Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er et godt eksteriør?


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

1 time siden, 2ne skrev:

Really? Er bruksvariantene sunnere enn de som premieres høyest i utstillingsringen? Nei, de ække det vøtt. Det er ikke sånn at stygt automatisk er funksjonelt. 

Og åpenbart ikke slik at pent (i utstillingsfolks øyne) nødvendigvis er funksjonelt :lol:

Som sagt: det er forskjell på raser. Her i huset er den høyest premierte på utst. (C.I.B) Den klart mest dysfunksjonelle. Den bikkja jager ikke fordi hun er "pen", men på tross av. Og enda er hun ikke såå ekstrem som utstillingsfolket vil ha dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min påstand er at en hund med et sunt og funksjonelt eksteriør har et godt eksteriør  Jada, raser med usunt eksteriør kan fremdeles ha godt eksteriør etter sin rasestandard, men det samsvarer ikke med

Posted Images

 

1 time siden, Krutsi skrev:

for jeg lurer ofte; hvor mange inne her vet egentlig hvordan en god funksjonell brukskropp på hund ser ut...?

I min enkle verden er det vel en kropp med bygning som en ulv som er det mest optimale... sånn egentlig... Passe proporsjoner, passe vinkler og passe muskelsatt. En hund som kan jobbe hardt over lengre tid uten å bli utsatt for belastningsskader, som holder år etter år... 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On ‎17‎.‎02‎.‎2017 at 11:53 AM, 2ne said:

Really? Er bruksvariantene sunnere enn de som premieres høyest i utstillingsringen? Nei, de ække det vøtt. Det er ikke sånn at stygt automatisk er funksjonelt. 

Tror jeg er enig med deg her- Det finnes godt bygde showhunder, og det finnes godt bygde brukshunder. Og det finnes dårlige bygde individer i begge leire. For min rase er forskjellen vel egentlig beinlengde, masse, pels (skjønt noe har med groominga å gjøre, verken for kort eller for lang er bra...)  og bevegelser. Ofte har showhundene showy og fancy bevegelser, men ikke alltid så effektivt (de bruker mer energi på å flytte seg, noe som vil påvirke deres arbeidsevne som trekkhund.) But then again, det finnes brukshunder med mindre effektive bevegelser også.

 

Red: og da tolker jeg at stygt går på eksteriør

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt kort, men bare for å dra i gang her jeg sniker på jobb:

Rette og fine lemmer, balanse i vinklene - at vinklene bak står i stil med de forann for eksempel. Noe man ofte ser er er hunder som er knappe foran og overvinklet bak må gjøre ekstra "show" kast bakover for at steg lengden skal passe i fart.) Fleksibilitet i bevegelse, myk og fin i kroppen.

Kan skrive en stil, men dette er en start :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et godt eksteriør, er når bikkja ligner på den rasen den skal være og klarer utføre jobben de er avlet frem for over flere år uten slitasje/belastningsskader.
Noen generalisering på alle raser får ikke jeg til, det er en bitteliten forskjell på dachs og azawakh, liksom [emoji3]


Helt enig der, går ikke an å generalisere på den måten. Men det er jo raser som deles mer og mer og da kommer jo krangelen.
PS hadde ikke du en god borzoi artikkel? Finner den ikke igjen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Turb skrev:

 


Helt enig der, går ikke an å generalisere på den måten. Men det er jo raser som deles mer og mer og da kommer jo krangelen.
PS hadde ikke du en god borzoi artikkel? Finner den ikke igjen

Jepp. Selv om ingen sier det høyt, så er vel langt de fleste raser delt i (minst) to..

http://www.nktelco.net/teine/speed2.htm

http://www.nktelco.net/teine/fastdogs.htm

:D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
På 17.2.2017 at 1:28 PM, Siri skrev:

 

I min enkle verden er det vel en kropp med bygning som en ulv som er det mest optimale... sånn egentlig... Passe proporsjoner, passe vinkler og passe muskelsatt. En hund som kan jobbe hardt over lengre tid uten å bli utsatt for belastningsskader, som holder år etter år... 

I utgangspunktet enig, men uhyre få ulver har den "gode" fronten som fremelskes på de aller fleste raser i utstillingsringen. Eller de store, flashy vinklene på bakbeina (og det gjelder langt fra bare schäfer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det rase relatert også. Men sånn generelt, innen de fleste raser, så er ikke inn/ut tåing, franske fronter, svake haser, kuhaser, svake overlinjer, total mangel på vinkler o.l. noe som er ønsket på en rase?

Nå har jeg jo mitt ståsted som generelt er gruppe 1 og noe gruppe 8 og 5 som utgangspunkt og praktisk bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snusmumrikk skrev:

I utgangspunktet enig, men uhyre få ulver har den "gode" fronten som fremelskes på de aller fleste raser i utstillingsringen. Eller de store, flashy vinklene på bakbeina (og det gjelder langt fra bare schäfer)

Nei, de har ikke det - men så kan man jo lure på hvorfor det er så viktig med denne gode fronten som fremelskes? Du finner vel ikke en eneste alaskahusky heller som har det man definerer som god front på utstilling - men de fungerer jo utmerket til sitt bruk (men jeg tar høyde for at jeg ikke kjenner til skadeomfang og sånt på AH). Det jeg prøver å si, er vel at det nok en gang er "alt med måte"  - og at det optimale ikke er mer av alt liksom :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutes ago, Siri said:

Nei, de har ikke det - men så kan man jo lure på hvorfor det er så viktig med denne gode fronten som fremelskes? Du finner vel ikke en eneste alaskahusky heller som har det man definerer som god front på utstilling - men de fungerer jo utmerket til sitt bruk (men jeg tar høyde for at jeg ikke kjenner til skadeomfang og sånt på AH). Det jeg prøver å si, er vel at det nok en gang er "alt med måte"  - og at det optimale ikke er mer av alt liksom :)

frontene på AH varierer en del synes jeg? Det sies jo at en steil front gir mindre "demping" når hunden løper, og gjør den mer utsatt for belastningsskader. Men alt med måte da. og Ironisk nok:  Litt lite sammenligningsgrunnlag men de to med "best" front av mine er også de to som har hatt skuldertrøbbel en gang hver.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
25 minutter siden, Siri skrev:

Nei, de har ikke det - men så kan man jo lure på hvorfor det er så viktig med denne gode fronten som fremelskes? Du finner vel ikke en eneste alaskahusky heller som har det man definerer som god front på utstilling - men de fungerer jo utmerket til sitt bruk (men jeg tar høyde for at jeg ikke kjenner til skadeomfang og sånt på AH). Det jeg prøver å si, er vel at det nok en gang er "alt med måte"  - og at det optimale ikke er mer av alt liksom :)

Veldig mange langdistanse AH har dårlige fronter sett ut i fra et utstillingssynspunkt ja. Mine to inkludert. Jeg har ikke inntrykk av at de har noe problem med frontene sine nei. Strengt tatt tror jeg "gode" fronter fremelskes i utstillingsringen mest fordi det ser flott ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppdretter (mange år siden nå, da det var Blaze) Likte IKKE de store frontene mange prøver framelske på min rase. Han mente det gikk hardt utover bevegeligheten om det ble for mye bryst. De skulle kunne bruke albuer og skuldre med stor bevegelighet i gjeting mente han, og for å snu på en femøring og bruke fronten som rotor så ville han ha god bevegelighet og dermed også moderat front.

Jeg kjøper faktisk teorien hans jo mer jeg ser de med stort bryst i praktisk arbeid. Men da snakker vi ikke steile fronter, men for mye foran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Meg skrev:

frontene på AH varierer en del synes jeg? Det sies jo at en steil front gir mindre "demping" når hunden løper, og gjør den mer utsatt for belastningsskader. Men alt med måte da. og Ironisk nok:  Litt lite sammenligningsgrunnlag men de to med "best" front av mine er også de to som har hatt skuldertrøbbel en gang hver.. 

Ja, jeg tenker jo litt sånn at dette med "god front" ofte er litt teoretisk faktisk... en god front er fleksibel og bevegelig, tenker jeg, og skal dempe godt, men HVORDAN en slik front er konstruert kan man helt sikkert diskutere (altså - HVA er det faktisk som gir den gode, leksible og bevegelige fronten?). 

5 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Veldig mange langdistanse AH har dårlige fronter sett ut i fra et utstillingssynspunkt ja. Mine to inkludert. Jeg har ikke inntrykk av at de har noe problem med frontene sine nei. Strengt tatt tror jeg "gode" fronter fremelskes i utstillingsringen mest fordi det ser flott ut.

Ja utstillingsmessig er de jo skrekkelige liksom, men de fungerer jo og da tenker jeg at jo - det er kanskje sånn en god og funksjonell front faktisk er. Og en annen ting: det er kanskje en grunn til at det er vanskelig  å avle fram "gode" fronter nettopp fordi det ikke er sånn de er naturlig? Nå drodler jeg bare altså... Jeg vet jo hva JEG synes er en god front på en god utstillingshund, jeg vet hva jeg synes er pent, og jeg kan sikkert argumentere med at det også er slik det SKAL se ut, men jeg er helt klart villig til å endre synet mitt der :lol:  

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Min oppdretter (mange år siden nå, da det var Blaze) Likte IKKE de store frontene mange prøver framelske på min rase. Han mente det gikk hardt utover bevegeligheten om det ble for mye bryst. De skulle kunne bruke albuer og skuldre med stor bevegelighet i gjeting mente han, og for å snu på en femøring og bruke fronten som rotor så ville han ha god bevegelighet og dermed også moderat front.

Jeg kjøper faktisk teorien hans jo mer jeg ser de med stort bryst i praktisk arbeid. Men da snakker vi ikke steile fronter, men for mye foran.

Jeg kjøper faktisk den teorien, jeg også... 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med at gode vinkler er litt interessant. Ser man på gamle bilder, skylder de fleste en hel haug grader mot hva som vinner i ringen nå. Disse hundene ble brukt til det de skulle, og mange ble faktisk gamle.

Ser man på myndene (spesielt de orientalske, med mest urhund i seg), så er de jo bortimot 90 grader foran og bak. De har fungert mer enn bra nok i tusenvis av år, så hvor viktig er vinklene, sånn bortsatt fra at det er penere å se på for et trent øye?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, MarieR skrev:

Min påstand er at en hund med et sunt og funksjonelt eksteriør har et godt eksteriør :) Jada, raser med usunt eksteriør kan fremdeles ha godt eksteriør etter sin rasestandard, men det samsvarer ikke med min oppfatning av hva et godt eksteriør bør være. 

Enig med deg. 

I mine øyne så har en hund et godt eksteriør hvis hunden med letthet klarer å bevege seg i de forskjellige gangartene og på forskjellige underlag. Et godt eksteriør for min del handler om funksjonalitet.

Derimot så kan en hund ha et riktig eksteriør for rasestandaren, men det betyr ikke at ekstriøret er funksjonelt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, yurij skrev:

Jeg så i den andre tråden at vinklene i fronten skulle dempe noe ( belastning? ) . Hvordan?  Fronten vil aldri kunne fungere som en fjær slik bakbeina gjør?  

Selvfølgelig har fronten en dempende funksjon, når hunden lander med opptil 75-80 prosent av kroppsvekta på fronten ved hvert eneste hopp! Mellomhendene er for eksempel viktige støtdempere for hunden, og skal i henhold til de aller fleste rasestandarder være svakt skråstilte - nettopp for å få til demping. Noe som står rett opp og ned i 180 graders vinkel har ikke den samme fleksibiliteten. Og derfor er svake mellomhender - muskelsvake og/eller for ettergivende - et sunnhetsproblem. Det samme er overkoding, for rette eller for skråstilte mellomhender.

De fleste raser skal ha runde poter, og det er mye demping og ettergivende elastisitet i gode poter også - en flat pote som bare tar imot støtene vil være som å gå i vonde sko hele tiden.

En god skuldervinkling er også med på å ta imot støtene i hvert steg, og forplante energien sunt nedover i framlemmene. En for åpen skuldervinkling gir redusert steglengde, særlig bakover. Et framskutt skulderparti med for åpen skuldervinkling gir gjerne lange steg framover uten noe kraft.

Bakparten har nok en mer eksplosiv kraft når de tar frasparket - men fronten skal også være med på å dra kroppen framover i steget. Og med svake mellomhender, framskutt skulder, rak skuldervinkling og flate poter for å gjøre det hele fullendt, da har du en lite sunn og funksjonell front.

Om hunden har dårlig skuldervinkling, så vil mer av støtene og tyngden gå rett ned i mellomhendene, som gir slitasje. Et framskutt skulderparti gir mindre kraft i steget fordi skuldrene kommer for langt fram på brystkassa, og dermed ikke får rom til å bevege seg godt bakover, fordi den bredere delen av brystkassa kommer "i veien".

***

Jeg synes det er vanskelig å legge ut bilder av gode og dårlige fronter, for det er rasebetinget. Men om en tenker "gjennomsnitthunden", så skal det være 90 graders vinkel mellom skulderblad og overarm. Noen raser skal ha mer, for eksempel terriere og mynder.

Et problem i flere raser er kort overarm - det påvirker ikke selve vinklingen i hunden, om du tar fram gradeskiva fra barneskolen så er det fremdeles 90 grader. Men det påvirker fleksibiliteten og bevegeligheten når det ene leddet i vinkelen er kortere og beinet dermed ikke når like langt fram og bak i bevegelse.

Framskutt skulderparti er også noe som forekommer - det kan fremdeles være en god skuldervinkling, men hele skuldersystemet er plassert for langt fram. Dette kan endre seg når hunden blir eldre og får mer brystvolum som skyver skuldrene i bedre posisjon - men hos mange er det alltid framskutt og feil. Det gjør at skulderbladene får mindre støtte, siden de ikke ligger godt inntil en bred brystkasse, men heller dingler foran der kassa er smalere - og gir dermed også hunden en smalere front rent optisk. Med mindre hunden faktisk har en smal brystkasse, da er det ikke bare optisk. Mindre støtte gir løsere frontbevegelser, og vi får det vi kaller padlere. Det kan også gi utoverdreide albuer, fordi skuldrene ikke har noe å ligge godt inntil, og du får dermed ikke en jevn og fin parallellitet i framlemmene, og for å kompensere at beina ikke er konstruert for å gå rett ned fra skuldra langs brystkassa samles gjerne potene mer innunder hunden for å få mer balanse - i verste fall tåer de inn i tillegg. Noen kan også tåe ut om albuene ikke ligger godt til kroppen. En velkonstruert hund er velbalansert - og når konstruksjonen ikke er optimal, vil hunden kompensere for å nå balanse, for eksempel med ineffektive bevegelser fram når det er mer motor bak.

Framskutt skulderparti gjør også noe med nakkelinje og overgang til ryggen, en får ikke den samme flyten og myke overgangen som er ønsket i mange raser.

Når et skulderparti er framskutt varierer fra rase til rase - hvor mye forbryst de skal ha er ikke universelt. Men som en tommelfingerregel kan en si at når fronten på skulderbladene stikker ut foran brystbeinspissen, da har du et framskutt skulderparti. Men noen raser krever så godt tilbakelagt skuldre at det kan være framskutt selv om forbrystet klarer å møte døra først.

Det er noen fine illustrasjoner i NKKs kompendier fra kynologikurset, men jeg finner ikke dem i farta, og jeg fant ikke noe godt sammenlignbart på nett. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Meg skrev:

Tror jeg er enig med deg her- Det finnes godt bygde showhunder, og det finnes godt bygde brukshunder. Og det finnes dårlige bygde individer i begge leire. For min rase er forskjellen vel egentlig beinlengde, masse, pels (skjønt noe har med groominga å gjøre, verken for kort eller for lang er bra...)  og bevegelser. Ofte har showhundene showy og fancy bevegelser, men ikke alltid så effektivt (de bruker mer energi på å flytte seg, noe som vil påvirke deres arbeidsevne som trekkhund.) But then again, det finnes brukshunder med mindre effektive bevegelser også.

 

Red: og da tolker jeg at stygt går på eksteriør

Ja, her mente jeg stygt som eksteriør i forhold til rasestandarden :) 

--

Jeg er litt usikker på om jeg er enig i at gode fronter fremelskes i utstillingsringen da. Puddelen, som er en rein utstillingsrase, har  steile fronter. Utstillingsvarianten av belgere har steile fronter. Noen av de er så ille at det ser ut som at forbeina kommer ut av samme hølet. Jeg har aldri helt skjønt hvorfor det er et problem på showhunder, jeg syns jo ikke de blir spesielt flashy av det, snarere tvert i mot. Effektivt trav får de i hvert fall ikke (det er det forsåvidt ikke alle raser som skal ha heller..). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...