Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå vet jeg ikke om jeg skyter meg selv i leggen som har valgt å gjøre dette. Men det ble slik, etter mye rådføring og mange i ryggen som støtter opp valget.

Jeg har valgt å inseminere tispa mi! Litt historien rundt; Tispa var klar og villig på dag 12. Hannhund fikk slippe til, men han er ung og uerfaren , og fikk det ikke helt til. Dag 13 var tispa sin atferd ovenfor hannhund veldig endret. Vi dro derfor til dyrlegen bare for å ta en blodprøve. Den viste NÅ. Dette var dog en hurtigtest, så jeg kan ikke si hvor sikker den egentlig er.. Tispa ble også klinisk sjekket, og alt er bra, men tispa lot ikke hannen slippe til. Det ble forsøkt ut dag 13.

Dag 14 (som da var i går) bestemte vi oss derfor for å prøve inseminering. Det hele gikk fint for seg, hannhund var enkel å tappe og det var masse masse liv i sædcellene. Men pga at dette da ble gjort i går, som var dagen etter at blodprøven viste NÅ, så regnet ikke dyrlegene med at en andre inseminering ville være innenfor. Altså ble det bare med denne ene.

Har noen erfaring med inseminering av tispe, gjort kun en gang? Gjort når i løpet, og vellykket eller ikke?

Kjenner at dette skal bli noen lange uker før ultralyd. Dessuten har jeg tvangstanker om at alt sammen bare har ramlet utav henne, siden hun vasket seg masse i går, men ingenting i dag:innocent:

Skrevet

Hvilken *dag* tispa er i løpetiden har jo ingenting å si - det er progesteronnivået som er interessant. Tisper tar seg på dag 5 og på dag 28, om ikke enda større spekter. Den eldste tispa mi ble drektig ved parring på dag 15/16, og hun ble drektig med parring på dag 21/22/23. 

Det er dermed umulig å vite om dere var for tidlig eller traff riktig. Målte hurtigtesten progesteronnivået? Jeg er usikker på hva du mener med hurtigtest, mener du utstryk, eller noe annet?

Det er i hvert fall anbefalt å inseminere på høyere progesteronnivå enn ved parring, så hvis en pålitelig test sier parring nå, så pleier det som regel å bety inseminering to dager senere. Optimalt parringstidspunkt er når progesteron er på 30, mens inseminering er anbefalt å ta når nivået er på 80.

Det er veldig, veldig mange kull som har kommet til verden etter en (tjuv)parring eller én inseminering - men da må det være gjort på korrekt tidspunkt, og det kan vi ikke vite om det var ut fra å telle dager.

Fortell gjerne mer om hurtigtesten, så er det lettere å gi deg et vettugt svar.

  • Like 1
Skrevet

Sånn ut i fra historien så høres det ut som det var omtrent rett tidspunkt å inseminere (intrauterint) på, så dersom alt går som det skal (det gjør det jo ikke alltid), så bør det være gode muligheter for at det blir valper. Sædcellene lever jo i flere dager, så så lenge eggcellene ikke har modnet så kan det fint bli et bra kull ut av dette. :)

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, SFX skrev:

Hvilken *dag* tispa er i løpetiden har jo ingenting å si - det er progesteronnivået som er interessant. Tisper tar seg på dag 5 og på dag 28, om ikke enda større spekter. Den eldste tispa mi ble drektig ved parring på dag 15/16, og hun ble drektig med parring på dag 21/22/23. 

Det er dermed umulig å vite om dere var for tidlig eller traff riktig. Målte hurtigtesten progesteronnivået? Jeg er usikker på hva du mener med hurtigtest, mener du utstryk, eller noe annet?

Det er i hvert fall anbefalt å inseminere på høyere progesteronnivå enn ved parring, så hvis en pålitelig test sier parring nå, så pleier det som regel å bety inseminering to dager senere. Optimalt parringstidspunkt er når progesteron er på 30, mens inseminering er anbefalt å ta når nivået er på 80.

Det er veldig, veldig mange kull som har kommet til verden etter en (tjuv)parring eller én inseminering - men da må det være gjort på korrekt tidspunkt, og det kan vi ikke vite om det var ut fra å telle dager.

Fortell gjerne mer om hurtigtesten, så er det lettere å gi deg et vettugt svar.

Hurtigtesten målte ikke progesteron nivået, dessverre. Da måtte de ha sendt den inn, og det besluttet vi at vi ikke hadde tid til, når testen deres var så tydelig som de mente. Det ble ikke tatt utstryk av tispa, kun blodprøve som de sjekket på klinikken. De mente at det ikke var noe tvil, men jeg kan ikke det der, altså:whistle:

Skrevet
46 minutter siden, Anooni skrev:

Hurtigtesten målte ikke progesteron nivået, dessverre. Da måtte de ha sendt den inn, og det besluttet vi at vi ikke hadde tid til, når testen deres var så tydelig som de mente. Det ble ikke tatt utstryk av tispa, kun blodprøve som de sjekket på klinikken. De mente at det ikke var noe tvil, men jeg kan ikke det der, altså:whistle:

Det er bare å krysse fingrene, en får ikke gjort så mye mer enn sitt beste.

Jeg har hittil alltid tatt progesteronprøver på veterinærhøyskolen, så får jeg svar samme dag og en vurdering fra eksperten - men jeg bor så det er overkommelig kjøreavstand. Det taes også utstryk samtidig, og det er flere ganger at utstryk har sagt noe helt annet enn blodprøve, så utstryk har jeg ikke noe tro på for annet enn å se at tispa ikke trenger en antibiotikakur.

Om sæden er bra nok, tispa er på rett dag, og veterinær kan jobben sin, så skal ikke inseminering gi noe dårligere resultat enn parring - det er de som også mener at kullstørrelsen øker om du får inseminert i livmora, siden en større andel av sæden er der det skjer og ikke gir opp på veien.

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, SFX skrev:

Det er bare å krysse fingrene, en får ikke gjort så mye mer enn sitt beste.

Jeg har hittil alltid tatt progesteronprøver på veterinærhøyskolen, så får jeg svar samme dag og en vurdering fra eksperten - men jeg bor så det er overkommelig kjøreavstand. Det taes også utstryk samtidig, og det er flere ganger at utstryk har sagt noe helt annet enn blodprøve, så utstryk har jeg ikke noe tro på for annet enn å se at tispa ikke trenger en antibiotikakur.

Om sæden er bra nok, tispa er på rett dag, og veterinær kan jobben sin, så skal ikke inseminering gi noe dårligere resultat enn parring - det er de som også mener at kullstørrelsen øker om du får inseminert i livmora, siden en større andel av sæden er der det skjer og ikke gir opp på veien.

Det er sant, får ikke gjort noe fra eller til, men en blir jamen ikke god av å måtte vente så lenge ?

Tusen takk for gode svar og at du tok deg tid! :)

Skrevet
5 timer siden, Anooni skrev:

Det er sant, får ikke gjort noe fra eller til, men en blir jamen ikke god av å måtte vente så lenge ?

Tusen takk for gode svar og at du tok deg tid! :)

Jeg vet hvordan den ventetiden er - en venter på løpetid, så venter en på stådager, så venter en på parring, så venter en på utflod og kvalme, så venter en på UL. Er det rart jeg farger håret mitt? :D Lykke til, håper tiden framover går fort for deg og alle andre som venter på noe spennende!

Skrevet

 

59 minutter siden, SFX skrev:

Jeg vet hvordan den ventetiden er - en venter på løpetid, så venter en på stådager, så venter en på parring, så venter en på utflod og kvalme, så venter en på UL. Er det rart jeg farger håret mitt? :D Lykke til, håper tiden framover går fort for deg og alle andre som venter på noe spennende!

Uff ja, e blir jo gær'n av mindre :huh: Tusen takk! :D

  • 3 weeks later...
Skrevet
Akkurat nå, KatrineogGutane skrev:

Korleis gjekk det med insemineringen? :)

Jeg er ikke trådstarter, men det har bare gått 18 dager, og UL er anbefalt tatt først etter fire uker.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Ninja har vært på UL og den viste ingenting. Magefølelsen har sagt det hele tiden, så sjokket var/er ikke stort :ahappy: Vi får se om vi prøver igjen ved neste løpetid :)

Skrevet

Det var leit! Lykke til videre ved eventuelt nytt forsøk - og da anbefaler jeg progesteron sjekket med blodprøveanalyse for å være sikker på når rett dag er, med mindre hannhunden har en overbevisende stemme.

Skrevet
5 timer siden, Snøfrost skrev:

kjedelig.
Lykke til neste gang! 

Tusen takk :-)

4 timer siden, SFX skrev:

Det var leit! Lykke til videre ved eventuelt nytt forsøk - og da anbefaler jeg progesteron sjekket med blodprøveanalyse for å være sikker på når rett dag er, med mindre hannhunden har en overbevisende stemme.

Tusen takk, og tusen takk for tips! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...