Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker på fremmede


Helene91
 Share

Recommended Posts

Valpen på 8 måneder har så lenge vi har hatt henne vært skeptisk/usikker på fremmede og da spesielt barn. Hun hadde dessverre en uheldig opplevelse med et barn da hun nettopp hadde kommet til oss. Jeg gikk med henne i bånd da et lite barn på ca. 2 år kom brått på og begynte å løpe mot henne. Tok litt tid før jeg fikk stoppet jenta og få kontroll på situasjonen.

Hun har brukt litt tid på å bli trygg på nye mennesker, men etter litt tid så blir hun veldig tillitsfull. Problemet er når vi går tur og passerer andre, gamle som unge. Noen gir hun blaffen i, ihvertfall hvis hun går i bånd. Går hun løs, og de kommer litt brått på, kan hun finne på å reise bust, knurre/brumme (men uten å flekke tenner, det har jeg aldri sett at hun har gjort) og bjeffe, men hun løper og hopper rundt personen. Prøver de da å ta kontakt så piler hun unna. 

Er dette noe vi bør bekymre oss for eller kan det være spøkelsesalder osv? Noen med erfaring som vil dele? Vi skal selvfølgelig jobbe med detter fremover. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig ingen konkrete råd å komme med siden vi sliter med akkurat det samme. Men du må absolutt ta det på alvor. Vi har trent masse, men hennes frykt ligger så dypt at jeg tror ikke vi får det bort... har trent mye kontakt og belønnet når hun har sett på fremmede folk uten å knurre. Vært i forkant hele tiden. Nå kan vi passere de fleste mennesker på tur uten at hun reagerer, og gå i populære turområder så lenge jeg er i forkant hvis det kommer noen skumle folk med hette eller lignende. hun vil absolutt ikke ha noe med de å gjøre. Hun fyrer seg opp med en gang fremmede søker kontakt med henne. Så den delen har jeg egentlig gitt opp, og bare godtatt at det er sånn hun (desverre) er. Håper du får noen gode råd og at det ordner seg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville startet med å alltid ha henne i bånd der dere kan møte folk, så slipper både hund og møtende folk å få vonde opplevelser.

Utagerer hun noengang i bånd, eller går det greit å passere i bånd alltid? Om hun utagerer så ville jeg sett litt på kindereggtrening. Og ellers om hun er utrygg, men passerer de greit så er det kanskje greit å belønne for fin passering? Men da uten at det blir noe særlig dill med det. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, laikamor skrev:

Ville startet med å alltid ha henne i bånd der dere kan møte folk, så slipper både hund og møtende folk å få vonde opplevelser.

Utagerer hun noengang i bånd, eller går det greit å passere i bånd alltid? Om hun utagerer så ville jeg sett litt på kindereggtrening. Og ellers om hun er utrygg, men passerer de greit så er det kanskje greit å belønne for fin passering? Men da uten at det blir noe særlig dill med det. 

Det går som regel greit i bånd. Unntaket er hvis de kommer litt for brått på henne. Ofte så stopper hun opp når vi passerer folk når hun går i bånd. Da må jeg "dra" henne med meg videre for hun vil helst stå og stirre på de, evt gå etter de. Hun viser da ingen tegn på frykt eller usikkerhet med mindre de tar initiativ til kontakt. Da kan hun til nød snuse litt på hånden deres før hun trekker seg tilbake.

Hun er jo i en fryktperiode om dagen. Plutselig er det veldig skummelt å gå nede i havna der vi har gått mye før, skilt og søppelkasser er skummelt osv... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt en titt på BAT og/eller desensitivering og motbetingning:

https://www.animalhumanesociety.org/training/counter-conditioning-and-desensitization

http://grishastewart.com/bat-overview/

For begge disse treningene kan det nesten ikke understrekes nok hvor viktig det er at hunden er godt under "terskelverdien" - hun skal virkelig elske treningen for å få gode fremskritt. Det som som regel gjøres feil når man trener for å endre følelser, er at man presser på for mye og treningen egentlig blir ubehagelig for hunden. Det andre som er fort gjort å gjøre feil, er at man lokker (viser belønningen før det skumle dukker opp)  og ender opp med å forgifte belønningen til å bli et signal om at det kommer noe skummelt. 

Du har flere flinke instruktører i nærheten, og det kan være verdt å få hjelp til å trene og finne ut hvordan du kan gå frem videre. Dessverre kommer nok ikke slik usikkerhet til å gå over av seg selv, så det er viktig både å finne ut hvordan du kan trene for at hunden skal bli tryggere, men også hvordan du kan takle vanskelige situasjoner best mulig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Helianthus skrev:

Jeg ville tatt en titt på BAT og/eller desensitivering og motbetingning:

https://www.animalhumanesociety.org/training/counter-conditioning-and-desensitization

http://grishastewart.com/bat-overview/

For begge disse treningene kan det neste ikke understrekes nok hvor viktig det er at hunden er godt under "terskelverdien" - hun skal virkelig elske treningen for å få gode fremskritt. Det som regel gjøres feil når man trener for å endre følelser, er at man presser på for mye og treningen egentlig blir ubehagelig for hunden. Det andre som er fort gjort å gjøre feil, er at man lokker (viser belønningen før det skumle dukker opp)  og ender opp med å forgifte belønningen til å bli et signal om at det kommer noe skummelt. 

Du har flere flinke instruktører i nærheten, og det kan være verdt å få hjelp til å trene og finne ut hvordan du kan gå frem videre. Dessverre kommer nok ikke slik usikkerhet til å gå over av seg selv, så det er viktig både å finne ut hvordan du kan trene for at hunden skal bli tryggere, men også hvordan du kan takle vanskelige situasjoner best mulig.

Finnes det litteratur om temaet oversatt til norsk? :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, tmp said:

Finnes det litteratur om temaet oversatt til norsk? :-) 

Det står en del om motbetinging her, samme med mye annet. En veldig bra artikkel!

http://forskning.no/blogg/hun-om-hund/det-smarteste-en-hundeeier-kan-laere-seg 

 

BAT kan du lese litt om her: http://dogdiggers.com/blogg/?cat=33

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Helianthus skrev:

Jeg ville tatt en titt på BAT og/eller desensitivering og motbetingning:

https://www.animalhumanesociety.org/training/counter-conditioning-and-desensitization

http://grishastewart.com/bat-overview/

For begge disse treningene kan det nesten ikke understrekes nok hvor viktig det er at hunden er godt under "terskelverdien" - hun skal virkelig elske treningen for å få gode fremskritt. Det som som regel gjøres feil når man trener for å endre følelser, er at man presser på for mye og treningen egentlig blir ubehagelig for hunden. Det andre som er fort gjort å gjøre feil, er at man lokker (viser belønningen før det skumle dukker opp)  og ender opp med å forgifte belønningen til å bli et signal om at det kommer noe skummelt. 

Du har flere flinke instruktører i nærheten, og det kan være verdt å få hjelp til å trene og finne ut hvordan du kan gå frem videre. Dessverre kommer nok ikke slik usikkerhet til å gå over av seg selv, så det er viktig både å finne ut hvordan du kan trene for at hunden skal bli tryggere, men også hvordan du kan takle vanskelige situasjoner best mulig.

Har du navnet på instruktørene? :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Helene91 skrev:

Valpen på 8 måneder har så lenge vi har hatt henne vært skeptisk/usikker på fremmede og da spesielt barn. Hun hadde dessverre en uheldig opplevelse med et barn da hun nettopp hadde kommet til oss. Jeg gikk med henne i bånd da et lite barn på ca. 2 år kom brått på og begynte å løpe mot henne. Tok litt tid før jeg fikk stoppet jenta og få kontroll på situasjonen.

Hun har brukt litt tid på å bli trygg på nye mennesker, men etter litt tid så blir hun veldig tillitsfull. Problemet er når vi går tur og passerer andre, gamle som unge. Noen gir hun blaffen i, ihvertfall hvis hun går i bånd. Går hun løs, og de kommer litt brått på, kan hun finne på å reise bust, knurre/brumme (men uten å flekke tenner, det har jeg aldri sett at hun har gjort) og bjeffe, men hun løper og hopper rundt personen. Prøver de da å ta kontakt så piler hun unna. 

Er dette noe vi bør bekymre oss for eller kan det være spøkelsesalder osv? Noen med erfaring som vil dele? Vi skal selvfølgelig jobbe med detter fremover. 

@Belgerpia har kanskje noen gode råd her :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trener med en som hadde det problemet tidligere. Sky og småredd hvis mennesker prøvde å tå kontakt med han. Alle som trente med de inviterte til å la hunden hilse på oss. På starten bare sniffet han på oss og da hoppet han litt tilbake og ble usikker hvis vi prøvde å ta på han. Ga han godbit for å komme bort og etterhvert begynte vi å ta på han og klø han bak øret osv, ga han godbiter for å ta kontakt med oss når vi sto ved siden av eller bøyde oss ned. Han er helt "normal" nå og tok vel ikke mer enn et halvt år før det var mye bedre.

Han er ikke vill etter mennesker, men har null problem med å ta kontakt med meg nå for eksempel hvis jeg tar kontakt med han. Vil faktisk si at han er rimelig "perfekt" i mine øyne når det kommer til hilsing nå fordi han bare logrer litt og girer seg ikke veldig opp hvis man hilser på han som mange andre hunder med mye energi gjerne gjør av natur. Av min erfaring er det enklere og mindre tidkrevende å trene av hunden å være sky/smånervøs enn hvis hunden er veldig glad i å hilse, så jobber dere med det konsekvent i en periode tror jeg dere vil se framgang ganske fort. 

Vil også anbefale å la andre mennesker trene litt med han, leke litt med han, gå tur med han og bare være rundt han desto flinkere han blir.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...