Gå til innhold
Hundesonen.no

Siberian Husky - noe for oss?


Ina
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Pringlen skrev:

Det er ikke så vanskelig å ha hunder som må gå i bånd, altså. Det er faktisk bare å *tada* ha dem i bånd :)

Det kommer sikkert an på hva man er innstilt på :) For meg ville et slikt hundehold være like utenkelig som de som har hunder som ikke kan gå sammen, uten fare for liv og helse. I mine øyne bare stress og ikke no kos. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja nå jobber vi oss sakte men sikkert gjennom rase etter rase. Startet som dere vet, på polar-rasene. Start hos Alaskan Malamute, før vi tok en lang stopp og spørsmålsrunde hos Siberian Husky. Takk fo

Jeg skjønner ikke at folk er så redde for dette jaktinstinktet, jeg.   Det er da så mange fordeler med et instinkt som gjør at hunden får med seg absolutt alt, sånn at naturopplevelsene dine blir fors

Jeg syns det er null problem å ha båndhunder. Det krever at du er mer aktiv selv og bruker mer tid på fysisk aktivitet. Der folk tursler med hundene som springer løs en time, må man finne andre muligh

Akkurat nå, QUEST skrev:

Seriøst? Kommer hygenen virkelig ikke hjem av seg selv, uansett? :huh:

Jeg har ikke testet ut flere dager og sånn :P Men hun har lært at hun blir hentet, så ila slippdagen, nei. Dog har det vært et par ganger, at hun har begynt på hjemveien. (vet hvor hun bor) Til gjengjeld kan hun kalles inn på over 1km :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Det kommer sikkert an på hva man er innstilt på :) For meg ville et slikt hundehold være like utenkelig som de som har hunder som ikke kan gå sammen, uten fare for liv og helse. I mine øyne bare stress og ikke no kos. 

For meg er det null stress, trenger ikke ha bikkjene løs, når de ikke SKAL være løse ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Nei men dine hunder er jo løse, når de jakter :)Forhåpentligvis jakter de ikke så mye på fårikål, at det er ett problem? :P

Ha ha, det er sant. De er jo sånn sett masse løs, halve året. Men det er ikke sånn "tur sammen med løs hund". Som folk ser for seg som koselig. En trekkhund vil jo få sin trening i form av trekk og kløv :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er null problem å ha båndhunder. Det krever at du er mer aktiv selv og bruker mer tid på fysisk aktivitet. Der folk tursler med hundene som springer løs en time, må man finne andre muligheter til å få aktivisert en båndhund. Her går det i kløv, sykkel, kjettingtrekk, ski, pulk, og bare gåturer der hundene trekker i magebelte. Verre er det ikke :P Men jeg bruker mange timer uka på mine hunder. Mye mer nå enn da jeg hadde hund som kunne løpe løs med andre hunder å bli fornøyd av det.

I forhold til at hundene ikke må komme løs har jeg dobbeltsikring ganske ofte på tur. Inne låser vi dører og passer godt på at ikke en hund smetter ut (riktignok ikke barn i hus). Ellers har vi gode, sikra hundegårder og en løpegård ute :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, enna skrev:

Jo, men der er forskjell på hvor langt de stikker. Om springeren løper ut døra, så holder ho seg til huset - verden uten mor på slep er et uinteressant sted. Om dachsen tar seg ut, drar hun langt avgåde - hun følger elgen/rådyrspor som hun tar opp rett ved huset mitt. Og går baksporene sine hjem når hun blir sulten... (Med mindre regnet høljer ned, da snur ho i døra og går inn igjen og legger seg i sofaen ;)  )
Colliene gadd ikke stikke av om dørene stod åpne - de kikka på den åpne døra og gikk inn igjen - ingen vits i å gå ut uten mor liksom...

Så der ER raseforskjeller. Og individforskjeller. (og sikkert kjønnsforskjeller - tisper er nok mer hus-kjære enn hannhundene). Men samtlige huskier stakk gjerne langt om de kom seg ut, og de stakk helst i retning steder der de hadde observert katter tidligere....  Irsk setteren derimot var nok atypisk sin rase - hun så ingen grunn til å stikke langt fra mor hun heller (hun åpnet for øvrig dører uten problem, begge veier - men gjorde det kun for å prøve å følge etter meg når jeg gikk ut uten henne). Labradoren derimot, dro til motsatt side av byen. På jakt etter damer.  :P
 

og det er også individforskjeller, også innen siberian husky. Noen har veldig sterk utforskertrang og jaktinstinkt, mens andre ikke har det. I hovedregelen har siberians mye jakt, men det er altså både individ og linjeforskjeller. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har absolutt fått mye å tenke på nå. Og det jo nettopp derfor vi allerede nå har begynt å tenke på rase, og lese oss opp på de. Vi skal ikke gjøre en forhastet beslutning verken den ene eller den andre veien :) 

Men hvilken rase er nærmest, om man vil ha en rase som Siberian Husky, minus jaktinstinkt? Kom med forslag! :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at folk er så redde for dette jaktinstinktet, jeg. :icon_confused:  Det er da så mange fordeler med et instinkt som gjør at hunden får med seg absolutt alt, sånn at naturopplevelsene dine blir forsterka pga det. Samtidig har hunder med jaktinstinkt ofte en modig natur, som gjør dem selvstendige, uredde og enkle å leve med. 

Noen foretrekker jo hunder som er limt til seg og som får all sin stimuli fra eier, mens det å få leve sammen med et vesen (eller flere) som tar inn verden helt på egenhånd og som velger deg som sitt menneske fordi de synes du er kul og fordi du har gjort deg fortjent til det, ikke fordi verden ikke finnes uten deg, det er en himla stor gave, altså. :heart: 

Ikke vær redd for siberan pga instinkter, når du får alle de andre kvalitetene som gjør verden til et mer interessant sted å leve med hund på kjøpet. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper jeg ikke sporer av tråden nå, men jeg driver å funderer på rasevalg for neste hund (som nok ikke kommer i hus så lenge jeg har min kjære Mona). Siden jeg er mye på tur og lite på hundeklubben er husky en av rasene jeg vurderer. Det å ha båndhund anser jeg ikke som et stort problem, men det er et par ting som gjør meg betenkelig:

Det ene er skiturer på fjellet, der jeg må innrømme at det er veldig behagelig å kunne slippe hunden under enkelte partier på nedkjøringen - typisk der det er bratt, eller når jeg svninger meg nedover skogkledde sider (jeg og Mona er i alle fall ikke alltid enige om hvilken side av trærne vi skal velge...greit å ha hunden løs da).

Det andre er toppturer sommerstid, der jeg ser for meg at det kan være vanskelig å gå med en trekkhund i urete og bratte partier (og på enkelte fjell her oppe er jo hele turen urete og bratt...).

Hvordan løser dere med husky slike situasjoner? Er det ikke noe problem? Eller unngår dere slike turer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Heidihj skrev:

Jeg syns det er null problem å ha båndhunder. Det krever at du er mer aktiv selv og bruker mer tid på fysisk aktivitet. Der folk tursler med hundene som springer løs en time, må man finne andre muligheter til å få aktivisert en båndhund. Her går det i kløv, sykkel, kjettingtrekk, ski, pulk, og bare gåturer der hundene trekker i magebelte. Verre er det ikke :P Men jeg bruker mange timer uka på mine hunder. Mye mer nå enn da jeg hadde hund som kunne løpe løs med andre hunder å bli fornøyd av det.

I forhold til at hundene ikke må komme løs har jeg dobbeltsikring ganske ofte på tur. Inne låser vi dører og passer godt på at ikke en hund smetter ut (riktignok ikke barn i hus). Ellers har vi gode, sikra hundegårder og en løpegård ute :)

Man får jo sabla go trim av å ha båndhund :) Er sikker på om hadde jeg ikke hatt Grimm, så hadde jeg vel ikke kommet med ut døra etter disse julemåltider :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Mona said:

Jeg håper jeg ikke sporer av tråden nå, men jeg driver å funderer på rasevalg for neste hund (som nok ikke kommer i hus så lenge jeg har min kjære Mona). Siden jeg er mye på tur og lite på hundeklubben er husky en av rasene jeg vurderer. Det å ha båndhund anser jeg ikke som et stort problem, men det er et par ting som gjør meg betenkelig:

Det ene er skiturer på fjellet, der jeg må innrømme at det er veldig behagelig å kunne slippe hunden under enkelte partier på nedkjøringen - typisk der det er bratt, eller når jeg svninger meg nedover skogkledde sider (jeg og Mona er i alle fall ikke alltid enige om hvilken side av trærne vi skal velge...greit å ha hunden løs da).

Det andre er toppturer sommerstid, der jeg ser for meg at det kan være vanskelig å gå med en trekkhund i urete og bratte partier (og på enkelte fjell her oppe er jo hele turen urete og bratt...).

Hvordan løser dere med husky slike situasjoner? Er det ikke noe problem? Eller unngår dere slike turer?

Lær dem høyre og venstre-kommando. Og jeg har i tillegg lært mine en "gå bak meg" kommando, de de legger seg rett bak meg og dermed lar være å trekke meg overende i bratte partier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Alaska husky ( polar type grønland/ siberian)  fra langdistanselinjer. 

Nå er han litt atypisk iom at han er en liten rævdilter som fint kan gå løs i skogen utenom båndtvangen.  Han holder seg nesten i nærheten og kommer etterhvert når vi roper :P

Men ellers er han ganske typisk. Han er en utbryterkonge av dimensjoner,  han får seg ut av bånd,  låser opp  dører og er ute av et bur på få minutter. Typisk husky. 

Vi bor også med barn og vi har katter og hester i nabolaget..

Men vi har løst det ved å hjernevaske han på at det er strengt forbudt å gå ut i gangen når døra åpner seg med mindre man er i bånd.  Det samme gjelder verandadøra.  Han er - som huskyer flest-  ganske myk og derfor relativt lett å lære hva som er greit og ikke.. Han må pent vente på værsågod når han skal ut av bilen også. 

Det har forøvrig ikke vært noe problem å lære ungen å lukke dører etter seg. Men besøkende voksne hannkjønn har en lei tendens til å la dørene stå oppe. Det er et helt merkelig fenomen.  Selv når vi ber de lukke døra skjønner de det liksom ikke :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mona skrev:

Jeg håper jeg ikke sporer av tråden nå, men jeg driver å funderer på rasevalg for neste hund (som nok ikke kommer i hus så lenge jeg har min kjære Mona). Siden jeg er mye på tur og lite på hundeklubben er husky en av rasene jeg vurderer. Det å ha båndhund anser jeg ikke som et stort problem, men det er et par ting som gjør meg betenkelig:

Det ene er skiturer på fjellet, der jeg må innrømme at det er veldig behagelig å kunne slippe hunden under enkelte partier på nedkjøringen - typisk der det er bratt, eller når jeg svninger meg nedover skogkledde sider (jeg og Mona er i alle fall ikke alltid enige om hvilken side av trærne vi skal velge...greit å ha hunden løs da).

Det andre er toppturer sommerstid, der jeg ser for meg at det kan være vanskelig å gå med en trekkhund i urete og bratte partier (og på enkelte fjell her oppe er jo hele turen urete og bratt...).

Hvordan løser dere med husky slike situasjoner? Er det ikke noe problem? Eller unngår dere slike turer?

De jeg kjenner som går toppturer med hund har kommando "gå bak" i de bratteste kneikene. og likeså sommerstid : gå pent.  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg skjønner ikke at folk er så redde for dette jaktinstinktet, jeg. :icon_confused:  Det er da så mange fordeler med et instinkt som gjør at hunden får med seg absolutt alt, sånn at naturopplevelsene dine blir forsterka pga det. Samtidig har hunder med jaktinstinkt ofte en modig natur, som gjør dem selvstendige, uredde og enkle å leve med. 

Noen foretrekker jo hunder som er limt til seg og som får all sin stimuli fra eier, mens det å få leve sammen med et vesen (eller flere) som tar inn verden helt på egenhånd og som velger deg som sitt menneske fordi de synes du er kul og fordi du har gjort deg fortjent til det, ikke fordi verden ikke finnes uten deg, det er en himla stor gave, altså. :heart: 

Ikke vær redd for siberan pga instinkter, når du får alle de andre kvalitetene som gjør verden til et mer interessant sted å leve med hund på kjøpet. 

Jeg tror jeg forstår hva du mener og jeg kan si meg tildels enig. Jeg mistenker f.eks at kunne man trykke på en knapp og fjerne det problematiske ( fra mitt synspunkt) jaktinstinktet på f.eks SH, så ville mange av de andre egenskapene jeg liker med rasen følge med i dragsuget..

Jeg ser også poenget med at naturopplevelsen blir forsterket hvis hunden er 'komplett' så og si og ønsker å kjøre løpet ut, der mulighetene finns. Beklageligvis så har ofte ikke rein og saue eiere helt samme syn på saken, så da må hunden enten gå i bånd hele tiden, hvilket jeg personlig syns amputerer gleden ved turen meget, eller så må man like spenning i hverdagen, typ; blir bikkja skutt i dag eller kommer vi oss hjem uten den komplette opplevelsen..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg ser også poenget med at naturopplevelsen blir forsterket hvis hunden er 'komplett' så og si og ønsker å kjøre løpet ut, der mulighetene finns. Beklageligvis så har ofte ikke rein og saue eiere helt samme syn på saken, så da må hunden enten gå i bånd hele tiden, hvilket jeg personlig syns amputerer gleden ved turen meget, eller så må man like spenning i hverdagen, typ; blir bikkja skutt i dag eller kommer vi oss hjem uten den komplette opplevelsen..:P

Jeg føler for å presisere at jeg på ingen måte mener at en naturopplevelse først er komplett dersom hundene mine får kvesta et eller annet dyr i løpet av de timene vi er ute, altså. :lol: 

Det jeg mener er at når jeg er på tur med mine to, så er det ingen ekorn, fugler, klovdyr, stier, vindkast eller fallende løv som går upåakta hen. De ser, føler, lukter og får med seg alt, og det føles som å være med i dokumentar fra National Geographic å se min yngste hund forsere terreng, røre på de våkne ørene sine, snuse seg fram til spennende steder og bare være en del av naturen. Å se hele kroppen hennes dirre av forventning og drifter idet vi hører det knake i skogen fordi en elg går forbi er helt fantastisk. Jeg kjenner ingen andre enn aktive jegere som har så mange viltpåvisninger som meg, og det er fordi jeg ser naturen gjennom øynene på de fantastiske hundene mine. DET hadde jeg ikke fått uten det jaktinstinktet, og jeg ville aldri vært det foruten. 

Det finnes shibaer uten de samme driftene som mine, og det er ganske fascinerende å være på tur med dem, de får liksom ikke med seg noenting i mine øyne. :P 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Jeg føler for å presisere at jeg på ingen måte mener at en naturopplevelse først er komplett dersom hundene mine får kvesta et eller annet dyr i løpet av de timene vi er ute, altså. :lol: 

Det jeg mener er at når jeg er på tur med mine to, så er det ingen ekorn, fugler, klovdyr, stier, vindkast eller fallende løv som går upåakta hen. De ser, føler, lukter og får med seg alt, og det føles som å være med i dokumentar fra National Geographic å se min yngste hund forsere terreng, røre på de våkne ørene sine, snuse seg fram til spennende steder og bare være en del av naturen. Å se hele kroppen hennes dirre av forventning og drifter idet vi hører det knake i skogen fordi en elg går forbi er helt fantastisk. Jeg kjenner ingen andre enn aktive jegere som har så mange viltpåvisninger som meg, og det er fordi jeg ser naturen gjennom øynene på de fantastiske hundene mine. DET hadde jeg ikke fått uten det jaktinstinktet, og jeg ville aldri vært det foruten. 

Det finnes shibaer uten de samme driftene som mine, og det er ganske fascinerende å være på tur med dem, de får liksom ikke med seg noenting i mine øyne. :P 

Det mister faktisk litt av sjarmen når man må klamre seg til trær hver gang bikkja får teften av vilt og underlaget er sleipt eller glatt. Just sayin ' :P

Jeg skulle ønske huskyen fikk med seg litt mindre. Spesielt den ene gangen jeg satt på huk og tisset med han i bånd når han plutselig fikk ferten av noe. :innocent:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Mud skrev:

Det mister faktisk litt av sjarmen når man må klamre seg til trær hver gang bikkja får teften av vilt og underlaget er sleipt eller glatt. Just sayin ' :P

Jeg skulle ønske huskyen fikk med seg litt mindre. Spesielt den ene gangen jeg satt på huk og tisset med han i bånd når han plutselig fikk ferten av noe. :innocent:

Tsk, det finnes gode terrensko med pigg. :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Det jeg mener er at når jeg er på tur med mine to, så er det ingen ekorn, fugler, klovdyr, stier, vindkast eller fallende løv som går upåakta hen. De ser, føler, lukter og får med seg alt, og det føles som å være med i dokumentar fra National Geographic å se min yngste hund forsere terreng, røre på de våkne ørene sine, snuse seg fram til spennende steder og bare være en del av naturen. Å se hele kroppen hennes dirre av forventning og drifter idet vi hører det knake i skogen fordi en elg går forbi er helt fantastisk. Jeg kjenner ingen andre enn aktive jegere som har så mange viltpåvisninger som meg, og det er fordi jeg ser naturen gjennom øynene på de fantastiske hundene mine. DET hadde jeg ikke fått uten det jaktinstinktet, og jeg ville aldri vært det foruten. 

Det finnes shibaer uten de samme driftene som mine, og det er ganske fascinerende å være på tur med dem, de får liksom ikke med seg noenting i mine øyne. :P 

Min er jo ikke på langt nær så villdyr som din, men han har "våknet" litt etter at jeg fikk akitaen i hus (som jeg trur er litt Knertmonster). Det du beskriver er samme følelsen jeg har når vi går på tur i skogen, vi ser ALT! Spor og bæsj og fugler i trærne :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Tsk, det finnes gode terrensko med pigg. :aww: 

:lol:

Jeg synes det er et herk når det ikke er glatt også. Når han virkelig vil frem sliter jeg med å holde han på bar asfalt.  

Men han er større og grovere enn en Siberian da.  Jeg får alltid sjokk over hvor små og nusselige de er.

2 malamutter i ca hans vekt  ( Han veier ca 32 kg nå tenker jeg)  som @Heidihj har hadde jeg aldri i verden fikset så jeg har nok en dårlig teknikk i tilegg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Mud skrev:

:lol:

Jeg synes det er et herk når det ikke er glatt også. Når han virkelig vil frem sliter jeg med å holde han på bar asfalt.  

Men han er større og grovere enn en Siberian da.  Jeg får alltid sjokk over hvor små og nusselige de er.

2 malamutter i ca hans vekt  ( Han veier ca 32 kg nå tenker jeg)  som @Heidihj har hadde jeg aldri i verden fikset så jeg har nok en dårlig teknikk i tilegg. 

Det er ikke alltid like morsomt å måtte fikse det ser heller :lol: Er det veldig glatt må jeg gå to turer rett og slett. Mine veier 34 og 31 kg nå. 

Piggsko er ikke godt nok. Her er det kraftige turbrodder som gjelder :P  

Ellers er jeg helt med på det @SandyEyeCandy om opplevelse. Malamutene får med seg alt på godt og vondt. Jeg syns det er rimelig kjedelig å bare gå med en hund som ikke får med seg noe

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis trådstarter snakker med folk som har siberian husky selv, ville hun funnet ut at den største ulempen ved rasen er at hvis man trives med den, så ender man fort opp med mer enn 1... :)

Jaktinstinktet lever en fint med, det går fint an å aktivisere hunden uten å slippe den løs.  Siberians er faktisk ganske lettlærte hunder, så man kan lære dem til å gå bak/ikke trekke på kommando.

Ønsker man en siberian som vil jobbe i selen (og det gjør en jo når en ser etter en polar trekkhund), må en velge hund fra oppdrettere som tar hensyn til bruksegenskaper i avlen (les: kjører regelmessig). I denne rasen er det ikke slik at hunder avlet for bruk ikke passer som familiehunder.   Det er mange egenskaper en selekterer for i avl for gode trekkhunder, som også gjør dem til gode famile og turhunder for aktive familier. 

En siberian trenger mosjon. Ingen har fortalt den at den MÅ løpe fem mil foran slede hver dag, men den trenger mosjon og aktivisering. Det være seg foran sykkel, ski, slede, eller på fottur.  Min erfaring er at de foretrekker mosjon fremfor hjernetrim, men likevel er de ganske gode til feks spor og søk. Trikstrening setter de også pris på.  Skal de løpe løs, må det være et område uten vilt og husdyr, eller et større inngjerdet område.  

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt for meg at piggsko er super-effektivt når man sitter på huk og later vannet heller :aww: 

Sånn utover det, så var tydeligvis ikke AH'en min villdyr nok, for han var på jobb når vi var på tur han, også i skogen, så han skulle frem! Så han registrerte ikke noe rundt seg. De gangene han fikk løpe løs så var han utenfor synsvidde, så jeg aner ikke hva han fikk med seg og ikke de gangene :P Sånn sett har både belgerne og pudlene vært mer oppmerksomme på det rundt oss enn det AH'ene mine var. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
2 timer siden, Mona skrev:

Jeg håper jeg ikke sporer av tråden nå, men jeg driver å funderer på rasevalg for neste hund (som nok ikke kommer i hus så lenge jeg har min kjære Mona). Siden jeg er mye på tur og lite på hundeklubben er husky en av rasene jeg vurderer. Det å ha båndhund anser jeg ikke som et stort problem, men det er et par ting som gjør meg betenkelig:

Det ene er skiturer på fjellet, der jeg må innrømme at det er veldig behagelig å kunne slippe hunden under enkelte partier på nedkjøringen - typisk der det er bratt, eller når jeg svninger meg nedover skogkledde sider (jeg og Mona er i alle fall ikke alltid enige om hvilken side av trærne vi skal velge...greit å ha hunden løs da).

Det andre er toppturer sommerstid, der jeg ser for meg at det kan være vanskelig å gå med en trekkhund i urete og bratte partier (og på enkelte fjell her oppe er jo hele turen urete og bratt...).

Hvordan løser dere med husky slike situasjoner? Er det ikke noe problem? Eller unngår dere slike turer?

Det er ikke noe problem å lære dem å gå fot eller bak :)

Jeg har en som ikke kan gå løs. Nå stikker han ikke av for å stikke av da, men han har såpass mye jaktinstinkt at jeg ikke tør ha han løs. Selvfølgelig er det veldig godt å kunne slippe de to andre løs når vi går tur og la dem løpe løs og leke, men det er overhode ikke noe problem med han som må gå i bånd hele tida heller :) 

Huskyer er enkle skapninger så lenge de får nok fysisk aktivitet :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...