Gå til innhold
Hundesonen.no

Dempede signaler


Harleyinthehouse
 Share

Recommended Posts

3 timer siden, 2ne skrev:

Et par av mine hunder har reagert på folk som kommer skliende sideleng med armen utstrakt mens de gjesper og sleiker seg rundt munn, hvilket har gjort vedkommende skumlere for dem enn det å møte folk normalt er, men som har gjort vedkommende helt sikker på at det må mer demping til.. Da blir det en litt ond sirkel som ikke hjelper noen. 

 

Samme med forrige hunden her, han responderte svært dårlig på folk som "gjorde alt riktig" og mye bedre på de som bare oppførte seg helt "rett fram"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, 2ne skrev:

Jeg gjesper bare når jeg er trøtt sjøl, da :P Jeg kan ikke si jeg har lagt merke til at det har noen dempende effekt på mine hunder at jeg gjesper og er trøtt heller :) 

Gjesper jeg her i huset så flyr bikkjene rett bort til soveromsdøra, for da mener de at jeg er trøtt og skal legge meg. Og farta dem har fra sofaen og til døra er ikke spesielt rolig :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste jeg har tatt ut av dempende signaler (ikke boken, men kurs og lignende) er å få en bedre forståelse for hvorfor en hund "plutselig" blir sur på en annen eller at "oi, nå liker ikke hunden min seg og dette bør jeg stoppe/endre noe". Det er interessant å se på hunder i trenings- eller konkurransesammenheng om de begynner å dempe og prøve å koble det med hva som skjer rundt, hvordan det blir trent osv. Eller om man har hunder løse sammen og se hvordan de bruker signalene med hverandre :) . 
Jeg likte det @Sprettballen skrev med at "svaret" tilbake som menneske ikke nødvendigvis trenger å være en gjesp, men at vi forstår signalet hunden sender og dermed endrer oss/noe (om det er hensiktsmessig). 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder blir MER skeptisk om folk setter seg på huk osv osv. Overse de og vips sitter de i fanget (evnt ett par labber i magen :P ) Har også forsøkt å sette meg på huk osv ved møte av andre hunder, men fikk motsatt effekt. 
Mens på valper føler jeg det har større virkning- regner med at det er fordi de ikke har lært menneskespråket ennå.
Jeg gjesper automatisk om jeg f.eks er småsyk f.eks kvalm- så muligens ett forsøk på å dempe meg selv, eller løsne opp i "stress" innabords. 
Gjesping fra hundens siden vil jeg tro betyr noe det samme. Dempe sin egen uro/ubehag og omgivelsene.
Har sett diverse signaler fra en hund som får osteopat behandling der den tydelig gir beskjed om at nååå er det litt vondt her. (slikking- på meg/gjesping og store øyne) og det er selvsagt noe vi må respektere.
Utrolig spennende å lese hundens språk, og det hadde nok vært enklere å være hund, om flere lærte seg basis om hundespråk, men jeg tror jeg holder meg til å prate mitt språk- for det kan jeg.... :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dempende signaler er interessant, og det er mye lettere å lese en hund når man kjenner til signalene. Jeg legger dog ikke sjela mi i det, og jeg driver ikke og "demper" tilbake. :P Møter jeg en usikker hund, så overser jeg den, og lar den ta kontakt selv, dersom den ønsker, og det synes å fungere mye bedre enn å drive å late som jeg er en dempende hund.

Setter du deg på huk foran min hund og gjesper, så er det vel en viss risiko for at han hopper opp på deg og legger deg i bakker for så å rundsleike deg i ansiktet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Tuvane skrev:

Setter du deg på huk foran min hund og gjesper, så er det vel en viss risiko for at han hopper opp på deg og legger deg i bakker for så å rundsleike deg i ansiktet. :P

Bare sånn for å ha nevnt det, siden jeg skrev at jeg gjerne bruker dempende signaler når jeg treffer usikre hunder, så oppfører jeg meg ikke sånn når jeg treffer "normale" hunder :P Da er jeg fortsatt høflig, men setter meg ikke med ryggen til og strekker ut en hånd. Hadde noen gjort det med Blitz hadde fått en hund krasjlandet i hode, evt prøvd å finne kjappeste vei til munnen for å kline og utføre drøvelvask :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en som hadde lest dette og ga dempende signaler til Z'n, det endte med plaster ... Han var vel den som lærte meg at usikre hunder, ofte blir mer usikre når vi er rare. Så jeg tar de dempende signalene til meg, noterer hva de "sier" og gjør mennesketing tilbake. Jeg er ingen hund, og da kan jeg i hvert fall ikke late som jeg er det. Om det er usikre hunder i nærheten av meg, så later jeg rett og slett som om de ikke eksisterer og så får de komme bort om de vil ha kontakt med meg. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Sprettballen skrev:

Men det er jo ikke noen motsetning her. Hunder demper både seg selv og andre. Man må se hele bildet, evt. hele hunden.

Nei, det er ingen motsetning. Det er fint å kunne lese hunden sin altså. Jeg synes bare at når det er snakk om hundens demping så blir det også fort et voldsomt fokus på hvordan man skal te seg som menneske i møte med den usikre hunden. Og det er folk himla flinke til å ta veldig bokstavelig. Hvis en hund er usikker/redd i møte med fremmede mennesker så kommer man overraskende langt med å bare overse den fullstendig. Stort sett så er det dette hunden ønsker å oppnå med dempingen sin også, altså avstand og ikke kontakt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vi snakker om ei dame som i fullt alvor sa høyt at belgervalper må ikke løftes før de er tre uker gamle. Handterer man de før blir de engstlig og gale....  Eller var det enda lenger... husker ikke helt. 

Erindrer vi fikk besøk av en som hadde lest boka, hadde valp jeg da - liten, trygg og sosial.  Inn kommer fyren , på huk, ryggende med utstrakt hånd i skrudd positur bak seg, mens han gjesper... Jeg grabba valpen, og løfta den opp. Hans respons: Å er den litt redd folk? Mitt svar: Ehhh.. nei - den elsker folk, men inntil du begynner å oppføre deg som folk flest så skal valpen slippe å forholde seg til deg.  

Han ble litt rar, og siden han nå var oppreist og normal slapp valpen ned, den ilte bort og hilste blidt.

Bikkjer er ikke dumme.  De leser oss bedre enn vi leser dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat dette med å møte en fremmed hund med overdreven bruk av deres dempende signaler virker mot sin hensikt. Hunder hilser generelt på flere mennesker i løpet av sitt liv enn trolig antall personer som har lest denne boken, ergo vil en slik person fremstå mer unormal og dermed stressende enn mannen i gata. Vi som eiere kan heller ikke lære opp hver fremmede til å gå frem slik. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal tilnærme seg en hund slik da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Mari skrev:

Jeg forsøkte også å se for meg en sammenligning og kom fram til følgende: La oss si at du hadde lært hunden din å hilse på menneskevis. Tror du folk hadde slappet mer av om de ble møtt av en hund som gikk rett mot dem på bakbena, kikket dem i øynene mens den smilte nikkende med alle tennene sine og strakk fram den ene poten? :lol: 

Neida, det er ikke stort bedre sammenligning enn en nordmann som snakker spansk, men den gav meg noen morsomme bilder om ikke annet. :P 

Hahaha sant ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at det skal kunne kalles et signal må det være en mottaker av signalet. et signal er en del av et språk og brukes for å formidle noe til noen. Mange av atferdene beskrevet i boken "dempende signaler" er atferder som ikke nødvendigvis er ment fra hundens side å være et signal. I mine øyne blir det derfor fort feil tolking av hundene. En hund kan gjespe bare fordi den føler for å gjespe - det trenger ikke å bety noe som helst, det samme med slikking, legge på ørene osv osv. Å bli overtolket kan fort føre til usikkerhet. En bør heller ikke glemme at hundens språk består av utrolig mye mer en dempende signaler, en har en tendens til å glemme avstandsøkende signaler, sosial komunikasjon og atferder som ikke er ment som komunikasjon, men alikevel kan fortelle oss noe om hundens sinnstilstand. Jeg liker ikke boken "dempende signaler" fordi jeg mener den gir et for snevert bilde av hundens språk og den setter fokus på hunden som et usikkert og dempende vesen - jeg mener også den kan være med på å gjøre hunder og hundeeiere mer usikkre

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kennel XO skrev:

For at det skal kunne kalles et signal må det være en mottaker av signalet. et signal er en del av et språk og brukes for å formidle noe til noen. Mange av atferdene beskrevet i boken "dempende signaler" er atferder som ikke nødvendigvis er ment fra hundens side å være et signal. I mine øyne blir det derfor fort feil tolking av hundene. En hund kan gjespe bare fordi den føler for å gjespe - det trenger ikke å bety noe som helst, det samme med slikking, legge på ørene osv osv. Å bli overtolket kan fort føre til usikkerhet. En bør heller ikke glemme at hundens språk består av utrolig mye mer en dempende signaler, en har en tendens til å glemme avstandsøkende signaler, sosial komunikasjon og atferder som ikke er ment som komunikasjon, men alikevel kan fortelle oss noe om hundens sinnstilstand. Jeg liker ikke boken "dempende signaler" fordi jeg mener den gir et for snevert bilde av hundens språk og den setter fokus på hunden som et usikkert og dempende vesen - jeg mener også den kan være med på å gjøre hunder og hundeeiere mer usikkre

 

Samtidig mener jeg det er en vanvittig viktig bok globalt - for om man ser mengden av dempende/stressede hunder som framstilles som "morsomme" på americas funniest home videos, søte dyrevideoer på youtube med hundre millioner views og "fail videos".... Så er dette utrolig viktig lærdom som må ut til hundeeiere globalt. Det er titalls millioner hunder i verden som ikke leses korrekt, og da snakker vi basis 101 things som pesing+gjesping+smale øyne med unnvikende blikk+ liten kroppsholdning. "Næææææ se så søøøøøøøøt da!!!!".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Kangerlussuaq said:

 

Samtidig mener jeg det er en vanvittig viktig bok globalt - for om man ser mengden av dempende/stressede hunder som framstilles som "morsomme" på americas funniest home videos, søte dyrevideoer på youtube med hundre millioner views og "fail videos".... Så er dette utrolig viktig lærdom som må ut til hundeeiere globalt. Det er titalls millioner hunder i verden som ikke leses korrekt, og da snakker vi basis 101 things som pesing+gjesping+smale øyne med unnvikende blikk+ liten kroppsholdning. "Næææææ se så søøøøøøøøt da!!!!".

Samtidig, så må man tolke setting også. Min hund kan når han f. eks tigger se helt lidende ut, når han egentlig nistirrer veldig hardt på en godbit. Så selv om hunden SER dempende ut på et bilde, betyr det ikke nødvendigvis at den lider.

Min søster og jeg fikk forøvrig kjeft da vi i hine hårde dager sendte inn en video av gammelhunden til et eller annet videoklipp-program på TV3. Vi trente inn rull rundt, og i stedet for rull rundt, gjorde hun en slags veldig rar og komisk "rompesnurr", som vi fikk på film. Vi holdt på å le oss ihjel på videoen, da det så kjempekomisk ut, og da ble vi hengt ut fordi vi "lo av hunden" og "var slemme med den". Hun var jo bare lykkelig og løp rundt og logret, men å le av en hund som gjorde feil, det var bare fy-fy! Hadde det i stedet vært en dempende hund med store, trill runde øyne som så søt ut, så hadde sikkert alt vært fryd og gammen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, Tuvane skrev:

Samtidig, så må man tolke setting også. Min hund kan når han f. eks tigger se helt lidende ut, når han egentlig nistirrer veldig hardt på en godbit. Så selv om hunden SER dempende ut på et bilde, betyr det ikke nødvendigvis at den lider.

Min søster og jeg fikk forøvrig kjeft da vi i hine hårde dager sendte inn en video av gammelhunden til et eller annet videoklipp-program på TV3. Vi trente inn rull rundt, og i stedet for rull rundt, gjorde hun en slags veldig rar og komisk "rompesnurr", som vi fikk på film. Vi holdt på å le oss ihjel på videoen, da det så kjempekomisk ut, og da ble vi hengt ut fordi vi "lo av hunden" og "var slemme med den". Hun var jo bare lykkelig og løp rundt og logret, men å le av en hund som gjorde feil, det var bare fy-fy! Hadde det i stedet vært en dempende hund med store, trill runde øyne som så søt ut, så hadde sikkert alt vært fryd og gammen. :P

Selvfølgelig, jeg har en Labrador. Hun ser ut som hun er piska veggimellom og har gått sulten i 140 dager når jeg spiser middag. Men det er ikke så nøye for meg og min og din hund har spesialtilfeller og at noen kanskje "overtolker" akkurat de. I verstefall får de litt ekstra mat.

I motsatt verste fall - om noen ikke lærer om dempende signaler så lever hundene et shit life, misforstått og stressa mens eierne synes det er sååååå artig at hundne ser så søt ut. Eller gjør noe rart. Hunder fortjener å bli respektert LITT, et minimum av respekt og forståelse hadde vært fint. Og det mener jeg Turid Rugaas har gjort en god jobb med å formidle i sin bok, selv om det påstås hun mener man skal gjespe til valper. Jeg gjesper forøvrig til meg selv, når jeg er stressa. Det er fordi hjernen min vil ha mer oksygen for å takle situasjonen. Ikke til bikkja, for hun bryr seg ikke om jeg gjesper eller blinker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...