Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering?


Krge
 Share

Recommended Posts

Jeg har en hannhund som ble kjemisk kastrert da han var 7 mnd. Nå er tiden til å vurdere om jeg skal fornye dette eller ikke. Årsaken i utgangspunktet var at han og søsteren er på tur sammen hver dag, og vi bor i samme blokk. Er redd for bråk og styr dersom han ikke er det. Likevel lurer jeg på hva som er det beste for ham. Han er en veldig forsiktig hund og legger seg paddeflat for hver eneste hund han møter. Jeg har lest at de blir tøffere uten kastrering, men blir vel gjerne også mer utsatt for andre hannhunders forsøk på dominans dersom han ikke er det. Regner med at han blir engstelig dersom andre hannhunder skal tøffe seg i forhold til han. Synspunkter og innspill på dette temaet?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis formålet med kastreringen er at han ikke skal pare seg med søsteren, altså preventivt, så er det både ulovlig og unødvendig. Hun har sannsynligvis løpetid et par ganger i året, og det må gå an å holde kontroll på hundene de få ukene det er snakk om, ikke minst når de ikke en gang bor sammen. Eventuelt ikke gå tur sammen de ukene, for å unngå frustrasjon fra hans side.

Det er mange potensielle bivirkninger ved kastrering, og hvis dere ikke har noen problemer i utgangspunktet så ville jeg ihvertfall ikke tatt sjansen på å skape noen. Usikkerhet, inkontinens og mobbing fra andre hunder er noe av det.

Forsiktigheten han har fra før ville jeg også jobbet med for å få ham tryggere i alle tilfelle.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Det er masse tisper i nabolaget her også, og i andre nabolag jeg har bodd i. Jeg har ikke hatt et eneste uhell hvor mine hanner har tyvparret seg med noen av dem. 

Den eneste grunnen for å kasterer i mine øyne er hormonellt stress. Ikke stress og angst altså, men problemer som kommer av hormoner. 
Konsekvensene av å kastrere helt kan være forsterket frykt og usikkerhet hos en hund som allerede sliter med dette blant annet, og du sier at den allerede er ganske underdanig og forsiktig av seg.

Med et så tynt grunnlag bør du bare la være. Du kan skape større problemer enn å måtte unngå en fast turkamerat i en måned i året. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med de andre her. 
Jeg har prøvd kjemisk kastrering nå for første gang på min 7 år gamle hannhund. Det var fordi han stresset sånn på tur etter tisper og det til alltid var en løpetispe som giret han opp i nabolaget. Jeg gjorde det fordi jeg trodde han kom til å få det bedre med mindre stress i hverdagen. Jeg kommer ikke til å gjøre det igjen, fordi han har blitt dorsk ift trening, og han har blitt mer usikker på seg selv så han varsler mer inne når det går forbi folk, noe som han ikke gjorde før. Han har også blitt ekstremt tussete etter mat, og spiser alt han kommer over.
Jeg opplever at andre hunder stusser på han, og at det blir mer usikkerhet rundt møter med andre hannhunder enn det har vært tidligere. Mange negative effekter der altså, så selv om alle hunder reagerer ulikt vil jeg si at du skal ha tungtveiende grunner for å kastrere hunden din. Det kan fort påføre hunden din problemer som den ikke ville hatt om dette ikke ble gjort. 
Jeg ville ikke gjort det på din hund hvis han er så underdanig og enkel i møte med andre hunder som du beskriver. Han trenger "ballene" sine, og det er heller ikke lov å kastrere i Norge uten medisinsk grunn. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hannhunder ser ut til å "slite" med å plassere kastrater. Har sett andre hannhunder som også får en rar og innpåsliten atferd, noe som ofte har gjort kastraten meget utilpass ?

Jeg hadde kjørt uten. Dra på kurs, tren på evt ting som måtte oppstå ? Jeg har 3 hannhunder som er ukastrerte, og det har aldri vært et problem i forhold til tisper i nabolaget. Nå flyttet vi mer landlig til i høst, men bodde i boligfelt med masse hunder før det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrater blir på en måte verken fugl eller fisk, så mens en del hannhunder blir intenst interesserte i og masete på kastraten, vil en del tisper mislike dem sterkt, og være ganske nådeløst avvisende. :hmm: 

Synes det er flott å høre at du tenker deg om og ikke utsetter valpen for mer kjemikalier. Han bør få bli voksen og finne seg sjøl (med veiledning av deg) uten slike forstyrrelser. Det høres ut som du har en hyggelig og mjuk gutt. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en som måtte kastreres av medisinske årsaker og han er blitt mer engstelig og redd både andre hunder og feks tordenvær. Legger mye lettere på seg. Andre hunder kan være sykt uhøflig og innpåsliten fordi jeg tror de prøver å finne ut hva han egentlig er/lukter [emoji846] i tillegg hadde min komplikasjon etter operasjonen og måtte inn i ny narkose og sy på nytt så for meg frister det ikke til gjentagelse hvis man ikke må [emoji846]


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Kastrater blir på en måte verken fugl eller fisk, så mens en del hannhunder blir intenst interesserte i og masete på kastraten, vil en del tisper mislike dem sterkt, og være ganske nådeløst avvisende. :hmm: 

Synes det er flott å høre at du tenker deg om og ikke utsetter valpen for mer kjemikalier. Han bør få bli voksen og finne seg sjøl (med veiledning av deg) uten slike forstyrrelser. Det høres ut som du har en hyggelig og mjuk gutt. :) 

Ja, han er en flott hund:-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...