Gå til innhold
Hundesonen.no

Når noen du kjenner velger et hundenavn som likner på din hund sitt


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Jeg hadde planlagt å kalle datteren min opp etter min mormor. Men så fikk fetteren min en datter 4 mnd før meg og gav henne det navnet jeg hadde tenkt å gi min. Ingen krise - min mormor :heart: blir husket okke som. Så jeg fant et annet navn og la til et mellomnavn slik at datteren min i praksis da har navn etter både min morfar (som jeg var ekstremt nært knyttet til) og min manns farmor (som han var veldig knytta til). Å bære nag til min fetter kunne ikke falt meg inn...

Jeg  (dvs ungene mine i praksis) velger de hundenavn  vi liker og driter i om andre bruker dem. Om noen skulle få dårlige følelser ovenfor oss pga det ville jeg oppfattet det som sært, umodent og veeeeeldig spesielt...:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 164
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, jeg ser nå at jeg gjentar meg selv. Men jeg tenker som så at når man får muligheten til å skrive fåreleppesyltetøy og sauetrutmarmelade i ett og samme innlegg, så kan man ikke la sjansen gå ifra s

Det er jo litt trist at du tenker sånn da, for foreksempel Nagini vurderte jeg på riesendyret mitt i 2008. Alle som har lest HP har jo lest navnet... Jeg skjønner ikke helt hvordan navn fra "pop-litte

Jeg oppdaget forresten for et par år siden at noen i hundeklubben har ei tispe som heter Yasmine. Det var jo egentlig bare litt morsomt, og jeg følte liksom et lite fellesskap med dem etter at jeg fan

15 minutter siden, 2ne skrev:

Du syns det bør være helt greit at man må scrolle alt som er av raseforum for å finne et navn til valpen din ingen andre har kalt hunden sin før, for å slippe at noen bærer hemmelig nag til deg? Det er ikke vanskelig nok å være ny i et rasemiljø fra før av, liksom? 

Ja, vi er forskjellige, og skal jeg godta at du bærer hemmelig nag til meg om jeg kaller den neste hunden min Skessa, så bør du også kunne godta at akkurat det der med navn har jeg ingen eierforhold til, og da blir det vanskelig å forstå at noen kan bære nag til meg for å ha kalt hunden min noe som ligner eller er likt noe noen andre random folk har kalt hunden sin før. Det er sånt jeg hverken vil eller kan ta hensyn til :) 

Det må de ikke, med mindre de frivillig og tilfeldig har lest den tråden her. For de vet ingenting om det naget ettersom det er nettopp hemmelig. :) 

Og ja det godtar jeg helt fint. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Marie skrev:

Det må de ikke, med mindre de frivillig og tilfeldig har lest den tråden her. For de vet ingenting om det naget ettersom det er nettopp hemmelig. :) 

Dette er vel et av Norges største hundeforum, og vi har mange som leser her uten å delta, så det er ikke helt utenkelig at en fersk hundeeier leser her inne og får med seg hvor mange uskrevne lover det er i hundeverden :) Hvis jeg kaller min hund Skessa, så er det ikke så veldig hemmelig at du vil bære nag lenger heller :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

River Song er fra Dr Who, eg berre nevner det. :P Er ganske vanleg navn blant fans, og har sikkert spredt seg derfrå. 

 

 

Eg skjønar at det er gøy og kult å ha originalt navn altså, og i alle fall om (ein trur) ein har funnet opp navnet sjølv. Eg merka jo at eg hadde lyst til å bytte navn på gamlehunden (Bamse) då me fekk han, fordi det var så vanleg. Men så var han jo ein Bamse. :heart: 

 

Eg hadde ikkje hatt skruplar for å kalle ein unge med samme navnet som naboen/tanta mi/bror min har heller, (Og har faktisk gjort det, når eg tenker meg om. :D ) eller med samme navn som bikkja til treningsvenner, men så skal eg heller ikkje så mange generasjonar tilbake i slekta før absolutt alle gutar i søskenflokken heitte Olaf, og alle jentene Olafine, og den typen ting. Eg trur eg er så original, men er egentlig skikkelig lite uoppfinnsom og gløymsk. :rofl:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, 2ne skrev:

Dette er vel et av Norges største hundeforum, og vi har mange som leser her uten å delta, så det er ikke helt utenkelig at en fersk hundeeier leser her inne og får med seg hvor mange uskrevne lover det er i hundeverden :) Hvis jeg kaller min hund Skessa, så er det ikke så veldig hemmelig at du vil bære nag lenger heller :) 

Ja men det er ikke sikkert de tar det noe tyngre enn at noen bryr seg mye om navn og noen ikke, og om de gidder å ta hensyn til det er også helt opp til dem. Syntes de det er helt skrullete er det nok ikke så vanskelig å ikke ta hensyn til.

Og nei akkurat det er ikke så hemmelig lenger. Men om du gjør det nå vil jeg tenke at det nesten hadde vært litt morsomt pga denne tråden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt tilfelle, bare så det ikke blir tatt helt ut av kontekst, så er navnet på min hund brukt i min omgangskrets. For all del, jeg synes jo navnet er kult, og har jo i den forstand ikke rettmessig eierskap til navnet, men det blir litt respektløst på en måte (uten å tråkke noen på tærne :) ) Som jeg selv skrev tidligere kunne det aldri ha falt meg inn å brukt et "unikt" navn på noen av mine dyr som jeg allerde visste var brukt (for min del gjelder det jo da både i min vennekrets/omgangskrets, men også mer eller mindre globalt.) Selv om jeg føler og mener det, har jeg jo ingen rett til å bestemme over andre og andres meninger, men det var jo heller ikke spørsmålet til trådstarter :)

Som sagt, vil noen kalle dyret sitt for Moltres, Mew, Tirith, Nagini eller Celebi, så må de for all del bare gjøre det, men JEG synes for det første det blir litt ubehagelig fordi jeg har brukt tid på å finne navnene og de har en betydning for meg, men også fordi jeg er en av de som faktisk søker side opp og side ned og ser etter om navnet er brukt av andre nettopp fordi jeg vil ha det så unikt som mulig. Det i seg selv er jo ikke ubehaglig, men slik som med Nagini for eksempel, som ikke levde et spesielt langt liv, men som betydde (og fortsatt betyr) så utrolig mye for meg, så vekker det en del følelser som er vonde å kjenne på, om det skulle oppstå en slik situasjon hvor jeg hører at andre har brukt navnet. Og nettopp det gjør det ubehagelig.

Det er sikkert slik for de som har en Tassen, Kira eller Balder og, men la oss være realistiske...Det skal ganske mye til for at du aldri har møtt en hund med slike navn, kontra navnene som jeg velger å bruke på mine, eller som flere andre her bruker. 

For så vidt er det jo også ganske greit å vite HVILKEN hund det er snakk om, slik at det ikke blir "Du vet Kari Nordmann sin Balder..?" kontra "Vel, Moltres gjorde det greit i helgen" Hvert fall innenfor rasemiljøet og hundeklubben. 

 

Så ja, mye går på følelser, men ingen kan nekte for at det er mer praktisk og enklere å ha kontroll på hvilken hund man snakker om med unike navn :) Jeg står ennå for at jeg ØNSKER å få ha navnene "mine" i fred, slik som jeg lar andres navn være, og er det noen bekjente av meg som velger å bruke navnene som jeg har brukt blir jeg faktisk både skuffet og lei meg, og ikke minst synes at det tyder på mangel av kreativitet hos de, men jeg sier det ikke. Jeg bare tenker det. Og skulle de måtte lese dette nå og de tar seg nær av hva jeg føler, tenker og mener, så har de vel kanskje en grunn til å føle seg "truffet". 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutes ago, plutte said:

River Song er fra Dr Who, eg berre nevner det. :P Er ganske vanleg navn blant fans, og har sikkert spredt seg derfrå. 

Næææ :P Det har kanskje noe med at hele kullet mitt var Doctor Who-kull, og alle hadde kallenavn derfra (og reg.navn). Hehe. Akkurat som Tonks og gjengen var HP-kull. Reg.navnene er dog litt mer komplekse, ettersom de er henta ut fra hele eller deler av replikker/sitater, så da må man gjerne være litt in i det for å se tegninga. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Sunlily skrev:

I mitt tilfelle, bare så det ikke blir tatt helt ut av kontekst, så er navnet på min hund brukt i min omgangskrets. For all del, jeg synes jo navnet er kult, og har jo i den forstand ikke rettmessig eierskap til navnet, men det blir litt respektløst på en måte (uten å tråkke noen på tærne :) ) Som jeg selv skrev tidligere kunne det aldri ha falt meg inn å brukt et "unikt" navn på noen av mine dyr som jeg allerde visste var brukt (for min del gjelder det jo da både i min vennekrets/omgangskrets, men også mer eller mindre globalt.) Selv om jeg føler og mener det, har jeg jo ingen rett til å bestemme over andre og andres meninger, men det var jo heller ikke spørsmålet til trådstarter :)

Som sagt, vil noen kalle dyret sitt for Moltres, Mew, Tirith, Nagini eller Celebi, så må de for all del bare gjøre det, men JEG synes for det første det blir litt ubehagelig fordi jeg har brukt tid på å finne navnene og de har en betydning for meg, men også fordi jeg er en av de som faktisk søker side opp og side ned og ser etter om navnet er brukt av andre nettopp fordi jeg vil ha det så unikt som mulig. Det i seg selv er jo ikke ubehaglig, men slik som med Nagini for eksempel, som ikke levde et spesielt langt liv, men som betydde (og fortsatt betyr) så utrolig mye for meg, så vekker det en del følelser som er vonde å kjenne på, om det skulle oppstå en slik situasjon hvor jeg hører at andre har brukt navnet. Og nettopp det gjør det ubehagelig.

Det er sikkert slik for de som har en Tassen, Kira eller Balder og, men la oss være realistiske...Det skal ganske mye til for at du aldri har møtt en hund med slike navn, kontra navnene som jeg velger å bruke på mine, eller som flere andre her bruker. 

For så vidt er det jo også ganske greit å vite HVILKEN hund det er snakk om, slik at det ikke blir "Du vet Kari Nordmann sin Balder..?" kontra "Vel, Moltres gjorde det greit i helgen" Hvert fall innenfor rasemiljøet og hundeklubben. 

 

Så ja, mye går på følelser, men ingen kan nekte for at det er mer praktisk og enklere å ha kontroll på hvilken hund man snakker om med unike navn :) Jeg står ennå for at jeg ØNSKER å få ha navnene "mine" i fred, slik som jeg lar andres navn være, og er det noen bekjente av meg som velger å bruke navnene som jeg har brukt blir jeg faktisk både skuffet og lei meg, og ikke minst synes at det tyder på mangel av kreativitet hos de, men jeg sier det ikke. Jeg bare tenker det. Og skulle de måtte lese dette nå og de tar seg nær av hva jeg føler, tenker og mener, så har de vel kanskje en grunn til å føle seg "truffet". 

Men jeg hadde brukt mange måneder på å bestemme meg for rett navn uten å tenke over at det var "nesten samme navnet med annen forbokstav" til noen jeg kjente :/ Navnet betydde jo også mye for MEG! Og hadde det ikke betydd noe så hadde jeg latt det gå uten videre, men jeg synes faktisk det var vondt i la navnet gå fordi det betydde noe... Og dette var heller ikke samme navnet, men annen forbokstav.. :/ Men problem løst, jeg føyde meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sunlily skrev:

Som sagt, vil noen kalle dyret sitt for Moltres, Mew, Tirith, Nagini eller Celebi, så må de for all del bare gjøre det, men JEG synes for det første det blir litt ubehagelig fordi jeg har brukt tid på å finne navnene og de har en betydning for meg, men også fordi jeg er en av de som faktisk søker side opp og side ned og ser etter om navnet er brukt av andre nettopp fordi jeg vil ha det så unikt som mulig. Det i seg selv er jo ikke ubehaglig, men slik som med Nagini for eksempel, som ikke levde et spesielt langt liv, men som betydde (og fortsatt betyr) så utrolig mye for meg, så vekker det en del følelser som er vonde å kjenne på, om det skulle oppstå en slik situasjon hvor jeg hører at andre har brukt navnet.

Det er jo litt trist at du tenker sånn da, for foreksempel Nagini vurderte jeg på riesendyret mitt i 2008. Alle som har lest HP har jo lest navnet... Jeg skjønner ikke helt hvordan navn fra "pop-litteratur" kan være egne og så personlige?

 

Jeg har en Lupin og er minst to soniser som har hver sin Lupin, og vi er garantert ikke de eneste som liker Remus Lupin i HP. 

 

 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder Skessa så har jeg ikke funnet på det selv, altså er det ikke mye tenking og planlegging fra min side bak. Jeg bare beholdt valpekassenavnet, som betyr trollkjerring og passer godt til hunden. :) Og det er nok endel islandshester som heter det. Så jeg blir ikke så sår om noen bruker det. Mer at jeg syntes det er litt rart om noen nære vil bruke samme navn, siden det tross alt er lite vanlig. 

Balrog er det akkurat det samme med, har ikke funnet på det selv, og i tillegg er det fra verdens kanskje mest kjente bok/film. Men siden det handler om følelser, ikke fornuft, så blir jeg mer sår og lei meg om noen bruker det navnet, fordi han er død, fordi jeg savner han og fordi han var unik for meg. Men hvis noen vil kalle opp etter han som et kompliment, blir det også annerledes. Så det kommer ann på situasjonen. Og at noen jeg ikke vet hvem er har kalt hunden sin det,  bryr jeg meg ikke om.

 

Så jeg kan faktisk skjønne at det blir for komplekst å ta hensyn til. 

Men det er greit å dele og se at man ikke er helt alene heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Raksha skrev:

Det er jo litt trist at du tenker sånn da, for foreksempel Nagini vurderte jeg på riesendyret mitt i 2008. Alle som har lest HP har jo lest navnet... Jeg skjønner ikke helt hvordan navn fra "pop-litteratur" kan være egne og så personlige?

 

Jeg har en Lupin og er minst to soniser som har hver sin Lupin, og vi er garantert ikke de eneste som liker Remus Lupin i HP. 

 

 

Men hvor mange av dere har en Hufflepuff? :P Nei, ærlig talt, skjønner ikke helt greia. Man skal ha absurd rare/stygge navn på bikkjedyra, om ingen andre har tenkt samme tanke. Mulig Snult og Sylta er i den kategorien (som jeg "døpte"bikkjene til gubben, for å tvinge ham til å gi dem ordentlige navn - det skjedde ikke... ) Men om andre gidder å navngi dyra sine med slikt, så er det jo bare morsomt :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutes ago, MerlePerle said:

Men jeg hadde brukt mange måneder på å bestemme meg for rett navn uten å tenke over at det var "nesten samme navnet med annen forbokstav" til noen jeg kjente :/ Navnet betydde jo også mye for MEG! Og hadde det ikke betydd noe så hadde jeg latt det gå uten videre, men jeg synes faktisk det var vondt i la navnet gå fordi det betydde noe... Og dette var heller ikke samme navnet, men annen forbokstav.. :/ Men problem løst, jeg føyde meg.

Det er jo alltid opp til hver enkelt hva de føler og tenker :) Jeg for min egen del mister interessen for et navn med en gang det er opptatt. Selv om jeg føler det slik jeg gjør, betyr det jo ikke at jeg har mer rett enn andre, eller motsatt. Liker man et navn og føler at det er det eneste som er riktig, så må man jo selv avgjøre hva man gjør til syvende og sist :)

 

14 minutes ago, Raksha said:

Det er jo litt trist at du tenker sånn da, for foreksempel Nagini vurderte jeg på riesendyret mitt i 2008. Alle som har lest HP har jo lest navnet... Jeg skjønner ikke helt hvordan navn fra "pop-litteratur" kan være egne og så personlige?

 

Jeg har en Lupin og er minst to soniser som har hver sin Lupin, og vi er garantert ikke de eneste som liker Remus Lupin i HP. 

Vel, hadde jeg sett at det var en Nagini på nett (eller i et miljø jeg er i), særlig steder hvor jeg er innom en gang i blant eller lignende, så hadde jeg ganske enkelt ikke brukt navnet. Hva andre gjør er jo ikke noe jeg får gjort noe med uansett, men det forandrer jo ikke det faktum av at det bringer fram følelser hos meg selv om man har et annet syn på det :) Jeg kjenner jo ikke deg, og for øvrig har vi ikke samme rase heller, så hadde du kalt hunden din for noe som jeg har kalt mine for hadde jeg - igjen - ikke tatt like tungt på det som noen som jeg kjenner hadde brukt det selv om jeg sikkert hadde kjent på følelsen av at det er litt teit. Når man har ulike syn på noe, så er det jo vanskelig å sette seg inn i hvordan de andre tenker og føler. 

Jeg har enda til gode å møte et annet individ med navnet til noen av hundene mine (ja, så fremst vi ikke regner med den som kommer etter min - og la meg si det slik da... Denne personen hadde vært minst like hårsår hadde noen andre valgt å bruke navn som hun har kalt et av sine dyr så synes det blir veldig dobbelmoralsk), så jeg vil absolutt si at de er egne og personlige. Eller la oss si sjeldne, i stedet. Så blir alle fornøyde :aww: 

Selv om alle navnene på hundene mine er hentet fra noe som har betydning for meg, så har jeg jo ikke "funnet" på noen av de, annet enn at de ikke normalt sett blir brukt som dyrenavn. De er inspirert av eller hentet fra noe som har betydning for meg, og som gjør de enda mer personlige, og da også mer følelser involvert enn det jeg tror Kari Nordmann kjenner på når hun bestemmer seg for å kalle hunden sin Kira eller Balder. :) Jeg presiserer jo igjen for nte gang at selv om jeg føler det slik, betyr det jo ikke at alle andre skal føle det slik eller at de skal tenke likt som meg. Velger de å hente inspirasjon fra enten samme kilde som meg, eller fra meg, så er det jo opp til de, og det vil aldri falle meg inn å si hva jeg føler rundt det til personen som måtte finne på å bruke de navnene. Jeg vil derimot fortsatt kjenne det følelsesmessig, og det må jo være greit, selv om andre ikke er enig med meg eller føler det samme :) 

Edit: For øvrig anser jeg Lupin som et av de navnene som er blitt ganske populært, så jeg synes på ingen måte at det er et unikt navn :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min rase er det relativt vanlig å ha "gjenbruk" av navn på berømte hunder. Det er flere Grimm, Ares, Vici, Cashmir, Swan, Cartouche, Leyla/Laila, Vega, Altesse, Eden/Heden (fransk, stum H), etc., og akkurat det har jeg ingen problemer med. Selv kunne jeg godt sikkert funnet på å kalle en hann fra et g-kull Grim Fandango fordi jeg elsker spillet, og heller latt være å bry meg om at det er navn som tilhører to mye brukte hannhunder.

Samtidig skjønner jeg jo godt "eierskapet" til spesielle navn, jeg får den jeg og. Jeg fikk en reaksjon da jeg så noen andre kalte groenendaelhannen sin Luno siden jeg brukte tid på å "pønske det ut", helt til jeg tenkte at 1) det er esperanto for måne, og den slags navn er ikke helt uvanlige, og 2) jeg så det er en god del maller som har hatt det navnet, tilbake til tidlig 60-tall. Så var det kanskje ikke min Luno det var "stjålet" fra likevel, selv om det var følelsene som poppet opp først ??.

Så for meg er det ok om andre bruker "mine" navn (selv om de kanskje ikke alltid er så mye mine som jeg tror ?) så lenge det er litt distanse. Men jeg må i innrømme at distanse er nøkkelordet, jeg er helt med på det at det ville blitt både rart og sårt om naboen plutselig kalte hunden sin Jolie eller Luno. Spesielt Jolie tror jeg, ihvertfall uttalt som jeg gjorde det, for det tok over 6 måneder før jeg sluttet å automatisk rope på henne hver gang jeg gikk gjennom døren, eller se henne i sidesynet etter hun døde. 

Jeg ville heller aldri kalt noen av mine opp etter nære venners hunder, med mindre jeg helt tydelig hadde "fått lov", og om det var hunder som betød noe for meg ville jeg uansett latt det være. Er det bekjente med hunder som hadde uvanlige navn jeg ikke hadde kommet på før, så ville jeg spurt. Det koster ikke meg så mye å forsikre meg om at det er ok, og om det skulle påføre den jeg kjenner en form for ubehag, så er ikke det å bruke akkurat det navnet så viktig for meg. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, Sunlily skrev:

Som sagt, vil noen kalle dyret sitt for Moltres, Mew, Tirith, Nagini eller Celebi, så må de for all del bare gjøre det, men JEG synes for det første det blir litt ubehagelig fordi jeg har brukt tid på å finne navnene og de har en betydning for meg, men også fordi jeg er en av de som faktisk søker side opp og side ned og ser etter om navnet er brukt av andre nettopp fordi jeg vil ha det så unikt som mulig. Det i seg selv er jo ikke ubehaglig, men slik som med Nagini for eksempel, som ikke levde et spesielt langt liv, men som betydde (og fortsatt betyr) så utrolig mye for meg, så vekker det en del følelser som er vonde å kjenne på, om det skulle oppstå en slik situasjon hvor jeg hører at andre har brukt navnet. Og nettopp det gjør det ubehagelig.

Selv jeg, som har filla peiling, veit at f.eks Mew er en pokemon, og det er ikke den eneste pokemonen du har. Nagini er slangen til han-hvis-navn-skal-være-unevnt i HP. Det er jo kjente navn..

14 minutter siden, Pringlen skrev:

Men hvor mange av dere har en Hufflepuff? :P 

Jeg har en hund fra Galvort's, det er ikke så far fetched at det finnes huffepuffer også. Velger man navn fra relativt store fandoms, er det vel ikke helt utenkelig at andre gjør det også - og Hufflepuff-sorterte HP-fans har en merkelig stolthet over "huset sitt" fordi det er det huset som får minst kreditt og ære av de alle, så jeg ser ikke bort fra at det finnes Helga Hufflepuff'er rundt om. 

Jeg tror nok at det finnes en del Mischief Managed, det er ikke et spesielt nerdete sitat fra HP, f.eks :) Tonks er en høyt elsket HP-karakter, det samme er Lupin, Sirius Black, Luna Lovegood og Hermione - jeg personlig er overrasket over at det ikke er flere Weasley'er enn Ginny som blir brukt, eller over at så få syns at Minerva McGonnagol er verdt å kalle opp hunden sin etter (jeg veit om en Minerva McSnurp, da), enn at noen bruker navn fra HP. 

Jeg ville aldri brukt et fandom-navn fra noen av "mine" serier, nettopp fordi det neppe er spesielt orginalt. Og jeg bryr meg ikke engang om noen "stjeler" mine navn. Da syns jeg det er rart at man bruker navn fra store franchises og allikevel bli såra og vonbråten av at andre liker de samme navnene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vovven min heter Luna, men det at hun er oppkallt etter Lunar Oribiter 1 som tok det første bildet av jorda fra måne-perspektiv er det neppe mange andre som har gjort. Kan jo hende. Hadde vært kult. Men det er altså bakgrunnen. Selv om det er top 5 names i Norge. Who cares.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Sunlily skrev:

Det er jo alltid opp til hver enkelt hva de føler og tenker :) Jeg for min egen del mister interessen for et navn med en gang det er opptatt. Selv om jeg føler det slik jeg gjør, betyr det jo ikke at jeg har mer rett enn andre, eller motsatt. Liker man et navn og føler at det er det eneste som er riktig, så må man jo selv avgjøre hva man gjør til syvende og sist :)

 

Vel, hadde jeg sett at det var en Nagini på nett (eller i et miljø jeg er i), særlig steder hvor jeg er innom en gang i blant eller lignende, så hadde jeg ganske enkelt ikke brukt navnet. Hva andre gjør er jo ikke noe jeg får gjort noe med uansett, men det forandrer jo ikke det faktum av at det bringer fram følelser hos meg selv om man har et annet syn på det :) Jeg kjenner jo ikke deg, og for øvrig har vi ikke samme rase heller, så hadde du kalt hunden din for noe som jeg har kalt mine for hadde jeg - igjen - ikke tatt like tungt på det som noen som jeg kjenner hadde brukt det selv om jeg sikkert hadde kjent på følelsen av at det er litt teit. Når man har ulike syn på noe, så er det jo vanskelig å sette seg inn i hvordan de andre tenker og føler. 

Jeg har enda til gode å møte et annet individ med navnet til noen av hundene mine (ja, så fremst vi ikke regner med den som kommer etter min - og la meg si det slik da... Denne personen hadde vært minst like hårsår hadde noen andre valgt å bruke navn som hun har kalt et av sine dyr så synes det blir veldig dobbelmoralsk), så jeg vil absolutt si at de er egne og personlige. Eller la oss si sjeldne, i stedet. Så blir alle fornøyde :aww: 

Selv om alle navnene på hundene mine er hentet fra noe som har betydning for meg, så har jeg jo ikke "funnet" på noen av de, annet enn at de ikke normalt sett blir brukt som dyrenavn. De er inspirert av eller hentet fra noe som har betydning for meg, og som gjør de enda mer personlige, og da også mer følelser involvert enn det jeg tror Kari Nordmann kjenner på når hun bestemmer seg for å kalle hunden sin Kira eller Balder. :) Jeg presiserer jo igjen for nte gang at selv om jeg føler det slik, betyr det jo ikke at alle andre skal føle det slik eller at de skal tenke likt som meg. Velger de å hente inspirasjon fra enten samme kilde som meg, eller fra meg, så er det jo opp til de, og det vil aldri falle meg inn å si hva jeg føler rundt det til personen som måtte finne på å bruke de navnene. Jeg vil derimot fortsatt kjenne det følelsesmessig, og det må jo være greit, selv om andre ikke er enig med meg eller føler det samme :) 

Edit: For øvrig anser jeg Lupin som et av de navnene som er blitt ganske populært, så jeg synes på ingen måte at det er et unikt navn :P 

Jeg skjønner hva  @Marie sier, og der har jeg nok det likt, at dersom noen hadde brukt samme navn en sårt savnet avdød hund, så hadde jeg blitt trist og lei fordi jeg savner henne noe så absurd,  men ikke fordi noen "tok navnet".  

Navnet er jo ikke mindre gjennomtenkt og personlig selv om andre bruker det? Er vel den jeg ikke helt skjønner. Dine/mine personlige motiver bak et navn endrer seg jo ikke...  Jeg har et par navn jeg har lyst til å bruke, som har "historie" for meg, en er oppkalling og overhodet ikke et uvanlig hundenavn, det andre er ganske vanlig i enkelte rasemiljøer, men neppe i den rasen jeg skal ha. 

Haha, jeg anser vel Lupin og Nagini likestilt i "unikhet", altså ikke spesielt unike noen av dem :lol:  Vet om flere dyr, både hunder og andre dyr som heter/har hett Nagini. 

 

@Pringlen: jeg vil ha en Huffelpuff! :D  

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, 2ne said:

Selv jeg, som har filla peiling, veit at f.eks Mew er en pokemon, og det er ikke den eneste pokemonen du har. Nagini er slangen til han-hvis-navn-skal-være-unevnt i HP. Det er jo kjente navn..

t neppe er spesielt orginalt. Og jeg bryr meg ikke engang om noen "stjeler" mine navn. Da syns jeg det er rart at man bruker navn fra store franchises og allikevel bli såra og vonbråten av at andre liker de samme navnene. 

Igjen - jeg har enda til overs å møte noen som har navnene som mine hunder har, og om folk på død og liv skal kalle hunden sin opp etter en Pokémon så er det fortsatt 799 andre navn å ta av, så man MÅ jo ikke bruke navnene som andre har valgt å kalle hunden sin for :) Og igjen, så er det jo en ganske stor forskjell om man kjenner personen eller ikke. Og selv om du ikke føler det, betyr det ikke at det ikke er mange andre som kjenner på akkurat den samme følelsen som jeg sitter med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

 

Jeg har en hund fra Galvort's, det er ikke så far fetched at det finnes huffepuffer også. Velger man navn fra relativt store fandoms, er det vel ikke helt utenkelig at andre gjør det også - og Hufflepuff-sorterte HP-fans har en merkelig stolthet over "huset sitt" fordi det er det huset som får minst kreditt og ære av de alle, så jeg ser ikke bort fra at det finnes Helga Hufflepuff'er rundt om. 

Jeg tror nok at det finnes en del Mischief Managed, det er ikke et spesielt nerdete sitat fra HP, f.eks :) Tonks er en høyt elsket HP-karakter, det samme er Lupin, Sirius Black, Luna Lovegood og Hermione - jeg personlig er overrasket over at det ikke er flere Weasley'er enn Ginny som blir brukt, eller over at så få syns at Minerva McGonnagol er verdt å kalle opp hunden sin etter (jeg veit om en Minerva McSnurp, da), enn at noen bruker navn fra HP. 

Jeg ville aldri brukt et fandom-navn fra noen av "mine" serier, nettopp fordi det neppe er spesielt orginalt. Og jeg bryr meg ikke engang om noen "stjeler" mine navn. Da syns jeg det er rart at man bruker navn fra store franchises og allikevel bli såra og vonbråten av at andre liker de samme navnene. 

Ha ha, nei helt sikker på at det er flere Hufflepuffer, men ingen jeg kjenner, og ingen på sonen :P Og så blåser jeg igrunn langt i det. Navnet er ikke viktig for meg, men det var det kuleste hp navnet på H... Og så er det en grevling i våpenskjoldet (dachs= grevling på tysk)  Mer normalt at det finnes fler Hufflepuff, og Puff (som er et av daglignavnene) enn Puffetipuff,  Puffelen og Puffelering (som er kallenavn) ehhhh, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Sunlily skrev:

Igjen - jeg har enda til overs å møte noen som har navnene som mine hunder har, og om folk på død og liv skal kalle hunden sin opp etter en Pokémon så er det fortsatt 799 andre navn å ta av, så man MÅ jo ikke bruke navnene som andre har valgt å kalle hunden sin for :) Og igjen, så er det jo en ganske stor forskjell om man kjenner personen eller ikke. Og selv om du ikke føler det, betyr det ikke at det ikke er mange andre som kjenner på akkurat den samme følelsen som jeg sitter med :)

Men hva definerer vi som "kjenner" da? For jeg kjenner ikke deg f.eks, selv om vi er på samme forum. Jeg kjenner ikke alle i bøgda her heller, selv om de har hunder. Jeg kjenner ikke alle som har puddel. Allikevel så er det åpenbart såpass problematisk for flere av dere at dere faktisk bærer nag til folk som er på samme internettforum som dere, som bor i "nabolaget" som dere, eller som har samme rase som dere om noen velger samme navn som dere. 

TS sin problemstilling var i utgangspunktet to hunder av forskjellige raser som trente i forskjellige klubber der en bokstav skilte navnene, og eier av den andre hunden ønska at hun ikke kalte sin hund det "samme". Det ER litt i overkant sært, samme hvor original man måtte føle at man var i utgangspunktet. 

7 timer siden, Pringlen skrev:

Ha ha, nei helt sikker på at det er flere Hufflepuffer, men ingen jeg kjenner, og ingen på sonen :P Og så blåser jeg igrunn langt i det. Navnet er ikke viktig for meg, men det var det kuleste hp navnet på H... Og så er det en grevling i våpenskjoldet (dachs= grevling på tysk)  Mer normalt at det finnes fler Hufflepuff, og Puff (som er et av daglignavnene) enn Puffetipuff,  Puffelen og Puffelering (som er kallenavn) ehhhh, ja...

Nei, jeg kjenner ingen jeg heller, jeg bare går ut fra at de finnes fordi HP-fandomen er så stor som den er :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

TS sin problemstilling var i utgangspunktet to hunder av forskjellige raser som trente i forskjellige klubber der en bokstav skilte navnene, og eier av den andre hunden ønska at hun ikke kalte sin hund det "samme". Det ER litt i overkant sært, samme hvor original man måtte føle at man var i utgangspunktet.

Takk :heart: Da er det ikke bare meg som er rar som føler at dette er å tråkke over streken mtp å bestemme ting man ikke har noe med...

Men jeg orka ikke lage noe bråk eller få meg fiender pga navnet til hunden min.. Noe det ville blitt. Så jeg bestemte meg for å gå for et annet navn. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen velger samme navn som jet har på hunden min, så går det helt fint. Jeg vet om flere som heter Mocca. Men min Mocca er Mocca for meg uansett.

Hadde kanskje vært litt tungvindt om de jeg trener mest med hadde hatt samme navn. Men, det hadde gått fint det også.

Jeg er veldig opptatt av navn, og har en liste med navn for fremtidige hunder. Disse kommer jeg til å bruke uansett om noen andre heter det eller ikke.

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppdaget forresten for et par år siden at noen i hundeklubben har ei tispe som heter Yasmine. Det var jo egentlig bare litt morsomt, og jeg følte liksom et lite fellesskap med dem etter at jeg fant ut det :ahappy:

Nå er jo jeg litt følelsesmessig avstumpet, så jeg greier jo ikke helt å skjønne at man kan legge så mye og sterke følelser i valg av navn til bikkja. Jeg skjønner at man gjør en jobb i å finne litt morsomme kennelnavn til valper i et kull, men et kallenavn? Jeg greier bare ikke å sette meg inn i at det ligger så mye følelser i det altså.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg brukt lang tid på og finne navn på minne to. Pia er jo veldig mye brukt men jeg liker det og bestemte meg for det i alder av 11 ( var 14-15 år når jeg brukte det ). Navnet er jo ikke noe spesielt. Samme med Ariel. Det var foreldra minne som bestemte.  Var veldig i mot det da datter av min tiligere for hund het det og jeg var veldig glad i den Ariel. Syns det var veldig rart og kalle lille blå Ariel for den Ariel en jeg likte var dø og det var den hunden som gjorde at jeg ville drive med hund. Navnet på valpen er veldig spesielt. Det besteme jeg meg for over 2 år sia da jeg venta valp sist. Har aldri hørt navnet selv på en hund. Så er spent på reaksjonene når jeg går ut med det. De som vet det syns det er veldig spesielt men og veldig kult/fint. Så navn er bare er navn. Men vet hvordan det er og ha hunder med like navn i samme omgangskretsen. Ikke altid like morro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns selv det er gøy med litt uvanlige navn som ikke alle andre har, men mer i retning at jeg ikke har hørt om/kjenner til hunder i min omgangskrets/klubb/rasemiljø med de navnene. Men jeg har da valgt navn som lett finnes på det O store nettet, så det er da på ingen måte rart hvis noen andre skulle klare å finne navnene heller :teehe: Ingen eier vel et navn?

Jeg har fortsatt tilgode å møte en annen Aïda, men tviler ikke et sekund på at det finnes mange andre der ute. Om de skriver og uttaler det likt er vel heller litt mer usikkert. Twiggy har jeg i ettertid sett flere av i andre raser rundtomkring. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt uvanlige navn på hundene mine, Bacon, Tøddel, Fyda f.eks. Jeg møtte engang en svart labrador som eierne kunne fortelle meg het Bacon etter en amstaff de hadde hørt om som het det samme. Det var litt snålt, men jeg ble ikke sur eller noe. Vi var jo kjempeaktive og kjørte blogg og hele pakka på bikkja, vi la ikke akkurat opp til anonymitet. Helt ærlig, jeg tror egentlig at jeg har dårlig smak i navn jeg. Det er ikke sånn at folk dør etter å hunden sin for Fyda, men er redde for å tråkke på tær. Jeg tipper de sikkert synes det er ganske stygt eller stappteit. :teehe:Jeg bryr meg ikke så mye, liker litt teite navn på bikkjer jeg, så da får de liksom teite navn. 

Jeg skjønner ikke helt innvendingene mot at noen synes at navn er viktig for dem da. Er ikke det greit da. Alle vet jo at de ikke eier navn liksom, uansett hvor mye som ligger bak det og hvor sjeldent det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...