Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og fôr. Eukanuba VS Labb/appetitt?


Eriksen89
 Share

Recommended Posts

Hei! Valpen vår på 11 uker spiser dårlig av foret sitt, får tørrfôr frå eukanuba.

I dag åpna eg en prøvepose med fôr fra Labb, og han slukte det han fikk. Vart litt overraska egentlig, for har alltid oppfatta Labb som eit dårlig fôr, og hadde trudd han heller ville ha eukanuba sitt. Har også forstått at Appetitt er eit bedre alternativ enn labb?

Er det nokon som har erfaring med at kvalpen velge vekk kvalitetsfor som eukanuba, og  heller vil ha labb/appetitt?

Eg har to store sekker med eukanuba stående, kan det vere en løsning å blande med feks appetitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smakelighet har ikke nødvendigvis med kvalitet på fôret å gjøre. De fleste hunder spiser for eksempel gjerne butikkfôr, som inneholder ganske mye salt for å fremheve smaken. Spesielt sunt er det ikke.

Mange spiser heller burger på McDonalds enn fiskegrateng også, det handler ikke om at burgeren er bedre for dem. ;)

At valpen spiser dårlig kan ha med flere ting å gjøre. Han har plutselig ikke konkurranse om maten lengre, og mengdeanbefalingene på fôrsekkene er ofte i overkant av de de trenger. Spiser hunden i det hele tatt? Hvor ofte gir dere mat? Tar dere bort maten etter noen minutter, eller har dere mat framme hele tiden?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, simira skrev:

Smakelighet har ikke nødvendigvis med kvalitet på fôret å gjøre. De fleste hunder spiser for eksempel gjerne butikkfôr, som inneholder ganske mye salt for å fremheve smaken. Spesielt sunt er det ikke.

Mange spiser heller burger på McDonalds enn fiskegrateng også, det handler ikke om at burgeren er bedre for dem. ;)

At valpen spiser dårlig kan ha med flere ting å gjøre. Han har plutselig ikke konkurranse om maten lengre, og mengdeanbefalingene på fôrsekkene er ofte i overkant av de de trenger. Spiser hunden i det hele tatt? Hvor ofte gir dere mat? Tar dere bort maten etter noen minutter, eller har dere mat framme hele tiden?

Takk for svar :-) Han nappa såvidt borti det etpar ganga for dag, typ to-tre tugger. Han har vel fått påfyll en gang for dag, fordi han ikkje ete opp frå dagen før, så har derfor også hatt det ståande framme til han, så han forhåpentligvis skulle ete litt. I teorien ville eg fore 4 ganga for dag, men det funka jo ikkje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Eriksen89 said:

Takk for svar :-) Han nappa såvidt borti det etpar ganga for dag, typ to-tre tugger. Han har vel fått påfyll en gang for dag, fordi han ikkje ete opp frå dagen før, så har derfor også hatt det ståande framme til han, så han forhåpentligvis skulle ete litt. I teorien ville eg fore 4 ganga for dag, men det funka jo ikkje...

Hvor lenge prøvde du det? Og er valpen tynn?

Ingen av mine har spist mye mat som valp/unghund. De kan fortsatt hoppe over et måltid eller to iblant, selv etter kastrering. Likevel har de ikke vært spesielt tynne (kun den ene i perioder med løpetid), så de har tydelig fått det de har trengt. Her forsvinner maten etter noen minutter hvis de ikke er interessert i matskålen.

Nå er det selvfølgelig greit å finne et fôr valpen liker, men jeg ville prøvd en ukes tid med 3 eller 4 måltider om dagen, halvparten av anbefalt mengde på fôrposen. Lite nok til at valpen spiser det opp, helst. Kutt ned på mengden om valpen får godbiter og tyggebein også.

Det går nok helt fint å blande, men vær litt obs på å ikke lære hunden at om den matvegrer så får den noe godt i skåla. Til slutt står du og steker biff med potet til hunden. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid spennende med ny mat de første måltidene, så forsvinner ofte interessen for det nye foret og, når det er sagt så har jeg enda til gode å eie en hund(eller katt) som liker eller fungerer på Eukanuba, så jeg ville byttet bort fra det foret så fort sekken var tom uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville forsøkt å fjerne maten om valpen ikke vil ha, da må den vente til neste måltid. Tilby mat etter tur etc, da er de gjerne mer sultne. Min unghund med dårlig matlyst ble bedre til å spise etter at jeg begynte med det i alle fall, samt at jeg byttet til et fôr han likte. Han er ingen storspiser nå heller, men han er bedre enn han var. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig går raskt ned til to måltider for dagen på mine valper, og slenger på ett tredje om det har vært en veldig aktiv dag.

Valper får jo ofte mye godis i løpet av dagen pga de skal lære for eksempel innkalling, stå på bord, få klippet klør osv. Så jeg vektlegger heller ha godbiter med god kvalitet og næring og går ned til to måltider for dagen :) 

Eukanuba har forresten smaks garanti, så liker ikke valpen din det så kan du dra tilbake til dyrebutikken din og få pengene igjen og kjøpe ett annet för :) Dette gjelder også åpnet sekk om hunden din ikke ser ut til å finne det smakelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Luma said:

Det er alltid spennende med ny mat de første måltidene, så forsvinner ofte interessen for det nye foret og, når det er sagt så har jeg enda til gode å eie en hund(eller katt) som liker eller fungerer på Eukanuba, så jeg ville byttet bort fra det foret så fort sekken var tom uansett.

Gitt at det er et av de større fôrmerkene så vil jeg tro de har greit med hunder og katter som synes fôret er helt ok. ;)

Det er veldig individuelt hva hunder fungerer bra på og ikke, samtidig som at det ikke nødvendigvis er voldsomt store forskjeller på en del fôrmerker når det gjelder innhold. Man må bare prøve seg fram.

Vi bruker også hovedsaklig en type (eller to, siden vi delforer med rått), men varierer litt innimellom, for å prøve ut andre ting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe å utsette på Eukanuba, som tørrfôr, hverken når det gjelder smak eller hold. Labb har jeg prøvd en gang, og selv om jeg synes det var dårlig så fungerer det sikkert for andre.

Tror ikke jeg har tilbudt noen av mine valper mer enn tre måltider for dag, og har alltid tatt vekk maten om de ikke spiste opp. Har inntrykk av at valpetørrfôr generelt er noe kjipe greier, da alle mine har blitt lei av det etter hvert.
En av mine ble for øvrig raskt lei av samme tørrfôr dag ut og dag inn. Jeg varierte og blandet litt forskjellige merker inntil jeg begynte med råfôr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, JeanetteH skrev:

Jeg personlig går raskt ned til to måltider for dagen på mine valper, og slenger på ett tredje om det har vært en veldig aktiv dag.

Sånn gjør jeg det også med mine valper. Det er svært sjelden jeg gir mer enn 3 måltider når jeg får valpen i hus, og går fort ned til to... og jeg har ikke hatt problemer med at de ikke vil spise (men jeg har jo da alltid hatt en voksen hund når det har kommet valp, så det er jo en viss konkurranse i matfatet da). 

Jeg tror også det er viktig å etablere gode matrutiner for valpen. Ikke la fôret stå nede hele tida, men ha egne måltider. Om valpen ikke spiser, så ta bort maten. Så kan man tilby den mat igjen om noen timer. Det bruker som regel å ordne seg da :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smak kan ha null sammenheng med om fòret er bra eller ikke. Ta meg selv for eksempel - jeg elsker ostepop og brownies. Det betyr ikke at det er bra mat. 

Gode fòr til kjøttetere/hund bør ha lite raske karbohydrater ( altså gjerne helt fri for hvete, mais, potet, ris) og mye kjøtt av god kvalitet (hele dyr, mye kjøtt, ikke bare biprodukter som bein, klør og pels). Med mye kjøtt av god kvalitet slipper man å ha masse syntetiske tilsetningsstoffer i fòret. Dette er det ernæringsfysiologene kommer med. 

Hva som er optimalt for hvert individ må man bare prøve seg frem til. Husk at det tar ca 3 mnd fra fòrbytte til man kan se effekten av fòret. Litt dårlige i magen og ustabil i fordøyelsen kan de bli de første ukene, helt uavhengig av om fòret er bra eller ikke. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 18.2.2017 at 7:36 PM, simira skrev:

Hvor lenge prøvde du det? Og er valpen tynn?

Ingen av mine har spist mye mat som valp/unghund. De kan fortsatt hoppe over et måltid eller to iblant, selv etter kastrering. Likevel har de ikke vært spesielt tynne (kun den ene i perioder med løpetid), så de har tydelig fått det de har trengt. Her forsvinner maten etter noen minutter hvis de ikke er interessert i matskålen.

Nå er det selvfølgelig greit å finne et fôr valpen liker, men jeg ville prøvd en ukes tid med 3 eller 4 måltider om dagen, halvparten av anbefalt mengde på fôrposen. Lite nok til at valpen spiser det opp, helst. Kutt ned på mengden om valpen får godbiter og tyggebein også.

Det går nok helt fint å blande, men vær litt obs på å ikke lære hunden at om den matvegrer så får den noe godt i skåla. Til slutt står du og steker biff med potet til hunden. ;)

Han er ikkje tynn nei, får jo endel godbiter iløpet av dagen, så godt mulig at det ødelegger appetitten litt. Takk for tips :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 18.2.2017 at 7:36 PM, simira skrev:

Hvor lenge prøvde du det? Og er valpen tynn?

Ingen av mine har spist mye mat som valp/unghund. De kan fortsatt hoppe over et måltid eller to iblant, selv etter kastrering. Likevel har de ikke vært spesielt tynne (kun den ene i perioder med løpetid), så de har tydelig fått det de har trengt. Her forsvinner maten etter noen minutter hvis de ikke er interessert i matskålen.

Nå er det selvfølgelig greit å finne et fôr valpen liker, men jeg ville prøvd en ukes tid med 3 eller 4 måltider om dagen, halvparten av anbefalt mengde på fôrposen. Lite nok til at valpen spiser det opp, helst. Kutt ned på mengden om valpen får godbiter og tyggebein også.

Det går nok helt fint å blande, men vær litt obs på å ikke lære hunden at om den matvegrer så får den noe godt i skåla. Til slutt står du og steker biff med potet til hunden. ;)

Har vel prøvd sidan vi fekk han i hus, for snart 4 uker siden. Han er ikkje tynn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...