Å omgås folk med annerledes hundesyn

[Guest 2ne]

Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg ikke gidder å diskutere hund og oppdragelse med folk som har et annet syn på hund enn meg, men så er jeg jo her, så det gidder jeg jo tydeligvis  

Jeg har ikke så mange i min omgangskrets som har et helt annet hundesyn enn jeg har da. Det er en, som har mye rare meninger om dominans, at hunder kan skamme seg og at de forstår universalkommandoen "knips i fingrene uten å si noe", det er ikke så ofte jeg gidder (faktisk) å diskutere med vedkommende, jeg bare godter meg veldig over at mine hunder (les: Nora, pudlene er tross alt små fillebikkjer, så de bryr vi oss ikke om) lyder mine kommandoer, og overser vedkommende  

Siden det er en unison "vi liker ikke folk med dominansteori-syn"-greie i tråden her, så balanserer jeg det med at jeg får minst like flass av klikkertanter, som tror hunden blir ødelagt av at man sier nei eller - måtte gudene forby - tar i hunden, og tvinger den til å gjøre noe den ikke liker (som å bade), som hevder at straff ikke er effektivt, som ikke kan få bikkja stelt fordi "den vil ikke" osv. Okay, da syns du det, men bikkja di er en bortskjemt shitbikkje, og dere begge trenger et tupp i ræva og et klask i bakhuet med beskjed om å skjerpe dere

[Guest Jonna]

1 minutt siden, 2ne skrev:

Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg ikke gidder å diskutere hund og oppdragelse med folk som har et annet syn på hund enn meg, men så er jeg jo her, så det gidder jeg jo tydeligvis  

Jeg har ikke så mange i min omgangskrets som har et helt annet hundesyn enn jeg har da. Det er en, som har mye rare meninger om dominans, at hunder kan skamme seg og at de forstår universalkommandoen "knips i fingrene uten å si noe", det er ikke så ofte jeg gidder (faktisk) å diskutere med vedkommende, jeg bare godter meg veldig over at mine hunder (les: Nora, pudlene er tross alt små fillebikkjer, så de bryr vi oss ikke om) lyder mine kommandoer, og overser vedkommende  

Siden det er en unison "vi liker ikke folk med dominansteori-syn"-greie i tråden her, så balanserer jeg det med at jeg får minst like flass av klikkertanter, som tror hunden blir ødelagt av at man sier nei eller - måtte gudene forby - tar i hunden, og tvinger den til å gjøre noe den ikke liker (som å bade), som hevder at straff ikke er effektivt, som ikke kan få bikkja stelt fordi "den vil ikke" osv. Okay, da syns du det, men bikkja di er en bortskjemt shitbikkje, og dere begge trenger et tupp i ræva og et klask i bakhuet med beskjed om å skjerpe dere

 jeg må vel egentlig bare signere denne jeg. Også kan jeg legge til at jeg tror ikke mine hunder skulle bry seg stort om noen behandler de "feil" heller. 

Ellers har jeg ikke en trang til å dytte hundene på div folk egentlig og har de gjerne borte om det er snakk om "selskap". De får være med når det er folk som aksepterer at de er som de er  (skjønner godt at folk syns hundene mine er uoppdragen, for de er faktisk akkurat det  )

[Guest 2ne]

12 minutter siden, JeanetteH skrev:

 jeg må vel egentlig bare signere denne jeg. Også kan jeg legge til at jeg tror ikke mine hunder skulle bry seg stort om noen behandler de "feil" heller. 

Nei, det tenker jeg og, at ei bikkje som blir helt ødelagt av litt feilhåndtering var neppe helt i orden i utgangspunktet  Men det er jo også en forskjell på meg og "dem", jeg tror jo fullt og fast på at mentalitet er mer avhengig av arv enn av miljø. En god hund tåler noen feilskjær, en dårlig hund gjør ikke. 

12 minutter siden, JeanetteH skrev:

Ellers har jeg ikke en trang til å dytte hundene på div folk egentlig og har de gjerne borte om det er snakk om "selskap". De får være med når det er folk som aksepterer at de er som de er  (skjønner godt at folk syns hundene mine er uoppdragen, for de er faktisk akkurat det  )

Har du uoppdragne hunder?  Jeg veit ikke om jeg kan si det om mine? De har ingen oppdragelse, så den er hverken god eller dårlig?  

[Elita2005]

Vi har ingen i familie/vennekrets som har likt syn på hundehold som oss. Men vi bryr oss egentlig ingenting om det. De får gjøre som de vil, og vi som vi vil. Det vi gjør fungerer utmerket for oss  

De få som jeg stoler nok på til at de får passe hundene våre (mine foreldre, samboers foreldre + den ene bestemoren) har fått streng opplæring, og de tilnærmet sloss om å få passe våre hunder - så da tror jeg ikke det bare er vi som synes våre måter å løse ting på fungerer  

Etter 3,5 år har passerne blitt ganske flinke. Men under opplæringen så måtte det bli et par diskusjoner. Derimot er jeg så enkel at om de ikke ville høre, så fikk de ikke passe. Så da løste de fleste konfliktene seg raskt. 

Livet er for kort til å gå rundt å være irritert over andre måter å oppdra hund på Og ja, den ene onkelen til sambo er typisk "dominerende-filosofi/kadaverdressur"-fuglehundjaktmenneske, men man får ikke "omvendt" folk til å gjøre noe annerledes, så hvorfor bruke energi på det.

[Siri]

17 minutter siden, 2ne skrev:

Nei, det tenker jeg og, at ei bikkje som blir helt ødelagt av litt feilhåndtering var neppe helt i orden i utgangspunktet  Men det er jo også en forskjell på meg og "dem", jeg tror jo fullt og fast på at mentalitet er mer avhengig av arv enn av miljø. En god hund tåler noen feilskjær, en dårlig hund gjør ikke. 

Jeg tenker på at det er forskjell på å tåle det - og å ville utsette hundene sine for "det" (hva nå "det" måtte være ). 

[Guest 2ne]

Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg tenker på at det er forskjell på å tåle det - og å ville utsette hundene sine for "det" (hva nå "det" måtte være ). 

"Det", Siri, kan være å klappe den når den ikke vil, holde den fast når den egentlig vil gå, se litt hardt på den, være påvirket av alkohol/annen rus, å snakke litt hardt til den osv. 

Hva trodde du? At jeg lar folk slå og sparke bikkjene mine  

[Wilhelmina]

11 minutter siden, 2ne skrev:

være påvirket av alkohol/annen rus

Det synes tydeligvis min bare er koselig. "Se! En narkoman! Han må vi bli venn med!"

[Guest 2ne]

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Det synes tydeligvis min bare er koselig. "Se! En narkoman! Han må vi bli venn med!"

Vi henger ikke sammen så mange narkomane, så jeg veit ikke hvordan bikkjene ville reagert på det, men de har vært med på vorspiel (dvs at jeg hadde et hjemme) uten å få noen varige arr på sjela av det. De klarte også å forholde seg til meg i den perioden jeg gikk på morfin sjøl, eller nå som jeg står på opium, uten å bli nervevrak (noe mer enn de/n var i utgangspunktet) av det  

[Poter]

Nå er jo de fleste av dere som har svart, godt voksne mennesker som har hatt hund i noen år og dermed kan ha pondus til ikke å bry seg og ikke minst de som evt. skulle være uenige med dere, ser at det ikke går an å pille dere på nesen. Nettopp pga alder og erfaring. Slik jeg forstår TS er hun ung uerfaren og da går jo ikke sånt av seg selv. Husker jeg plagdes med det i starten av mitt hundehold. Himmel, så mange diskusjoner jeg var igjennom og hvor mange ganger jeg måtte forsvare egen måte å oppdra hundene på! Både av de jeg trente sammen med og av familie. Men det er kanskje det man må igjennom for å bli erfaren og trygg? Jeg husker jeg spurte på et forum på den tiden hvordan jeg skulle håndtere en person som absolutt ikke ville høre på mine oppdragelsesmetoder og heller ville nakkeriste og denge. Fikk vel omtrent de samme svarene som her, "ikke bry deg", "stå på ditt", "ikke la vedkommende holde på med hunden din", "Jeg bare gjør.. x og y"...  Sånt er liksom ikke gjort i en håndvending når man f.eks er 19 og den andre er tja, 60. Likevel er det vel nettopp det man må. Stå på sitt. Diskutere. Prøve å ikke bry seg. Og ikke minst ha en konstruktiv diskusjon. Eller hva er det som skal til for å gå fra uerfaren til erfaren? Det er jo lett for oss å si at vi ikke bryr oss eller ikke lar dem, men det blir vel omtrent like håndfast som å si at en bare må ha et bedre lederskap.

[Gjest]

10 minutes ago, Poter said:

Nå er jo de fleste av dere som har svart, godt voksne mennesker som har hatt hund i noen år og dermed kan ha pondus til ikke å bry seg og ikke minst de som evt. skulle være uenige med dere, ser at det ikke går an å pille dere på nesen. Nettopp pga alder og erfaring. Slik jeg forstår TS er hun ung uerfaren og da går jo ikke sånt av seg selv. Husker jeg plagdes med det i starten av mitt hundehold. Himmel, så mange diskusjoner jeg var igjennom og hvor mange ganger jeg måtte forsvare egen måte å oppdra hundene på! Både av de jeg trente sammen med og av familie. Men det er kanskje det man må igjennom for å bli erfaren og trygg? Jeg husker jeg spurte på et forum på den tiden hvordan jeg skulle håndtere en person som absolutt ikke ville høre på mine oppdragelsesmetoder og heller ville nakkeriste og denge. Fikk vel omtrent de samme svarene som her, "ikke bry deg", "stå på ditt", "ikke la vedkommende holde på med hunden din", "Jeg bare gjør.. x og y"...  Sånt er liksom ikke gjort i en håndvending når man f.eks er 19 og den andre er tja, 60. Likevel er det vel nettopp det man må. Stå på sitt. Diskutere. Prøve å ikke bry seg. Og ikke minst ha en konstruktiv diskusjon. Eller hva er det som skal til for å gå fra uerfaren til erfaren? Det er jo lett for oss å si at vi ikke bryr oss eller ikke lar dem, men det blir vel omtrent like håndfast som å si at en bare må ha et bedre lederskap.

Det å ikke bry seg emosjonelt kommer av erfaringen med at hva andre egentlig mener ikke betyr så mye. JEG behandler hundene mine som JEG vil okke som. De andre har bare den påvirkningskraft jeg tillater dem å ha.
Den erkjennelsen kommer tidlig hos noen, senere hos andre.
Hvis man lar seg presse til å gå på akkord med seg selv ift hvordan man håndterer hunden sin får man bare vondt inni seg. 
Så det er egentlig "bare"å bestemme seg for at andre kan mene hva de vil - jeg gjør som JEG vil. Andre "råd" finnes ikke ift dette. Man kan ikke presse selvsikkerhet ned over hodet på noen.

[Elita2005]

10 minutter siden, Poter skrev:

Nå er jo de fleste av dere som har svart, godt voksne mennesker som har hatt hund i noen år og dermed kan ha pondus til ikke å bry seg og ikke minst de som evt. skulle være uenige med dere, ser at det ikke går an å pille dere på nesen. Nettopp pga alder og erfaring. Slik jeg forstår TS er hun ung uerfaren og da går jo ikke sånt av seg selv. Husker jeg plagdes med det i starten av mitt hundehold. Himmel, så mange diskusjoner jeg var igjennom og hvor mange ganger jeg måtte forsvare egen måte å oppdra hundene på! Både av de jeg trente sammen med og av familie. Men det er kanskje det man må igjennom for å bli erfaren og trygg? Jeg husker jeg spurte på et forum på den tiden hvordan jeg skulle håndtere en person som absolutt ikke ville høre på mine oppdragelsesmetoder og heller ville nakkeriste og denge. Fikk vel omtrent de samme svarene som her, "ikke bry deg", "stå på ditt", "ikke la vedkommende holde på med hunden din", "Jeg bare gjør.. x og y"...  Sånt er liksom ikke gjort i en håndvending når man f.eks er 19 og den andre er tja, 60. Likevel er det vel nettopp det man må. Stå på sitt. Diskutere. Prøve å ikke bry seg. Og ikke minst ha en konstruktiv diskusjon. Eller hva er det som skal til for å gå fra uerfaren til erfaren? Det er jo lett for oss å si at vi ikke bryr oss eller ikke lar dem, men det blir vel omtrent like håndfast som å si at en bare må ha et bedre lederskap.

Vi er bare 23 år. Vi stod på vårt, og ja, alltid tøft i starten. Men det tok ikke så lang tid før man ikke bryr seg (går fra uerfaren til lettere erfaren). Da vi fikk Luiz var vi 19 år.   

I mitt hode, så er det egentlig et ganske konkret råd å si at man skal trene slik man selv vil, og ikke prøve/gjøre om på alt mulig hele tiden bare pga andre insisterer. Det viktigste er at man holder seg til en måte (satt på spissen, river den i øret den ene dagen pga den bjeffer - neste dag gir man den godbit pga den bjeffer), så hunden får en kontinuitet i oppdragelse/håndtering. Man kan alltid ta i mot råd, men man trenger ikke å gjøre som rådene sier.

[Siri]

1 time siden, 2ne skrev:

"Det", Siri, kan være å klappe den når den ikke vil, holde den fast når den egentlig vil gå, se litt hardt på den, være påvirket av alkohol/annen rus, å snakke litt hardt til den osv. 

Hva trodde du? At jeg lar folk slå og sparke bikkjene mine  

Ikke godt å vite vet du  

[Anemone]

2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Det synes tydeligvis min bare er koselig. "Se! En narkoman! Han må vi bli venn med!"

Haha, sånn er Mona også. Det var veldig gøy når jeg bodde i Oslo og daglig reiste gjennom sentrum

(beklager OT )

[Guest 2ne]

1 time siden, Siri skrev:

Ikke godt å vite vet du  

Mulig du har blitt litt senil etter at du godseier, men jeg syns jo egentlig at det er noe du burde ha visst etter X antall år i samme treningsmiljø  

[Tinkie]

4 timer siden, 2ne skrev:

Nei, det tenker jeg og, at ei bikkje som blir helt ødelagt av litt feilhåndtering var neppe helt i orden i utgangspunktet  Men det er jo også en forskjell på meg og "dem", jeg tror jo fullt og fast på at mentalitet er mer avhengig av arv enn av miljø. En god hund tåler noen feilskjær, en dårlig hund gjør ikke. 

Har du uoppdragne hunder?  Jeg veit ikke om jeg kan si det om mine? De har ingen oppdragelse, så den er hverken god eller dårlig?  

Er ikke det å ikke ha oppdragelse det samme som at de er uoppdragne? Sånn rent semantisk sett?  

 

Eksen min hadde helt annet syn enn meg på hundetrening, så Kuro har fikk lide litt som følge av det... Det er ikke lett å ha sin første hund sammen med en manipulerende dritt av en mann. Men til gjengjeld kan jeg stå ganske trygt i det jeg sier nå, når jeg sier at "jaja, det der funker kanskje for deg, men det funker ikke på min hund", for jeg har faktisk sett noen prøve det... 

[Sona]

 

På 6.2.2017 at 8:05 AM, Smartingen skrev:

Men jeg omgås mer og mer nye folk i bygda og mange av de har annet syn på hundeoppdragelse, ikke fordi de har hatt hund på "gamlemåten" i alle år, men fordi alle rundt har og de hører på de. Jeg prøver å fortelle og forklare, men har selv litt lite teori i bunnen til å kunne overbevise noen. Jeg prøver i alle fall alltid å anbefale bøker som 100% positiv hverdagslydighet og bra hundeskoler.

Samme her, har ikke den faglige tyngden i bakhånd 

11 timer siden, Meg skrev:

Det største problemet her er folk som mener at "jo, klart kan man ha siberian løs, det handler bare om dressur det".

Jepp, det er derfor vi støtt og stadig leser på nitrogruppa og hjertegruppa om siberians som har stukket av "løp etter elg" osv..

(eller enda verre: leser i avisen om siberian som jaget sau.. "den pleide å gå løs, det har alltid gått bra før...")

Har slike her også ja... Det er ikke noe problem å ha hunden løs, den må bare lære seg at det straffer seg å ikke komme når du roper. Hvis du gjør det ubehagelig nok å måtte bli hentet... Er visst bare straff som gir en pålitelig innkalling og det er helt sikkert ettersom det funker slik på deres jakthund med masse jaktinstinkt  Men ikke 100% pålitelig da, det funker bare hvis hunden er innen en viss radius, den kan jo vurdere at å jage den katten er verdt kjeft og tyn når den omsider kommer tilbake..

4 timer siden, Poter skrev:

Nå er jo de fleste av dere som har svart, godt voksne mennesker som har hatt hund i noen år og dermed kan ha pondus til ikke å bry seg og ikke minst de som evt. skulle være uenige med dere, ser at det ikke går an å pille dere på nesen. Nettopp pga alder og erfaring. Slik jeg forstår TS er hun ung uerfaren og da går jo ikke sånt av seg selv. Husker jeg plagdes med det i starten av mitt hundehold. Himmel, så mange diskusjoner jeg var igjennom og hvor mange ganger jeg måtte forsvare egen måte å oppdra hundene på! Både av de jeg trente sammen med og av familie. Men det er kanskje det man må igjennom for å bli erfaren og trygg? Jeg husker jeg spurte på et forum på den tiden hvordan jeg skulle håndtere en person som absolutt ikke ville høre på mine oppdragelsesmetoder og heller ville nakkeriste og denge. Fikk vel omtrent de samme svarene som her, "ikke bry deg", "stå på ditt", "ikke la vedkommende holde på med hunden din", "Jeg bare gjør.. x og y"...  Sånt er liksom ikke gjort i en håndvending når man f.eks er 19 og den andre er tja, 60. Likevel er det vel nettopp det man må. Stå på sitt. Diskutere. Prøve å ikke bry seg. Og ikke minst ha en konstruktiv diskusjon. Eller hva er det som skal til for å gå fra uerfaren til erfaren? Det er jo lett for oss å si at vi ikke bryr oss eller ikke lar dem, men det blir vel omtrent like håndfast som å si at en bare må ha et bedre lederskap.

Takk! Jeg synes ikke det er så lett  

4 timer siden, enna skrev:

Det å ikke bry seg emosjonelt kommer av erfaringen med at hva andre egentlig mener ikke betyr så mye. JEG behandler hundene mine som JEG vil okke som. De andre har bare den påvirkningskraft jeg tillater dem å ha.
Den erkjennelsen kommer tidlig hos noen, senere hos andre.
Hvis man lar seg presse til å gå på akkord med seg selv ift hvordan man håndterer hunden sin får man bare vondt inni seg. 
Så det er egentlig "bare"å bestemme seg for at andre kan mene hva de vil - jeg gjør som JEG vil. Andre "råd" finnes ikke ift dette. Man kan ikke presse selvsikkerhet ned over hodet på noen.

Du har helt rett  Jeg er vel generelt en lite skråsikker person, så det er naturlig for meg å tvile på egen overbevisning når andre er så sikre på sin. Når jeg da ikke får til alt på min måte og de tilsynelatende har god kontroll på hunden etter sin måte, så...

4 timer siden, Elita2005 skrev:

Vi er bare 23 år. Vi stod på vårt, og ja, alltid tøft i starten. Men det tok ikke så lang tid før man ikke bryr seg (går fra uerfaren til lettere erfaren). Da vi fikk Luiz var vi 19 år.   

I mitt hode, så er det egentlig et ganske konkret råd å si at man skal trene slik man selv vil, og ikke prøve/gjøre om på alt mulig hele tiden bare pga andre insisterer. Det viktigste er at man holder seg til en måte (satt på spissen, river den i øret den ene dagen pga den bjeffer - neste dag gir man den godbit pga den bjeffer), så hunden får en kontinuitet i oppdragelse/håndtering. Man kan alltid ta i mot råd, men man trenger ikke å gjøre som rådene sier.

Litt av problemet her er vel at det ikke er bare min hund... Samboer er nok tilbøyelig til å være enig med dem rundt oss som har hund på denne måten. Det blir vel en viss forskjell mellom hvordan vi behandler hunden på.. Hvordan vil dette spille inn? I begynnelsen var det veldig forskjell i hvordan valpen responderte på oss, kanskje på grunn av fremgangsmåten hver av oss brukte. Vil det være forvirrende i lengden om eierne behandler den ulikt eller vil hunden forholde seg til oss forskjellig?

[Elita2005]

Akkurat nå, Sona skrev:

Litt av problemet her er vel at det ikke er bare min hund... Samboer er nok tilbøyelig til å være enig med dem rundt oss som har hund på denne måten. Det blir vel en viss forskjell mellom hvordan vi behandler hunden på.. Hvordan vil dette spille inn? I begynnelsen var det veldig forskjell i hvordan valpen responderte på oss, kanskje på grunn av fremgangsmåten hver av oss brukte. Vil det være forvirrende i lengden om eierne behandler den ulikt eller vil hunden forholde seg til oss forskjellig?

Før samboeren og jeg kjøpte hund, så ble vi enige om hvordan oppdragelse og regler for hundehold vi skulle ha. Samboeren visste ingenting om slik vi har hund nå (klikkertrening med ingen positiv straff). Men jeg leste meg opp, og la frem forslaget og begrunnelser til han. Så ble vi enige om å gjøre det sånn.  

For min egen del, så hadde det vært umulig om ikke samboeren og jeg ikke hadde blitt enige om hundeholdet. Det blir veldig forvirrende for hunden om feks den ene skulle ha brukt positiv straff (straff man påfører, feks kjefte på hunden eller klype den i øret) mens den andre skulle ha brukt utelukkende negativ staff (feks ignorering/uteblitt belønning eller timeout). 

Så mitt forslag er at dere to blir enige  og at det evt innebærer at samboer ikke kan vike vekk fra det, selv om dere skulle møte på et problem (som alle gjør innimellom), og få råd som ikke passer med deres håndtering. Da får dere evt spørre om råd på arenaer som kan hjelpe dere (andre som har samme oppdragelse som dere, gode hundetrenere som trener likt osv), og sammen bli enige om hvordan dere skal prøve å løse problemet. 

[Bjørnungen]

Må henge meg på denne tråden. Romkameratens kjæreste (som da altså er her fra tid til annen) har hatt hund i alle år, så han er jo ekspert, så han er ivrig etter å hjelpe meg, den stakkars ferske hundeeieren. Han bruker blant annet den annerkjente og effektive metoden "streng pekefinger og hysj" når min spisshundvalp på rett over fire måneder bjeffer av iver   Han har også (tilsynelatende svært rolig og forsiktig, så jeg har ikke gjort noe med det. Burde jeg forresten det?) trykket valpen ned i gulvet. Altså. Denne valpen slenger seg RETT på rygg når han tror han skal få kos, så da gjør han jo det, og denne romkameratkjæresten tror han har "vunnet" mot den viltre valpen, som bare har veeeelidg lyst på kos og oppmerksomhet, og flipper seg rundt som en pannekake om han blir tatt på. 

Er også svært imponert av hvordan han håndterer det når hunden hopper. "Ikke hopp" kommer det kontant. Joa. A+ 

 

[Kaisen]

3 timer siden, Bjørnungen skrev:

Må henge meg på denne tråden. Romkameratens kjæreste (som da altså er her fra tid til annen) har hatt hund i alle år, så han er jo ekspert, så han er ivrig etter å hjelpe meg, den stakkars ferske hundeeieren. Han bruker blant annet den annerkjente og effektive metoden "streng pekefinger og hysj" når min spisshundvalp på rett over fire måneder bjeffer av iver   Han har også (tilsynelatende svært rolig og forsiktig, så jeg har ikke gjort noe med det. Burde jeg forresten det?) trykket valpen ned i gulvet. Altså. Denne valpen slenger seg RETT på rygg når han tror han skal få kos, så da gjør han jo det, og denne romkameratkjæresten tror han har "vunnet" mot den viltre valpen, som bare har veeeelidg lyst på kos og oppmerksomhet, og flipper seg rundt som en pannekake om han blir tatt på. 

Er også svært imponert av hvordan han håndterer det når hunden hopper. "Ikke hopp" kommer det kontant. Joa. A+ 

 

Min reagerer på pekefingeren!! finner henne ofte oppå stuebordet. Et strengt blikk og en pekefinger så er hun kjapp ned. Men effektiv er den nok ikke siden jeg finner henne oppå der daglig...

Overhørte diskusjon mellom to jeg kjenner i dag. Jeg var vel egentlig med i den diskusjonen men liker best å høre på og tenke mitt inni meg.. uansett den ene personen er sånn alfa, jeg er sjefen, legge hunden i bakken og ta i nakken osv. Hun ble svært frustrert og mente at alle må jo få trene slik de vil! Og da tenker jeg litt sånn jaa det e jo greit det, men du trenger ikke å komme til meg å gråte hvis ting går skeis... det var en grunn for at hun måtte gi fra seg sin tidligere hund i en alder av 8 mnd..samme person ble også sur på meg når jeg spurte om hun ikke skulle melde seg på valpekurs. Hvorfor skulle hun det!? Hun hadde hatt en hund tidligere og var ferdig utlært.

[Malamuten]

På 5.2.2017 at 10:27 PM, Sona skrev:

Litt inspirert av innlegg i AN-tråden og litt av egne erfaringer i det siste: hvordan forholder du deg til folk i omgangskretsen din som har et vesentlig forskjellig syn på hundeoppdragelse fra det du har? Slekt og venner, naboer, etc., folk som omgås og håndterer hunden din, og kanskje passer den i ny og ne. Tenker mest på dem som tror på å dominere hunden og at de fleste problemer løses ved at de er sjef over hunden og sier ifra om hva som er akseptabel oppførsel og ikke. F.eks legge hunden på rygg dersom den ikke hører på første advarsel om å ikke bjeffe på forbipasserende eller ta valpen i nakkeskinnet når den biter. Dette er jo "vanlig hundeoppførsel og slik hundemor behandler valpene", ikke sant?  Eller for såvidt annen oppdragelsesfilosofi som ikke samsvarer med din.

Noen vil kanskje si at da sier man selvfølgelig ifra om at slik skal ikke din hund behandles, ettersom det er eiers ansvar at ikke hunden blir utsatt for dårlig behandling, men det er vel ikke alltid like enkelt? Jeg er ikke så erfaren, jeg har ikke løsningen på alle situasjoner og utfordringer jeg opplever med min hund, og ikke alle tiltak jeg forsøker har ønsket effekt. Jeg ønsker å trene mest mulig positivt, men får det ikke alltid til. Da har jeg liten tyngde og gjennomslagskraft på mine argumenter når vedkommende har brukt X metode på sine hunder i alle de år og "ingen av dem har tatt skade av det". Det er ikke fritt for at man da tenker, kanskje det ikke er så nøye hvilken metode man bruker da, selv om det kjennes feil. Hvis det da gjelder en adferd som er plagsom og som personen utsettes for og som det er rimelig at h*n vil håndtere på et eller annet vis, hvordan forholder man seg til dette?

Hva folk gjør med egne hunder prøver jeg å legge meg minst mulig borti, innenfor rimelighetens grenser ihvertfall, selv om det er ting jeg ikke ville gjort selv. Er det noen jeg føler kan finne på å ta i min hund så er det to alternativer som jeg ser det. 1. Jeg sier ifra om at det ikke er ok. 2. Jeg unngår at hunden kommer i en situasjon med disse folkene som de føler at de må si ifra til hunden om. (om jeg føler at det kan bli et problem for vennskap e.l. om jeg sier ifra) Og sånne folk får aldri passe hunden min. Nå tenker jeg mest på dagligdagse ting.

Om hunden min er ute av kontroll og gjør noe som noen føler at de må gi beskjed om at ikke er greit så tar jeg den på min kappe, og får i fremtiden heller unngå at sånt skjer igjen. Man kan ikke forvente at folk skal finne seg i hva som helst heller fordi man selv ikke har kontroll. Med mindre man har et problem som man skal trene på og har diskutert saken med "figuranter" som på forhånd har sagt seg enig i å bli med på trening og enig om fremgangsmåte.

 

Edit: Det er jo egentlig ganske enkelt, i verste fall så får man jo holde hunden i bånd ved sin side så den ikke får mulighet til å gjøre noe galt. Om folk bare generelt sett skal belære deg om et problem så trenger du jo ikke å si jeg liker ikke å trene "sånn", bare si at du holder på å jobber med det og vil fortsette med den metoden du har begynt med. Selv om man er uenig i feks bruk av straff så trenger man jo ikke alltid å gi uttrykk for det om man diskuterer med folk som man ikke kommer noen vei med likevel, da kan man bare være enig i det de sier, men si at man selv trener sånn eller slik og synes det fungerer bra for seg.

[Sona]

42 minutter siden, Malamuten skrev:

Hva folk gjør med egne hunder prøver jeg å legge meg minst mulig borti, innenfor rimelighetens grenser ihvertfall, selv om det er ting jeg ikke ville gjort selv. Er det noen jeg føler kan finne på å ta i min hund så er det to alternativer som jeg ser det. 1. Jeg sier ifra om at det ikke er ok. 2. Jeg unngår at hunden kommer i en situasjon med disse folkene som de føler at de må si ifra til hunden om. (om jeg føler at det kan bli et problem for vennskap e.l. om jeg sier ifra) Og sånne folk får aldri passe hunden min. Nå tenker jeg mest på dagligdagse ting.

Om hunden min er ute av kontroll og gjør noe som noen føler at de må gi beskjed om at ikke er greit så tar jeg den på min kappe, og får i fremtiden heller unngå at sånt skjer igjen. Man kan ikke forvente at folk skal finne seg i hva som helst heller fordi man selv ikke har kontroll. Med mindre man har et problem som man skal trene på og har diskutert saken med "figuranter" som på forhånd har sagt seg enig i å bli med på trening og enig om fremgangsmåte.

 

Edit: Det er jo egentlig ganske enkelt, i verste fall så får man jo holde hunden i bånd ved sin side så den ikke får mulighet til å gjøre noe galt. Om folk bare generelt sett skal belære deg om et problem så trenger du jo ikke å si jeg liker ikke å trene "sånn", bare si at du holder på å jobber med det og vil fortsette med den metoden du har begynt med. Selv om man er uenig i feks bruk av straff så trenger man jo ikke alltid å gi uttrykk for det om man diskuterer med folk som man ikke kommer noen vei med likevel, da kan man bare være enig i det de sier, men si at man selv trener sånn eller slik og synes det fungerer bra for seg.

Mange gode poenger! Hadde forstått det om det var en voksen hund som var helt utav kontroll, men det er nå snakk om en valp som oppfører seg helt normalt med hopping og biting på folk og ting... Må bli flinkere til å signalisere at det er ting vi jobber med, så kanskje de slipper trangen til å ta saken i egne hender  Det er jo motivasjon til å virkelig legge innsats i treningen.

På 7.2.2017 at 9:02 PM, Elita2005 skrev:

Før samboeren og jeg kjøpte hund, så ble vi enige om hvordan oppdragelse og regler for hundehold vi skulle ha. Samboeren visste ingenting om slik vi har hund nå (klikkertrening med ingen positiv straff). Men jeg leste meg opp, og la frem forslaget og begrunnelser til han. Så ble vi enige om å gjøre det sånn.  

For min egen del, så hadde det vært umulig om ikke samboeren og jeg ikke hadde blitt enige om hundeholdet. Det blir veldig forvirrende for hunden om feks den ene skulle ha brukt positiv straff (straff man påfører, feks kjefte på hunden eller klype den i øret) mens den andre skulle ha brukt utelukkende negativ staff (feks ignorering/uteblitt belønning eller timeout). 

Så mitt forslag er at dere to blir enige  og at det evt innebærer at samboer ikke kan vike vekk fra det, selv om dere skulle møte på et problem (som alle gjør innimellom), og få råd som ikke passer med deres håndtering. Da får dere evt spørre om råd på arenaer som kan hjelpe dere (andre som har samme oppdragelse som dere, gode hundetrenere som trener likt osv), og sammen bli enige om hvordan dere skal prøve å løse problemet. 

Høres best ut å være samstemte, ja! Vi har en vei å gå der. Han må kanskje se at det fungerer før han får troa på det...

[Malamuten]

9 timer siden, Sona skrev:

Mange gode poenger! Hadde forstått det om det var en voksen hund som var helt utav kontroll, men det er nå snakk om en valp som oppfører seg helt normalt med hopping og biting på folk og ting... Må bli flinkere til å signalisere at det er ting vi jobber med, så kanskje de slipper trangen til å ta saken i egne hender  Det er jo motivasjon til å virkelig legge innsats i treningen.

 

Da ville jeg prøvd å nevne det når dere treffes jeg, valpen er litt sånn (forklar), vi ønsker å ta oppdragelsen selv, om du/dere synes det er problematisk at valpen er sånn, si ifra så skal vi ta den bort (og da sette den i bånd eller noe om det er folk der som ikke er komfortabel med det)  Da får man avklart på forhånd og det trenger ikke å bli noen konflikt eller diskusjon rundt treningsmetoder osv