Gå til innhold
Hundesonen.no

Gammel hund klarer ikke å holde seg


Recommended Posts

Vi har to sheltier, en på 9 år og en på snart 16 år. Han eldste sliter med å holde igjen avføring og urin. Det siste året har han vekket oss hver natt fordi han må ut og bæsje. Når vi er på jobb, bæsjer og tisser han inne ca annenhver dag. Selv om vi er hjemme tidlig fra jobb, rundt 13. Han har i tillegg blitt veldig tynn det siste året og har nesten ikke muskulatur igjen i bakbeina. Han klarer fortsatt å gå opp og ned trapper, men kan slite med å reise seg opp fra liggestilling og er ustø på beina. Vi har begynt å ta fra han tilgang på vann om natta og når vi er på jobb. Det hjelper om natta, men han gjør fortsatt fra seg inne når vi er borte. I løpet av kvelden må han ut dor å bæsje ca en gang i timen. Vi har forsøkt å variere foret, uten forandring. Matlysten er ikke den samme, men han spiser det vi serverer. Når skal man si stopp? Har han det noe godt sånn som han er nå? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke du skal ta fra han tilgangen til vann om natta, tenk deg selv hvordan det må være å ikke kunne drikke hvis du er tørst. Bruk heller magebelte med en bleie inni, det bruker jeg på hannhunden min (12,5 år) mens jeg er på jobb.

Når det gjelder spørsmålet om når det er på tide å si at nok er nok, veterinæren min sa det sånn: Tenk på de tre tingene som har brukt å gi hunden din mest glede, for eksempel mat, trening og skogturer. Når to av de tingene ikke lenger gir hunden glede så er livskvaliteten alvorlig svekket. I tillegg kommer selvfølgelig det med smerter, hunder bør få slippe smerter som ikke kan lindres effektivt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Jeg synes ikke du skal ta fra han tilgangen til vann om natta, tenk deg selv hvordan det må være å ikke kunne drikke hvis du er tørst. Bruk heller magebelte med en bleie inni, det bruker jeg på hannhunden min (12,5 år) mens jeg er på jobb.

Når det gjelder spørsmålet om når det er på tide å si at nok er nok, veterinæren min sa det sånn: Tenk på de tre tingene som har brukt å gi hunden din mest glede, for eksempel mat, trening og skogturer. Når to av de tingene ikke lenger gir hunden glede så er livskvaliteten alvorlig svekket. I tillegg kommer selvfølgelig det med smerter, hunder bør få slippe smerter som ikke kan lindres effektivt.

Vi tok vekk vannet om natta fordi han vekket oss 1-2 ganger hver natt fordi han må bæsje. Vi har ikke sovet sammenhengende i løpet av natta på over ett år før vi prøvde å ta vekk vannet. Nå sover han om natta istedenfor. 

Dette er en hund som i utgangspunktet er stueren, så han sier ifra til oss hvis han må på do fremfor å gjøre fra seg i en bleie. Vi har forsøkt bleie når ikke vi har vært hjemme, men da bæsjing er det største problemet, hjelper ikke det så mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han må bæsje en gang i timen og har blitt fryktelig tynn, så høres det jo ikke ut som han klarer å ta til seg noe særlig næring lenger? Da tenker jeg at kroppen er i ferd med å kortslutte, og at dere må ta dere en prat med dyrlegen for et informert valg om å avslutte det hele eller finne noen måter å la han leve videre en stund i verdighet. For det du beskriver nå høres bare veldig trist og stusselig ut. :heart: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at en hund som har kommet seg til 16 år har hatt et langt liv, og når du beskriver ting som muskelsvinn, mer og mer ustø, ikke klarer å holde seg osv. så kan det være en del av en naturlig aldringsprosess som dere mennesker må bestemme hvor langt "ned" dere syns det er ålreit at han går før tar avgjørelsen. Både for hva dere skal huske av ham, og hvordan han lever siste korte del av livet sitt. Det er lett å mene noe om dette når det ikke er ens egen hund, men om du mener og tror at endringene kommer av høy alder og rett og slett bare vil fortsetter nedover, så tenker jeg at det kanskje snart er nok? :hug:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...