeting trenger du en hund med god arbeidsvilje og kapasitet. Er moren brukt til gjeting? Eller noe annet? Jeg ville nok sett på hunder som blir brukt til noe ihvertfall, om enn ikke gjeting (selv om jeg nok ville ønsket beviste gjeteregenskaper hos minst en av foreldrehundene om jeg skulle ha en gjeterhund).

Du kan gjerne snakke med avlsråd eller valpeformidler i raseklubben, samt flere oppdrettere av rasen, for å finne ut hva du skal se etter. Ausse er en rase som har store forskjeller inad, og du kan ikke forvente å få en gjeterhund om du kjøper etter to foreldre som er utstillingshunder og familiehunder. Det er vel en oppdretter eller to her inne også som kanskje kan gi deg noen pekere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hvis jeg skulle valgt aussi ti gjeting ville jeg at både mor og far var gjetere med god av knapp. Dette fordi gjeting ligger i gener som en arver og det er større sjanse for å få til hunden på gjeting .

Det at mor er rolig kan være alt fra at hun er rolig utenom når hun får en jobb til det at ingenting tenner henne annet en enkelt familieliv.Så ja folk stiller spørsmål ved den biten skjønner jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal ha deg gjeterhund er første bud å finne seg en kombinasjon hvor begge foreldredyr har vist gode egenskaper som gjeterhunder, og gjerne har linjer som kan kartlegges med det samme :) 

Man får sjeldent en mellomting av de knippe egenskapene man prøver 'utligne' i en kombinasjon, vanskelig å si noe om resultatet hvis foreldredyra er lite typelike.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet lite om Australian Sheperd og gjeterhunder generelt, så der har jeg ikke noe å komme med.

Det jeg vil si noe om er dine forventninger til hvordan hunden skal bli ut fra det oppdretter sier om foreldrene. Det fungerer ikke som å blande farger - blander man hvitt og sort i like mengder så VET man at man får en gitt grånyanse ... noe midt i mellom. Blander man en aktiv hanne med en rolig tispe så er det ikke gitt at det blir noe midt i mellom/får både og når det gjelder akkurat slike egenskaper. Det er mye mer komplekst enn som så. Riktignok arver valpene 50% av genene sine fra hhv mor og far, men hvilke egenskaper den arver fra hver av dem er vanskelig å si.

Oppdrett til gjeting er et ganske så spesialisert oppdrett -  hundene blir et "verktøy" (liker ikke det ordet på dyr, men du skjønner hva jeg mener) som det legges mye tid i i form av trening for å kunne gjøre en svært viktig jobb på en gård. Da er det helt spesielle egenskaper man er ute etter, og man ønsker ikke å kaste bort tiden på å trene hunder som man ikke vet (så godt man kan) har disse egenskapene. Mye kan oppnås med trening, men siden mange raser har delt seg i "arbeidslinjer" og "show/familie-linjer" så er det rett og slett blitt slik at en del egenskaper er avlet nærmest bort i enkelte linjer. Kanskje kan man få til et eller annet med god trening på et dårlig utgangspunkt, men det vil neppe oppfylle en minimumsstandard for hva man ønsker av en hund i seriøst arbeid.

For å si det litt brutalt: Om det er en god gjeterhund du er ute etter, som forventes å gjøre et godt stykke arbeid på gården, og ikke begge foreldrene har vært i slik tjeneste, så ville jeg sagt fra meg denne valpen. Forbeholdet må være om oppdretter er en som har som uttalt mål å avle fram dyktige gjeterhunder og kan vise til at de har gjort det tidligere. Det KAN da tenkes at oppdretter er så dreven at de ser ting som ikke er åpenbart for alle.

Ønsker du god tilbakemelding på hva noen tror om den gitte parringen, så må du gi dem vesentlig mer informasjon enn det du gjør her. Stamtavle fra begge foreldrene (kan finnes i dogweb, eller hør med oppdretter) og informasjon om prøver, tester og helse for alle forfedrene du kan oppdrive (vel, i alle fall et par-tre generasjoner bakover - kan ofte også finnes på dogweb, eller snakk med eiere/tidligere eiere). Har noen av foreldrene fått avkom tidligere? Hva er de brukt til? Hvordan har de fungert? Så må du få noen med peiling på denne type avl til å se på det.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta kontakt med Caroline Elisabeth Mauseth fra Kennel Eagermind, hun er dyktig og kan linjer med både arbeidsvilje og skjønnhet, hun er ærlig og vil fortelle deg om dette er lurt, eller om det er dumt :). Er det henne du skal ha valp fra, så go for it! Da er det er ett skikkelig stykke arbeid som er gjort :). Du finner henne på facebook om du ikke kjenner henne fra før.

Å spørre om dette på forum, kan skape ennå mer usikkerhet hos deg, så spør oppdretter hvorfor hun har tenkt at denne kombinasjonen er lur siden du har hørt at det kan være dumt å gjøre det. Hun har garantert ett svar til deg :) 
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Meg skrev:

hvis du skal bruke hunden til gjeting, må du kjøpe fra oppdretter som avler med tanke på gjeteregenskaper. Det er noen av dem i Norge, men mange med aussie som gjeter, har kjøpt hund i sverige. 

Sverige har jevnt over en hel del fler aktive gjeterhunder i rasen etter mitt inntrykk. Det finnes også hunder som går offisielle gjeterhundprøver der borte (altså SVaK-prøver, finnes både på sau og storfe) med stemplet GK VALLH PR :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode tilbakemeldinger. 

Jeg kunne nok gitt enda mer informasjon om hundene og og mine planer for hunden.

Mor til valpene er ikke bare rolig og avslappet og brukt som kosehund. Hun trenes og brukes til agility, er flink og arbeidssom når hun er i aktivitet, men rolig og avslappet når hun ikke er i aktivitet. Om jeg tolker noen av dere riktig kan dette være positivt?

Mine planer for hunden innebærer heller ikke bare gjeting. Behovet i forhold til gjeting er ikke så stort. Det er vel 5-6 dager til sammen i løpet av ett år det er behov for å gjete sauene, og vi har klart oss uten hund i årevis, så det er ingen katastrofe om hunden ikke er en superflink gjeter. Jeg tenkte mer at den kunne være en bidragsyter når det er behov. I tillegg til gjetingen er tanken at vi skal drive med agility, og at den skal være en god turkamerat på turer i skog og mark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, newbiies said:

Takk for mange gode tilbakemeldinger. 

Jeg kunne nok gitt enda mer informasjon om hundene og og mine planer for hunden.

Mor til valpene er ikke bare rolig og avslappet og brukt som kosehund. Hun trenes og brukes til agility, er flink og arbeidssom når hun er i aktivitet, men rolig og avslappet når hun ikke er i aktivitet. Om jeg tolker noen av dere riktig kan dette være positivt?

Mine planer for hunden innebærer heller ikke bare gjeting. Behovet i forhold til gjeting er ikke så stort. Det er vel 5-6 dager til sammen i løpet av ett år det er behov for å gjete sauene, og vi har klart oss uten hund i årevis, så det er ingen katastrofe om hunden ikke er en superflink gjeter. Jeg tenkte mer at den kunne være en bidragsyter når det er behov. I tillegg til gjetingen er tanken at vi skal drive med agility, og at den skal være en god turkamerat på turer i skog og mark.

Selv om en bare trenger hunden 5-6 dager i året, blir nok tiden brukt på trening mye mer. og for å faktisk få bruk/nytte for hunden, må det være en hund som har interesse for å gjete, og som faktisk gjør det, og ikke bare løper etter sauene.  

 

en godt trent gjeterhund sparer ti manns arbeid, mens en dårlig trent skaper ti manns arbeid

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, newbiies skrev:

Takk for mange gode tilbakemeldinger. 

Jeg kunne nok gitt enda mer informasjon om hundene og og mine planer for hunden.

Mor til valpene er ikke bare rolig og avslappet og brukt som kosehund. Hun trenes og brukes til agility, er flink og arbeidssom når hun er i aktivitet, men rolig og avslappet når hun ikke er i aktivitet. Om jeg tolker noen av dere riktig kan dette være positivt?

Mine planer for hunden innebærer heller ikke bare gjeting. Behovet i forhold til gjeting er ikke så stort. Det er vel 5-6 dager til sammen i løpet av ett år det er behov for å gjete sauene, og vi har klart oss uten hund i årevis, så det er ingen katastrofe om hunden ikke er en superflink gjeter. Jeg tenkte mer at den kunne være en bidragsyter når det er behov. I tillegg til gjetingen er tanken at vi skal drive med agility, og at den skal være en god turkamerat på turer i skog og mark.

Flink og arbeidsom i aktivitet - rolig ellers er gjerne det man kaller god avknapp. Det er noe de fleste verdsetter høyt.

Slik jeg leser det du skriver så anskaffer du ikke hund fordi dere trenger hjelp på gården. Mer at du ønsker en hund og siden dere har gård med sauer så hadde det vært morsomt å forsøke å trene hunden til å gjete? Og om det ikke går så kan dere like gjerne trene noe annet - uten sure miner? Hvis dette stemmer så synes jeg personlig situasjonen blir en annen og det stiller ikke samme krav til hva foreldrene har bedrevet. Da kan det godt være en fornuftig hund for deg.

Om parringen er fornuftig vet jeg ikke noe om. Så lenge du har gjort hjemmeleksen din med å gå oppdretter etter i sømmene, og du på bakgrunn av det stoler på dem, så bør det meste være greit så lenge du ikke først og fremst kjøper en hund for å hjelpe til på gården. Men da regner jeg med at du har sjekket at foreldrene er registrert hos NKK, at raseklubben har godkjent parringen (noen unntak her), at fornuftig testing (helse og evt mentaltest) foreligger og evt at du har snakket med tidligere kjøpere fra samme oppdretter. Eller i det minste søkt eller spurt om erfaringer med den gitte oppdretteren på nettet eller i nærmiljøet (hundeklubb eller lignende). Jeg har en følelse av at man i de fleste tilfeller får ganske raskt svar på hvem man evt burde holde seg unna.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal ha en gjeterhund som skal kunne hente sauer på lengre avstand, flytte sauer osv mens du er et stykke unna burde du ha en border collie eller working kelpie. En aussie kan hjelpe til med å holde sauene, forhindre at de stikker av og hjelpe til sammen med deg når sauene skal flyttes. Men de har ikke et hent i nærheten av det en border collie og kelpie har, rett og slett fordi de ikke er avlet som den typen gjeterhunder. Jeg har både border collie (flere) og australian shepherd fra gjeterlinjer, og det er enorm forskjell på hvordan de er som gjeterhunder.

Om de er rolige eller ikke har ingen sammenheng med om de er tøffe på sau eller ikke. Aussien vi har er verdens mykeste hund, men hun flytter seg aldri for en hissig ku eller sau.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...