Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til hunderase til aktiv familie.


Piacollyn
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Vi er en familie på fire, med to ungdommer - som er på utkikk etter ny hund. Vi har mye erfaring med hund, hadde nylig en goldendoodle - som vi endte opp med å måtte avlive grunnet adferdsproblemer og epilepsi... Det var utrolig trist at det endte som det endte, det var en fantastisk hund! Denne gangen ønsker vi oss en renraset, mellomstor hund. 

Vi bor i en stor enebolig med stor inngjerdet hage der hunden kan løpe fritt, vi bor også sentralt til turområder i både skog og sjø. Vi har hytte på fjellet, og trives på tur - ønsker derfor en aktiv hund. 

noen krav:

- Mellomstor størrelse (helst ikke over 30 kg).

- Aktiv, vi kan tilby ca.2 timer aktivitet hver dag. Må kunne slappe av inne etter tur.

- Barnevennlig & lett å dressere

- skal være hjemme alene hver ukedag fra ca. 8-15 , så ikke en rase som er spesielt utsatt for seperasjonsangst.

Håper på mange gode tips om hunderaser og gjerne oppdretter!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere trivdes med en goldendoodle, hva med enten en golden eller en mellompuddel? Golden kan fort bli over 30 kgs, så mellompuddel er kanskje et bedre alternativ. Labrador er også i største laget men et fint alternativ.

Ellers er det jo mange gode alternativer, litt avhengig av preferanser på pels og pelsstell. Lapphund, collie, bearded collie er noen raser som ramlet inn i hodet mitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker irish softcoated wheaten terrier... Fantastiske hunder med glimt i øyet.
Aktiv, livlig, er regnet som allergivennlig (det har vel litt med allergi type antar jeg), men krever endel pelsstell hvis du ikke klipper den helt ned. Skikkelig gøyale hunder. Så spennende tid dere går imøte. [emoji3]

Sent fra min F8131 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Leyoness said:

Jeg tenker irish softcoated wheaten terrier... Fantastiske hunder med glimt i øyet.
Aktiv, livlig, er regnet som allergivennlig (det har vel litt med allergi type antar jeg), men krever endel pelsstell hvis du ikke klipper den helt ned. Skikkelig gøyale hunder. Så spennende tid dere går imøte. emoji3.png

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Ikke nødvendigvis veldig lett-trente, men morsomme familiehunder ja. @Symra&Pippin har vel en, eller blander jeg da?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og på gemyttet. Jeg har kanskje vært uheldig, men 11/11 wheatens jeg har møtt har hatt atferdsproblemer av en eller annen ymse art som har gjort de til vanskelige samfunnsborgere og til en byrde for eier som har måtte tilpasse og tilrettelegge mer enn jeg hadde godtatt i en avslappende familiehundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, Leyoness skrev:

Det spørs vel litt på hvem som trener hvor lett trente de er. emoji3.png

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Helene poenget med raser er jo at hunden kommer med forskjellige egenskaper. Altså at det ikke skal komme an på treneren. 

Når det er sagt syntes jeg også det er en rase som passer kriteriene. Vær obs på allergi/ hudproblemer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, simira skrev:

Ikke nødvendigvis veldig lett-trente, men morsomme familiehunder ja. @Symra&Pippin har vel en, eller blander jeg da?

Jepp, jeg har en. De jeg har truffet har vært førerorienterte, arbeidsvillige og veldig energiske allroundhunder. Terrier er terrier da, de lar seg ikke pelle på nesa for å si det sånn. Wheatens går likevel for å ha et mildt terriergemytt. Min Pippin er usikker på fremmede mennesker som kommer gående rett imot og snakker til ham eller meg, da kan han knurre! Men han elsker alle mennesker når han har funnet ut at de er snille. Når vi treffer andre hunder prøver han å være usynlig og går rett forbi, det funker ikke noe særlig når beardisen Symra går sammen oss, hun roper "Halla, skal vi leke???!!!" til alle hunder hun ser. Altså går jeg som regel med en hund i gangen. Pippin har aldri knurret til andre hunder uten at de har provosert først, altså holder vi oss unna hunder vi ikke kjenner. For som sagt, de lar seg ikke pelle på nesa. Når man leser om wheatens så står det ofte at de aldri starter en fight, de vil helst finne en fredelig løsning. Det gjelder vel kanskje for de fleste raser, egentlig.

Så et par tilpasninger er det i mitt hundehold også, men stort sett er Pippin en grei bamsefar da.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Leyoness said:

Det vil alltid komme an på treneren hvor lett trent en hund er uavhengig av egenskapene de ulike rasene har. Er mange faktorer til det.

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Det er stor forskjell på hvor enkle noen raser/typer er å trene for den samme personen. Hvorvidt hunden er avlet til å jobbe for/sammen med fører eller selvstendig er blant annet en vesentlig faktor. Uansett hvor god trener du er så velger du ikke engelsk bullmastiff hvis du har ambisjoner om å vinne VM i lydighet.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bla. kunnskapsnivået, erfaring, forholdet mellom hund og fører m.m som avgjør hvor enkelt det er for treneren å trene hunden uavhengig av rase. Det er ikke VM eller konkurranse jeg sammenligner dette med. Selv om feks noen opplever en hund/rase vanskelig, så er det så visst ikke sikkert andre mener det samme. En rase/hund i sitt rette element behøver så visst ikke være vanskelig. En behøver da ikke tvinge hunden til å konkurrere. Var familiehund det her var spørsmål om. En softcoated wheaten terrier er da kjent for å være fantastiske familiehunder.

Sent fra min F8131 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Leyoness skrev:

Det er bla. kunnskapsnivået, erfaring, forholdet mellom hund og fører m.m som avgjør hvor enkelt det er for treneren å trene hunden uavhengig av rase. Det er ikke VM eller konkurranse jeg sammenligner dette med. Selv om feks noen opplever en hund/rase vanskelig, så er det så visst ikke sikkert andre mener det samme. En rase/hund i sitt rette element behøver så visst ikke være vanskelig. En behøver da ikke tvinge hunden til å konkurrere. Var familiehund det her var spørsmål om. En softcoated wheaten terrier er da kjent for å være fantastiske familiehunder.

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Men du er enig i at noen raser er mye vanskeligere å trene enn andre raser, helt uavhengig av trenerens erfaring og kunnskaper?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutes ago, Leyoness said:

Det er bla. kunnskapsnivået, erfaring, forholdet mellom hund og fører m.m som avgjør hvor enkelt det er for treneren å trene hunden uavhengig av rase. Det er ikke VM eller konkurranse jeg sammenligner dette med. Selv om feks noen opplever en hund/rase vanskelig, så er det så visst ikke sikkert andre mener det samme. En rase/hund i sitt rette element behøver så visst ikke være vanskelig. En behøver da ikke tvinge hunden til å konkurrere. Var familiehund det her var spørsmål om. En softcoated wheaten terrier er da kjent for å være fantastiske familiehunder.

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Her står det "lett å dressere". Ridgebacken min er plenty enkel å ha i hus, men lett å dressere vil jeg ikke si han er på noen som helst måte. En hund som er avlet for å jobbe sammen med fører som f.eks. springer spaniel, retrievere, gjeterhunder osv. er langt enklere å trene enn hunder som er avlet for å jobbe selvstendig eller som har urpreg som f.eks. mynder, basenji, en del spisshunder osv.

En fører med mye erfaring, kunnskap og forståelse vil ha mye lettere for å trene noen av dem enn det en fersk hundeeier uten noe særlig kunnskap vil ha, uansett rase, men det vil ikke endre på at noen raser er lettere å trene enn andre. Det er en grunn til at hunder velges ut til ulike oppgaver, hadde selv gode trenere kunnet trene alle på samme prinsipper og nivå så hadde ikke det vært tilfelle.

Wheaten er etter min erfaring helt utmerkede familiehunder, og sannsynligvis relativt enkel i forhold til en del terriere, men alle jeg har trent med har krevd sitt når det gjelder motivasjon fra fører, i forhold til hunder som typisk regnes som lette å trene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke pga hundens egenskaper, vil tro at de som har avlet frem egenskapene gjorde det for at det skulle passe deres bruk. Ergo ville en annen rase med andre egenskaper blitt vanskelig. Det jeg prøver å si er at selv om en rase er vanskelig for noen behøver det ikke være det for andre og noen trenere er så pass smidig at de trener gjerne en bullmastiff, dachs og bc like enkelt. Andre "trives" kanskje best med mynden sin. Jeg synes uansett at en skal komme tilbake til det trådstarter er ute etter. Tips til raser som passer de. [emoji3]

Sent fra min F8131 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kooiker! Nydelig rase som ikke er veldig utbredt av en eller annen grunn. Blir ca 10-15 kg. Trenger stimuli, men god "av knapp" inne så lenge den har fått det den trenger. Blir veldig knyttet til flokken sin, men kan være hjemme alene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Piacollyn skrev:

Hei! 

Vi er en familie på fire, med to ungdommer - som er på utkikk etter ny hund. Vi har mye erfaring med hund, hadde nylig en goldendoodle - som vi endte opp med å måtte avlive grunnet adferdsproblemer og epilepsi... Det var utrolig trist at det endte som det endte, det var en fantastisk hund! Denne gangen ønsker vi oss en renraset, mellomstor hund. 

Vi bor i en stor enebolig med stor inngjerdet hage der hunden kan løpe fritt, vi bor også sentralt til turområder i både skog og sjø. Vi har hytte på fjellet, og trives på tur - ønsker derfor en aktiv hund. 

noen krav:

- Mellomstor størrelse (helst ikke over 30 kg).

- Aktiv, vi kan tilby ca.2 timer aktivitet hver dag. Må kunne slappe av inne etter tur.

- Barnevennlig & lett å dressere

- skal være hjemme alene hver ukedag fra ca. 8-15 , så ikke en rase som er spesielt utsatt for seperasjonsangst.

Håper på mange gode tips om hunderaser og gjerne oppdretter!

 

Engelsk springer spaniel. Tispene ligger på rundt 20 kg. Vennlige og sosiale. Stort sett enkle å dressere, da de er veldig førerorienterte. Aktive men takler fint å ta det med ro og ligge på lading. Min er veldig energisk, høy utholdenhet i aktivitet, men ingen problemer med å ta det med ro. Inne er hun rolig og grei. Oppdrettere finner du enklest via valpeformidler i spanielklubben.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå slenger jeg litt rundt meg her. Mellom/storpuddel (kortklipt, kanskje?), portugisisk vannhund, collie korthår/langhår, labrador, toller?
Collie har vel noe diller, men kjenner ikke til hvor utbredt det er. De få jeg kjenner er trivelige familiehunder som er med på det meste.
Retrieverne er gjerne en håndfull når de er unge, men roer seg vel stort sett betraktelig etter det, av hva jeg har sett.
Kjenner ikke stort til helsebiten på noen av rasene, og har ingen av rasene selv, men av de individene jeg kjenner, er flere av de kjempefine familiehunder, eller kunne vært det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.3.2017 at 0:06 AM, enna skrev:

Engelsk springer spaniel. Tispene ligger på rundt 20 kg. Vennlige og sosiale. Stort sett enkle å dressere, da de er veldig førerorienterte. Aktive men takler fint å ta det med ro og ligge på lading. Min er veldig energisk, høy utholdenhet i aktivitet, men ingen problemer med å ta det med ro. Inne er hun rolig og grei. Oppdrettere finner du enklest via valpeformidler i spanielklubben.
 

Har tenkt på engelsk springer spaniel! Nydelig rase! Men sliter ikke de litt med seperasjonsangst med tanke på hvor knyttet de blir til eier? Øresykdommer? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Piacollyn skrev:

Har tenkt på engelsk springer spaniel! Nydelig rase! Men sliter ikke de litt med seperasjonsangst med tanke på hvor knyttet de blir til eier? Øresykdommer? 

Jeg har hørt at sep.angst kan være et spanielproblem. Har inntrykk av at det er spesielt vanlig på welsh, men jeg vet ikke. Jeg har en cockerblanding som har sep.angst, hennes cockermamma ble avlivet for sep.angst om jeg ikke husker rett.
Nå har jeg en valp av rasen field spaniel, og i frykt for å få aleneproblemer med henne har jeg trent veldig forsiktig. Har aldri opplevd noe problem med alenetreningen hennes, hun kan være alene 2 timer uten problem (hun er 5 mnd nå, og jeg startet treningen ganske sent), og jeg tror hun klarer mer, det er bare jeg som er så redd for å gå for fort fram at jeg sikkert er litt over-forsiktig, for hun har ikke vist noe tegn til bekymring enda. Jeg begynte ikke så veldig tidlig med alenetreningen heller, hun var vel 3 og en halv mnd da jeg startet å gå fra henne korte stunder. Mest fordi jeg har god tid da jeg har et halvt år jeg kan studere hjemmefra på.

En ting jeg tror hun har hatt godt av, er at hun har blitt passet av mange forskjellige, ganske ofte, og ofte helt nye mennesker for henne. Jeg jobber deltid, og da har hun måttet bli passet. Jeg har en liten "passegruppe" av venner og kollegaer, så hun har kanskje vært hos ulike folk hver uke. :) Og jeg tror hun har hatt godt av det, da hun ikke viser noen bekymring over å bli forlatt sammen med andre, og hun blir gladelig med den andre personen hvis jeg leverer henne fra meg ute :) 

 

Ang øresykdommer tror jeg det har mye med hvor flink man er til å stelle ørene å gjøre. Nå har jeg ikke mye erfaring enda da min spaniel bare er 5 mnd, men har skjønt at det er viktig å holde øreinngangene mest mulig åpne og klippe/barbere pelsen i dette området så det kommer inn nok luft. Jeg kommer nok til å holde ørene til min ganske moderat pelset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Piacollyn skrev:

Har tenkt på engelsk springer spaniel! Nydelig rase! Men sliter ikke de litt med seperasjonsangst med tanke på hvor knyttet de blir til eier? Øresykdommer? 

Ikke vanlig på engelsk springer spaniel. Mer vanlig på welsh. 

Ift øresykdommer, så er noen plaget med ørebetennelser. Mye har der med stell av ørepels tror jeg. Holder man pelsen rundt øregangen kort, er mitt inntrykk at man holder betennelser unna. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes og at mellompuddel høres ut som noe dere kan undersøke videre? Har dere hatt goldendoodle er dere vel godt kjent med pelstell, og puddel har vel en enklere pels enn diverse doodler og :) Det er flere på hundesonen med puddel. 

Leit med hunden deres, håper dere få ha neste i mange år.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Lola Pagola skrev:

Synes og at mellompuddel høres ut som noe dere kan undersøke videre? Har dere hatt goldendoodle er dere vel godt kjent med pelstell, og puddel har vel en enklere pels enn diverse doodler og :) Det er flere på hundesonen med puddel. 

Leit med hunden deres, håper dere få ha neste i mange år.

 

Takk for tipset! En mellompuddel tror jeg er midt i blinken for oss! Skal undersøke og lese mer om de! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...