Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor aldersforskjell ( parforhold)


QUEST
 Share

Recommended Posts

Som overskriften sier, det handler om stor aldersforskjell i parforhold. :) For ordens skyld, det er nå snakk om par, der begge har oppnådd myndighetsalder, altså fyllte 18 år. 

Reagerer du når du treffer/hører om par der det er stor forskjell i alder?  Hvor stor forskjell kunne du selv max tenkt deg? Hvilke ulemper( eventuellt fordeler) mener du det er med stor aldersforskjell? Hvis f.eks din sønn/datter kom hjem og fortalte at h'n hadde inngått ett forhold ,med en person som var f.eks 20 år eldre, ville du mene det var helt greit? Eller kunne du bli fristet til å sende kompisen din, Børre Boler på besøk, bare for sånn helt 'kremt' diskre å nevne, at det kunne være helsemessige fordeler ved å finne en annen kjæreste, enn din sønn/datter? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er forskjellen på venner og samlivspartner omtrent som forskjellen på hund og sau.. Alder er for meg fullstendig irrelevant når det kommer til venner. Jeg vil legge til at for min del er venns

Det er absolutt ikke gitt at man er på samme plass i livet fordi man er omtrent samme alder. Så jeg føler at hvem man er har mye mer å si enn hvor gammel man er. Men selvsagt vil det komme en dag da s

Whatever floats your boat. Selv skjønner jeg ikke hva jeg skal med en 19-åring. Ei heller skjønner jeg hva ei på 35 skal med meg. Bortsett fra å hente frem fjernkontrollen som har falt under sofaen da

Jeg tenker ofte mitt, på store aldersforskjeller, uten at jeg sier noe altså. , og jeg synes mine barn kan holde seg til sin generasjon jeg.. 

jeg for min del synes 3-4 år er nok.. men kanskje det vil endre seg etterhvert som jeg blir eldre. Jeg er litt farget av å ha unge onkler og tanter, og synes det blir merkelig hvis min type skulle være nærmere min tantes alder enn min (9år mellom meg og tante) :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er gift med en som er 10 år eldre enn meg. Mentalt så ligger vi likt, og vi passer utrolig godt sammen. 
Jeg husker jeg var redd for å fortelle mamma at han var så mye eldre enn meg, for jeg var bare 19 år, men hun tok det kjempe bra. 

Fos oss fungerer aldersforskjellen utmerket og vi merker ingenting til det i det hele tatt. 

@Krutsi haha, min mann er et år eldre enn min onkel xD

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wachita skrev:

Jeg er gift med en som er 10 år eldre enn meg. Mentalt så ligger vi likt, og vi passer utrolig godt sammen. 
Jeg husker jeg var redd for å fortelle mamma at han var så mye eldre enn meg, for jeg var bare 19 år, men hun tok det kjempe bra. 

Fos oss fungerer aldersforskjellen utmerket og vi merker ingenting til det i det hele tatt. 

@Krutsi haha, min mann er et år eldre enn min onkel xD

Haha altså, så lenge det funker for forholdet så bryr jeg meg egentlig ikke. Men jeg kjenner st hvis jeg skulle ha satt meg i posisjonen, så kjennes det veldig utenfor komfortsonen til meg.. men jeg hadde nok ikke droppet gubben hvis det var mange år imellom oss, og resten stemte :P men ja, det er fortsatt noe utenfor komfortsonen min :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min har i hver generasjon hatt minst ett ekteskap med 10+ aldersforskjell. Svoger er 11 år eldre enn lillesøster, bestefar var 12 år eldre enn bestemor, og hans foreldre igjen hadde også stor aldersforskjell.

Jeg tenker jo at det verste er at den ene blir pensjonist og gammel lenge før den andre. Når det kommer til barn kan det også ha litt å si, jeg vet om et par der han var over 30 og klar for å stifte familie, mens hun var under 25 og ikke moden/klar.

Jeg tenker at i mange tilfeller går det helt fint, og det er strengt tatt ingen annens sak. Men jeg tenker også at i den del tilfeller er det ikke veldig gjennomtenkt og andre faktorer enn ekte kjærlighet som spiller inn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Stor aldersforskjell merkes vel mest når den ene er pur ung og når den eldste begynner å få forskjellige svikt når den yngste fortsatt lever livet. Men har også sett stor aldersforskjell der de var veldig like i sinn 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker nær i alder.Dvs mindre enn 10 års alderforskjell.  Da er man omtrent på likt i samme livsfaser gjennom livet.. Alderen merker man nok likevel ikke så mye før den ene blir merkbart eldre biologisk. Det er nå engangs lik at jo eldre vi blir, jo raskere eldes vi: mao: det skjer hurtiger og mer merkbart "forfall" ift helse og fysikk mellom 70 og 80 år enn mellom 60 og 70. Og tilsvarende for yngre dekader. Så hvis man da har en partner som er 15 - 20 år eldre og man selv er 55 år og partneren er 75 år, merkes forskjellen VELDIG. Det har jeg også sett mange ganger hos pasienter som er i ferd med å bli demente, mellom 70 og 80 års alder, eller bare fysisk veldig svekket, og parteneren er betydelig yngre. Da skjærer det seg gjerne. Ingen ønsker å bruke årene mellom 50 og 70 år på å gå hjemme og pleie en dement og pleietrengende eldre partner.  Når jeg ser yngre kvinner slå seg sammen med betydelig eldre menn tenker jeg at de ikke har overveid konsekvensene på sikt grundig nok. Ofte.
Min mormor var 7 år eldre enn min morfar. Hun overlevde han - han døde da han var 81 og hun da hun var 97. Begge var friske mentalt og fysisk helt til de døde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har rundt meg veldig mange par med 10 til 20 års aldersforskjell og de har både vært gift lenge og virker ha det bedre enn de fleste. Min nærmeste kollega er 18 år yngre enn sin mann , de har to barn som nå er 15 og 19 og har vært gift i 20 år. For meg er høy alderforskjell helt ok og helt normalt men det er vel fordi jeg har slike velfungerende eksempler rundt meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alderen på paret vil vel ha en del å si. På generell basis så vil det jo være adskillig større 'avstand' mellom en 20 åring og en 40 åring enn en på 40 og en på 60. 

Personlig tenker jeg at hvis en av partene kunne vært mor/far til den andre( hvilket vil si ca 15 år sånn rent ' biologisk sett') så er det i overkant. Jeg hadde ikke blitt begeistret hvis min 18 årige sønn/datter kom hjem med en kjæreste på 33.. Litt anderledes ville de vært hvis sønn/datter hadde vært 30 år. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Alderen på paret vil vel ha en del å si. På generell basis så vil det jo være adskillig større 'avstand' mellom en 20 åring og en 40 åring enn en på 40 og en på 60. 

Personlig tenker jeg at hvis en av partene kunne vært mor/far til den andre( hvilket vil si ca 15 år sånn rent ' biologisk sett') så er det i overkant. Jeg hadde ikke blitt begeistret hvis min 18 årige sønn/datter kom hjem med en kjæreste på 33.. Litt anderledes ville de vært hvis sønn/datter hadde vært 30 år. 

Jeg merker at jeg -som mor til voksne barn, overhodet ikke greier å "vurdere" andre på tilsvarende alder som mine barn som annet enn "ungdommer/unger".... jeg jobber sammen med bla en mannlig lege-kollega som er ca 7 år eldre enn sønnen min - kjempehyggelig, usedvanlig pent utseende, sykepleierne "sikler" over han. Jeg føler meg som "moren" hans, og hadde funnet det utrolig unaturlig å skulle ha skaffet meg en partner såpass mye yngre (om jeg hadde vært på utkikk, som jeg ikke er siden jeg akter å holde på min jevnaldrende ektemann resten av livet).
At folk uten barn ikke har samme "sperrer" som meg, tenker jeg er forståelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Jeg merker at jeg -som mor til voksne barn, overhodet ikke greier å "vurdere" andre på tilsvarende alder som mine barn som annet enn "ungdommer/unger".... jeg jobber sammen med bla en mannlig lege-kollega som er ca 7 år eldre enn sønnen min - kjempehyggelig, usedvanlig pent utseende, sykepleierne "sikler" over han. Jeg føler meg som "moren" hans, og hadde funnet det utrolig unaturlig å skulle ha skaffet meg en partner såpass mye yngre (om jeg hadde vært på utkikk, som jeg ikke er siden jeg akter å holde på min jevnaldrende ektemann resten av livet).
At folk uten barn ikke har samme "sperrer" som meg, tenker jeg er forståelig.

Kjenner meg veldig igjen her :) For meg også blir de 'barn', ikke på en nedlatende måte men mer som noe man bør beskytte ikke se på som en mulig partner. At de nevnte 'barna' selv mener de er gamle nok til å 'klare seg selv', er en annen sak..:P 

Du nevner om folk med/uten barn..det skulle vært veldig interessant å få vite om det virkelig har en sammenheng med hvor stor differanse man kan tenke seg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Du nevner om folk med/uten barn..det skulle vært veldig interessant å få vite om det virkelig har en sammenheng med hvor stor differanse man kan tenke seg? 

Jeg har ikke barn, og har vel egentlig ingen sperrer oppover. Yngre menn er derimot ikke så interessante, eksen var ett år yngre enn meg og det holdt i massevis :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi se. Om jeg fant meg en fyr som var 20 år eldre enn meg, er han like gammel som pappa, og det er bare rart. Om jeg fant meg en fyr som var 20 år yngre enn meg, er han like gammel som sønnen min, og den tanken er bare motbydelig. 

Jeg var sammen med en som var 5 år yngre enn meg i noen år, han var 22 og jeg var 27 da vi ble sammen. Den forskjellen ble etterhvert uoverkommelig stor. Han var fresh out of school da vi ble sammen, jeg var forholdsvis nyskilt med to barn. Men jeg ser ikke helt at det skulle vært helt uoverkommelig med en på 38 år nå som jeg er 43, liksom. Men jeg tror grensa går på 5 år nedover. Oppover er jeg litt usikker, helst ikke i nærheten av mamma og pappas alder, tenker jeg :P 

Om mine barn kom hjem med en kjærste som var 20 år eldre enn seg, så ville kjærsten vært på min alder, det hadde jeg reagert på. 10 år tror jeg hadde gått greit, selv om jeg ville tenkt mitt, sikkert :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Tja, er vant til det. Venninna mi har en mann som er 18 år eldre enn henne. Kona til broren min er 10 år eldre enn han. Naboen på hjemstedet mitt er vel 20 år eldre enn kona si. En kollega er 8 år eldre enn mannen sin. Og jeg kjenner mange med ganske store aldersforskjeller begge veier.

Har preferanser for egen del også, og har vært i forhold med en del år aldersforskjell. Helt generelt, så tenker jeg 5-6 år nedover, og oppover er jeg usikker. 10 år er i meste laget, hvis jeg skal tenke på fremtiden. Men, hvem vet den dagen riktig herremann står der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutes ago, QUEST said:

Jeg vil tro at en slik 'barnesperre' bare virker nedover, for egen del? :)

Ja, men jeg har heller aldri hatt noe ønske om å slå meg sammen med en av min fars kompiser, for å si det slik...jeg fikk noen tilbud fra den kanten i yngre dager.... Jeg ville følt det fryktelig ubekvemt...
Der har gått en grense på 4 - 5 år oppover for min del. Og omtrent det samme nedover.( Min mann er 1 år eldre enn meg.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er 6 år mellom meg og gubben, og personlig så syntes jeg det er stor nok aldersforskjell. Da jeg var på "jakt" etter ny kjæreste så var det faktisk noe jeg tenkte endelig på, "hvor mye eldre er ok for meg."

Har familiemedlem som er gift og har barn med en mann som er like gammel som sin far (20-25 år eldre). Mannen har i tillegg barn som er like gammel som mitt familiemedlem, og barnebarn som er like gammel som de nye barna. 

Ei venninne fortalte nylig at hun er sammen med en som er 19 år eldre enn henne.

Prøver å ikke dømme dem, for jeg vil gjerne være åpen. Men jeg syntes det er litt merkelig av noen i midten av 20 årene kan bli forelsket i noen som er så mye eldre. Personlig så sliter jeg med det fordi jeg føler seg vi er på så forskjellige steder mentalt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg kunne ikke hatt et forhold til en som er like gammel som faren min.. Og jeg synes det er rart at noen på alder med foreldrene mine er sammen med noen på alder med meg. Skjønner? type 50 åring sammen med noen i 20 åra :P

Det er 3 år mellom meg og mannen, helt perfekt:wub:.

Har vært sammen med en som var yngre enn meg, det funka ikke, jeg fikser ikke å føle meg som mora til kjæresten, eller at kjæresten har mentalitet som en umoden tenåring :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kom jo borti et par med stor alderforskjell og for en kjærlighet de fortsatt etter 25 år bar til hverandre helt utrolig, men den eldste hadde helsen sviktet på så den biten ble rar. 

Jeg selv kan ikke ha for stor alderforskjell hverken opp eller ned. Jeg holder meg innenfor 10 år opp og ned men nå trekker jeg mer ned. ti år opp begynenr helsen å svikte så vil ikke sove i telt ute, vil ikke gå med tung sekk og ja sexlivet dabber av og ja hadde det vært et forhold jeg hadde hatt lenge så hadde eg blitt men når jeg skal inn i et nytt så teller disse tingene også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, yurij said:

Her er det 11 år mellom , har aldri tenkt over . Nå får jeg sikkert kjeft men jeg syns damer virker å eldes fortere enn menn :D Menn holder seg ofte bedre lengre selv om damer prøver hardere :D

Der er det store individuelle forskjeller. Ikke avhengig av kjønn, sannsynligvis mer genetikk, Noe jeg ser tydelig hos "klientellet" mitt. Som stort sett er over 80 år.
Kvinner lever lengre enn menn, og spesielt hjertekarsykdommer dukker opp ca 10 år senere hos kvinner enn hos menn.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben er 15 år eldre enn meg, eksen var 10 år eldre. For min del har jeg tidligere aldri sett to ganger på jevnaldrende. De har liksom alltid vært i "feil alder" :P

Hadde jeg vært på markedet nå, samt vært fysisk frisk, ville nok jevnaldrende vært mer aktuelle. Nå har de vel rukket å bli voksene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Gubben er 15 år eldre enn meg, eksen var 10 år eldre. For min del har jeg tidligere aldri sett to ganger på jevnaldrende. De har liksom alltid vært i "feil alder" :P

Hadde jeg vært på markedet nå, samt vært fysisk frisk, ville nok jevnaldrende vært mer aktuelle. Nå har de vel rukket å bli voksene..

Ja, så er det det med alderforskjell den 'gale/rette' veien.. Selv kunne jeg nok vært sammen med en som var 15 år eldre enn meg( selv om jeg 'normalt sett' ikke syns det er ideellt) , andre veien..niks..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med eksen så var det vel 16 år mellom oss, når vi ble sammen :) Det fungerte egentlig greit det, vi var overraskende like på mange områder.Og det var IKKE aldersforskjellen som gjorde at det ble slutt mellom oss...

Han jeg er sammen med nå, er 9 år eldre enn meg. Men vi trives utrolig godt sammen og det er ingen andre jeg heller vil være sammen med :wub: Han er et tvers igjennom et godt og snillt menneske... Det finnes ikke noe vondt i han :heart: Også er det et pluss at han er glad i dyr da... :wub:

For meg har ikke alderen så mye å si egentlig. Selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser. Jeg hadde ikke hatt problemer med å bli sammen med en på 50 f.eks(jeg blir 38 i juni), hvis kjemien var der. Og at vi hadde andre ting til felles :DJeg foretrekker faktisk menn som er en del eldre. Men nå har jeg verdens beste samboer da og håper at vi vil være sammen i mange, mange år til... :D 

Det eneste jeg har en "sperre" på er å bli sammen med en som er mye yngre. Jeg har prøvd å gå den veien, men alt i meg sa bare nei, nei og nei. Selv om fyren i utgangspunket var grei og snill han. Jeg klarer bare ikke falle for yngre menn... :hmm:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...