Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Er ny her inne, men håper dere kan komme med noen gode råd til meg, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå..

Jeg har en dansk-svensk gårdshund-tispe på 4 år. Hun var glad i alle dyr fram til hun var ca 2-2,5år da hun hadde hatt sin 3. løpetid/sitt 2. innbilte svangerskap. da begynte hun å bjeffe veldig på andre hunder, men stort sett andre tisper, og bare når hun først har hilst på de. Det har roet seg litt det siste året, men er veldig uforutsigbart. Hun bjeffer sjeldent noe fra avstand. Hun kommer som regel overens med nye hunder om hun får leke med de en liten stund (stort sett hannhunder siden jeg ikke vil utsette andre tisper for så mye "kjefting"), men skal alltid være sjefen i gjengen uansett hvilke hunder hun er med. Hun hilser litt på andre hunder stort sett hver dag, prøver å få henne til å leke med de hun ikke blir sur på om eieren har tid og lyst, og hun har noen faste hundevenner hun møter av og til. Men hun er ikke så leken lengre, og vil stort sett holde seg til menneskene rundt når hun har hilst seg ferdig. Hun blir veldig sint om den andre hunden har en leke om hun ikke får ta den. Vi prøver å slite henne ut på turer, men det virker ikke som det utgjør noen særlig forskjell, kanskje litt. Hun reagerer også på om hun ligger ved siden av meg i sofaen og det kommer en annen hund (og en gang et "ukjent" barn) ved å knurre på de. Hun er også ganske skvetten og redd for støvsugere, hårføner, om en liten ting faller i bakken i samme rom når hun ligger på gulvet, og litt forskjellig. 

uansett, her er dagen i dag: vi skulle ut på dagens første tur, i gangen møtte hun den lille nabohunden, de bjeffer så mye begge to at de har aldri hilst på hverandre, men hun ble da helt vill også etter vi gikk fra den. Da vi kom ut fikk hun løpe i langbåndet en stund og hun så andre hunder litt lengre bort men hun reagerte ikke så mye på de. Jeg trodde hun hadde roet seg ned til det vanlige, men hun løper gjerne ut båndet og drar en del om jeg ikke sier ifra.. Da vi kom ca 5 meter unna den ene hunden så jeg at hun ville hilse og de gikk mot oss, jeg spurte om det var en hannhund og siden det var det var jeg sikker på at det kom til å gå greit. Den andre eieren slapp båndet på sin hund og de snuste litt på hverandre, men så klikket det helt for min hund og hun hang seg fast rundt nakken på den og de sloss seg mot meg (hun sloss, den satt fast og prøvde å komme seg fri mest sannsynlig) mens jeg desperat prøvde å dra henne inn med båndet og ropte navnet hennes høyt og strengt før jeg fikk tak i henne. Hun ga seg på mitt høyeste rop. Jeg ble livredd og ante ikke hvordan jeg skulle reagere, og beklaget selvfølgelig på det meste til den andre eieren, heldigvis ble ikke hunden hennes skadet og mens jeg holdt fast hunden min sa hun at hennes hund er kastrert og bruker å komme overens med andre hunder av begge kjønn. Jeg prøver absolutt ikke å skylde på hennes hund, men kan det være at hunden min reagerte annerledes på den kastrerte hunden? Vi har ikke møtt noen som har vært kastrert før. Jeg skjønner selvfølgelig at problemet ligger hos min hund og jeg skal gjøre alt jeg kan for å endre oppførselen hennes, men har dere noen tips til meg om hvordan jeg kan gå fram? Er det noen som har vært borti noe lignende? Bør jeg finne et kurs til henne eller er dette noe vi kan trene på selv?

Vi tok over henne da hun var 6mnd gammel, og jeg hadde aldri hatt hund før, men samboeren min hadde det så jeg trodde vi kom til å vite hvordan vi skulle oppdra henne, og det gikk kjempefint fram til bjeffingen startet, men jeg har innsett at vår kunnskap er svært mangelfull.  jeg er ikke vant til hunder og har vært og er enda litt redd for noen av de selv, så jeg vet ikke om hun kanskje merker det på meg noen ganger og påvirkes av det.. hun ble også litt skremt av en stor hund da hun var mindre, dette var vel eneste gangen hun bjeffet før hun ble 2.. Hun virker som hun er veldig usikker på andre hunder på et vis, men så vil hun alltid bort til de og hun blir jo fort sint uten at det gir så mye mening, så jeg skjønner ingenting lengre:( 

Skrevet

Må hun hilse på andre hunder i bånd, da? Ofte er det bedre å evt finne seg noen faste hundevenner, der man vet hundene går bra sammen. Og da gjerne gå tur sammen, uten at de får herje i bånd, eller evt ha de løse sammen. 

Om hun er usikker på andre hunder så vil hun nok bare sette pris på å slippe å hilse på random hunder på tur, og kan nok gjerne bli tryggere bare av å vite at hun ikke trenger forholde seg til dem.

  • Like 7
Skrevet

Første bud er å slutte med hilsing i bånd. Dette fordi at hunder mister mange muligheter til å kommunisere fritt, og da skal det lite til for at det smeller. Spesielt for deg som har en usikker hund fra før. Det trenger ikke være at den andre er kastrert, det kan være at den viste noe med språket sitt som gjorde at de rant over for din hund. Slike signaler kan være så små at man ikke ser de, spesielt ikke om man ikke vet hva man skal se etter.

Jeg har en voksen hund som etter flere negative hendelser er usikker på små hunder. Det gjelder for det meste veldig små hunder som chihuahua samt dvergpinschere og dverg schnauzere, men en periode generaliserte hun dette til å gjelde alle småhunder. Min er ikke så stor selv, men hun har et greit temperament, så i stedet for å trekke seg unna det hun er usikker på, så går hun i mot de med høy haleføring og stivt kroppspråk. Hun forventer at de skal lage bråk, og det skal null og nada til for at hun tar de. 

Etter at hun angrep en chi mens hun var løs, så har jeg tatt dette skikkelig på alvor. Hun får i utgangspunktet ikke hilse på små hunder hvis vi ikke kan bruke tid til å bli kjent med de på en rolig og trygg måte. 

Vi bor i et veldig tett hundeområde, og hvis jeg vil gå løs med henne, er hun nødt å kunne forholde seg til andre løse hunder. Jeg som eier er ansvarlig for at hun ikke påfører andre hunder skade og ubehag, så for å kunne ha henne løs på en trygg måte har jeg måttet gå inn med mye lydighet. Hun må "spørre" før hun får hilse, altså komme å ta kontakt med meg og vente på fri-kommando for å få hilse. Er det små hunder som tydelig er usikre(de tenner hun mest på), så tar jeg henne i selen og holder henne nær meg til de har passert. Hvis små ikke vil hilse på henne, så får ikke hun heller hilse. Noen ganger hender det at det kommer små hunder bort for å hilse, og da får hun lov, men jeg står sammen med dem hele tiden og avbryter alt som heter stivt blikk eller høy haleføring ved å belønne henne med godbiter for å oppføre seg. Dette funker jo ikke på en hund med ressursforsvar såklart, så det må du jo vurdere. Jeg står rett ved henne for å kunne nappe henne fort bort om hun skulle finne ut at den hunden ikke var grei. Det har fungert veldig bra for oss, og hun aksepterer nå flere forskjellige småhunder, men jeg må likevel være obs. Jeg lar henne da hilse til jeg ser at hun har akseptert hunden og anser seg selv som ferdig, da går jeg videre og hun har muligheten til å følge etter om hun vil. 

Vet ikke om dette var til noe hjelp, ønsker dere lykke til :) 

  • Like 3
Skrevet

Bare det å skjerme henne fra å slippe å måtte hilse på alt og alle av andre hunder, vil nok gi en god effekt. De færreste voksne hunder har noe BEHOV for å hilse på masse fremmede hunder hele tiden, spesielt når de selv er usikre.

Tenk om det var deg selv det gjaldt, du er usikker på andre mennesker og synes at sosiale settinger er ekkelt, og så ble du hele tiden tvunget til å smalltalke med en viss andel av de fremmede menneskene du møtte på gata? Det gir ikke trygghet!

Skjerm hunden din, la henne slippe å hilse, ta kontrollen over situasjonen når dere møter noen med hund (be henne sitte og belønn ro, f. eks), snakk gjerne med den andre eieren om du vil, men la hunden din få lov til å slippe å forholde seg til den andre hunden. Over tid vil hun da sannsynligvis miste noe av interessen for andre hunder, og hun vil bli tryggere på at hun slipper å håndtere sånne situasjoner selv. :)

  • Like 7
Skrevet

Mange gode råd her. Jeg har også en gårdshund, som kan være slik. Historien er litt annerledes, han ble angrepet to ganger som valp/unghund, og ble fryktaggressiv. Men treningen er mye det samme. Og det du beskriver er en hund med mye usikkerhet i seg.

Hunder har veldig lite behov for å hilse på alle andre, fremmede hunder. Som flere over her har sagt, slutt å hilse i bånd. Helst i det hele tatt for en periode. Det jeg i ettertid tror hjalp mest for hunden min, i tillegg til trening, var at vi ikke hilste på andre hunder på et års tid eller vel det. Kun svigermors hund som vi kjenner og omgås. Om du har venner med hund så gå tur sammen, ikke stå stille på et sted der hundene kan bygge opp konflikter seg imellom, men ha hundene i bånd og gå tur der de er sammen men slipper å interagere så mye.

I tillegg vil det hjelpe å trene kontakt og passering med hunden din så hun kan lære å slappe av når hun ser andre hunder. Et passeringskurs kan fungere. Hvis du vil lese deg opp litt kan jeg anbefale Control Unleashed og BAT (to engelske bøker som har hjulpet oss MYE i denne treningen).

For å bedre samarbeidet mellom dere og selvtilliten hennes kan det være fint å begynne med en aktivitet sammen. Du trenger ikke å drive aktivt med konkurranse for å jobbe med hunden. Søk er veldig morsomt og naturlig for hunden, men det kan også være fint å prøve lydighet, rallylydighet, freestyle eller andre ting som du synes høres morsomt ut. Sjekk tilbudene på hundeskoler og klubber i nærheten. Jeg vil ikke anbefale agility, siden det bygger opp en del stress hos hunden og det er ikke nødvendigvis bra i ditt tilfelle.

Lykke til!

  • Like 2
Skrevet

Ja, det er slett ikke uvanlig at noen tisper reagerer med å bli sinna på kastrater. Når det gjelder alt dette andre, så håper jeg du tar rådet samtlige her gir deg, og slutter å la henne hilse på fremmede hunder. Det er antakelig forbundet med stort stress for henne, og så lenge hun har sine faste hundevenner, så er det bare tull å skape disse potensielt triggende situasjonene. Jeg synes også dere skal slutte å bruke gjenstander når hundene leker, og prøve å holde dere i bevegelse sånn at hundeleken ikke blir trykka og statisk. Det holder å gå sakte rundt i stor ring så de må følge med dere. :)  

  • Like 2
Skrevet

Tusen takk for mange kjempegode svar! Jeg var vel kanskje i den tro at hun ville bli tryggere på andre hunder dersom hun hilste på de og skjønte at det ikke var noe å frykte, men skjønner jo godt hva dere mener her. Skal øve på det dere sier, selv om hun er helt ufokusert på meg på tur som regel, så det skal bli en utfordring, hehe. Takk for tips om bøker også! Gleder meg til å se forandringen i henne når vi har jobbet sammen, godt å høre at dere har opplevd noe lignende og klart å trene dere forbi det. Og takk for at dere er så lite dømmende både mot hunden og spesielt meg, som helt tydelig ikke har gjort jobben min her. Ha en fin dag alle sammen:) 

  • Like 7
Skrevet
8 minutter siden, Piamor skrev:

Tusen takk for mange kjempegode svar! Jeg var vel kanskje i den tro at hun ville bli tryggere på andre hunder dersom hun hilste på de og skjønte at det ikke var noe å frykte, men skjønner jo godt hva dere mener her. Skal øve på det dere sier, selv om hun er helt ufokusert på meg på tur som regel, så det skal bli en utfordring, hehe. Takk for tips om bøker også! Gleder meg til å se forandringen i henne når vi har jobbet sammen, godt å høre at dere har opplevd noe lignende og klart å trene dere forbi det. Og takk for at dere er så lite dømmende både mot hunden og spesielt meg, som helt tydelig ikke har gjort jobben min her. Ha en fin dag alle sammen:) 

Er hunden ufokusert på deg på tur vil det hjelpe å stappe alle lommene fulle av godbiter når du er ute. Øv på å gå pent fot, sitt, kontakt etc når det er lite forstyrrelser. Så kan dere gjøre det mer vanskelig etterhvert. :) 

  • Like 4
Skrevet
5 hours ago, Piamor said:

Tusen takk for mange kjempegode svar! Jeg var vel kanskje i den tro at hun ville bli tryggere på andre hunder dersom hun hilste på de og skjønte at det ikke var noe å frykte, men skjønner jo godt hva dere mener her. Skal øve på det dere sier, selv om hun er helt ufokusert på meg på tur som regel, så det skal bli en utfordring, hehe. Takk for tips om bøker også! Gleder meg til å se forandringen i henne når vi har jobbet sammen, godt å høre at dere har opplevd noe lignende og klart å trene dere forbi det. Og takk for at dere er så lite dømmende både mot hunden og spesielt meg, som helt tydelig ikke har gjort jobben min her. Ha en fin dag alle sammen:) 

Tanken er jo god, men du kan jo prøve å tenke at hunden din er et menneske som har sosial angst, dvs synes det er svært ubehagelig/utålelig i sosiale settinger der de ikke har kontroll. I overført betydning, så leier du rundt på et menneske som synes det er skikkelig ekkelt å hilse på folk, men som likevel blir "tvunget" til å hilse på helt ukjente mennesker når det passer for deg.

Et menneske med sosial angst har selvsagt godt av å jobbe med angsten sin, så det er jo ikke heldig å isolere seg helt. Du skal altså ikke isolere hunden helt fra alt og alle hunder, men la henne møte hunder hun kjenner og er trygg på innimellom, i settinger der hun kan styre ting selv (uten bånd). På tur (i bånd) bør hun få slippe å hilse på de dere møter, og du bør ta kontroll over situasjonen. :) Hvis noen spør om de kan hilse, så avviser du dem på en hyggelig måte, og sier at dere trener, f. eks. Er de helt dust og slipper bort hunden likevel, så stiller du deg mellom din egen og deres hund, og avviser dem litt mer bryskt. Evt rop at hun har lus eller kennelhoste eller lignende, da får folk ofte litt mer fart på sakene. :P

Jo flinkere du er til å skjerme henne, jo mer kontakt vil du sannsynligvis også få med henne - for hun slipper å konstant drive og titte rundt etter andre hunder - de slipper hun jo å forholde seg til. :)

Gode godbiter er et must når dere skal trene. :) Start på et område med lite forstyrrelser, f. eks innendørs hjemme, og jobb dere oppover til vanskeligere miljøer etter hvert.

Og, det er ingen skam å spørre om hjelp. :) Det er sannsynligvis tusenvis av hundeeiere i Norge som har gjort akkurat det samme og som har opplevd tilsvarende. :)

  • Like 4
Skrevet

Om du absolutt vil prøve å jobbe med toleransen hennes og drive sosialisering, så er det også helt greit, men hundene trenger ikke å fysisk borti hverandre for det. Mot folk med nye hunder og gå tur sammen i bånd, der hundene kan observere hverandre på trygg avstand og uten at det blir ubehagelig?

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...