Gå til innhold
Hundesonen.no

Gammel hund klarer ikke å holde seg


Recommended Posts

Vi har to sheltier, en på 9 år og en på snart 16 år. Han eldste sliter med å holde igjen avføring og urin. Det siste året har han vekket oss hver natt fordi han må ut og bæsje. Når vi er på jobb, bæsjer og tisser han inne ca annenhver dag. Selv om vi er hjemme tidlig fra jobb, rundt 13. Han har i tillegg blitt veldig tynn det siste året og har nesten ikke muskulatur igjen i bakbeina. Han klarer fortsatt å gå opp og ned trapper, men kan slite med å reise seg opp fra liggestilling og er ustø på beina. Vi har begynt å ta fra han tilgang på vann om natta og når vi er på jobb. Det hjelper om natta, men han gjør fortsatt fra seg inne når vi er borte. I løpet av kvelden må han ut dor å bæsje ca en gang i timen. Vi har forsøkt å variere foret, uten forandring. Matlysten er ikke den samme, men han spiser det vi serverer. Når skal man si stopp? Har han det noe godt sånn som han er nå? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke du skal ta fra han tilgangen til vann om natta, tenk deg selv hvordan det må være å ikke kunne drikke hvis du er tørst. Bruk heller magebelte med en bleie inni, det bruker jeg på hannhunden min (12,5 år) mens jeg er på jobb.

Når det gjelder spørsmålet om når det er på tide å si at nok er nok, veterinæren min sa det sånn: Tenk på de tre tingene som har brukt å gi hunden din mest glede, for eksempel mat, trening og skogturer. Når to av de tingene ikke lenger gir hunden glede så er livskvaliteten alvorlig svekket. I tillegg kommer selvfølgelig det med smerter, hunder bør få slippe smerter som ikke kan lindres effektivt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Jeg synes ikke du skal ta fra han tilgangen til vann om natta, tenk deg selv hvordan det må være å ikke kunne drikke hvis du er tørst. Bruk heller magebelte med en bleie inni, det bruker jeg på hannhunden min (12,5 år) mens jeg er på jobb.

Når det gjelder spørsmålet om når det er på tide å si at nok er nok, veterinæren min sa det sånn: Tenk på de tre tingene som har brukt å gi hunden din mest glede, for eksempel mat, trening og skogturer. Når to av de tingene ikke lenger gir hunden glede så er livskvaliteten alvorlig svekket. I tillegg kommer selvfølgelig det med smerter, hunder bør få slippe smerter som ikke kan lindres effektivt.

Vi tok vekk vannet om natta fordi han vekket oss 1-2 ganger hver natt fordi han må bæsje. Vi har ikke sovet sammenhengende i løpet av natta på over ett år før vi prøvde å ta vekk vannet. Nå sover han om natta istedenfor. 

Dette er en hund som i utgangspunktet er stueren, så han sier ifra til oss hvis han må på do fremfor å gjøre fra seg i en bleie. Vi har forsøkt bleie når ikke vi har vært hjemme, men da bæsjing er det største problemet, hjelper ikke det så mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han må bæsje en gang i timen og har blitt fryktelig tynn, så høres det jo ikke ut som han klarer å ta til seg noe særlig næring lenger? Da tenker jeg at kroppen er i ferd med å kortslutte, og at dere må ta dere en prat med dyrlegen for et informert valg om å avslutte det hele eller finne noen måter å la han leve videre en stund i verdighet. For det du beskriver nå høres bare veldig trist og stusselig ut. :heart: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at en hund som har kommet seg til 16 år har hatt et langt liv, og når du beskriver ting som muskelsvinn, mer og mer ustø, ikke klarer å holde seg osv. så kan det være en del av en naturlig aldringsprosess som dere mennesker må bestemme hvor langt "ned" dere syns det er ålreit at han går før tar avgjørelsen. Både for hva dere skal huske av ham, og hvordan han lever siste korte del av livet sitt. Det er lett å mene noe om dette når det ikke er ens egen hund, men om du mener og tror at endringene kommer av høy alder og rett og slett bare vil fortsetter nedover, så tenker jeg at det kanskje snart er nok? :hug:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...