Gå til innhold
Hundesonen.no

Siberian Husky - noe for oss?


Ina
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Pringlen skrev:

Det er ikke så vanskelig å ha hunder som må gå i bånd, altså. Det er faktisk bare å *tada* ha dem i bånd :)

Det kommer sikkert an på hva man er innstilt på :) For meg ville et slikt hundehold være like utenkelig som de som har hunder som ikke kan gå sammen, uten fare for liv og helse. I mine øyne bare stress og ikke no kos. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja nå jobber vi oss sakte men sikkert gjennom rase etter rase. Startet som dere vet, på polar-rasene. Start hos Alaskan Malamute, før vi tok en lang stopp og spørsmålsrunde hos Siberian Husky. Takk fo

Jeg skjønner ikke at folk er så redde for dette jaktinstinktet, jeg.   Det er da så mange fordeler med et instinkt som gjør at hunden får med seg absolutt alt, sånn at naturopplevelsene dine blir fors

Jeg syns det er null problem å ha båndhunder. Det krever at du er mer aktiv selv og bruker mer tid på fysisk aktivitet. Der folk tursler med hundene som springer løs en time, må man finne andre muligh

Akkurat nå, QUEST skrev:

Seriøst? Kommer hygenen virkelig ikke hjem av seg selv, uansett? :huh:

Jeg har ikke testet ut flere dager og sånn :P Men hun har lært at hun blir hentet, så ila slippdagen, nei. Dog har det vært et par ganger, at hun har begynt på hjemveien. (vet hvor hun bor) Til gjengjeld kan hun kalles inn på over 1km :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Det kommer sikkert an på hva man er innstilt på :) For meg ville et slikt hundehold være like utenkelig som de som har hunder som ikke kan gå sammen, uten fare for liv og helse. I mine øyne bare stress og ikke no kos. 

For meg er det null stress, trenger ikke ha bikkjene løs, når de ikke SKAL være løse ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Nei men dine hunder er jo løse, når de jakter :)Forhåpentligvis jakter de ikke så mye på fårikål, at det er ett problem? :P

Ha ha, det er sant. De er jo sånn sett masse løs, halve året. Men det er ikke sånn "tur sammen med løs hund". Som folk ser for seg som koselig. En trekkhund vil jo få sin trening i form av trekk og kløv :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er null problem å ha båndhunder. Det krever at du er mer aktiv selv og bruker mer tid på fysisk aktivitet. Der folk tursler med hundene som springer løs en time, må man finne andre muligheter til å få aktivisert en båndhund. Her går det i kløv, sykkel, kjettingtrekk, ski, pulk, og bare gåturer der hundene trekker i magebelte. Verre er det ikke :P Men jeg bruker mange timer uka på mine hunder. Mye mer nå enn da jeg hadde hund som kunne løpe løs med andre hunder å bli fornøyd av det.

I forhold til at hundene ikke må komme løs har jeg dobbeltsikring ganske ofte på tur. Inne låser vi dører og passer godt på at ikke en hund smetter ut (riktignok ikke barn i hus). Ellers har vi gode, sikra hundegårder og en løpegård ute :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, enna skrev:

Jo, men der er forskjell på hvor langt de stikker. Om springeren løper ut døra, så holder ho seg til huset - verden uten mor på slep er et uinteressant sted. Om dachsen tar seg ut, drar hun langt avgåde - hun følger elgen/rådyrspor som hun tar opp rett ved huset mitt. Og går baksporene sine hjem når hun blir sulten... (Med mindre regnet høljer ned, da snur ho i døra og går inn igjen og legger seg i sofaen ;)  )
Colliene gadd ikke stikke av om dørene stod åpne - de kikka på den åpne døra og gikk inn igjen - ingen vits i å gå ut uten mor liksom...

Så der ER raseforskjeller. Og individforskjeller. (og sikkert kjønnsforskjeller - tisper er nok mer hus-kjære enn hannhundene). Men samtlige huskier stakk gjerne langt om de kom seg ut, og de stakk helst i retning steder der de hadde observert katter tidligere....  Irsk setteren derimot var nok atypisk sin rase - hun så ingen grunn til å stikke langt fra mor hun heller (hun åpnet for øvrig dører uten problem, begge veier - men gjorde det kun for å prøve å følge etter meg når jeg gikk ut uten henne). Labradoren derimot, dro til motsatt side av byen. På jakt etter damer.  :P
 

og det er også individforskjeller, også innen siberian husky. Noen har veldig sterk utforskertrang og jaktinstinkt, mens andre ikke har det. I hovedregelen har siberians mye jakt, men det er altså både individ og linjeforskjeller. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har absolutt fått mye å tenke på nå. Og det jo nettopp derfor vi allerede nå har begynt å tenke på rase, og lese oss opp på de. Vi skal ikke gjøre en forhastet beslutning verken den ene eller den andre veien :) 

Men hvilken rase er nærmest, om man vil ha en rase som Siberian Husky, minus jaktinstinkt? Kom med forslag! :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at folk er så redde for dette jaktinstinktet, jeg. :icon_confused:  Det er da så mange fordeler med et instinkt som gjør at hunden får med seg absolutt alt, sånn at naturopplevelsene dine blir forsterka pga det. Samtidig har hunder med jaktinstinkt ofte en modig natur, som gjør dem selvstendige, uredde og enkle å leve med. 

Noen foretrekker jo hunder som er limt til seg og som får all sin stimuli fra eier, mens det å få leve sammen med et vesen (eller flere) som tar inn verden helt på egenhånd og som velger deg som sitt menneske fordi de synes du er kul og fordi du har gjort deg fortjent til det, ikke fordi verden ikke finnes uten deg, det er en himla stor gave, altså. :heart: 

Ikke vær redd for siberan pga instinkter, når du får alle de andre kvalitetene som gjør verden til et mer interessant sted å leve med hund på kjøpet. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper jeg ikke sporer av tråden nå, men jeg driver å funderer på rasevalg for neste hund (som nok ikke kommer i hus så lenge jeg har min kjære Mona). Siden jeg er mye på tur og lite på hundeklubben er husky en av rasene jeg vurderer. Det å ha båndhund anser jeg ikke som et stort problem, men det er et par ting som gjør meg betenkelig:

Det ene er skiturer på fjellet, der jeg må innrømme at det er veldig behagelig å kunne slippe hunden under enkelte partier på nedkjøringen - typisk der det er bratt, eller når jeg svninger meg nedover skogkledde sider (jeg og Mona er i alle fall ikke alltid enige om hvilken side av trærne vi skal velge...greit å ha hunden løs da).

Det andre er toppturer sommerstid, der jeg ser for meg at det kan være vanskelig å gå med en trekkhund i urete og bratte partier (og på enkelte fjell her oppe er jo hele turen urete og bratt...).

Hvordan løser dere med husky slike situasjoner? Er det ikke noe problem? Eller unngår dere slike turer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Heidihj skrev:

Jeg syns det er null problem å ha båndhunder. Det krever at du er mer aktiv selv og bruker mer tid på fysisk aktivitet. Der folk tursler med hundene som springer løs en time, må man finne andre muligheter til å få aktivisert en båndhund. Her går det i kløv, sykkel, kjettingtrekk, ski, pulk, og bare gåturer der hundene trekker i magebelte. Verre er det ikke :P Men jeg bruker mange timer uka på mine hunder. Mye mer nå enn da jeg hadde hund som kunne løpe løs med andre hunder å bli fornøyd av det.

I forhold til at hundene ikke må komme løs har jeg dobbeltsikring ganske ofte på tur. Inne låser vi dører og passer godt på at ikke en hund smetter ut (riktignok ikke barn i hus). Ellers har vi gode, sikra hundegårder og en løpegård ute :)

Man får jo sabla go trim av å ha båndhund :) Er sikker på om hadde jeg ikke hatt Grimm, så hadde jeg vel ikke kommet med ut døra etter disse julemåltider :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Mona said:

Jeg håper jeg ikke sporer av tråden nå, men jeg driver å funderer på rasevalg for neste hund (som nok ikke kommer i hus så lenge jeg har min kjære Mona). Siden jeg er mye på tur og lite på hundeklubben er husky en av rasene jeg vurderer. Det å ha båndhund anser jeg ikke som et stort problem, men det er et par ting som gjør meg betenkelig:

Det ene er skiturer på fjellet, der jeg må innrømme at det er veldig behagelig å kunne slippe hunden under enkelte partier på nedkjøringen - typisk der det er bratt, eller når jeg svninger meg nedover skogkledde sider (jeg og Mona er i alle fall ikke alltid enige om hvilken side av trærne vi skal velge...greit å ha hunden løs da).

Det andre er toppturer sommerstid, der jeg ser for meg at det kan være vanskelig å gå med en trekkhund i urete og bratte partier (og på enkelte fjell her oppe er jo hele turen urete og bratt...).

Hvordan løser dere med husky slike situasjoner? Er det ikke noe problem? Eller unngår dere slike turer?

Lær dem høyre og venstre-kommando. Og jeg har i tillegg lært mine en "gå bak meg" kommando, de de legger seg rett bak meg og dermed lar være å trekke meg overende i bratte partier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Alaska husky ( polar type grønland/ siberian)  fra langdistanselinjer. 

Nå er han litt atypisk iom at han er en liten rævdilter som fint kan gå løs i skogen utenom båndtvangen.  Han holder seg nesten i nærheten og kommer etterhvert når vi roper :P

Men ellers er han ganske typisk. Han er en utbryterkonge av dimensjoner,  han får seg ut av bånd,  låser opp  dører og er ute av et bur på få minutter. Typisk husky. 

Vi bor også med barn og vi har katter og hester i nabolaget..

Men vi har løst det ved å hjernevaske han på at det er strengt forbudt å gå ut i gangen når døra åpner seg med mindre man er i bånd.  Det samme gjelder verandadøra.  Han er - som huskyer flest-  ganske myk og derfor relativt lett å lære hva som er greit og ikke.. Han må pent vente på værsågod når han skal ut av bilen også. 

Det har forøvrig ikke vært noe problem å lære ungen å lukke dører etter seg. Men besøkende voksne hannkjønn har en lei tendens til å la dørene stå oppe. Det er et helt merkelig fenomen.  Selv når vi ber de lukke døra skjønner de det liksom ikke :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mona skrev:

Jeg håper jeg ikke sporer av tråden nå, men jeg driver å funderer på rasevalg for neste hund (som nok ikke kommer i hus så lenge jeg har min kjære Mona). Siden jeg er mye på tur og lite på hundeklubben er husky en av rasene jeg vurderer. Det å ha båndhund anser jeg ikke som et stort problem, men det er et par ting som gjør meg betenkelig:

Det ene er skiturer på fjellet, der jeg må innrømme at det er veldig behagelig å kunne slippe hunden under enkelte partier på nedkjøringen - typisk der det er bratt, eller når jeg svninger meg nedover skogkledde sider (jeg og Mona er i alle fall ikke alltid enige om hvilken side av trærne vi skal velge...greit å ha hunden løs da).

Det andre er toppturer sommerstid, der jeg ser for meg at det kan være vanskelig å gå med en trekkhund i urete og bratte partier (og på enkelte fjell her oppe er jo hele turen urete og bratt...).

Hvordan løser dere med husky slike situasjoner? Er det ikke noe problem? Eller unngår dere slike turer?

De jeg kjenner som går toppturer med hund har kommando "gå bak" i de bratteste kneikene. og likeså sommerstid : gå pent.  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg skjønner ikke at folk er så redde for dette jaktinstinktet, jeg. :icon_confused:  Det er da så mange fordeler med et instinkt som gjør at hunden får med seg absolutt alt, sånn at naturopplevelsene dine blir forsterka pga det. Samtidig har hunder med jaktinstinkt ofte en modig natur, som gjør dem selvstendige, uredde og enkle å leve med. 

Noen foretrekker jo hunder som er limt til seg og som får all sin stimuli fra eier, mens det å få leve sammen med et vesen (eller flere) som tar inn verden helt på egenhånd og som velger deg som sitt menneske fordi de synes du er kul og fordi du har gjort deg fortjent til det, ikke fordi verden ikke finnes uten deg, det er en himla stor gave, altså. :heart: 

Ikke vær redd for siberan pga instinkter, når du får alle de andre kvalitetene som gjør verden til et mer interessant sted å leve med hund på kjøpet. 

Jeg tror jeg forstår hva du mener og jeg kan si meg tildels enig. Jeg mistenker f.eks at kunne man trykke på en knapp og fjerne det problematiske ( fra mitt synspunkt) jaktinstinktet på f.eks SH, så ville mange av de andre egenskapene jeg liker med rasen følge med i dragsuget..

Jeg ser også poenget med at naturopplevelsen blir forsterket hvis hunden er 'komplett' så og si og ønsker å kjøre løpet ut, der mulighetene finns. Beklageligvis så har ofte ikke rein og saue eiere helt samme syn på saken, så da må hunden enten gå i bånd hele tiden, hvilket jeg personlig syns amputerer gleden ved turen meget, eller så må man like spenning i hverdagen, typ; blir bikkja skutt i dag eller kommer vi oss hjem uten den komplette opplevelsen..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg ser også poenget med at naturopplevelsen blir forsterket hvis hunden er 'komplett' så og si og ønsker å kjøre løpet ut, der mulighetene finns. Beklageligvis så har ofte ikke rein og saue eiere helt samme syn på saken, så da må hunden enten gå i bånd hele tiden, hvilket jeg personlig syns amputerer gleden ved turen meget, eller så må man like spenning i hverdagen, typ; blir bikkja skutt i dag eller kommer vi oss hjem uten den komplette opplevelsen..:P

Jeg føler for å presisere at jeg på ingen måte mener at en naturopplevelse først er komplett dersom hundene mine får kvesta et eller annet dyr i løpet av de timene vi er ute, altså. :lol: 

Det jeg mener er at når jeg er på tur med mine to, så er det ingen ekorn, fugler, klovdyr, stier, vindkast eller fallende løv som går upåakta hen. De ser, føler, lukter og får med seg alt, og det føles som å være med i dokumentar fra National Geographic å se min yngste hund forsere terreng, røre på de våkne ørene sine, snuse seg fram til spennende steder og bare være en del av naturen. Å se hele kroppen hennes dirre av forventning og drifter idet vi hører det knake i skogen fordi en elg går forbi er helt fantastisk. Jeg kjenner ingen andre enn aktive jegere som har så mange viltpåvisninger som meg, og det er fordi jeg ser naturen gjennom øynene på de fantastiske hundene mine. DET hadde jeg ikke fått uten det jaktinstinktet, og jeg ville aldri vært det foruten. 

Det finnes shibaer uten de samme driftene som mine, og det er ganske fascinerende å være på tur med dem, de får liksom ikke med seg noenting i mine øyne. :P 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Jeg føler for å presisere at jeg på ingen måte mener at en naturopplevelse først er komplett dersom hundene mine får kvesta et eller annet dyr i løpet av de timene vi er ute, altså. :lol: 

Det jeg mener er at når jeg er på tur med mine to, så er det ingen ekorn, fugler, klovdyr, stier, vindkast eller fallende løv som går upåakta hen. De ser, føler, lukter og får med seg alt, og det føles som å være med i dokumentar fra National Geographic å se min yngste hund forsere terreng, røre på de våkne ørene sine, snuse seg fram til spennende steder og bare være en del av naturen. Å se hele kroppen hennes dirre av forventning og drifter idet vi hører det knake i skogen fordi en elg går forbi er helt fantastisk. Jeg kjenner ingen andre enn aktive jegere som har så mange viltpåvisninger som meg, og det er fordi jeg ser naturen gjennom øynene på de fantastiske hundene mine. DET hadde jeg ikke fått uten det jaktinstinktet, og jeg ville aldri vært det foruten. 

Det finnes shibaer uten de samme driftene som mine, og det er ganske fascinerende å være på tur med dem, de får liksom ikke med seg noenting i mine øyne. :P 

Det mister faktisk litt av sjarmen når man må klamre seg til trær hver gang bikkja får teften av vilt og underlaget er sleipt eller glatt. Just sayin ' :P

Jeg skulle ønske huskyen fikk med seg litt mindre. Spesielt den ene gangen jeg satt på huk og tisset med han i bånd når han plutselig fikk ferten av noe. :innocent:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Mud skrev:

Det mister faktisk litt av sjarmen når man må klamre seg til trær hver gang bikkja får teften av vilt og underlaget er sleipt eller glatt. Just sayin ' :P

Jeg skulle ønske huskyen fikk med seg litt mindre. Spesielt den ene gangen jeg satt på huk og tisset med han i bånd når han plutselig fikk ferten av noe. :innocent:

Tsk, det finnes gode terrensko med pigg. :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Det jeg mener er at når jeg er på tur med mine to, så er det ingen ekorn, fugler, klovdyr, stier, vindkast eller fallende løv som går upåakta hen. De ser, føler, lukter og får med seg alt, og det føles som å være med i dokumentar fra National Geographic å se min yngste hund forsere terreng, røre på de våkne ørene sine, snuse seg fram til spennende steder og bare være en del av naturen. Å se hele kroppen hennes dirre av forventning og drifter idet vi hører det knake i skogen fordi en elg går forbi er helt fantastisk. Jeg kjenner ingen andre enn aktive jegere som har så mange viltpåvisninger som meg, og det er fordi jeg ser naturen gjennom øynene på de fantastiske hundene mine. DET hadde jeg ikke fått uten det jaktinstinktet, og jeg ville aldri vært det foruten. 

Det finnes shibaer uten de samme driftene som mine, og det er ganske fascinerende å være på tur med dem, de får liksom ikke med seg noenting i mine øyne. :P 

Min er jo ikke på langt nær så villdyr som din, men han har "våknet" litt etter at jeg fikk akitaen i hus (som jeg trur er litt Knertmonster). Det du beskriver er samme følelsen jeg har når vi går på tur i skogen, vi ser ALT! Spor og bæsj og fugler i trærne :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Tsk, det finnes gode terrensko med pigg. :aww: 

:lol:

Jeg synes det er et herk når det ikke er glatt også. Når han virkelig vil frem sliter jeg med å holde han på bar asfalt.  

Men han er større og grovere enn en Siberian da.  Jeg får alltid sjokk over hvor små og nusselige de er.

2 malamutter i ca hans vekt  ( Han veier ca 32 kg nå tenker jeg)  som @Heidihj har hadde jeg aldri i verden fikset så jeg har nok en dårlig teknikk i tilegg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Mud skrev:

:lol:

Jeg synes det er et herk når det ikke er glatt også. Når han virkelig vil frem sliter jeg med å holde han på bar asfalt.  

Men han er større og grovere enn en Siberian da.  Jeg får alltid sjokk over hvor små og nusselige de er.

2 malamutter i ca hans vekt  ( Han veier ca 32 kg nå tenker jeg)  som @Heidihj har hadde jeg aldri i verden fikset så jeg har nok en dårlig teknikk i tilegg. 

Det er ikke alltid like morsomt å måtte fikse det ser heller :lol: Er det veldig glatt må jeg gå to turer rett og slett. Mine veier 34 og 31 kg nå. 

Piggsko er ikke godt nok. Her er det kraftige turbrodder som gjelder :P  

Ellers er jeg helt med på det @SandyEyeCandy om opplevelse. Malamutene får med seg alt på godt og vondt. Jeg syns det er rimelig kjedelig å bare gå med en hund som ikke får med seg noe

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis trådstarter snakker med folk som har siberian husky selv, ville hun funnet ut at den største ulempen ved rasen er at hvis man trives med den, så ender man fort opp med mer enn 1... :)

Jaktinstinktet lever en fint med, det går fint an å aktivisere hunden uten å slippe den løs.  Siberians er faktisk ganske lettlærte hunder, så man kan lære dem til å gå bak/ikke trekke på kommando.

Ønsker man en siberian som vil jobbe i selen (og det gjør en jo når en ser etter en polar trekkhund), må en velge hund fra oppdrettere som tar hensyn til bruksegenskaper i avlen (les: kjører regelmessig). I denne rasen er det ikke slik at hunder avlet for bruk ikke passer som familiehunder.   Det er mange egenskaper en selekterer for i avl for gode trekkhunder, som også gjør dem til gode famile og turhunder for aktive familier. 

En siberian trenger mosjon. Ingen har fortalt den at den MÅ løpe fem mil foran slede hver dag, men den trenger mosjon og aktivisering. Det være seg foran sykkel, ski, slede, eller på fottur.  Min erfaring er at de foretrekker mosjon fremfor hjernetrim, men likevel er de ganske gode til feks spor og søk. Trikstrening setter de også pris på.  Skal de løpe løs, må det være et område uten vilt og husdyr, eller et større inngjerdet område.  

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt for meg at piggsko er super-effektivt når man sitter på huk og later vannet heller :aww: 

Sånn utover det, så var tydeligvis ikke AH'en min villdyr nok, for han var på jobb når vi var på tur han, også i skogen, så han skulle frem! Så han registrerte ikke noe rundt seg. De gangene han fikk løpe løs så var han utenfor synsvidde, så jeg aner ikke hva han fikk med seg og ikke de gangene :P Sånn sett har både belgerne og pudlene vært mer oppmerksomme på det rundt oss enn det AH'ene mine var. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
2 timer siden, Mona skrev:

Jeg håper jeg ikke sporer av tråden nå, men jeg driver å funderer på rasevalg for neste hund (som nok ikke kommer i hus så lenge jeg har min kjære Mona). Siden jeg er mye på tur og lite på hundeklubben er husky en av rasene jeg vurderer. Det å ha båndhund anser jeg ikke som et stort problem, men det er et par ting som gjør meg betenkelig:

Det ene er skiturer på fjellet, der jeg må innrømme at det er veldig behagelig å kunne slippe hunden under enkelte partier på nedkjøringen - typisk der det er bratt, eller når jeg svninger meg nedover skogkledde sider (jeg og Mona er i alle fall ikke alltid enige om hvilken side av trærne vi skal velge...greit å ha hunden løs da).

Det andre er toppturer sommerstid, der jeg ser for meg at det kan være vanskelig å gå med en trekkhund i urete og bratte partier (og på enkelte fjell her oppe er jo hele turen urete og bratt...).

Hvordan løser dere med husky slike situasjoner? Er det ikke noe problem? Eller unngår dere slike turer?

Det er ikke noe problem å lære dem å gå fot eller bak :)

Jeg har en som ikke kan gå løs. Nå stikker han ikke av for å stikke av da, men han har såpass mye jaktinstinkt at jeg ikke tør ha han løs. Selvfølgelig er det veldig godt å kunne slippe de to andre løs når vi går tur og la dem løpe løs og leke, men det er overhode ikke noe problem med han som må gå i bånd hele tida heller :) 

Huskyer er enkle skapninger så lenge de får nok fysisk aktivitet :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...