Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Alle hunder er levende vesener lever, og alle hunder kan være villstyringer. Valper er mer villmenn enn voksne hunder. Men noen raser er naturlig mer bedagelige enn andre. Hunder er som folk, det er individforskjeller. 

Kombinasjon av valgt av riktig rase ifht eiers aktivitets nivå og graden av oppdragelse, vil jo ha en vesentlig rolle å si  mtp hvor rolig hunden blir med alderen. 

Skrevet

Det Red Merle sa.

Er forøvrig også uenig i at "god oppdragelse" = rolig hund. Jeg ønsker ikke rolige, bedagelige hunder. Jeg vil ha hunder som er på grensa til sinnsyk, som spretter opp når jeg reiser meg, som er opptatt av hva jeg driver med til enhver tid, som er ville og som alltid har massemassemasse energi :D Det betyr ikke at de er dårlig oppdratt. :sleep:

  • Like 4
Skrevet
6 timer siden, Aea skrev:

Er egentlig alle hunderaser ville og med masse energi i utgangspunktet? Er det eieren som får de til å bli roligere ved god oppdragelse?

Nope. Ikke etter min erfaring.. 

Det er så store  individuelle forskjeller på hunders energinivå og den endrer seg over tid,  så jeg tror faktisk ikke det har så mye med oppdragelse å gjøre som mange eiere av rolige hunder liker å tro :P

Jeg har en av hver. En spinnvill liten gjeterhund og en sindig trekkhund.  Og jeg har hatt mange forskjellige - både rolige og spinnville - opp igjennom årene.  

  • Like 2
Skrevet

Jeg er heller ikke interessert i at hunden skal ha aktivitetsnivået til en sofapute. Jeg ønsker å konkurrere, og da må det være en viss iboende intensitet og arbeidslyst hvis man skal komme noen vei. Jeg ønsker meg initiativ og livsglede, en passivisert hund har i alle fall ikke jeg bruk for.

Skrevet

Det går jo an å skille mellom rolig og passiv også... Odin kan definitivt slappe av, men spesielt passiv er han nå ikke. Kovu er bedagelig av natur og ikke spesielt på eller arbeidsvillig, det har både med individ og type hund å gjøre. Jeg kjenner forøvrig også hunder som jeg vil karakterisere som "ville" og energiske som ikke er spesielt arbeidsvillige... Er veldig enig med @Mud her, dette er individforskjeller og raseforskjeller.

Men valper og unghunder av alle raser er selvfølgelig mye mer energiske enn voksne, det er naturlig, og de (fleste) lander en del når de blir voksne.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det å være rolig inne, ikke hoppe osv er oppdragelse, men ellers er det nok mer genetikk i om en hund er rolig eller vilter. Hvor fort den reagerer ligger nok i hovedsak i genetikken. Og så tror jeg faktisk hundens fysiske form har litt å si for om den er vilter eller rolig. Langt fra alltid, men overvektige hunder som får lite fysisk aktivitet er ofte roligere. Men så påvirker eiers personlighet ganske mye også. Og om hunden bor med andre hunder. Så svaret er både ja og nei samtidig? Genetikk/rase/individ har mye å si, men ikke alt.

Skrevet
4 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Det å være rolig inne, ikke hoppe osv er oppdragelse, men ellers er det nok mer genetikk i om en hund er rolig eller vilter. Hvor fort den reagerer ligger nok i hovedsak i genetikken. Og så tror jeg faktisk hundens fysiske form har litt å si for om den er vilter eller rolig. Langt fra alltid, men overvektige hunder som får lite fysisk aktivitet er ofte roligere. Men så påvirker eiers personlighet ganske mye også. Og om hunden bor med andre hunder. Så svaret er både ja og nei samtidig? Genetikk/rase/individ har mye å si, men ikke alt.

Mja, både og. En hund som er rolig i utgangspunktet, blir ikke mer "vilter" av å være i topp form. Mens en vilter hund ikke nødvendigvis behøver å være i god form (ofte tvert i mot) Men, som du sier, overvektige hunder som får lite mosjon, er jo oftest rolige. Så spørs det hva som kom først, av høna eller egget?

 

Skrevet

AV-knapp må læres. Jeg har i utgangspunktet en veldig energisk og vilter hund. Jeg elsker at hun er slik, men jeg brukte de første 4 månedene av valpetiden hennes til å kun trene RO. Så hun fant ut, med trening og veldig konsekvent grensesetting fra min side at innendørs er vi ROLIGE. Noe annet tolereres ikke rett og slett. Selvfølgelig reagerer hun raskt om noe skjer, men hun roer seg også raskt igjen på kommando.
Men det krever en del trening første 2 leveårene, og eier må være innstilt på å bruke TID. Noen quick-fix løsing finnes ikke på dette heller. :)

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har holdt mye på med ro-trening med min. Jeg vil ikke ha en villstyring inne. Hun er veldig på med en gang jeg reiser meg, men hun har skjønt at hun kommer for eksempel ingen vei med å løpe mot meg og smelle frambeina i låra mine. Dessuten skal hun bli når jeg sier bli, fordi det er irriterende med ei som ikke kan ligge rolig, men spretter opp så fort jeg reiser meg. Jobber fortsatt med å få henne til å innse at hun slipper ikke ut døra før hun sitter pent i gangen og venter til jeg er klar og sier værsågod. Det hjelper ikke å hoppe, danse og bjeffe fordi man er så innmari glad og ikke kommer fort nok ut døra, liksom. Beina i bakken, sitt rolig og hold munn. Det er greit å synge litt opera i gangen fordi man gleder seg sånn, da. Det er innafor. Det er heller ikke lov å løpe rundt ute og bjeffe som en gal fordi vi skal ut på tur. Vær stille så jeg ikke får gnagsår i øra, liksom. Det begynner å komme seg det også. Hun har slutta å bjeffe inne. Har slutta å bråke når det kommer folk. Ligger rolig og slapper av inne. Hun har som de fleste andre roa seg veldig i det siste, og har nå passert to år.

Skrevet

Nesj, det vil jeg ikke si. 

Hunder er levende vesen med personlighet. Jeg oppfatter det sånn at noen hunder bare er litt dorskere av personlighet, mens andre er villere. Noen vil oppdra hunden på en slik måte at den blir mer energisk og villere enn den kanskje var i utgangspunktet, mens andre oppdrar hunden slik at den får mer impulskontroll. Kjenner flere som har veldig bedagelige hunder og som prøver å gire de opp ifm trening og sånn, men det er ikke alltid dét går. Har inntrykk av at de ikke har funnet nøkkelen til motivasjonen til hunden i de tilfellene.  Tror det avhenger av rase, arv, miljø og personlighet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...