Gå til innhold
Hundesonen.no

Om urenslighet og markering innendørs


QUEST
 Share

Recommended Posts

Som allerede nevnt, det er interessant at varanter av samme rase, utviser så store forskjeller når det kommer til renslighet. Det understøtter jo i høy grad tanken om at renslighet er arvelig. 

Jeg tror ikke det er noen sammenheng mellom å rulle/gni seg i diverse 'parfyme' og det å gjøre fra seg/markere innendørs. I alle fall ikke ut fra hva jeg har observert. Jeg tror disse to 'adferdene' har lite sammenheng. 

Noen med andre erfaringer angående dette? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg fatter ikke at folk orker å ha sånne hunder. Og å avle videre på sånne grisebikkjer er helt ubegripelig. Men hver sin lyst 

Som overskriften sier, dette handler om hunder som er urenslige/markerer inne.  Hunder ( og her er det snakk om voksne hunder, ikke hvalper) som er urenslige og /eller markerer innendørs er et pr

Jeg er av den oppfatning at dette ( urenslighet) absolutt burde vært fokus  på hos rasen. Ønsker man å bevare en rase, så er det vel en fordel at folk orker å ha den i hus? Menne nå er jo lundehund i

21 minutes ago, QUEST said:

Som allerede nevnt, det er interessant at varanter av samme rase, utviser så store forskjeller når det kommer til renslighet. Det understøtter jo i høy grad tanken om at renslighet er arvelig. 

Jeg tror ikke det er noen sammenheng mellom å rulle/gni seg i diverse 'parfyme' og det å gjøre fra seg/markere innendørs. I alle fall ikke ut fra hva jeg har observert. Jeg tror disse to 'adferdene' har lite sammenheng. 

Noen med andre erfaringer angående dette? 

Av alle jeg har hatt har jeg bare hatt en som likte å rulle seg i diverse "parfymer" ute på tur (blæh - herslig!). Hun var fullstendig husren innendørs, helt fra starten - selv om vi overtok henne da hun var to år gammel og frem til da kun hadde bodd utendørs hos hundekjører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Av alle jeg har hatt har jeg bare hatt en som likte å rulle seg i diverse "parfymer" ute på tur (blæh - herslig!). Hun var fullstendig husren innendørs, helt fra starten - selv om vi overtok henne da hun var to år gammel og frem til da kun hadde bodd utendørs hos hundekjører.

Ja, samme med min lille gris, som finner alt av råtne lik og andre utrivelige ting..Da rulles/gnis det godt og grundig inn i pelsen , så jeg må stå i dusjen med den søte bissevoffen, lettere lysegrønn i fjeset..:wacko: Hun er dog renslig av seg ellers :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg tror ikke det er noen sammenheng mellom å rulle/gni seg i diverse 'parfyme' og det å gjøre fra seg/markere innendørs. I alle fall ikke ut fra hva jeg har observert. Jeg tror disse to 'adferdene' har lite sammenheng. 

Noen med andre erfaringer angående dette? 

Min ble tidlig husrein og er også veldig renslig i forbindelse med løpetid f.eks, men når det gjelder å rulle seg i ting som stinker er hun en skikkelig gris... Så jeg tror heller ikke det er noen sammenheng der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamle mor her i huset kan finne på å markere inne hos folk som har hund eller har hatt hund i huset. Hun er veldig usikker, så jeg tror hun gjør det for å markere sitt territorium fordi hun er så redd. Jeg må passe godt på henne når vi er inne hos andre som har hund/har hatt hund. Hos veterinæren kan hun også markere. Gjerne oppetter ting, som en hannhund.. Hun gjorde ikke dette som yngre, det er noe som har kommet når hun var et par år gammel.

Ellers så har hun også blitt så gammel at jeg har tatt henne i å gå på do inne et par ganger, hvor hun sitter der som om det var den største selvfølgen at hun skulle gå på do der, midt på gulvet, uten å gi beskjed om at hun må ut. Men hun har også prolaps, som @enna nevnte kan det også henge sammen med det. Eller at hun er blitt gammel og litt senil så hun glemte seg at man går på do ute. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...