Gå til innhold
Hundesonen.no

Krav til kjent mental status for registrering av valper


Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Består du ikke FA, på feks avreagering, så er det ingen garanti at du likevel har fullført testen. 

Jeg har vært testleder på et helt kull, der kun to (på hele dagen) kom seg videre forbi store byttet :aww:  

Det har du rett i, men man kan gå gjennom hele testen og likevel få ikke bestått. Har man brutt så gjelder regelen for å kunne ta den seinere.

Skrevet
23 minutes ago, Avani said:

Så vidt meg bekjent gir ikke brutt MH kjent mentalstatus, men man kan avstå fra skudd og få kjent mentalstatus. Hvis eier bryter MH så har man mulighet til den igjen, men hvis dommer bryter er løpet kjørt for den hunden.
Ikke bestått FA er kjent mentalstatus, fordi der blir ikke hunden brutt men går igjennom hele løypa.

Hunder blir brutt på FA jo, det skjer som regel flere ganger hver gang vi arrangerer prøver. Er hunder som ryker allerede på storeharen og figurskogen. Å ta dem gjennom hele testen ville ha vært dyreplageri, når de ikke klarer å avreagere på helt basale ting.

Skrevet
Akkurat nå, Avani skrev:

Det har du rett i, men man kan gå gjennom hele testen og likevel få ikke bestått. Har man brutt så gjelder regelen for å kunne ta den seinere.

Ja, det kan man.. 

men man kan ta opp igjen FA selv om man har fått ikke godkjent. Og hvis man står da, så vil hunden regnes som godkjent. 

Skrevet
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Hunder blir brutt på FA jo, det skjer som regel flere ganger hver gang vi arrangerer prøver. Er hunder som ryker allerede på storeharen og figurskogen. Å ta dem gjennom hele testen ville ha vært dyreplageri, når de ikke klarer å avreagere på helt basale ting.

Da har vi ikke slike hunder her oppe bare ;) Så jeg glemte det. Har bare opplevd hunder som har gått hele løypa men likevel ikke fått bestått.

Skrevet

Slik det er i dag så får men gjennomført eller ikke gjennomført på MH. Når det kommer til FA så er det bestått eller ikke bestått
Og man kan gå gjennom hele FA uten å få bestått. Man kan stryke f.eks på motet, på skarphet og på skudd.

Skrevet

Selv om man kan avle på 'dårlige' hunder med kjent mentalstastus, så vil et slikt krav i det minste 1 - kartlegge nettopp disse og 2 - flere gode hunder vil trolig også bli kartlagt, ettersom de nå må gjennom en test/beskrivelse.

  • Like 4
Skrevet
6 minutter siden, Avani skrev:

Slik det er i dag så får men gjennomført eller ikke gjennomført på MH. Når det kommer til FA så er det bestått eller ikke bestått
Og man kan gå gjennom hele FA uten å få bestått. Man kan stryke f.eks på motet, på skarphet og på skudd.

Ingen har diskutert på det. Jeg korrigerte på deg at man kan ta FA på nytt selv om den første ikke ble godkjent (eller bestått).. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Ingen har diskutert på det. Jeg korrigerte på deg at man kan ta FA på nytt selv om den første ikke ble godkjent (eller bestått).. 

Jeg vet det :) Det er bare at det er så ofte forvirring rundt dette :)

Skrevet
11 minutes ago, Line said:

Det er vel ikke NKK som legger inn resultater fra mentaltester, men arrangør, slik som på utstilling og andre konkurranser.

Nå er dette blant annet resultater fra 2014, så de er nok sendt inn for lengst...

Skrevet
1 minutt siden, Tuvane skrev:

Nå er dette blant annet resultater fra 2014, så de er nok sendt inn for lengst...

Jeg vet ikke jeg når dette ble overlatt klubbene, men det ligger i alle fall på Smula sine avkom som gikk MH i 2015.

Skrevet
6 timer siden, Krutsi skrev:

Man kan vel det, så det er ikke nødt å bli en automatisk bedre mentalitet på rasen. Men man får kartlagt den i det minste :) 

I Sverige er det slik  for enkelte raser at for å få valpene godkjent i raseklubben må foreldredyrene ha en viss skår for visse kvaliteter. Feks for beauceron (som mange venner i Sverige av meg har) må man ha skår på minst 3 på 1a i MH (kontakt/sosialitet) og maks 3 på skudd. I tillegg må de være uten HD, AD og hvis utenlandsk hund er far må denne ha oppnådd tilsvarende ift mentalbeskrivelse/test i sitt hjemland.
For collie har man siden 2010 hatt et prosjekt: Mentalt sunn collie, der kun individer som skårer en viss grad på visse momenter, og får en viss mentalindex, der summen av foreldrene (delt på to) må være minimum eller større enn gjennomsnittet, anbefales brukt i avl. Altså - valpene for et kull må ha en sum i indeks som er 100 eller over. Som HD-indeks, men går på mentale egenskaper.
Så mentaltestene går fint an å bruke for raseklubbene i avl. Om de bare vil.

 

Litt om mental index:

En hunds avlsverdi, eller indeks, av uttrykt som en verdi med 100 som representerer rasen gjennomsnittet (referansepopulasjon). Hunder som har en indeks på 100 arver mer av egenskapen mens hundene som har en indeks under 100 forventes å arve mindre av egenskapen. Vær oppmerksom på at for egenskapen Skudd er en indeks over 100 ønskelig; hunder med indekser over 100 er mer skuddfaste. Vil man ha uredde hunder bør man velge avlsdyr med MI over 100 på egenskaper som nyskjerrighet og skudd. For alle MI egenskaper er avlsmålet ikke klart definert, for eksempel med hensyn til jaktinteresse eller aggressivitet. Er du fornøyd med rasens gjennomsnittet velger du avlsdyr med avls-indeksverdier rundt 100, ønsker du å utvikle avlsarbeidet i en bestemt retning velger du avlsdyr som avviker fra 100 i den retningen du ønsker. Kullets forventet avlsverdi er gjennomsnittet av foreldrenes indekser.

For collie, i Sverige, er gjennomsnittet for rasen beregnet fra resultatene av hunder født i årene 2009 - 2013. Denne gruppen kalles referansegruppen. Denne evalueres og korrigeres regelmessig med tiden. Slik at neste gang referansegruppen beregnes er det fra hunder født feks 2010 - 2014.

Skrevet
1 time siden, enna skrev:

I Sverige er det slik  for enkelte raser at for å få valpene godkjent i raseklubben må foreldredyrene ha en viss skår for visse kvaliteter. Feks for beauceron (som mange venner i Sverige av meg har) må man ha skår på minst 3 på 1a i MH (kontakt/sosialitet) og maks 3 på skudd. I tillegg må de være uten HD, AD og hvis utenlandsk hund er far må denne ha oppnådd tilsvarende ift mentalbeskrivelse/test i sitt hjemland.
For collie har man siden 2010 hatt et prosjekt: Mentalt sunn collie, der kun individer som skårer en viss grad på visse momenter, og får en viss mentalindex, der summen av foreldrene (delt på to) må være minimum eller større enn gjennomsnittet, anbefales brukt i avl. Altså - valpene for et kull må ha en sum i indeks som er 100 eller over. Som HD-indeks, men går på mentale egenskaper.
Så mentaltestene går fint an å bruke for raseklubbene i avl. Om de bare vil.

 

Litt om mental index:

En hunds avlsverdi, eller indeks, av uttrykt som en verdi med 100 som representerer rasen gjennomsnittet (referansepopulasjon). Hunder som har en indeks på 100 arver mer av egenskapen mens hundene som har en indeks under 100 forventes å arve mindre av egenskapen. Vær oppmerksom på at for egenskapen Skudd er en indeks over 100 ønskelig; hunder med indekser over 100 er mer skuddfaste. Vil man ha uredde hunder bør man velge avlsdyr med MI over 100 på egenskaper som nyskjerrighet og skudd. For alle MI egenskaper er avlsmålet ikke klart definert, for eksempel med hensyn til jaktinteresse eller aggressivitet. Er du fornøyd med rasens gjennomsnittet velger du avlsdyr med avls-indeksverdier rundt 100, ønsker du å utvikle avlsarbeidet i en bestemt retning velger du avlsdyr som avviker fra 100 i den retningen du ønsker. Kullets forventet avlsverdi er gjennomsnittet av foreldrenes indekser.

For collie, i Sverige, er gjennomsnittet for rasen beregnet fra resultatene av hunder født i årene 2009 - 2013. Denne gruppen kalles referansegruppen. Denne evalueres og korrigeres regelmessig med tiden. Slik at neste gang referansegruppen beregnes er det fra hunder født feks 2010 - 2014.

Rottweilerklubben har egbe krav de innad i klubben og jobbet med ønskeprofil osv lenge. Det er ikke klubben den mentale biten har stoppet på. Det er oppdretterne.. 

  • Like 1
Skrevet
37 minutter siden, Krutsi skrev:

Rottweilerklubben har egbe krav de innad i klubben og jobbet med ønskeprofil osv lenge. Det er ikke klubben den mentale biten har stoppet på. Det er oppdretterne.. 

Da har klubben et stort problem, om oppdretterne vil avle utenfor klubbens anbefalinger. I Sverige er det forøvrig mye strengere krav enn i Norge for å få godkjent kennelnavn av kennelklubben. Så kvalitets-kravene er mye større på alle nivåer. Vi har en del å lære av svenskene.

Skrevet
19 minutter siden, enna skrev:

I Sverige er det forøvrig mye strengere krav enn i Norge for å få godkjent kennelnavn av kennelklubben. Så kvalitets-kravene er mye større på alle nivåer. Vi har en del å lære av svenskene.

Er det? Jeg kan ikke finne at SKK har noe  som helst andre krav enn det NKK har... 

  • Like 1
Skrevet
49 minutter siden, enna skrev:

Da har klubben et stort problem, om oppdretterne vil avle utenfor klubbens anbefalinger. I Sverige er det forøvrig mye strengere krav enn i Norge for å få godkjent kennelnavn av kennelklubben. Så kvalitets-kravene er mye større på alle nivåer. Vi har en del å lære av svenskene.

Både ja og nei.. rasen er stor, og det er utrolig mange "kjøkken"-oppdrettere.. de fleste litt mer seriøse har jo mer på stell, og det er uansett ikke de som produserer de værste hundene i mine øyne.. 

men man kan ikke tvinge noen til å være medlem i raseklubben eller følge de retningslinjene hvis de ikke vil.. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...