Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack Russell spist av ulv


Gjest
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

På tur i skogen søndag, 2 pudler, en fralle og en terv. På "hovedfartsåren" i skogen fikk terven gå i strikk festet i magebeltet, utenom "traffikert" område gikk også den løs. De koste seg i snøværet - løp og raste rundt, koste seg. Der "utaskjærsstien" møter "hovedfartsåren" organiserer jeg båndene og ser at det kommer folk gående et stykke unna, jeg kobler alle fire, går pent ut til siden på traktorveien og venter, paret trekker seg ut på andre siden og blir litt stive i ganglaget - damen påpekte at det var mange å holde styr på, jeg repliserte at de var lydige og greie så det gikk fint, mannen - som gikk laaaangt ut i kanten på andre siden viftet med pekefingeren "det er ulv her, må passe de for ulven, pass på for ulv" mens han frenetisk riste en pekefinger mot oss.......
Jeg svarte bare "det får være en kalkulert risiko - det går helst bra"
Så nei - jeg er ikke redd for å møte ulv i skogen - jeg er ikke redd for at bikkjene skal bli tatt av ulv, sannsynligheten for at så skulle skje er minimal - antagelig større sjanse for å vinnne i lotto.
Og jeg går tur i ulveterreng - Østmarka har ulv, og ulv observeres i områdene jeg går i - men jeg er aldri redd, jeg tenker aldri på det heller. Mulig jeg vil se annerledes på det om jeg plutselig fikk den i hæla etter bikkjene, men jeg tror ikke det heller.
I et land med 500 000 hunder, så er det forsvinnende få som tas av ulv.

Jeg kjenner jo at det sitter ekstremt langt inne å begrense hundeholdet til båndturer langs asfaltert vei, til det setter både jeg og bikkjene altfor stor pris på skogsturer i fri utfoldelse. Jeg har jo venner og bekjente som bor midt i Østmarka, som både har utehunder, og hunder som slippes på tur i skauen hver dag. Folk som ser ulvesporene, men allikevel ikke tenker over det i dagliglivet - så det vil jo helst gå bra. 

For meg så blir dette litt som å la være å ta buss, tog, bane og fly av frykt for at terrorister skal slå til å sprenge bussen, toget, t-banen eller flyet i filler.  Man kan liksom ikke slutte å leve fordi noe KAN skje. Forøvrig så synes jeg det burde være mer betimelig for hundeeiere å være redd for terrorister enn ulv, skulle det skje at man blir sprengt i filler og ikke har med seg bikkja så risikerer man jo at bikkjene sulter og tørster ihjel om man bor alene, hvilket må være en værre skjebne enn å bli tatt av ulv.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 245
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette var neppe mindre sidetungt og kunnskapsbasert enn hylende triggerhappy bondetamper som bare vil skyte ulv, dessverre... Lite balansert  - som vanlig i denne debatten.  

Det er veldig kjekt å si, når du ikke bor i ulvesona. Her kan man altså takke seg selv, om bikkja blir spist på gårdsplassen, bare du snur ryggen til. Flott å dømme en liten del av landet til å leve s

Tragisk, men altså, hvis bikkja di tar seg en ekstra lufterunde på kvelden, midt i ulveland, der det akkurat har blitt observert ulv, så går man vel ikke og legger seg, og venter til dagen etter med å

Posted Images

3 minutter siden, Belgerpia skrev:

På tur i skogen søndag, 2 pudler, en fralle og en terv. På "hovedfartsåren" i skogen fikk terven gå i strikk festet i magebeltet, utenom "traffikert" område gikk også den løs. De koste seg i snøværet - løp og raste rundt, koste seg. Der "utaskjærsstien" møter "hovedfartsåren" organiserer jeg båndene og ser at det kommer folk gående et stykke unna, jeg kobler alle fire, går pent ut til siden på traktorveien og venter, paret trekker seg ut på andre siden og blir litt stive i ganglaget - damen påpekte at det var mange å holde styr på, jeg repliserte at de var lydige og greie så det gikk fint, mannen - som gikk laaaangt ut i kanten på andre siden viftet med pekefingeren "det er ulv her, må passe de for ulven, pass på for ulv" mens han frenetisk riste en pekefinger mot oss.......
Jeg svarte bare "det får være en kalkulert risiko - det går helst bra"
Så nei - jeg er ikke redd for å møte ulv i skogen - jeg er ikke redd for at bikkjene skal bli tatt av ulv, sannsynligheten for at så skulle skje er minimal - antagelig større sjanse for å vinnne i lotto.
Og jeg går tur i ulveterreng - Østmarka har ulv, og ulv observeres i områdene jeg går i - men jeg er aldri redd, jeg tenker aldri på det heller. Mulig jeg vil se annerledes på det om jeg plutselig fikk den i hæla etter bikkjene, men jeg tror ikke det heller.
I et land med 500 000 hunder, så er det forsvinnende få som tas av ulv.

Jeg kjenner jo at det sitter ekstremt langt inne å begrense hundeholdet til båndturer langs asfaltert vei, til det setter både jeg og bikkjene altfor stor pris på skogsturer i fri utfoldelse. Jeg har jo venner og bekjente som bor midt i Østmarka, som både har utehunder, og hunder som slippes på tur i skauen hver dag. Folk som ser ulvesporene, men allikevel ikke tenker over det i dagliglivet - så det vil jo helst gå bra. 

For meg så blir dette litt som å la være å ta buss, tog, bane og fly av frykt for at terrorister skal slå til å sprenge bussen, toget, t-banen eller flyet i filler.  Man kan liksom ikke slutte å leve fordi noe KAN skje. Forøvrig så synes jeg det burde være mer betimelig for hundeeiere å være redd for terrorister enn ulv, skulle det skje at man blir sprengt i filler og ikke har med seg bikkja så risikerer man jo at bikkjene sulter og tørster ihjel om man bor alene, hvilket må være en værre skjebne enn å bli tatt av ulv.

 

Hvor langt unna deg beveger dine hunder seg?  Det er forskjell på "vanlige familiehunderaser", og en losende harehund, en elghund eller en fuglehund som kan være et godt stykke unna.  Værst utsatt er selvsagt losende (små) jakthunder.  Men det betyr kanskje ikke så mye hvis man selv ikke har denne type raser?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, spot skrev:

Hvor langt unna deg beveger dine hunder seg?  Det er forskjell på "vanlige familiehunderaser", og en losende harehund, en elghund eller en fuglehund som kan være et godt stykke unna.  Værst utsatt er selvsagt losende (små) jakthunder.  Men det betyr kanskje ikke så mye hvis man selv ikke har denne type raser?

Det er det vi ofte vil frem til, at det er jakthunder som tas, ikke hunder generelt. Selv om det prøves å fremstilles slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

Det er det vi ofte vil frem til, at det er jakthunder som tas, ikke hunder generelt. Selv om det prøves å fremstilles slik.

Ja, det stemmer jo.  Det er naturlig ettersom jakthunder ofte befinner seg et godt stykke unna eier, og de losende hundene varsler jo sin tilstedeværelse.  Men disse hundene som er tatt ved husveggen er jo noe helt annet, og egentlig mye værre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
1 minutt siden, spot skrev:

Hvor langt unna deg beveger dine hunder seg?  Det er forskjell på "vanlige familiehunderaser", og en losende harehund, en elghund eller en fuglehund som kan være et godt stykke unna.  Værst utsatt er selvsagt losende (små) jakthunder.  Men det betyr kanskje ikke så mye hvis man selv ikke har denne type raser?

Ingen av mine hunder har noen gang dratt på jakt, men det er vel egentlig ikke greia - den jacken var ikke langt unna folk når den ble tatt, dachsen var på gårdstunet.
Bikkjene mine holder seg i rimelig nærhet, mens jeg hadde terven så kunne de nok dra 100-200 meter ut, og puddelen tar seg jo regelmessig små avstikkere etter spor (sikkert ikke så langt), men om ulven er så lysten på hundekjøtt så burde jo ikke det være til hinder.

Ei venninne - som bor midt i Østmarka, får skjelden flass når hennes finske lapphund drar på jakt - de ser jo stadig ulvespor ikke langt fra tunet, både lapphundene og corgien kan dra på tur alene - men hun slutter jo ikke å la de ha et liv fordi det er ulv i området. Det vil helst gå bra. Og antallet jakthunder kontra antallet som blir tatt av ulv, er liksom ikke sånn kjempestort - og så mye føggelhunder som man treffer på tur i Østmarka så virker ikke eierne av disse spesielt stressa på dette heller. Det flakser jo alltid en føggelhund eller fem rundt i skauen når man går der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, spot skrev:

Ja, det stemmer jo.  Det er naturlig ettersom jakthunder ofte befinner seg et godt stykke unna eier, og de losende hundene varsler jo sin tilstedeværelse.  Men disse hundene som er tatt ved husveggen er jo noe helt annet, og egentlig mye værre.

Ja og det som er interessant å vite er årsak. Er det som det sies over her, at ulvene blir lokket nære hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, Meg skrev:

Noen onde tunger hevder at de fleste hundene som blir tatt er gamle, og at det er et bevis for at det er "kalkulert".  Om det stemmer vet ikke jeg.

At det legges ut åte- kan hende for revejakt, men det vet jo ikke ulven, det skjer jo.

Vet du, det stemmer ekstremt dårlig med den virkelige verden - og ikke minst alle de dokumenterte tilfellene. Så ja, de tungene er onde!!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Belgerpia skrev:

Ingen av mine hunder har noen gang dratt på jakt,

Nei, akkurat......

 

 

men det er vel egentlig ikke greia - den jacken var ikke langt unna folk når den ble tatt, dachsen var på gårdstunet.

Jo, det er faktisk noe av greia, men de unntakene nå, og som jeg sier; det er jo enda værre.


Bikkjene mine holder seg i rimelig nærhet, mens jeg hadde terven så kunne de nok dra 100-200 meter ut, og puddelen tar seg jo regelmessig små avstikkere etter spor (sikkert ikke så langt), men om ulven er så lysten på hundekjøtt så burde jo ikke det være til hinder.

Avstand til eier er selvsagt ganske avgjørende for sjansen for å bli tatt av ulv.  Og losende hunder påkaller seg ulvens oppmerksomhet.

Ei venninne - som bor midt i Østmarka, får skjelden flass når hennes finske lapphund drar på jakt - de ser jo stadig ulvespor ikke langt fra tunet, både lapphundene og corgien kan dra på tur alene - men hun slutter jo ikke å la de ha et liv fordi det er ulv i området. Det vil helst gå bra. Og antallet jakthunder kontra antallet som blir tatt av ulv, er liksom ikke sånn kjempestort - og så mye føggelhunder som man treffer på tur i Østmarka så virker ikke eierne av disse spesielt stressa på dette heller. Det flakser jo alltid en føggelhund eller fem rundt i skauen når man går der.

Som sagt så er fuglehunder mindre utsatt for ulveangrep en det de losende hundene er.  Men ok, det vil helst gå bra...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Stine skrev:

Så det er ingen som lurer på hvorfor ulven har blitt så nærgående, og at dna prøvene ikke samsvarer med finsk,svensk,russisk ulv :whistle:

Nei? Bare å lese seg opp på Svenskenes ulveprosjekt, det. Og ja, over Svenskegrensa greier de å gå selv ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

Mens denne sier det motsatte: https://www.glomdalen.no/rovdyr/ulv/kommer-var-sorskandinaviske-ulvestamme-fra-ulovlig-utsatte-ulver/o/5-19-50972 

Ingen kan forklare hvor ulven kom fra om den er satt ut, de bare sier i mot hverandre. Det er ikke så viktig, men jeg lurer nå lell :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6.2.2017 at 1:02 AM, Pringlen skrev:

Det er veldig kjekt å si, når du ikke bor i ulvesona. Her kan man altså takke seg selv, om bikkja blir spist på gårdsplassen, bare du snur ryggen til. Flott å dømme en liten del av landet til å leve slik???

At den russiske ulven har kommet for å bli, via vårt naboland, det kan vi leve med. Men da må de forvaltes, som alle andre arter. Dette er en art med svært høy reproduksjonsevne og tilpassningsdyktighet. Uten en rettet forvalting er den raskt ute av kontroll, og tar for seg der den har mulighet. 

Ja det stemmer,  ulv yngler som kjent i voldsom fart. De kan legge opptil tre hundre tusen egg om dagen, og et ulveføll blir kjønnsmodent en halvtime etter at det er klekket

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og bare sånn så det er sagt så er jeg ingen ulvehater, gjerne ulv i norsk natur men da må det drives fornuftig forvaltning. Man må ta ut nærgående dyr, akkurat som man gjør med bjørn,jerv, gaupe, elg etc. 

Hvorfor er det ikke like stor ståhei rundt gaupejakta som foregår i disse dager? Hvorfor er det ikke like stor ståhei når en slagbjørn blir skutt? Eller når en elgokse/ku som oppfører seg skremmende mot folk blir skutt? Hva er det som gjør at ulv setter igang så mange følelser? Både på den ene og andre siden.

Nei, gidder ikke diskutere det her. Skulle aldri skrevet noe i første omgang :P

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Lola Pagola skrev:

OMFG :lol: Du skjønner at det er litt mer fart i produksjonen på en art som får forholdsvis store kull, med bra overlevelse, kontra feks gaupe og bjørn, som får en unge eller to? En art som går ulven en høy gang i reproduksjon, er mårhund. Litt forskjeller fra art til art, vet du. Både med kullstørrelse og evne til å fø avkommet. De som benytter alle muligheter til matauk, ligger litt forran i køen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...