Gulvredde hunder og norsk vinter...

[Tuvane]

Etter å ha trasket rundt i en skog som har vært islagt så å si hele vinteren, har jeg fundert litt på hvordan hunder som er gulvredde/underlagsredde takler å gå på is (norske vinterforhold). Skiller de på glatt/ekkelt gulv inne og is ute? Eller er de redde for begge deler? Kommer de evt over redselen etter hvert, eller må man traske langs en vei hele vinteren?

Min hund trasker uførtrødent rundt på isen og bryr seg verken om at han sklir eller detter, dersom det skulle skje, men jeg ser jo at det ville ha vært veldig upraktisk dersom han hadde vært redd for å gå på is, siden vi gjerne har isføre store deler av vinteren.

[Zitka]

Min, lille, erfaring er at gulvredsel er som regel kun innendørs.. eller, jeg vet om ei da som ikke tør å der det er glatt ute.. men resten går ute uproblematisk.. 

[Ingidano]

Min yngste har en dille når det gjelder gulv. Det er kun innendørs det er "problemer", ute er han lik min eldste i oppførsel, løper og går på alle underlag.

[MaritaS]

Min akita synes gulvet vårt hjemme er litt ekkelt (sjeldent andre steder), men is er ikke noe problem. Det kan løpes på og graves på og når det smeller i den utpå vannet er det dritkult. 

[Stine]

Mens her er det omvendt... Vigdis bryr seg katta om gulv, men når det er glatt ute så er hun et paranoid nervevrak.

[Ozzy]

Ozzy var noe gulvredd, is og glatt føre var ikke noe stress. Var kun inne. 

[rosinbolle]

Min har bare problemer på gulv innendørs. Tregulv og laminat, bare. 

[Anooni]

Jeg hadde ei som var virkelig underlagsberørt. Det var ikke bare utrolig synd i hunden, men det var regelrett flaut å drasse rundt med henne 

Hun reagere på is utendørs. Overganger fra snø - grus, gress - grus, asfalt. På utstillinger innendørs var det håpløst om det var streker på gulvet.

Jeg vet ikke hvordan vi taklet/overlevde 5 år med en så stor problematikk, men dette var bare en liten sak i forhold til alt annet hunden slet med i tillegg.

Men over til det du spurte om Hun reagerte på alt, og kom seg ikke over det. Hun krøp til nød om vi dro henne etter oss. Turene ble nøye planlagt slik at vi slapp overganger. Våren når snøen tinte, og høsten når første snøen kom, var en seremoni i seg selv. Uff, blir sliten bare jeg tenker på det vi styrte med 

[Mud]

Den jeg hadde som var gulvredd reagerte mer på overgangen i mellom underlag enn glattheten.  

Veldig likt det @Anooni beskriver. 

Plutselig var bare flekker livsfarlig når han endelig hadde vent seg til snø etc..   Å gå fra asfalt ut på gress kunne være helt uoverkommelig.  

Men den bikkja sleit med så mye at det med underlag bare ble en bagatell.  Jeg vet ikke om man kan si han var klassisk gulvredd,  han var redd for sånn ca alt og tidligere eiere hadde prøvd å løse "problemet " med god gammeldags alfarulling og klyping i ørene, noe som gjorde at det tok litt av for han til tider.  

[mushi]

Jeg har hund som er redd gulv når det er trangt. For eks gang, trapper, trange haller etc. Hun går så og si ikke i trapper inne. Hjemme hos meg har jeg det samme gulvet i stua som i gangen, men hun får helt anfall av å måtte være i gangen og går inn i stua (som har likt gulv) når jeg skal kle av/på etter tur. Står vannskålen i en krok må hun strekke seg så lang hun er for å tørre å drikke. Jeg har maten i gangen hjemme og da må hun stå med bakbeina på et teppe for å klare å spise. Virker avslappet da.

Ute er hun ikke redd is. Hun er litt armer og bein noen ganger og da sklir hun lett - spretter rett opp igjen. Hun kan reagere på bytte av underlag. Fra grus til gress, asfalt til sand etc, men da reagerer hun med en slags raptus og det virker som hun synes det er veldig gøy. Forstå det den som kan.

[Tuvane]

17 hours ago, Anooni said:

Jeg hadde ei som var virkelig underlagsberørt. Det var ikke bare utrolig synd i hunden, men det var regelrett flaut å drasse rundt med henne 

Hun reagere på is utendørs. Overganger fra snø - grus, gress - grus, asfalt. På utstillinger innendørs var det håpløst om det var streker på gulvet.

Jeg vet ikke hvordan vi taklet/overlevde 5 år med en så stor problematikk, men dette var bare en liten sak i forhold til alt annet hunden slet med i tillegg.

Men over til det du spurte om Hun reagerte på alt, og kom seg ikke over det. Hun krøp til nød om vi dro henne etter oss. Turene ble nøye planlagt slik at vi slapp overganger. Våren når snøen tinte, og høsten når første snøen kom, var en seremoni i seg selv. Uff, blir sliten bare jeg tenker på det vi styrte med 

Huff, dette hørtes jo helt skrekkelig ut... Var det en collie? Og gjaldt det flere i kullet og slekta, eller var det bare hun som var så berørt? Kan jeg spørre hva hun slet med i tillegg?

8 hours ago, Mud said:

Den jeg hadde som var gulvredd reagerte mer på overgangen i mellom underlag enn glattheten.  

Veldig likt det @Anooni beskriver. 

Plutselig var bare flekker livsfarlig når han endelig hadde vent seg til snø etc..   Å gå fra asfalt ut på gress kunne være helt uoverkommelig.  

Men den bikkja sleit med så mye at det med underlag bare ble en bagatell.  Jeg vet ikke om man kan si han var klassisk gulvredd,  han var redd for sånn ca alt og tidligere eiere hadde prøvd å løse "problemet " med god gammeldags alfarulling og klyping i ørene, noe som gjorde at det tok litt av for han til tider.  

Huff, stakkars hund, kan ikke ha hjulpet at redselen ble møtt med straff.

2 hours ago, mushi said:

Jeg har hund som er redd gulv når det er trangt. For eks gang, trapper, trange haller etc. Hun går så og si ikke i trapper inne. Hjemme hos meg har jeg det samme gulvet i stua som i gangen, men hun får helt anfall av å måtte være i gangen og går inn i stua (som har likt gulv) når jeg skal kle av/på etter tur. Står vannskålen i en krok må hun strekke seg så lang hun er for å tørre å drikke. Jeg har maten i gangen hjemme og da må hun stå med bakbeina på et teppe for å klare å spise. Virker avslappet da.

Ute er hun ikke redd is. Hun er litt armer og bein noen ganger og da sklir hun lett - spretter rett opp igjen. Hun kan reagere på bytte av underlag. Fra grus til gress, asfalt til sand etc, men da reagerer hun med en slags raptus og det virker som hun synes det er veldig gøy. Forstå det den som kan.

Interessant å lese om folks erfaringer, og at det kan varierer så mye fra inne til ute og omvendt. Interessant også at det ofte er endringer i underlag som er vanskeligst.

Dere som har hatt hunder som har hatt hunder med underlagsredsel/gulvredsel, har det vært noe som har ligget i slekta, eller har det kun vært deres hund som har vært berørt?

 

[rosinbolle]

Kun min, og selv det er egentlig bare tull, for han skjerper seg innimellom... Men jeg vet ikke hva som utløste det (teorien er klaps fra pus pluss en strekk da han datt), for jeg hadde hundepass og fikk plutselig melding om til valpen nekta å gå ut av gangen... 

[Anooni]

1 time siden, Tuvane skrev:

Huff, dette hørtes jo helt skrekkelig ut... Var det en collie? Og gjaldt det flere i kullet og slekta, eller var det bare hun som var så berørt? Kan jeg spørre hva hun slet med i tillegg?

Det var det, virkelig! Dette var en collie langhår, ja. Og det gjaldt hele kullet på 7 stk. Slekta er også veldig kjent for disse problemene, i tillegg til dårlig mentalitet som hun også slet med. Vi valgte å avlive da hunden var 5 år gammel, etter å ha sjekket hunden fra topp til tå, hodet og rævva  Hunden hadde det ikke bra med seg selv, i tillegg til å være utagerende og uforutsigbar. Skummelt med små barn i hus når de blir sånn ..

Nå var jeg 15 år da jeg fikk den hunden. Og helt ærlig så tenkte jeg (vi) at hund er hund - collie er collie. Jeg visste ikke om engelsk, amerikansk, show og bruks, bare for å nevne noe. Og at noen linjer er så korka sammenskrudd, og at folk enda avler på dette(!!!) er for meg helt utenkelig. Det finnes mange typer collie, og jeg har ikke noe imot noen av de - det eneste jeg tenker er at vi liker ulike typer/utseende på hunden, men at vi skal ha SÅ ulike oppfatninger av hva som er en god hund mentalt er helt absurd  At en hund klarer å gå på føttene og holde hodet såpass oppe at de tåler en overgang fra våt til tørr asfalt burde vel være et minstekrav .. 

[Mud]

@Tuvane

Nope. Hunden kom fra en aktiv erfaren trener som hadde et treningsmiljø rundt seg i tilegg. Forrige eier forklarte både meg og oppdretter hvordan han var oppdratt . Man må være tydelig leder for usikre hunder må vite. 

Han hadde betydelig fremgang på mye av issuene (generell fryktaggresjon)  ved hjelp av andre metoder, men ble dement og fikk skumle tilbakefall når han bikket 9 år og ble avlivet..

Jeg har aldri hatt andre hunder som var gulvredde,  selv om Loke kunne late som han var redd både det og mye annet  med andre enn meg. Det var bare tull og belgertøys, og opphørte øyeblikkelig i mitt nærvær.  Han fikk nemlig ikke godbiter og oppmerksomhet for det med meg i nærhet . Han var ikke alltid så dum som han kunne virke

 

Toddy hadde forøvrig en issue med bevegelige underlag og glatt parkett sånn med en gang han kom fra de dype skoger ,  men han hadde en issue med trapper , biler , tog etc også den første tiden.  Det var bare manglende erfaring. 

Nå er han bare redd for å bli sliten...

[Gjest]

På 12.3.2017 at 5:29 PM, Krutsi skrev:

Min, lille, erfaring er at gulvredsel er som regel kun innendørs.. eller, jeg vet om ei da som ikke tør å der det er glatt ute.. men resten går ute uproblematisk.. 

Den jeg hadde med gulvredsel var redd ulike typer glatte gulv, trapper (de flestetyper, men ikke alle), også trapper utendørs, samt broer av mange typer. Ble en smule vanskelig når vi bor ved en elv og må krysse elven flre ganger på en tur.

[Tuvane]

1 minute ago, enna said:

Den jeg hadde med gulvredsel var redd ulike typer glatte gulv, trapper (de flestetyper, men ikke alle), også trapper utendørs, samt broer av mange typer. Ble en smule vanskelig når vi bor ved en elv og må krysse elven flre ganger på en tur.

Vil vel tro at det finnes i varierende grad, både når det gjelder underlag (inne og ute) og f. eks broer og nettinggulv i høyder, som jeg ser at mange hunder er skeptiske til, uten at de har noe redsel for underlag ellers. Det kan jo være relatert til selve høyden, hullene i gulvet eller rett og slett at hunden ikke er miljøtrent overhodet på den type ting - men da kommer de jo som regel over skepsisen etter en stund.

[Gjest]

1 time siden, Tuvane skrev:

Vil vel tro at det finnes i varierende grad, både når det gjelder underlag (inne og ute) og f. eks broer og nettinggulv i høyder, som jeg ser at mange hunder er skeptiske til, uten at de har noe redsel for underlag ellers. Det kan jo være relatert til selve høyden, hullene i gulvet eller rett og slett at hunden ikke er miljøtrent overhodet på den type ting - men da kommer de jo som regel over skepsisen etter en stund.

Broene var uavh av konstruksjon, om hunden ante høyden eller ikke. Men felles for alle her langs elva er at de er ganske glatte - enten av glatte gulvbord, eller metallplater. Eneste denne hunden takla var en bro av asfalt. der så man forøvrig høyden (ca 30 meter rett ned i foss/ur). Trapperedsel er en variant av gulvredsel.

Jeg tror at redsel for underlag slår ut i mange fasetter, og at det underrapporteres i rasemiljøer (spesielt hos gruppe 1 hunder), både av eiere og oppdrettere. Gulvredsel har høy arvelighet.

[Guest 2ne]

2 timer siden, Mud skrev:

@Tuvane

Nope. Hunden kom fra en aktiv erfaren trener som hadde et treningsmiljø rundt seg i tilegg. Forrige eier forklarte både meg og oppdretter hvordan han var oppdratt . Man må være tydelig leder for usikre hunder må vite. 

Jeg tror jo at det å være en tydelig leder hjelper for usikre hunder, men jeg skjønner ikke helt hvordan alfarull gjør deg til en tydelig leder? Eller bruk av fysisk vold på en redd sjel, det er ikke det jeg vil kalle en tydelig leder. 

 

Nora er ikke gulvredd, men hun liker ikke trapper, særlig ikke åpne trapper. Vi har forøvrig løst det ved å ha på henne bånd og bare gå opp trappa uten å ta noen større hensyn til om det passer for henne For henne blir det verre jo mer oppmerksomhet det blir rundt det, så i trapper hun ikke vil gå, så tar jeg bare på henne bånd og så går vi sammen opp trappa  

[Mud]

9 timer siden, 2ne skrev:

Jeg tror jo at det å være en tydelig leder hjelper for usikre hunder, men jeg skjønner ikke helt hvordan alfarull gjør deg til en tydelig leder? Eller bruk av fysisk vold på en redd sjel, det er ikke det jeg vil kalle en tydelig leder. 

 

 

Nei , jeg skjønte ikke den jeg heller. Jeg er ganske så sikker på at bikkja ganske raskt anså meg som en langt tydeligere leder til tross for totalt fravær av fysisk straff.  Jeg lærte fort å aldri si nei til han tilmed,  for da blokkerte han og gikk i forsvar tvert. 

Jeg tror jeg er en ganske  tydelig leder ovenfor hundene mine helt uten at jeg blir sint eller tar de fysisk . Det virker i hvertfall sånn, selv om de kan fremstå som tildels dårlig oppdratt for de som ikke kjenner meg. Jeg liker litt humor i hverdagen og bikkjer med litt liv i

 Men tilmed pulien skjønner at jeg bestemmer,  helt uten at jeg må rulle henne på rygg og klype henne i øra. 

[QUEST]

9 timer siden, 2ne skrev:

Jeg tror jo at det å være en tydelig leder hjelper for usikre hunder, men jeg skjønner ikke helt hvordan alfarull gjør deg til en tydelig leder? Eller bruk av fysisk vold på en redd sjel, det er ikke det jeg vil kalle en tydelig leder. 

Slike 'metoder' på en usikker/redd hund gjør det helt klart at man er en empatiløs idiot.

[rosinbolle]

Min kommer seg over skumle gulv når vi tar på ham bånd og bare går. Han strever og er flat, ja, men han kommer seg over. Hjemme får han bare hoppe fra teppe til teppe og styre på, jeg gidder ikke å leie ham rundt mer. Dersom han syns det er nødvendig å ta sats tre ganger for å krysse to meter gulv på stua så får han gjøre det uten at vi bryr oss om det. 

[Guest 2ne]

4 timer siden, Mud skrev:

Nei , jeg skjønte ikke den jeg heller. Jeg er ganske så sikker på at bikkja ganske raskt anså meg som en langt tydeligere leder til tross for totalt fravær av fysisk straff.  Jeg lærte fort å aldri si nei til han tilmed,  for da blokkerte han og gikk i forsvar tvert. 

Jeg tror jeg er en ganske  tydelig leder ovenfor hundene mine helt uten at jeg blir sint eller tar de fysisk . Det virker i hvertfall sånn, selv om de kan fremstå som tildels dårlig oppdratt for de som ikke kjenner meg. Jeg liker litt humor i hverdagen og bikkjer med litt liv i

 Men tilmed pulien skjønner at jeg bestemmer,  helt uten at jeg må rulle henne på rygg og klype henne i øra. 

Hvis du må tvinge bikkja over på rygg for å underkaste seg, så er du hverken tydelig eller leder, tenker jeg. En påtvunget underkastelse er heller ikke verdt noe, vil jeg tro, det er jo en fysisk ting, mens en faktisk underkastelse krever at psyken er med på det. Man må ønske å underkaste seg for at det skal være en underkastelse, tror jeg? Jeg skjønner dog ikke hvorfor man vil ha en hund som ruller over på ryggen så fort det er noe, det er ikke noe jeg ønsker i mine hunder - til tross for at jeg er veldig klar på at har jeg bestemt noe, så må de bare finne seg i at det er sånn det blir. Men disse hundene som er så myke at de nærmest smelter over på rygg så fort de senser noe de syns er ubehagelig, er jo bare irriterende  

Sånn utover det, så er mine hunder såpass uoppdragne som de er av samme grunn som du har - jeg liker de sånn  

3 timer siden, QUEST skrev:

Slike 'metoder' på en usikker/redd hund gjør det helt klart at man er en empatiløs idiot.

En kunne jo håpet at noen prøvde å kurere evt redsler hos mennesket med tvang og vold, så de fikk kjenne på kroppen hvor effektivt det (ikke) er  

For å ta det litt tilbake til det tråden handler om, så reagerer ikke Nora på underlag ute, selv om hun ikke liker trapper. Jeg syns strengt tatt hun kunne hatt litt mer respekt for underlag ute, det har vært mer enn en gang i løpet av de 8 årene hennes jeg har tenkt at nå brekker hun et bein, nå løper hun inn i et tre eller nå stikker hun ut et øye i det hun stuper inn i et buskas, men hun har tydeligvis kontroll på det hun gjør, for til nå har hun ikke blitt skadd til tross for at det innimellom ser ut som at hun prøver på nettopp det  Det er ironisk da, at hun har null problemer med å løpe opp eller ned steinete skrenter, men syns at trapper er ufyselig. 

[Mud]

 

4 timer siden, 2ne skrev:

 Men disse hundene som er så myke at de nærmest smelter over på rygg så fort de senser noe de syns er ubehagelig, er jo bare irriterende  

 

Jeg har en sånn og jeg signerer 

Jeg må virkelig ta meg sammen for å ikke bli sur når Toddy velter seg over på rygg og ber om nåde bare han ser klosaksa.  Det gjør det enkelt å klippe klørne forsåvidt,  men det er det karaktertrekket jeg liker minst hos den bikkja.  Jeg liker spesielt hvis vi skal prøve nye seler e.l og han begynner å gjøre seg til ved å leke mishandlet *ironi *  Da får jeg noen ganger nesten lyst til å mishandle han på ekte kjenner jeg  Merker han at jeg blir sur dør han omtrent.  Det rare er at andre synes det er søtt...

Der foretrekker jeg Nico som velger å snakke høyt om ting hun ikke har lyst til. Det får hun gjerne gjøre så lenge hun står i ro , og det gjør hun 

 

Jeg tror det som gjør gulvredsel litt vanskelig er at det ofte er raser som er fryktelig følsomme for eiers signaler som er mest belastet med det. Noe av forekomstene skyldes nok utvilsomt at eier har gitt noen ubevisste signaler når bikkja har vært usikker ,  men neppe like mange som oppdretterne gjerne mener. 

[Tuvane]

1 hour ago, Mud said:

Jeg tror det som gjør gulvredsel litt vanskelig er at det ofte er raser som er fryktelig følsomme for eiers signaler som er mest belastet med det. Noe av forekomstene skyldes nok utvilsomt at eier har gitt noen ubevisste signaler når bikkja har vært usikker ,  men neppe like mange som oppdretterne gjerne mener. 

Min første egen opplevelse med en gulvredd hund (som jeg ikke visste var gulvredd), var da jeg gikk med en groenendael (ikke min) og lette etter en annen hund. Jeg skulle ringe på i et hus i nærheten av der hunden hadde forsvunnet fra, og holdt et godt tak i lina mens jeg gikk opp trappa. Bikkja fulgte åpenbart etter, helt til den skjønte at vi gikk opp en trapp, for da bråsnudde den og jeg ble slept ned trappa. Dit skulle den ikke opp, og ikke på noen andre trapper heller. Hunden var helt uberørt av alt annet som skjedde den dagen, men trapper? Ikke sjans!

Hadde det vært min hund hadde jeg jo bare tatt den med opp, men denne hunden ble helt panisk da jeg prøvde, og jeg hadde ikke sjans til å få den med meg. Så lenge den fikk stå nedenfor trappa, var alt helt greit, men å sette en labb på trappa? Nope!

[QUEST]

Hvor utbredt er gulv/underlagsredsel på berørte raser, egentlig? Flere av hundene som er beskrevet i tråden ovenfor, er jo åpenbart direkte handicappede og frykten er jo uforenlig med et normalt liv.

 Ikke for å bagatellisere skuddredsel på noen som helst måte men det vil jo for de fleste bli småtterier i forhold til underlagsredsler, som beskrevet ovenfor. De fleste er vel ikke bosatt i 'skuddutsatte' områder og nyttårsaften er (heldigvis) bare en gang i året. Gulv/ underlag er man jo omgitt av, hele tiden..

Det forundrer meg en del , at en slik klart invalidiserende 'adferd' ikke har blitt/blir luket ut( i avlen) med hård hånd?