Gå til innhold
Hundesonen.no

Navnet Mio, kan det passe til en tispe?


MerlePerle
 Share

Er Mio kun et navn som passer hannhunder?  

30 stemmer

  1. 1. Er Mio kun et navn som passer hannhunder?

    • Ja, jeg tenker automatisk hankjønn om jeg hadde møtt en hund som het Mio
      20
    • Mio kan også passe til en tispe
      10


Recommended Posts

Mio for meg er hannhund uansett. Men altså, gjør som du vil :) Jeg liker veldig godt maskuline navn til tisper også, har navn klar til neste tispe som kommer i hus og det blir oftest brukt til gutter (selv om det regnes som et unisex navn).


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På de to siste tispene mine har mange oppfattet det som hannhundnavn selv om jeg synes navnene er kjønnsnøytrale eller feminine, så jeg tenker at screw the rest, bruk det navnet du vil ha.

X'en ble av mange antatt å måtte være hannhund, fordi det er en stor rase, og de tenkte forhenværende kjæreste og ikke bokstav, og falt i den heteronormative suppegryta om at jeg måtte ha en mannlig eks.

Foenix blir av flere oppfattet som Felix, altså hannhund.

Og hannhunden Glam blir forsyne meg av enkelte oppfattet som Glenn, så den neste skal hete Fido.

Neida. Men det frister. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du liker navnet, så bruker du det. Jeg er ikke så nøye på om det er "hannhundnavn" eller "tispenavn". Sånn med mindre du vil kalle tispa di for Tor eller Einar, da er det litt snodig.

Jeg har selv ei tispe som heter Blitz. De hundene jeg vet om som heter Blitz, er hannhunder :P Men jeg tenkte litt sånn at blitz er en ting, derfor kan det være både tispe- og hannhundnavn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hannhund som heter Ani. det er jo ganske så unisex, men de som ikke vet det er en hannhund eller kjenner til opphavet til navnet tror gjerne det er en tispe. Mange tror også han heter Anni. Men det er generelt ikke noe problem ;) Og jeg syntes jo han har verdens fineste navn :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste tispe heter Aiko, som utelukkende er brukt som hannhundnavn med mindre bikkja har japansk herkomst. Det betyr lille elskling (feminint kjønna) på japansk, og er så langt fra maskulint og barskt som det kommer i mine ører, som fniser hver gang en barsk schäferhann heter det. De skulle bare visst, liksom. :teehe: 

At tispenavn må slutte på -i eller -a er bare fantasiløst. ;) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en guttepapegøye som het Pia, jeg tenkte aldri noe over det selv. Men andre spurte jo når jeg sa han :teehe: 

(vanskelig å bestemme kjønn første året uten testing, pga lik fjærdrakt, så tok en sjanse)

syns man står helt fritt til å velge selv! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...