Gå til innhold
Hundesonen.no

Er skuddredsel ok å avle på?


Gjest
 Share

Recommended Posts

2 timer siden, Red Merle skrev:

Hysteriske hunder bør ikke avles på nei. Hunder som er hysterisk redde for raketter og lyder altså, som blir et mareritt å ha i hus (jeg har hatt en). Man må nesten ha nulltåleranse for det, men da spørs det jo hva man sitter igjen med. Genpoulasjonen vil jo bli ganske snever, om man vil ha i pose og sekk.
 

Det vil jo nødvendigvis være store forskjeller fra rase til rase. Enkelt raser ville vel omtrent bli utryddet ved å utelukke lydberørte hunder. Hos andre er det null problem å unngå.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er uakseptabelt å avle på egenskaper som hindrer hunden i å leve et normalt liv. Enten det dreier seg om fysiske eller mentale brister. For meg går individets velferd alltid foran rasens eventuelle bestående. En hund som f.eks reagerer på vind eller ikke takler å krysse et gulv, har absolutt ingenting i avlen å gjøre. Hvis rasen er så 'befengt' med en eller flere brister at det ikke lar seg gjøre å opprettholde en hensiktsmessig genpool, så har den rett og slett ikke livets rett. 

Å bevisst avle på individer med fysiske eller mentale brister bare for å 'redde' rasen  er i mine øyne ikke etisk forsvarlig. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Turb skrev:

En ganske stor generalisering fra min side, men sånn du beskriver det så vil jeg si at hun har en konflikt mellom drift og redsel, hvis rakettene er på lang nok avstand så vinner driften, er de nærmere vinner redselen. Det er jo ikke noe enkelt med det her med lydredsel... og jeg ser gjerne på det som normalfordelt (jeg ser på de fleste komplekse atferder på den måten) - du har de som kunne lekt seg gjennom krigen også har du de der du ikke kan droppen en knappenål på gulvet uten at de tisser på seg, de fleste ligger jo noe sted mellom og det er flytende overganger.

Ja, hun har helt klart noen konflikter mellom redsler og drifter. Driftene hennes er grunnen til at jeg vurderte å avle på henne til tross for skuddredslen helt frem til hun ble allergisk som 4åring, fordi de skulle jeg gjerne hatt med meg videre i en evt terv-avl, men så er det det å finne en hannhund som passer til ei tispe som henne da.. Så ble det et slags valg mellom det å avle ned driftene hennes så valpene kunne passet inn "hvor som helst", og å avle valper som jeg ville ha, men som jeg ville ha problemer med å finne valpekjøpere til - fordi de som kunne håndtere valper med de driftene ville neppe kjøpt valp etter ei tispe med 5 på skuddet. "Heldigvis" ble hun allergisk, så da slapp jeg å vurdere det lenger.. (Bare for å få inn det at en hund er ikke bare redslene sine, det er mye positivt med Nora som jeg syns mangler hos mange belgere i dag). 

Sitat

Ull, min bcblanding, generaliserte raketter på himmelen, til kraner, ballonger, paraglidere også etterhvert vifter som satt høyt oppe på veggen på hus og alle lys på himmelen - siste året hans kunne jeg ikke gå tur etter at det hadde blitt mørkt for han fikk panikk av billysene som man så mot himmelen (eneste grunnen til at jeg beholdt ham så lenge var at han var med på jobb og jeg kunne gå på dagtid med ham). Tilslutt generaliserte han til klokkeslett - han kunne ikke forlate nærområdet etter klokken fem for da ble han redd og jeg ringte veterinæren den dagen han generaliserte til lukt. Gikk rundt hushjørnet en varm sommerdag, han dro opp nesa, skrek i panikk og løp hjem... da var det slutt... er en grunn til at jeg leste alt jeg kom over av artikler om det kan man si... 

Uff, stakkas Ull :hmm: Han må jo ha vært et ekstremtilfelle? De er jo heldigvis ikke så generaliserende og engstelige som han var.. 

14 timer siden, Red Merle skrev:

Men hva når en hund aldri har vært lydredd før den ble godt voksen? Min har aldri brydd seg, men for et par år siden begynte hun plutselig å reagere. Hu blir 9 i mars, så dette begynte etter hu ble 7.. Hun kunne jo ha blitt avlet på hun, lenge før hu ble 7 år..

Det er ikke uvanlig at de utvikler lydredsler rundt den alderen, dessverre, for det er jo som du sier sånn at hadde hun gått i avl, så ville hun jo gjort det før hun ble 7 år. Jeg håper jo dog at de oppdretterne som har hunder som utvikler lydredsler som voksne, husker det når de avler videre, sånn at det går an å prøve å gjøre noe med det..

1 time siden, Avani skrev:

BC er ofte skuddredde og jeg har hørt at det skyldes at de må være vare for lyd når de skal kunne motta kommandoer under gjeting. Der tipper jeg avlen ikke endres.

Ja, eller så gir de blanke i at bikkja er lydberørt så lenge den jobber. 

Endret av 2ne
EDIT: Glemte å svare på alt :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maries

Men er dette noe de fleste oppdrettere tar hensyn til? Hva med f eks seperasjonsangst? Blir det tatt hensyn til i avlen? 

Hvordan skal en valpekjøper kunne avdekke slike ting? Man har jo også f eks luftrørkollaps som er et problem på små raser (min har en mild grad) Det er ikke så lett for valpekjøpere selv om de finner en hund med godkjent stamtavle, skulle nesten fått en sjekkliste. 

Ville en mentaltest kunne avdekke dette? Skal det bli krav til mentaltesting på alle raser? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Maries skrev:

Men er dette noe de fleste oppdrettere tar hensyn til? Hva med f eks seperasjonsangst? Blir det tatt hensyn til i avlen? 

Hvordan skal en valpekjøper kunne avdekke slike ting? Man har jo også f eks luftrørkollaps som er et problem på små raser (min har en mild grad) Det er ikke så lett for valpekjøpere selv om de finner en hund med godkjent stamtavle, skulle nesten fått en sjekkliste. 

Ville en mentaltest kunne avdekke dette? Skal det bli krav til mentaltesting på alle raser? 

Hverken seperasjonsangst eller luftrørskollaps er noe som ville blitt avdekket ved en mentaltest. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maries
Akkurat nå, 2ne skrev:

Hverken seperasjonsangst eller luftrørskollaps er noe som ville blitt avdekket ved en mentaltest. 

Det vet jeg. 

Hvordan får man da avdekket seperasjonsangst og luftrørkollaps? Er alle oppdrettere bevist på dette og ærlige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Maries skrev:

Men er dette noe de fleste oppdrettere tar hensyn til? Hva med f eks seperasjonsangst? Blir det tatt hensyn til i avlen? 

Hvordan skal en valpekjøper kunne avdekke slike ting? Man har jo også f eks luftrørkollaps som er et problem på små raser (min har en mild grad) Det er ikke så lett for valpekjøpere selv om de finner en hund med godkjent stamtavle, skulle nesten fått en sjekkliste. 

Ville en mentaltest kunne avdekke dette? Skal det bli krav til mentaltesting på alle raser? 

Luftrørskollaps? Nei, du skjønner det at det er ikke noe problem.. Det er bare 'chihuahuahoste' og ikke noe å bry seg om :sleep: Hundene er nesten ikke plaget av det, bare når de blir glade, leker, løper, bjeffer eller når de blir utsatt for temperaturforskjeller. Såe, no problem..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Maries skrev:

Det vet jeg. 

Hvordan får man da avdekket seperasjonsangst og luftrørkollaps? Er alle oppdrettere bevist på dette og ærlige?

Nei, ikke alle oppdrettere er bevisste på dette og ærlige, da ville vi jo ikke hatt et problem med det, vil jeg tro? Så du må nok grave og spørre for å finne det ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Nei, ikke alle oppdrettere er bevisste på dette og ærlige, da ville vi jo ikke hatt et problem med det, vil jeg tro? Så du må nok grave og spørre for å finne det ut. 

Eventuellt observere. Separasjonsangst er du nok avhengig av oppdretters ærlighet , det kan jo bli vanskelig å få testet , når det ikke gjelder egne hunder. Når det gjelder luftrørskollaps, så ville jeg ønsket å se hundene i aktivitet og da mener jeg ikke en runde rundt i ringen. Her mener jeg de voksne hundene  først og fremst, da hvalper ikke behøver å vise symptomer i særlig grad, før de blir eldre/voksne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo nyttårsaften ( mer eller mindre) over for denne gang. Surfer man litt rundt på nettet, så er det nok av folk som beskriver hunder som ikke 'bare' blir redde på selve nyttårsaften men som er mer eller mindre nervevrak, flere dager etter også :| Et slikt individ kan jo umulig ha et godt liv og tydeligjør jo bare hvor viktig det er å luke ut lydberørte individer fra avlen. 

Det er noe som er fullstendig feil, hvis diverse hjelpemidler, enten de måtte være fysiske eller medikamentelle, begynner å ansees som normalt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, QUEST skrev:

Nå er jo nyttårsaften ( mer eller mindre) over for denne gang. Surfer man litt rundt på nettet, så er det nok av folk som beskriver hunder som ikke 'bare' blir redde på selve nyttårsaften men som er mer eller mindre nervevrak, flere dager etter også :| Et slikt individ kan jo umulig ha et godt liv og tydeligjør jo bare hvor viktig det er å luke ut lydberørte individer fra avlen. 

Det er noe som er fullstendig feil, hvis diverse hjelpemidler, enten de måtte være fysiske eller medikamentelle, begynner å ansees som normalt. 

Hva skal man si? Annet enn; :blink:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel min hund et ekstremtilfelle mtp. lyd, men jeg har jo alltid lurt på om det ligger noe genetisk bak eller om det skyldes traume. Hun hadde ingen reaksjoner på noe som helst slags lyd før et rasshøl smelte av fyrverkeri rett over hodet på oss på tur (lenge før nyttårsaften). Nå har det uansett aldri vært aktuelt å avle på henne så sånn sett er det egentlig irrelevant, men jeg lurer jo på om det er forventet at "normale" hunder skal takle sånne opplevelser...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Nå er vel min hund et ekstremtilfelle mtp. lyd, men jeg har jo alltid lurt på om det ligger noe genetisk bak eller om det skyldes traume. Hun hadde ingen reaksjoner på noe som helst slags lyd før et rasshøl smelte av fyrverkeri rett over hodet på oss på tur (lenge før nyttårsaften). Nå har det uansett aldri vært aktuelt å avle på henne så sånn sett er det egentlig irrelevant, men jeg lurer jo på om det er forventet at "normale" hunder skal takle sånne opplevelser...?

"Normale" hunder vil vel kanskje skvette der og da, og kanskje være skvetne resten av turen, men ikke få traumer som varer resten av deres liv, tenker jeg. Hunder som allerede har litt problemer med lyd derimot, vil ha større problemer med å legge sånne opplevelser bak seg. 

Så ja, jeg forventer egentlig at "normale" hunder takler sånne opplevelser uten å være ødelagt for resten av sitt liv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det har vært mye snakk om hunders velferd i det siste her, så er det vel ikke helt feil å mene at avl på dyr/linjer der dette er ofte forekommende, ikke kan sies å være nettopp det, god dyrevelferd. Det må være fryktelig slitsomt og vondt og gå å være redd i lange perioder av gangen. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Siden det har vært mye snakk om hunders velferd i det siste her, så er det vel ikke helt feil å mene at avl på dyr/linjer der dette er ofte forekommende, ikke kan sies å være nettopp det, god dyrevelferd. Det må være fryktelig slitsomt og vondt og gå å være redd i lange perioder av gangen. 

Ja, man ser jo bare hvor invalidiserende det kan være for mennesker med angst, så en hund med angst/mye redsler, har det nok ikke så himla mye bedre. At kroppen nesten hele tiden er i alarmberedskap pga redsler, er virkelig ikke sundt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Poter skrev:

Ja, man ser jo bare hvor invalidiserende det kan være for mennesker med angst, så en hund med angst/mye redsler, har det nok ikke så himla mye bedre. At kroppen nesten hele tiden er i alarmberedskap pga redsler, er virkelig ikke sundt.

Det er ikke spesielt god velferd for eier heller å ha en sånn hund. Jeg begynner å grue meg til nyttårsaften allerede i oktober :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg syns ikke  det er ok å avle på.
Nå har jeg to schæfere i huset som ikke bryr seg om skudd eller fyrverkeri, så jeg har aldri opplevd redde hunder.
Vi hadde en irsk setter som syns det var ubehagelig, men som ikke var skudd redd. Han gikk det greit å ha i kjelleren, men lyset på og ingen vinduer i rommet.

En har jo hunder som er berørte, men ikke fordi de er redde, men fordi et skudd genererer forventning. Feks fuglehunder, hunder i forsvaret. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg avler på kaniner, og jeg prioriterer helse og gemytt først, og utseende som nr 2. Dukker det opp individer som er nervøse eller har "avvikende" gemytt, så blir de raskt plukket vekk. Det er ikke trivelig for hverken dyret eller eieren dersom de er nervøse eller aggressive. Samme tenker jeg om hundeavl (og all annen avl). Skuddredsel/lydfobi er et stort nei-nei å avle på i mine øyne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...