Gå til innhold
Hundesonen.no

Får antakelig valp til sommeren, og begynner å få prestasjonsangst...


Jessie
 Share

Recommended Posts

Hei:) Er ny her på forumet. 

Til sommeren får vi antakelig en Bichon Havanais valp, hvis alt går etter planen:)

Vi er en familie på fem. Meg, mannen og tre snille og rolige barn på 13, 10 og 6 år. Vi har aldri hatt hund før, så har valgt rase med tanke på hva som kan passe inn hos oss.

Jeg driver jo nå og leser meg opp for å være forberedt og å få mer kunnskap. Men... jeg kjenner jeg får litt hetta mtp hvor mye man må lære hunden. Det jeg er mest redd for, er å få en hund som biter og som man ikke kan stole på. Tenk om jeg ikke får det til, slik at den blir sånn? Leser mye om folk som sliter i valpetiden. Syns valpetiden er pyton, får ikke søvn om natta, problemer med valpen som oppstår osv. De fleste erfaringer med valpetiden jeg har lest om, er negative:|

Kjenner jeg blir overveldet allerede FØR vi har fått valp. Noen som har noen trøstende og positive ord å komme med?:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man lager ikke en ustabil hund som biter, man kan selvsagt være uheldig å få en sånn en, men det har da altså ikke noe med deg/dere å gjøre isåfall, det har med arv og gener å gjøre. 

Valpetiden er stort sett ikke så ille, ikke legg for mye i ting, da får man bare problemer som egentlig ikke er et problem i utgangspunktet, og mesteparten av det en hund trenger å lære kommer relativt av seg selv, det er ikke sånn at man må sette av masse tid hver dag for å lære hunden alt mulig rart. 

Mitt beste tips, en sliten valp er en enkel valp. Ikke at dere skal kjøre valpen i kjelleren altså, og heller ikke herje for mye med den, men la valpen få utfolde seg i passelig mengde og i naturlige aktiviteter(ikke så mye ballkasting og slikt, men ut å utforske nabolaget, skogen, forskjellige miljø osv ) så blir nok hverdagen lettere for alle :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker valpeperioden! Ja, det er litt pes og mye og tenke på, men valper er så takknemmelige. De elsker deg, de elsker familien, de elsker oppmerksomhet, alt med hele seg :heart: Ja, noe kan være skummelt også, men en valp som er normalt skrudd sammen rister det av seg og putler videre. Og så er det så mye å oppleve! Man ser ting på en ny måte hver dag :) Pust med magen, det er ikke rakettforskning. Har du klart å oppdra tre barn til å bli velfungerende så klarer du valpen også - det er i bunn og grunn veldig mye det samme, bare mer intensivt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kommer kjempelangt med sunn fornuft - man trenger ikke å være nobelprisvinner for å oppdra hund (selv om noen av og til kan få det til å høres sånn ut :ahappy:). 

Det aller viktigste du gjør, er å gjøre valpen trygg og gi den omsorg og kjærlighet :). La den få være sammen med dere, ikke styr for mye med nei og fy, om den tisser på gulvet så er det ingen krise, gulv kan vaskes. Jeg bruker å ta mine valper opp i senga mi når de kommer til sitt nye hjem. Der får de varme, ro og trygghet - og det er oftest lett å følge med på om de må ut om natta. Siste hunden her i huset sov gjennom hele natta, hun, uten noen tissing, fra hun var 8 uker. Ikke alle er like enkle der da... så det er greit å være forberedt på noen (mange?) netter der man kanskje må opp og ut med valpen, men ikke gjør noen greie ut av det. Det er kun ut og tisse og så inn og sove igjen :). Da lager man gode rutiner. Valper og hunder liker gjerne rutiner og innordner seg veldig fort slikt. 

Jeg har jo også en liten kjepphest ang dette med å være alene hjemme. Jeg synes det er alt for tidlig for de fleste valper å starte treningen "fra dag en" (verste uttrykket jeg vet). Jeg synes valpen skal få bli trygg i sitt hjem, få litt erfaring og bli moden NOK før man starter den treningen. Men NÅR valpen er moden, nok kan jo variere. 

Ellers lærer valper masse av å bare får være med dere - helst over alt der det er mulig :) 

Også kan det være kjempelurt å gå på valpekurs :) 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som ikke er veldig glad i hele valpetiden, men det handler mye om at jeg fungerer dårlig på lite søvn :P Det er ikke noe rakettforskning å oppdra en valp akkurat. Trygghet, omsorg og aktivitet i passelige mengder. Ut å tisse etter den har lekt, spist og sovet, samt når det har gått en stund siden sist så kommer du langt. Dere er jo i tillegg en hel familie, så dere får jo avlastet hverandre litt også :) Jeg er ikke "alene" med valpen, men er litt det likevel, siden sambo er limt fast til PC-skjermen :rolleyes:

Gå et bra valpekurs, da får dere lære mye basic. Og i de aller fleste tilfeller går det veldig bra. Poff så er valpetiden over ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar:) Godt å høre at det er muligheter for å greie det:P

Blir helt tullete av å lese bøker og på forum. Virker som om det er så mange problemer som kan oppstå. Det gruer jeg meg til. Blant annet valpebiting og når hormonene slår inn. At hunden da blir vanskelig osv.

Føler meg litt overveldet faktisk:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Husk at du bare hører om de som syns det er problematisk med valp. De som syns det er greit og ikke har noen problemer med valpen sin har ikke behov for å skrive og spørre om hjelp heller. Jeg har ei på 8,5 mnd nå. Henne har jeg ikke skrevet et ord om noe sted, for hun er en enkel sjel som jeg ikke har noen form for problem med. Alle dem hører du ikke om på sånne forum :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til med valp [emoji846] har selv en bichon havanais, veldig skjønne hunder [emoji846] tror det viktigste du gjør er å trene barna [emoji23] la det være klart at hunden ikke må herjes med hele tiden og at den må få ro og fred inne og at det er veldig viktig at den får sove i fred når den sover, at den får spise i fred osv [emoji846] og begynn tidlig med små økter med børsting - det var jeg for sløv med [emoji56]


Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med 3 barn i hus så er du nok ganske godt forberedt på diverse utfordringer som kan oppstå. Barneoppdragelse og hundeoppdragelse har mange likheter :)

Og når det kommer til "hva hunden må kunne" så er det dere som lager den listen, ikke naboen, hermansen eller hva man leser på et forum. Hva er viktig for dere at valpen lærer seg? 

Å ha en trygg valp, som kommer på innkalling og fungerer i hverdagen er veldig mange fornøyd med. Sitt, legg deg (å slapp av) og gå pent i bånd er kanskje greit å trene litt på for noen, men man trenger ikke å lære valpen en laaaang liste med ferdigheter så lenge den fungerer i deres hverdag. Kos dere med valpetiden :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hett tips: Velg deg ut et par ting som er viktig å ha på plass, og fokuser først og fremst på dette samtidig som du leker, koser og er sammen med valpen din. Med min første valp var de to punktene f.eks. å ikke bite på alt (sjølbeherskelse) og være litt opptatt av meg (kontakt, hun var og er ekstremt sjølstendig). Med den andre var det å ikke lage lyd (ikke varsle eller bruke stemmen for å få oppmerksomhet), og å lære å slappe av (ekstremt aktiv, sov aldri og hang fra gardinene). 

Og så bare levde vi sammen og opplevde verden som flokk. :heart: Valper er herlige, ærlige og deilige vesener, og dere er heldige!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valp på 5 måneder nå. De første ukene var grusomme. Vi sto midt i en flytteprosess. jeg var kjempestresset og nervøs (har hatt valp før og da gikk det ikke så bra). Det ble noen tårer, og trusler om å levere valpen til oppdretter. Jeg hadde også veldig ambisjoner om alt jeg skulle lære valpen og stresset masse med det. Så på youtubefilmer av valper på 10 uker som gikk fri ved fot, og fikk helt hetta over at jeg ikke selv hadde begynt med det. Men så fikk vi litt mer rutine på ting, jeg begynte å stole på at jeg fikset å ha valp og senket skuldrene litt. Nå har jeg også valgt å fokusere litt mindre på trening de siste ukene (vi trener med redningshundene så en del trening blir det jo), men jeg velger å ikke gå rundt å ha dårlig samvittighet for at vi ikke har kommet ordentlig i gang med å trene inn apport osv. Og da ble det så mye greiere å ha hund. Jeg tenker fortsatt en del på sosialisering og normal oppdragelse, men jeg tenker at en del trening kan vi ta når han er blitt litt mer moden. Nå koser jeg meg først og fremst med å ha valp og at det faktisk er litt hyggelig. :) Og jeg tror det er viktig, å ikke stresse, men prøve å se hyggen i det og å bli ordentlig kjent med din valp. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19. februar 2017 at 8:24 PM, Snusmumrikk skrev:

Husk at du bare hører om de som syns det er problematisk med valp. De som syns det er greit og ikke har noen problemer med valpen sin har ikke behov for å skrive og spørre om hjelp heller. Jeg har ei på 8,5 mnd nå. Henne har jeg ikke skrevet et ord om noe sted, for hun er en enkel sjel som jeg ikke har noen form for problem med. Alle dem hører du ikke om på sånne forum :)

Nja.. Jeg har hatt egne hunder i 37 år og syns fremdeles hvalpetiden er oppskrytt.. Jeg syns vel i slike tråder at betenkeligheter fra spørrers/trådstarters side, ofte blir bagatellisert og avfeid med at 'joda, det kan være slitsomt men det går så bra så og du blir jo så glad i hvalpen/hunden så'

 Litt på samme måte som når folk uten barn men som vurderer det blir 'oppmuntret' med at 'jo, det kan jo være slitsomt av og til men det er bare sååå fantastisk og jeg ville aldri h vært uten!' De samme folkene kan jo i 'svake' øyeblikk innrømme at det var visst ikke bare fantastisk..det var på nippet før man knakk sammen og ble innlagt men se DET glemmes når andre skal 'overbevises' om hvor fantastisk det er..

Nei , man hører kanskje ikke så ofte om på diverse fora om de hvalpene som er bare enkle men man hører nok også svært lite på de samme fora om de som 'ga opp'/ følte at dette ble for mye for dem og det er faktisk en del av dem.. Vi mennesker er nå en gang sånn, at vi vil helst ikke utbasunere våre 'nederlag'. Ser man her på Sonen f.eks , så er det endel som har gitt utrykk for at de sliter med valp/hund og så ser man ikke mer til de.. Selvfølgelig kan det jo være at noen av disse ikke behøver hjelp mer/ ikke finner Sonen som interessant mer men det er nok også endel av disse som ikke har hund lengre.. Da er det lite sannsynlig at desetter seg ned for å skrive her på Sonen' Nei, jeg/vi ga opp, vi solgte/omplasserte/leverte tilbake hvalpen /hunden'. 

Å ha hund/valp er ikke for alle og da ikke for at det er noe feil med disse menneskene, det kan rett og slett bli for mye og for overveldende og da hjelper det ingen, hverken disse eller eventuelle valp/hunder, at man nærmest rosemaler hvordan det er å ha valp. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men @QUEST, det er en vesensforskjell på å psyke seg fullstendig ut FØR valpen i det hele tatt er i hus fordi en overanalyserer, nileser og krisemaksimerer seg helt ned i kjelleren, og det å ha en pragmatisk tilnærming til det å få seg valp, prøve og feile og kanskje etterhvert innse at det ikke var noe for deg. 

De fleste som dukker opp her på sonen med problematiske valper eller unghunder, og som forsvinner ut etter å ikke ha fått de svarene de ønsker seg, er som oftest ikke folk som har kjøpt hund av en oppdretter som følger opp og har informert om rasen i forkant. Som oftest er det folk som skal redde vanskelige hunder, eller de tenker at den nydelige blandinga av schäfer, karelsk bjørnehund og husky blir en flott og rolig selskapshund, eller de synes at hunder med instinkter og drifter er flotte, inntil de ikke får ta på hunden pga for lite håndtering eller ikke kan være i samme rom som bikkja mens den spiser pga ressursforsvar. Ikke helt vanlige familier som kjøper seg helt vanlige selskapshunder. Det går stort sett helt fint. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Men @QUEST, det er en vesensforskjell på å psyke seg fullstendig ut FØR valpen i det hele tatt er i hus fordi en overanalyserer, nileser og krisemaksimerer seg helt ned i kjelleren, og det å ha en pragmatisk tilnærming til det å få seg valp, prøve og feile og kanskje etterhvert innse at det ikke var noe for deg. 

De fleste som dukker opp her på sonen med problematiske valper eller unghunder, og som forsvinner ut etter å ikke ha fått de svarene de ønsker seg, er som oftest ikke folk som har kjøpt hund av en oppdretter som følger opp og har informert om rasen i forkant. Som oftest er det folk som skal redde vanskelige hunder, eller de tenker at den nydelige blandinga av schäfer, karelsk bjørnehund og husky blir en flott og rolig selskapshund, eller de synes at hunder med instinkter og drifter er flotte, inntil de ikke får ta på hunden pga for lite håndtering eller ikke kan være i samme rom som bikkja mens den spiser pga ressursforsvar. Ikke helt vanlige familier som kjøper seg helt vanlige selskapshunder. Det går stort sett helt fint. 

Forsåvidt enig i flere av de eksemplene du nevner ovenfor men..det finnes flere eksempler på folk som får vanlige 'enkle' selskapshunder, som finner ut at dette var ikke for dem.. Det KAN være veldig slitsomt og uoverkommelig for en del mennesker, selv med 'selskapshunder'. Man kan heller ikke stole på at såkalte 'enkle' raser er så enkle , mye vil være individavhengig. Den yngste her er nå litt over året og en blanding av raser som normalt sett ansees for å være uproblemtiske og enkle. Hunden som veier omtrent 4 kg er jammen litt av en håndfull.. Det til tross for at jeg vel kan sies å være relativt erfaren , den har andre hunder sammen med seg og får aktivisert seg ute. 

Det har gått hardt utover diverse innredning, både møbler puter, pledd og endel klær. 

Det er nok ikke bare folk som kjøper fra uansvarlige oppdrettere som finner ut at dette ble for mye. Ikke rent sjeldent undervurderer ferske hundeiere hvor mye tid og 'problemer' det følger med å ha valp/ hund . Som  det har vært diskutert tidligere i annen tråd, siden folk ofte legger ganske så forskjellig i hva de ulike begreper innebærer, så kan selv de mest forberedte, få seg en kraftig overraskelse. 

F.eks kan det jo tenkes at jeg og du, snakker om helt forskjellige ting, hvis f.eks begrepet 'bjeffer lite' diskuteres. Ingen av oss har feil eller rett, det er bare at vi har veldig ulik oppfatning om hva som er 'lite'. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Nja.. Jeg har hatt egne hunder i 37 år og syns fremdeles hvalpetiden er oppskrytt.. Jeg syns vel i slike tråder at betenkeligheter fra spørrers/trådstarters side, ofte blir bagatellisert og avfeid med at 'joda, det kan være slitsomt men det går så bra så og du blir jo så glad i hvalpen/hunden så'

 Litt på samme måte som når folk uten barn men som vurderer det blir 'oppmuntret' med at 'jo, det kan jo være slitsomt av og til men det er bare sååå fantastisk og jeg ville aldri h vært uten!' De samme folkene kan jo i 'svake' øyeblikk innrømme at det var visst ikke bare fantastisk..det var på nippet før man knakk sammen og ble innlagt men se DET glemmes når andre skal 'overbevises' om hvor fantastisk det er..

Nei , man hører kanskje ikke så ofte om på diverse fora om de hvalpene som er bare enkle men man hører nok også svært lite på de samme fora om de som 'ga opp'/ følte at dette ble for mye for dem og det er faktisk en del av dem.. Vi mennesker er nå en gang sånn, at vi vil helst ikke utbasunere våre 'nederlag'. Ser man her på Sonen f.eks , så er det endel som har gitt utrykk for at de sliter med valp/hund og så ser man ikke mer til de.. Selvfølgelig kan det jo være at noen av disse ikke behøver hjelp mer/ ikke finner Sonen som interessant mer men det er nok også endel av disse som ikke har hund lengre.. Da er det lite sannsynlig at desetter seg ned for å skrive her på Sonen' Nei, jeg/vi ga opp, vi solgte/omplasserte/leverte tilbake hvalpen /hunden'. 

Å ha hund/valp er ikke for alle og da ikke for at det er noe feil med disse menneskene, det kan rett og slett bli for mye og for overveldende og da hjelper det ingen, hverken disse eller eventuelle valp/hunder, at man nærmest rosemaler hvordan det er å ha valp. 

Mens jeg derimot syns at valpetid hauses opp til uante høyder - det er ikke rakettforskning å oppdra en valp, de er ikke så slitsomme som det fremstilles som på forum og de er valper i en svært begrenset periode av sitt liv, så hva er greia med å fremstille det som at det er en kjempejobb der du knapt får sovet, spist eller hatt noen egentid det første året, liksom? Så hvorfor skal jeg gå inn i en tråd som dette og si at valpetiden er et *******, det kommer til å shave minst 5 år av livet ditt, du kommer til å få sammenbrudd og grått hår og det som verre er, når jeg faktisk syns at valpetiden er en enkel tid? De tisser inne til de har lært å tisse ute, og de biter til de har lært at de ikke skal bite, det er ikke så innmari mye mer hokus pokus enn det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, 2ne skrev:

Mens jeg derimot syns at valpetid hauses opp til uante høyder - det er ikke rakettforskning å oppdra en valp, de er ikke så slitsomme som det fremstilles som på forum og de er valper i en svært begrenset periode av sitt liv, så hva er greia med å fremstille det som at det er en kjempejobb der du knapt får sovet, spist eller hatt noen egentid det første året, liksom? Så hvorfor skal jeg gå inn i en tråd som dette og si at valpetiden er et *******, det kommer til å shave minst 5 år av livet ditt, du kommer til å få sammenbrudd og grått hår og det som verre er, når jeg faktisk syns at valpetiden er en enkel tid? De tisser inne til de har lært å tisse ute, og de biter til de har lært at de ikke skal bite, det er ikke så innmari mye mer hokus pokus enn det. 

Veldig enig. Det er ikke så veldig avansert å ha valp, altså. Folk flest har jo tobeinte unger, DET er vanvittig mye mer styr. I årevis. Valper er stort sett ganske enkle, og de er ikke valper i all evighet. Litt ekstra jobb, men veldig overkommelig for alle som gidder :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, 2ne skrev:

Mens jeg derimot syns at valpetid hauses opp til uante høyder - det er ikke rakettforskning å oppdra en valp, de er ikke så slitsomme som det fremstilles som på forum og de er valper i en svært begrenset periode av sitt liv, så hva er greia med å fremstille det som at det er en kjempejobb der du knapt får sovet, spist eller hatt noen egentid det første året, liksom? Så hvorfor skal jeg gå inn i en tråd som dette og si at valpetiden er et *******, det kommer til å shave minst 5 år av livet ditt, du kommer til å få sammenbrudd og grått hår og det som verre er, når jeg faktisk syns at valpetiden er en enkel tid? De tisser inne til de har lært å tisse ute, og de biter til de har lært at de ikke skal bite, det er ikke så innmari mye mer hokus pokus enn det. 

Ja,  hvalpetiden kan være uproblematisk den eller relativt enkel men den ( og tiden som voksen) kan være helt motsatt. Det er jo ikke feil eller galt, at du opplever/ har opplevd hvalpetiden som en enkel tid, det er din erfaring. Men det finnes mange som har en HELT annen erfaring. 

Ja hadde det bare vært så enkelt.. Urenslighet godt opp i voksen alder ( og forsåvidt bestandig) er ikke helt ukjent på en del raser. At det ikke bestandig snakkes så høyt om i rasekretser , tja det er jo noe annet..

Nå er jeg ikke helt sikker på hva du mener med bite her? På folk eller innredning? Når det kommer til innredningen, så er det også hunder som dessverre ikke slutter, selv i voksen alder og med rikelig mosjon. En slik hund har jeg hatt selv. Første eier orket ikke mer ( erfarne hundeeiere med flere hunder/ oppdretter var ikke interessert i å hjelpe til med omplassering) da hunden tygget seg igjennom det meste av tekstiler.. Jeg fryktet at hunden skulle ende opp som burhøne hvis den ble omplassert til andre, så jeg overtok hunden. ( voksen). Første eiere var i tillegg stort sett hjemme og gikk daglige turer pluss at det var flere hunder i husholdningen. 

Det tok ikke lang tid før den var installert hos meg, før den fortsatte med 'tyggingen'. Den hunden ødela faktisk mer i løpet av ett drøyt år, enn noen  av de andre hundene har gjort i løpet av alle årene jeg har hatt hund. Puter, klær, pledd, sofatrekk o.s.v. Hunden ble omplassert igjen, da den kom i konflikt med en av husets andre hunder og da så alvorlig at jeg ikke kunne ha de i samme rom. Gjentatte forsøk ble gjort men 'tyggeren' lot ikke til å 'glemme' og hadde de sluppet sammen igjen, så hadde det nok endt med at den minste hadde dødd. 

Jeg fikk høre senere, ad omveier, at oppdretterens hunder ( foreldredyrene) hadde samme 'tyggebehov' men her ble det løst med burhønsmodellen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, QUEST skrev:

Ja,  hvalpetiden kan være uproblematisk den eller relativt enkel men den ( og tiden som voksen) kan være helt motsatt. Det er jo ikke feil eller galt, at du opplever/ har opplevd hvalpetiden som en enkel tid, det er din erfaring. Men det finnes mange som har en HELT annen erfaring. 

Det er min erfaring med ganske mange valper av forskjellige raser. Min erfaring er også det at det har noe med holdning å gjøre. Hvis holdningen er at dette kommer til å bli drit-slitsomt, at det kommer til å gå galt, så gjør det gjerne det. En selvoppfyllende profeti. Er holdningen derimot at normal valpeatferd er noe man må regne med, at man må vaske litt tiss og bæsj, at man må redde unna noen møbler og må lære valpen at man ikke er en tyggeleke, så går det helt fint å lære valper det - selv om det varierer litt hvor lang tid det tar. 

Sitat

Ja hadde det bare vært så enkelt.. Urenslighet godt opp i voksen alder ( og forsåvidt bestandig) er ikke helt ukjent på en del raser. At det ikke bestandig snakkes så høyt om i rasekretser , tja det er jo noe annet..

Det har ikke vært et tema på noen av de rasene jeg har erfaring med, og har strengt tatt ikke så innmari mye med slitsom valpetid å gjøre. 

Sitat

Nå er jeg ikke helt sikker på hva du mener med bite her? På folk eller innredning? Når det kommer til innredningen, så er det også hunder som dessverre ikke slutter, selv i voksen alder og med rikelig mosjon. En slik hund har jeg hatt selv. Første eier orket ikke mer ( erfarne hundeeiere med flere hunder/ oppdretter var ikke interessert i å hjelpe til med omplassering) da hunden tygget seg igjennom det meste av tekstiler.. Jeg fryktet at hunden skulle ende opp som burhøne hvis den ble omplassert til andre, så jeg overtok hunden. ( voksen). Første eiere var i tillegg stort sett hjemme og gikk daglige turer pluss at det var flere hunder i husholdningen. 

Det tok ikke lang tid før den var installert hos meg, før den fortsatte med 'tyggingen'. Den hunden ødela faktisk mer i løpet av ett drøyt år, enn noen  av de andre hundene har gjort i løpet av alle årene jeg har hatt hund. Puter, klær, pledd, sofatrekk o.s.v. Hunden ble omplassert igjen, da den kom i konflikt med en av husets andre hunder og da så alvorlig at jeg ikke kunne ha de i samme rom. Gjentatte forsøk ble gjort men 'tyggeren' lot ikke til å 'glemme' og hadde de sluppet sammen igjen, så hadde det nok endt med at den minste hadde dødd. 

Jeg fikk høre senere, ad omveier, at oppdretterens hunder ( foreldredyrene) hadde samme 'tyggebehov' men her ble det løst med burhønsmodellen..

Begge deler. Både innredning og folk. Jeg har også hatt hunder som spiser på møber, jeg har møbler som bærer preg av at de har vært utsatt for valper, jeg har til og med brukt bur til hunder som ødela når jeg ikke kunne holde øye med dem, men normalen er at det er noe som går over. Det er jo normalen vi burde prate om i tråder som dette, der noen gruer seg før de har fått valp i hus fordi de har hørt at og/eller er redd for at valpetiden blir grusom. 

Jeg har og hatt hund som har bitt som voksen, men en hund som biter pga ressursforsvar eller fordi den tror den kan mene noe om stell, det er ikke det samme som valpebiting, der valpen biter fordi den klør i tenna og/eller syns at folk er artige leketøy. Det er dog ikke normalen at hunder biter, heldigvis. Det er heller ikke normalen at voksne hunder herper puter, klær, pledd, sofatrekk osv. Det har heller ikke noe med normal valpeatferd å gjøre. 

Normal valpeatferd er at de tisser og bæsjer der de står, til de blir modne nok til å holde seg og de har lært seg at de skal gjøre sånt ute. Det er og normalt at de ikke er husreine til de er opp til 6-7 mnd, og det er forholdsvis normalt med et tilbakefall i renslighetstreninga rundt løpetid hos tispevalper. Det er normalt at de biter på ting, både under lek og fordi de klør i tennene under tannfelling. Det er normalt at de lærer seg at det ikke er greit å bite under lek, og de slutter å bite fordi det klør når de har skifta tenner. Det er normalt at en understimulert valper finner på noe å engasjere seg i på egenhånd. Det er normalt at en overstimulert valp får lopper i blodet og sliter med å roe seg ned. Det er opp til oss å balansere det, for en valp er en valp og veit ikke bedre. Det er normalt at de har en fryktperiode rundt 4 mnd, det er normalt at de blir litt døve og "glemmer" ting de kan når de blir pubertale (omtrent som med folk). Det er normalt at de går overens med alle hunder de møter som små, og det er normalt at det går over når de blir voksne. Det er normalt med ressursforsvar hos valper - de har sloss med kullsøsken om ressurser, så det er normalt at de tror de må gjøre det selv om de er alene. Det er i det store og hele ganske mye som er normalt med valper, som i tråder som denne får det til å høres ut som om de er små uhyrer du må bruke all tilgjengelig fritid på å temme. Så galt er det ikke. Selv om det innimellom finnes unormale valper som er slitsomme, aggressive, engstelige eller hyperaktive. Men sjansen for å få en sånn valp er rimelig liten i forhold til å få en normal en. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, 2ne skrev:

Det er min erfaring med ganske mange valper av forskjellige raser. Min erfaring er også det at det har noe med holdning å gjøre. Hvis holdningen er at dette kommer til å bli drit-slitsomt, at det kommer til å gå galt, så har blir det gjerne det. En selvoppfyllende profeti. Er holdningen derimot at normal valpeatferd er noe man må regne med, at man må vaske litt tiss og bæsj, at man må redde unna noen møbler og må lære valpen at man ikke er en tyggeleke, så går det helt fint å lære valper det - selv om det varierer litt hvor lang tid det tar. 

Det har ikke vært et tema på noen av de rasene jeg har erfaring med, og har strengt tatt ikke så innmari mye med slitsom valpetid å gjøre. 

Begge deler. Både innredning og folk. Jeg har også hatt hunder som spiser på møber, jeg har møbler som bærer preg av at de har vært utsatt for valper, jeg har til og med brukt bur til hunder som ødela når jeg ikke kunne holde øye med dem, men normalen er at det er noe som går over. Det er jo normalen vi burde prate om i tråder som dette, der noen gruer seg før de har fått valp i hus fordi de har hørt at og/eller er redd for at valpetiden blir grusom. 

Jeg har og hatt hund som har bitt som voksen, men en hund som biter pga ressursforsvar eller fordi den tror den kan mene noe om stell, det er ikke det samme som valpebiting, der valpen biter fordi den klør i tenna og/eller syns at folk er artige leketøy. Det er dog ikke normalen at hunder biter, heldigvis. Det er heller ikke normalen at voksne hunder herper puter, klær, pledd, sofatrekk osv. Det har heller ikke noe med normal valpeatferd å gjøre. 

Normal valpeatferd er at de tisser og bæsjer der de står, til de blir modne nok til å holde seg og de har lært seg at de skal gjøre sånt ute. Det er og normalt at de ikke er husreine til de er opp til 6-7 mnd, og det er forholdsvis normalt med et tilbakefall i renslighetstreninga rundt løpetid hos tispevalper. Det er normalt at de biter på ting, både under lek og fordi de klør i tennene under tannfelling. Det er normalt at de lærer seg at det ikke er greit å bite under lek, og de slutter å bite fordi det klør når de har skifta tenner. Det er normalt at en understimulert valper finner på noe å engasjere seg i på egenhånd. Det er normalt at en overstimulert valp får lopper i blodet og sliter med å roe seg ned. Det er opp til oss å balansere det, for en valp er en valp og veit ikke bedre. Det er normalt at de har en fryktperiode rundt 4 mnd, det er normalt at de blir litt døve og "glemmer" ting de kan når de blir pubertale (omtrent som med folk). Det er normalt at de går overens med alle hunder de møter som små, og det er normalt at det går over når de blir voksne. Det er normalt med ressursforsvar hos valper - de har sloss med kullsøsken om ressurser, så det er normalt at de tror de må gjøre det selv om de er alene. Det er i det store og hele ganske mye som er normalt med valper, som i tråder som denne får det til å høres ut som om de er små uhyrer du må bruke all tilgjengelig fritid på å temme. Så galt er det ikke. Selv om det innimellom finnes unormale valper som er slitsomme, aggressive, engstelige eller hyperaktive. Men sjansen for å få en sånn valp er rimelig liten i forhold til å få en normal en. 

Selvsagt kan holdningen ha en hel del og si men jeg vil karakterisere meg selv som en relativt avslappet type , som ikke krisemaksimerer . En del vil nok antagelig mene at jeg er vel avslappet.. ;)  Men selv jeg har altså opplevd at valp/hund kan være mer 'slitsomme' enn gøy er.. Hvis man bare skal nevne hva som er 'normalt'( håpløst begrep egentlig, siden definisjonen vil variere VELDIG fra person til person) eller ønskelig i slike tråder, ja så er det jo ikke vits å spørre egentlig, for 'normale' hunder er jo enkle de? 

Personlig ville jeg ha ønsket svar fra 'begge sider' hadde jeg vært spørreren.. Sant og si så er det ofte mer interessant informasjon å hente, ut fra de som har 'negativ' erfaring ( f.eks i en rasetråd) enn de som bare har / deler de positive erfaringene. For uansett om 'de fleste' hunder er 'normale', så er det faktisk en hel del som er over gjennomsnittet slitsomme og arbeidskrevende og da ikke bare i de rasene som normalt ansees som krevende. 

Så nei, jeg er ikke enig i at man bare skal snakke om/nevne 'normalen'/være pooosiitive slike tråder for det kan gi spørreren ett vel rosenrødt inntrykk av hvordan det er å ha hund.. Det omplasseres MANGE hunder hvert år, bare her til lands og det er ikke bare på grunn av allergi..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Selvsagt kan holdningen ha en hel del og si men jeg vil karakterisere meg selv som en relativt avslappet type , som ikke krisemaksimerer . En del vil nok antagelig mene at jeg er vel avslappet.. ;)  Men selv jeg har altså opplevd at valp/hund kan være mer 'slitsomme' enn gøy er.. Hvis man bare skal nevne hva som er 'normalt'( håpløst begrep egentlig, siden definisjonen vil variere VELDIG fra person til person) eller ønskelig i slike tråder, ja så er det jo ikke vits å spørre egentlig, for 'normale' hunder er jo enkle de? 

Personlig ville jeg ha ønsket svar fra 'begge sider' hadde jeg vært spørreren.. Sant og si så er det ofte mer interessant informasjon å hente, ut fra de som har 'negativ' erfaring ( f.eks i en rasetråd) enn de som bare har positive erfaringer. For uansett om 'de fleste' hunder er 'normale', så er det faktisk en hel del som er over gjennomsnittet slitsomme og arbeidskrevende og da ikke bare i de rasene som normalt ansees som krevende. 

Så nei, jeg er ikke enig i at man bare skal snakke om/nevne 'normalen'/være pooosiitive slike tråder for det kan gi spørreren ett vel rosenrødt inntrykk av hvordan det er å ha hund.. Det omplasseres MANGE hunder hvert år, bare her til lands og det er ikke bare på grunn av allergi..

Vel, nå har TS starta denne tråden fordi hun har lest så mye om valper som er überslitsomme at hun får angst, så da trenger hun vel neppe mer input om det? Snarere tvert i mot, da trenger hun mest sannsynlig en hel masse input om at valper faktisk er ålreite dyr - og det finner du fint lite av på forum, for det virker innimellom som om det er en slags konkurranse om hvem som har den mest slitsomme valpen/valpetiden. 

Jeg har også hatt valper som har vært mer slitsomme enn hva gøy er, men de har vært unntakene. Jeg husker hvem jeg syns har vært mest slitsom, men jeg husker ikke hvem jeg syns var enklest, fordi det er sånn hjernene våre fungerer, vi henger oss opp i det negative og glemmer det positive. Det betyr ikke at alle valper er like slitsomme som den jeg syns var slitsom, det betyr at de andre valpene har vært normale

I rasetråder, det er en artig greie det der. Jeg har mellompudler, som jeg har fått høre at er "en håndfull", hvilket jeg er sterkt uenig i. De er aktive. At de er aktive gjør de ikke til en håndfull. At noen forventer at det er en pyntehund som ligger pent i sofaen til man tar de med ut og rusler en liten tur i slakt bånd, gjør de ikke til en håndfull når de oppfører seg som hunder. At de er mer enn hva folk forventer, gjør de ikke til en håndfull. Så igjen - det har noe med forventninger å gjøre. Jeg har hatt hunder som er en håndfull, men det skal mer til for at en hund skal være en håndfull enn at den ønsker å gjøre noe annet enn å ligge og se pen ut til du gidder å gjøre noe med den. Jeg forventer faktisk at folk veit at pudler er hunder, jeg. Jeg syns det er hårreisende å måtte forklare folk at de er hunder. Så der har du det der med forventninger igjen. 

At det omplasseres mange hunder hvert år er neppe et reint hundeproblem. Er det et hundeproblem når folk kjøper seg belger fordi de syns den er pen, uten å gidde å ta til seg informasjon om at dette er en aktiv og intelligent rase som tenker og reagerer fort? Er det et hundeproblem når folk kjøper seg en Siberian Husky fordi den er så pen, når de knapt gidder å gå et kvarter tur med den? Er det et hundeproblem når folk kjøper seg pelsstellraser fordi de er så pene, når de ikke er filla interessert i å lære seg noen ting om pelsstell? Er det et hundeproblem når folk kjøper seg raser som er kjent for å være samkjønnsaggressive og lufter de i hundeparker? Er det et hundeproblem når folk ikke oppdrar søte lille nussedussevalpen sin, og ender opp med en mindre hyggelig unghund? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt to valper på 3 år, og jeg syns fortsatt valpeperioden er kjempe herlig, og er konstant valpesyk :D Begge våre valper har sovet natten gjennom fra dag 1 :) 

Første valpen var en gammel mann i liten kropp, super enkel sjel og gjorde ikke så mye ut av seg. Han lekte med seg selv, ingen valpebiting på oss, sov hele natten og la seg til å sove når han ble sliten. 

Andre valpen var en valp av dimensjoner, men fy søren for et herlig vesen. Du kan ikke gjøre annet enn å le av de når de er ksikkelig valper og gjør valpeting, og ser ut som valper! Hun sov også natten gjennom. Beit gjorde hun, men det lærte vi henne bort fra relativt kjapt. Mye hopp og sprett og plutselig så sov hun noen timer gitt!

Syns du skal glede deg til valpetiden, jeg syns det er en morsom tid, med en morsom baby! :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Vel, nå har TS starta denne tråden fordi hun har lest så mye om valper som er überslitsomme at hun får angst, så da trenger hun vel neppe mer input om det? Snarere tvert i mot, da trenger hun mest sannsynlig en hel masse input om at valper faktisk er ålreite dyr - og det finner du fint lite av på forum, for det virker innimellom som om det er en slags konkurranse om hvem som har den mest slitsomme valpen/valpetiden. 

Jeg har også hatt valper som har vært mer slitsomme enn hva gøy er, men de har vært unntakene. Jeg husker hvem jeg syns har vært mest slitsom, men jeg husker ikke hvem jeg syns var enklest, fordi det er sånn hjernene våre fungerer, vi henger oss opp i det negative og glemmer det positive. Det betyr ikke at alle valper er like slitsomme som den jeg syns var slitsom, det betyr at de andre valpene har vært normale

I rasetråder, det er en artig greie det der. Jeg har mellompudler, som jeg har fått høre at er "en håndfull", hvilket jeg er sterkt uenig i. De er aktive. At de er aktive gjør de ikke til en håndfull. At noen forventer at det er en pyntehund som ligger pent i sofaen til man tar de med ut og rusler en liten tur i slakt bånd, gjør de ikke til en håndfull når de oppfører seg som hunder. At de er mer enn hva folk forventer, gjør de ikke til en håndfull. Så igjen - det har noe med forventninger å gjøre. Jeg har hatt hunder som er en håndfull, men det skal mer til for at en hund skal være en håndfull enn at den ønsker å gjøre noe annet enn å ligge og se pen ut til du gidder å gjøre noe med den. Jeg forventer faktisk at folk veit at pudler er hunder, jeg. Jeg syns det er hårreisende å måtte forklare folk at de er hunder. Så der har du det der med forventninger igjen. 

At det omplasseres mange hunder hvert år er neppe et reint hundeproblem. Er det et hundeproblem når folk kjøper seg belger fordi de syns den er pen, uten å gidde å ta til seg informasjon om at dette er en aktiv og intelligent rase som tenker og reagerer fort? Er det et hundeproblem når folk kjøper seg en Siberian Husky fordi den er så pen, når de knapt gidder å gå et kvarter tur med den? Er det et hundeproblem når folk kjøper seg pelsstellraser fordi de er så pene, når de ikke er filla interessert i å lære seg noen ting om pelsstell? Er det et hundeproblem når folk kjøper seg raser som er kjent for å være samkjønnsaggressive og lufter de i hundeparker? Er det et hundeproblem når folk ikke oppdrar søte lille nussedussevalpen sin, og ender opp med en mindre hyggelig unghund? 

Du har helt rett, i svært mange av eksemplene du nevner ovenfor, så er det egentlig ikke HUNDEN som er problemet men nettopp at eier har fått feilaktig/ for positiv informasjon om rasen/ det å ha hund.  

Puddel f.eks, det er jo ENKLE hunder det..det kan man jo lese side opp og side ned, i diverse tråder /fora. Mener du virkelig at de trenger aktivisering /trening også, sånn foruten å tisse i hagen?? 'Kamphunder' pføy, nei det er BARE tull! Nei, det er bare sosialisering som skal til, så blir de så snille atte.. 

Pelstellraser kjøper man jo for at man ikke liker røyting, de er ikke særlig arbeidskrevende, de trenger bare å børstes en gang i uka eller så..

Husky.. Nei, altså det er hunder som trives godt med å gå i bånd hele tiden, de har ikke behov for å springe løse. Veldig praktisk når man bor slik til/ ikke vil ha løs hund, å kjøpe en slik og så er de jo veldig pene i tillegg. Det må da være en perfekt 'byhund'? 

Belgere er jo flotte hunder og veldig lærevillige også har jeg fått med meg, så da er de vel like supre førstegangshunder som BC. De kommer jo også ferdig opplært fra hvalpekassa..

eksemplene ovenfor er ikke så overdrevet som man kunne tro, dessverre og så kan man jo spørre seg hvorfor mange har ett slikt inntrykk av diverse raser...? Hvor har de fått det fra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja valpetiden er til tider slitsom men det er ikke slik at du er kronisk sliten! Første uka her var jeg litt zombie, sov på sofaen og da våknet jeg av hver minste ting. Men jeg fungerer dårlig med lite søvn.   Etter fem dager flyttet jeg meg opp og hun sov hele natten og holdt seg til hun ble luftet i seks tiden om morgenen. Så sov hun videre til jeg ville stå opp. Etter det gikk alt mye bedre, for jeg var ikke så trøtt! Nå er hun 4,5mnd ca og har svært få uhell inne, vi har god rutine på det og når hun tisser inne er det når hun leker og styrer. Da plutselig står hun og tisser med leken i kjeften før hun løper videre. Ja hun biter, men da går jeg eller gir hu noe annet å tygge på. Hun biter stort sett bare når hun er overtrøtt, og hu har masse ting å bite på og får mye tyggebein.  Hun stjeler sko, sokker, ryggsekker, luer osv hvis hun får muligheten, men da fjerner jeg den muligheten. Ikke så mye vanskeligere enn det!  

Jeg synes egentlig valpetiden er morsom. For jeg ler så mye av hu. Hun gjør så mye teit, og er bare dritsøt. Er dødsforelska selv om jeg må ha håret i en klump fordi hun vil ha drakamp med hestehalen min. Jeg ler når hun drar pleddet sitt rundt i halve stua, kry som en hane, selv om det ikke er lov. Nå herjer hu med en leke på gulvet og jeg ser mer på hu enn jeg ser på TVen. Hun stupte kråke (faktisk!) i senga si og angrep leka med fult alvor. Hun er sykt underholdende :lol:

Jeg synes det går veldig fint. Og jeg har en valp på 27kg, og jeg er i tillegg avhengig av krykke for å komme med rundt etter en operasjon. Og jeg har en rase som rett og slett kan bli farlig dersom jeg driter meg ut.  Det skal godt gjøres å drite seg ut med din rase, de er enkle hunder som ikke krever allverden :)  

Det beste er å fjerne alt som ikke skal spises på av valpen, for ALT er leker! Ha masse leker, og bytt på. Tyggepinner er gull verdt og ta med valpen rundt for å se verden. En sliten valp orker ikke gjøre så mye ugang (men alt med måte, det skal ikke så mye til).   Meld dere på valpekurs hos en fornuftig instruktør og ikke nøl med å spørre dersom du lurer på ting.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, @QUEST, du tuller nå, sant?!? :D Hvis ikke, så må du rulle inn puppen litt brennkvikt. 

Et tilsynelatende sympatisk og oppegående menneske deler sine bekymringer for det å gjøre ting større og mer kompliserte enn de er i påvente av en bichon havanais-valp (verste sort, alle veit det!), og så tenker du at dette problemfokuset og denne kriseorienteringa iblanda begrepsdiskusjon er på sin plass? Jeg begynner å forstå hvordan fornuftige folk kan engste seg uforholdsmessig mye før anskaffelse av valp dersom de treffer på nok av denne typen holdninger. :teehe: 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noen stor hemmelighet at jeg elsker valper,på godt og vondt.Det har vokst opp tretten valper av tre forskjellige raser hos meg,og med ett unntak(spesial tilfelle)har ikke en av dem har vært noe problem.I tillegg til at jeg har passet mange,mange over alt fra ei helg til noen måneder.

Ja de biter på alt mulig,tisser og bæsjer når de må,men det går fort over og brått så er de voksne. Pust med magen,slutt å lese/se videoer,og bruk sunn fornuft så vil det nok bli ei herlig tid. Gled deg,og tren ungene mer enn valpen :ahappy:.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...