Gå til innhold
Hundesonen.no

Store skader på hund etter angrep.


Ozzy
 Share

Recommended Posts

40 minutter siden, enna skrev:

(Ikke sikta primært til deg @2ne - du har hatt huskier selv, bruker bare sitatet).

Jeg har hatt huskyer. De ble veldig trigga (jakt) av bevegelser til små hunder (ene spesielt av små krøllpelsede hunder-små pudler først av alt...). De fikk derfor ikke lov å leke med små hunder og jeg slapp dem aldri noengang i hundepark. Fordi jeg regna med jaktinstinktene kunne slå inn, og en liten hund bli drept om så skjedde.


Hadde jeg sluppet dem i hundepark (ev latt dem leke med små hunder) hadde jeg vært uansvarlig (det har forøvrig skjedd i byen her, at en huskyeier slapp hunden sin i hundepark og den drepte to og skadet en liten hund før de fikk tak i den). Hadde en av huskiene mine drept en annen hund hadde de agert på jaktinstinktene sine. Ikke aggresjon. Men JEG som eier hadde vært uansvarlig okke som. Og det hadde vært grunn til å stille spørsmål ved skikkethet som hunde-eier. Og hva en hund som angriper agerer på, er -igjen - uinteressant for den som rammes av det.


Avisartikler bør alltid leses med en viss skepsis ift hendelsesforløp og skyldfordeling. Men at eiere av enkelte raser må ta mer ansvar for å holde hunden sin helt under kontroll kommer man ikke bort fra. Og store voktere, som huskier med intens jaktlyst, hører med blandt de rasene. Og den stadige mangel på kontroll er grunnen til stadig innstramming av hundeloven, for folk som ikke liker hund og folk som er redd hund, blir skremt av slike historier om hunder som angriper. Igjen - de driter i grunnen til angrepet.

 

 

Ja, om du slapp hunden med vilje, var du uansvarlig. Om båndet røk, var du uheldig. Du ser forskjellen? Vi VET ikke hvor solid bånd dogoen sto i... (eller skulle ha vært...)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det fine med slike uhell er at det er alltid mange hundefolk som sitter der, uten å ha møtt hunden, snakket med noen av partene osv, og som vet hva de burde ha gjort. Og kanskje ikke har erfaring med

Ja, hva er poenget ditt? Jeg tryna, eier av den andre hannhunden som ikke tålte hannhunder tryna og de smalt sammen. Damir slet seg ikke, jeg glapp ikke båndet, og begge eiere var like "skyldige" i uh

Du tar ikke feil. Det har vært mye episoder med dogo. Det har også vært mye cowboy-avl her til lands (jeg har fulgt rasen tett i mange år, på godt og vondt) de fleste av oppdretterene har vært, ehhhh,

Tråden handler vel ikke om at en hund som er større enn en annen kan drepe eller kveste den som er mindre? Jeg har lest den som at den handler om store vokterhunder i Norge, og eventuelle angrep disse er innblandet i. Er det større grunn til bekymring omkring dem, tar eiere nok ansvar, hvilke forhåndsregler bør tas, er det kun fordommer eller er det noe sannhet innblandet i det osv.. 

Googlet "dogo canario angrep" og kun norske resultater. Sammenligner man med andre raser (eksempelvis schæfer) er det ikke mye, men DC er jo heller ikke en stor rase i antall. Det kjipeste med denne lista er jo at det blir kortere mellomrom mellom artiklene ettersom årene går. Samt at de fleste har blitt godt kvestet når det først har skjedd. Det er jo kjedelig, for det fester seg det vi leser om i nyhetene. I tillegg er det vel alskens opplevelser man hører at en bekjent har vært borti eller hunder som avlives pga. aggresjon mot hunder eller mennesker (men igjen, det går jo for alle raser, det er sikkert masse som ikke kommer i avisa..). 

Spoiler

Horten 2010: Dogo canario "kommer seg ut" og angriper tibetansk spaniel. Tibbens eier forsøker å skille hundene og blir bitt i hender og ansikt, mulig brudd i armen. Tibben overlever, dogoen avlives. 

Drammen 2014: Blanding av dogo canario og doberman angriper 8 år gammel gutt, biter ham i arm og overkropp og river av halve øret. Åtteåringen er på sykehus i to dager, politiet begjærer hunden avlivet. 

Ski 2015: En kvinne passer sønnens dogo canario og har selv en schæfer, hun har hundene i bånd og skal møte en venninne ved bilen. Hundene sliter seg og angriper kvinnen, dogoen biter av kvinnen øret. 
https://www.oblad.no/rettssaker/ski/nyhet/hunden-gikk-til-angrep-og-bet-av-oret-til-kvinne/s/5-68-28293

Tresfjord 2015: løs dogo canario i lek med annen hund ser en chihuahua på tur på andre siden av veien, løper og og biter den gjentatte ganger til den dør.
http://www.rbnett.no/nyheter/article10980554.ece
2016: Den samme hunden biter en håndtverker i ansiktet og deretter må den avlives.
https://www.nrk.no/mr/fortvilt-over-at-aggressiv-hund-ikkje-blei-stoppa-for-1.13132132

Oslo 2016: blanding av doberman og dogo canario dreper liten hund hund i Oslo, står ikke om bånd/løse etc.
http://www.dagsavisen.no/oslo/nytt-hundedrap-i-oslo-1.799813

Stjørdal 2016: hannhund dogo canario slet seg fra eier og angrep en mindre hund, bet også denne hundens eier. Flere hadde tidligere meldt fra at de syntes hunden var truende/skummel men vedtak hadde ikke blitt fattet. Måtte avlives.
http://www.bladet.no/nyheter/2016/07/18/Den-farlige-hunden-må-avlives-13054550.ece

2017: artikkelen i denne tråden.

Også er det vel kanskje noe med forskjellig vekting av egenskaper om man kjøper rasen i Norge, eller importerer fra lengre unna. Tenker på voktegenskaper og på hvilket grunnlag de vokter. Jeg kan lite om rasen, men ser for meg det samme som med boerboel; at i mer "røffe" land er også hundene mer røffe og vil oppleves som "mer krevende" (legg i det hva du vil, vokter mer, annen type sosialisering fra oppdretter, mer skeptisk til mennesker er kanskje ønsket noen steder, for å forsterke vokt?). 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke orket å lese alle innleggene. Vi vet at enkelte raser har kortere lunte enn andre og noen angriper tilsynelatende uten grunn.
Jeg har selv en rase som ofte ikke går overens med andre hunder av samme kjønn. Men, oftest er det mye støy og lite ull heldigvis. 

Jeg syns vel jeg har lest eller hørt om litt for mange historier om DC. Samme dag som denne saken her skjedde ble en bekjents hund angrepet av en DC på en annen kant av landet. Heldigvis ble skadene ubetydelige, men det var et uprovosert angrep som ikke burde skjedd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, Pringlen skrev:

Ja, om du slapp hunden med vilje, var du uansvarlig. Om båndet røk, var du uheldig. Du ser forskjellen? Vi VET ikke hvor solid bånd dogoen sto i... (eller skulle ha vært...)

Som jeg skrev: uhell KAN skje. 

?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mirai skrev:

Tråden handler vel ikke om at en hund som er større enn en annen kan drepe eller kveste den som er mindre? Jeg har lest den som at den handler om store vokterhunder i Norge, og eventuelle angrep disse er innblandet i. Er det større grunn til bekymring omkring dem, tar eiere nok ansvar, hvilke forhåndsregler bør tas, er det kun fordommer eller er det noe sannhet innblandet i det osv.. 

Googlet "dogo canario angrep" og kun norske resultater. Sammenligner man med andre raser (eksempelvis schæfer) er det ikke mye, men DC er jo heller ikke en stor rase i antall. Det kjipeste med denne lista er jo at det blir kortere mellomrom mellom artiklene ettersom årene går. Samt at de fleste har blitt godt kvestet når det først har skjedd. Det er jo kjedelig, for det fester seg det vi leser om i nyhetene. I tillegg er det vel alskens opplevelser man hører at en bekjent har vært borti eller hunder som avlives pga. aggresjon mot hunder eller mennesker (men igjen, det går jo for alle raser, det er sikkert masse som ikke kommer i avisa..). 

  Skjul innhold

Horten 2010: Dogo canario "kommer seg ut" og angriper tibetansk spaniel. Tibbens eier forsøker å skille hundene og blir bitt i hender og ansikt, mulig brudd i armen. Tibben overlever, dogoen avlives. 

Drammen 2014: Blanding av dogo canario og doberman angriper 8 år gammel gutt, biter ham i arm og overkropp og river av halve øret. Åtteåringen er på sykehus i to dager, politiet begjærer hunden avlivet. 

Ski 2015: En kvinne passer sønnens dogo canario og har selv en schæfer, hun har hundene i bånd og skal møte en venninne ved bilen. Hundene sliter seg og angriper kvinnen, dogoen biter av kvinnen øret. 
https://www.oblad.no/rettssaker/ski/nyhet/hunden-gikk-til-angrep-og-bet-av-oret-til-kvinne/s/5-68-28293

Tresfjord 2015: løs dogo canario i lek med annen hund ser en chihuahua på tur på andre siden av veien, løper og og biter den gjentatte ganger til den dør.
http://www.rbnett.no/nyheter/article10980554.ece
2016: Den samme hunden biter en håndtverker i ansiktet og deretter må den avlives.
https://www.nrk.no/mr/fortvilt-over-at-aggressiv-hund-ikkje-blei-stoppa-for-1.13132132

Oslo 2016: blanding av doberman og dogo canario dreper liten hund hund i Oslo, står ikke om bånd/løse etc.
http://www.dagsavisen.no/oslo/nytt-hundedrap-i-oslo-1.799813

Stjørdal 2016: hannhund dogo canario slet seg fra eier og angrep en mindre hund, bet også denne hundens eier. Flere hadde tidligere meldt fra at de syntes hunden var truende/skummel men vedtak hadde ikke blitt fattet. Måtte avlives.
http://www.bladet.no/nyheter/2016/07/18/Den-farlige-hunden-må-avlives-13054550.ece

2017: artikkelen i denne tråden.

Også er det vel kanskje noe med forskjellig vekting av egenskaper om man kjøper rasen i Norge, eller importerer fra lengre unna. Tenker på voktegenskaper og på hvilket grunnlag de vokter. Jeg kan lite om rasen, men ser for meg det samme som med boerboel; at i mer "røffe" land er også hundene mer røffe og vil oppleves som "mer krevende" (legg i det hva du vil, vokter mer, annen type sosialisering fra oppdretter, mer skeptisk til mennesker er kanskje ønsket noen steder, for å forsterke vokt?). 

Du tar ikke feil. Det har vært mye episoder med dogo. Det har også vært mye cowboy-avl her til lands (jeg har fulgt rasen tett i mange år, på godt og vondt) de fleste av oppdretterene har vært, ehhhh, noe mindret egnet, mange av hundene likeså. Men absolutt ikke alle. Og en god dogo er en knallhund! De er ikke (skal ikke være) ukritiske voktere. Men være solide, selvsikre hunder, som ikke reagerer på alt mulig. Det ser ut til å være en stor bedring i oppdretterstanden på rasen, faktisk. Så håper på en lysere framtid for rasen :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble nysgjerrig på noe som ble hevdet i diskusjonen, så jeg valgte å gjøre litt research for å sjekke fakta opp mot påstand.

Det er ikke krav om bruk av munnkurv på alle hunder i England når de er i det offentlige rom - selv om det ble sagt her. Jeg var nettopp i England i forbindelse med utstilling, og sjekket en del om regelverk før jeg reiste - som jeg alltid gjør før jeg skal til et annet land. Hadde munnkurv vært svært utbredt i England, vil jeg tro de hadde vært hyppig representert på stands også.

Når jeg så går til kilden og sjekker regelverket, så har de ikke noe slikt krav - men de har en klausul som gir rom for dispensasjon for de som eier ulovlige hunder.

 

Index of Exempted Dogs (IED)

If your dog is banned but the court thinks it’s not a danger to the public, it may put it on the IED and let you keep it.

You’ll be given a Certificate of Exemption. This is valid for the life of the dog.

Your dog must be:

  • neutered
  • microchipped
  • kept on a lead and muzzled at all times when in public
  • kept in a secure place so it can’t escape

As the owner, you must:

  • take out insurance against your dog injuring other people
  • be aged over 16
  • show the Certificate of Exemption when asked by a police officer or council dog warden, either at the time or within 5 days
  • let the IED know if you change address, or your dog dies

Det er fire spesifikke raser navngitt som "banned dogs" - men de inkluderer også hunder som ligner på disse hunderasene, forbudet er ikke begrenset til registrert rasenavn. 

Kilde.

Det er viktig å ha en edruelig holdning i slike diskusjoner, og forsøke å tenke mer nyansert enn sort-hvitt. Kanskje kan en da få til løsninger som gavner alle. Kanskje kunne til og med alternative løsninger enn et kaldt raseforbud gjort en del raser og hundetyper mindre "spennende" for visse miljøer. Det er åpenbart at det trengs mer allmenn kunnskap om at forventninger til norsk hundehold slettes ikke alltid matcher forventninger til hvordan en hund fungerer i samfunnet i for eksempel østlig Europa, når import av "nytt og ukjent" øker. Det er en problemstilling en ikke for ofte ser luftet som ren informasjon og preventivt arbeid. Det må snakkes om på en avbalansert måte, og ikke rett etter at noen er skadet eller omkommet, og det er smurt over avisforsidene. Jeg tenker at dette er et ansvar både for NKK, raseklubber, Mattilsynet og andre myndigheter. På samme måte som at puddelklubben og retrieverklubben har forsøkt å skape holdningsendringer i forhold til doodlene, så må Ola og Karl Nordmann oppdras om ukjente vokterraser - og jaggu må det gjøres innenfor det aktive hunde-Norge også, når en hører om oppdrettere som velger seg fremmede raser fordi det er lettere å bli champion og BIR når de er alene i rasen - og alene i landet. Leter du lenge nok, finner du før eller senere noe obskurt i en fjellbygd. Noen ganger er det en grunn til at ingen andre har importert den rasen til Norden før...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, SFX skrev:

Det er viktig å ha en edruelig holdning i slike diskusjoner, og forsøke å tenke mer nyansert enn sort-hvitt. Kanskje kan en da få til løsninger som gavner alle. Kanskje kunne til og med alternative løsninger enn et kaldt raseforbud gjort en del raser og hundetyper mindre "spennende" for visse miljøer. Det er åpenbart at det trengs mer allmenn kunnskap om at forventninger til norsk hundehold slettes ikke alltid matcher forventninger til hvordan en hund fungerer i samfunnet i for eksempel østlig Europa, når import av "nytt og ukjent" øker. Det er en problemstilling en ikke for ofte ser luftet som ren informasjon og preventivt arbeid. Det må snakkes om på en avbalansert måte, og ikke rett etter at noen er skadet eller omkommet, og det er smurt over avisforsidene. Jeg tenker at dette er et ansvar både for NKK, raseklubber, Mattilsynet og andre myndigheter. På samme måte som at puddelklubben og retrieverklubben har forsøkt å skape holdningsendringer i forhold til doodlene, så må Ola og Karl Nordmann oppdras om ukjente vokterraser - og jaggu må det gjøres innenfor det aktive hunde-Norge også, når en hører om oppdrettere som velger seg fremmede raser fordi det er lettere å bli champion og BIR når de er alene i rasen - og alene i landet. Leter du lenge nok, finner du før eller senere noe obskurt i en fjellbygd. Noen ganger er det en grunn til at ingen andre har importert den rasen til Norden før...

???? ( tommel opp, usikker på om smileys fra andre kilder vises her?) Veldig enig her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Pringlen skrev:

Du tar ikke feil. Det har vært mye episoder med dogo. Det har også vært mye cowboy-avl her til lands (jeg har fulgt rasen tett i mange år, på godt og vondt) de fleste av oppdretterene har vært, ehhhh, noe mindret egnet, mange av hundene likeså. Men absolutt ikke alle. Og en god dogo er en knallhund! De er ikke (skal ikke være) ukritiske voktere. Men være solide, selvsikre hunder, som ikke reagerer på alt mulig. Det ser ut til å være en stor bedring i oppdretterstanden på rasen, faktisk. Så håper på en lysere framtid for rasen :)

Til å være en så pass liten rase( antallsmessig) så er det urovekkende mange rapporter om angrep ja.. i tillegg kan man vel gå ut fra at en del ikke når media. 

Jeg tviler ikke på at dette kan være en fantastisk rase , i de rette hender. Problemet er vel at det for hver rett type eier, så er det antagelig ti som overhodet ikke burde hatt denne  eller lignende raser..

Så da er spørsmålet, hva gjør man ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, QUEST skrev:

Til å være en så pass liten rase( antallsmessig) så er det urovekkende mange rapporter om angrep ja.. i tillegg kan man vel gå ut fra at en del ikke når media. 

Jeg tviler ikke på at dette kan være en fantastisk rase , i de rette hender. Problemet er vel at det for hver rett type eier, så er det antagelig ti som overhodet ikke burde hatt denne  eller lignende raser..

Så da er spørsmålet, hva gjør man ? 

Rasen tiltrekker seg en haug med idioter, ingen tvil om det, desverre. Et av problemene er jo at flere av oppdretterene har vært minst like store idioter, og da havner neppe valpene i rett hjem. Akkurat på det punktet er det faktisk en vesentlig bedring. Får bare håpe det fortsetter slik :)

 

Red: men ang. hva som havner i media, så er det neppe et godt bilde på hvilke hunder som gjør hva. Det er nok en langt lavere terskel for en journalist å ta i en sak, om hunden er stor og korthåret. Det skjer mye rart med hunder, som du aldri leser om, for å si det sånn. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Det har som Pringlen sier vært mye useriøs avel tidligere på mindre bra hunder. Var blandet annet en hannhund som ble brukt i avel hos x antall oppdrettere før den siste oppdretteren som kjøpte han avlivde han pga dårlig mentalitet, og x antall valper etter han ble avlivd pga dårlig mentalitet. Det sier jo litt om kunnskapsnivået og seriøsiteten rundt rasen på den tiden.. men jeg har også inntrykk av at det har blitt mye bedre de siste åra. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...