Gå til innhold
Hundesonen.no

Er skuddredsel ok å avle på?


Gjest
 Share

Recommended Posts

2 timer siden, Red Merle skrev:

Hysteriske hunder bør ikke avles på nei. Hunder som er hysterisk redde for raketter og lyder altså, som blir et mareritt å ha i hus (jeg har hatt en). Man må nesten ha nulltåleranse for det, men da spørs det jo hva man sitter igjen med. Genpoulasjonen vil jo bli ganske snever, om man vil ha i pose og sekk.
 

Det vil jo nødvendigvis være store forskjeller fra rase til rase. Enkelt raser ville vel omtrent bli utryddet ved å utelukke lydberørte hunder. Hos andre er det null problem å unngå.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er uakseptabelt å avle på egenskaper som hindrer hunden i å leve et normalt liv. Enten det dreier seg om fysiske eller mentale brister. For meg går individets velferd alltid foran rasens eventuelle bestående. En hund som f.eks reagerer på vind eller ikke takler å krysse et gulv, har absolutt ingenting i avlen å gjøre. Hvis rasen er så 'befengt' med en eller flere brister at det ikke lar seg gjøre å opprettholde en hensiktsmessig genpool, så har den rett og slett ikke livets rett. 

Å bevisst avle på individer med fysiske eller mentale brister bare for å 'redde' rasen  er i mine øyne ikke etisk forsvarlig. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Turb skrev:

En ganske stor generalisering fra min side, men sånn du beskriver det så vil jeg si at hun har en konflikt mellom drift og redsel, hvis rakettene er på lang nok avstand så vinner driften, er de nærmere vinner redselen. Det er jo ikke noe enkelt med det her med lydredsel... og jeg ser gjerne på det som normalfordelt (jeg ser på de fleste komplekse atferder på den måten) - du har de som kunne lekt seg gjennom krigen også har du de der du ikke kan droppen en knappenål på gulvet uten at de tisser på seg, de fleste ligger jo noe sted mellom og det er flytende overganger.

Ja, hun har helt klart noen konflikter mellom redsler og drifter. Driftene hennes er grunnen til at jeg vurderte å avle på henne til tross for skuddredslen helt frem til hun ble allergisk som 4åring, fordi de skulle jeg gjerne hatt med meg videre i en evt terv-avl, men så er det det å finne en hannhund som passer til ei tispe som henne da.. Så ble det et slags valg mellom det å avle ned driftene hennes så valpene kunne passet inn "hvor som helst", og å avle valper som jeg ville ha, men som jeg ville ha problemer med å finne valpekjøpere til - fordi de som kunne håndtere valper med de driftene ville neppe kjøpt valp etter ei tispe med 5 på skuddet. "Heldigvis" ble hun allergisk, så da slapp jeg å vurdere det lenger.. (Bare for å få inn det at en hund er ikke bare redslene sine, det er mye positivt med Nora som jeg syns mangler hos mange belgere i dag). 

Sitat

Ull, min bcblanding, generaliserte raketter på himmelen, til kraner, ballonger, paraglidere også etterhvert vifter som satt høyt oppe på veggen på hus og alle lys på himmelen - siste året hans kunne jeg ikke gå tur etter at det hadde blitt mørkt for han fikk panikk av billysene som man så mot himmelen (eneste grunnen til at jeg beholdt ham så lenge var at han var med på jobb og jeg kunne gå på dagtid med ham). Tilslutt generaliserte han til klokkeslett - han kunne ikke forlate nærområdet etter klokken fem for da ble han redd og jeg ringte veterinæren den dagen han generaliserte til lukt. Gikk rundt hushjørnet en varm sommerdag, han dro opp nesa, skrek i panikk og løp hjem... da var det slutt... er en grunn til at jeg leste alt jeg kom over av artikler om det kan man si... 

Uff, stakkas Ull :hmm: Han må jo ha vært et ekstremtilfelle? De er jo heldigvis ikke så generaliserende og engstelige som han var.. 

14 timer siden, Red Merle skrev:

Men hva når en hund aldri har vært lydredd før den ble godt voksen? Min har aldri brydd seg, men for et par år siden begynte hun plutselig å reagere. Hu blir 9 i mars, så dette begynte etter hu ble 7.. Hun kunne jo ha blitt avlet på hun, lenge før hu ble 7 år..

Det er ikke uvanlig at de utvikler lydredsler rundt den alderen, dessverre, for det er jo som du sier sånn at hadde hun gått i avl, så ville hun jo gjort det før hun ble 7 år. Jeg håper jo dog at de oppdretterne som har hunder som utvikler lydredsler som voksne, husker det når de avler videre, sånn at det går an å prøve å gjøre noe med det..

1 time siden, Avani skrev:

BC er ofte skuddredde og jeg har hørt at det skyldes at de må være vare for lyd når de skal kunne motta kommandoer under gjeting. Der tipper jeg avlen ikke endres.

Ja, eller så gir de blanke i at bikkja er lydberørt så lenge den jobber. 

Endret av 2ne
EDIT: Glemte å svare på alt :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maries

Men er dette noe de fleste oppdrettere tar hensyn til? Hva med f eks seperasjonsangst? Blir det tatt hensyn til i avlen? 

Hvordan skal en valpekjøper kunne avdekke slike ting? Man har jo også f eks luftrørkollaps som er et problem på små raser (min har en mild grad) Det er ikke så lett for valpekjøpere selv om de finner en hund med godkjent stamtavle, skulle nesten fått en sjekkliste. 

Ville en mentaltest kunne avdekke dette? Skal det bli krav til mentaltesting på alle raser? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Maries skrev:

Men er dette noe de fleste oppdrettere tar hensyn til? Hva med f eks seperasjonsangst? Blir det tatt hensyn til i avlen? 

Hvordan skal en valpekjøper kunne avdekke slike ting? Man har jo også f eks luftrørkollaps som er et problem på små raser (min har en mild grad) Det er ikke så lett for valpekjøpere selv om de finner en hund med godkjent stamtavle, skulle nesten fått en sjekkliste. 

Ville en mentaltest kunne avdekke dette? Skal det bli krav til mentaltesting på alle raser? 

Hverken seperasjonsangst eller luftrørskollaps er noe som ville blitt avdekket ved en mentaltest. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maries
Akkurat nå, 2ne skrev:

Hverken seperasjonsangst eller luftrørskollaps er noe som ville blitt avdekket ved en mentaltest. 

Det vet jeg. 

Hvordan får man da avdekket seperasjonsangst og luftrørkollaps? Er alle oppdrettere bevist på dette og ærlige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Maries skrev:

Men er dette noe de fleste oppdrettere tar hensyn til? Hva med f eks seperasjonsangst? Blir det tatt hensyn til i avlen? 

Hvordan skal en valpekjøper kunne avdekke slike ting? Man har jo også f eks luftrørkollaps som er et problem på små raser (min har en mild grad) Det er ikke så lett for valpekjøpere selv om de finner en hund med godkjent stamtavle, skulle nesten fått en sjekkliste. 

Ville en mentaltest kunne avdekke dette? Skal det bli krav til mentaltesting på alle raser? 

Luftrørskollaps? Nei, du skjønner det at det er ikke noe problem.. Det er bare 'chihuahuahoste' og ikke noe å bry seg om :sleep: Hundene er nesten ikke plaget av det, bare når de blir glade, leker, løper, bjeffer eller når de blir utsatt for temperaturforskjeller. Såe, no problem..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Maries skrev:

Det vet jeg. 

Hvordan får man da avdekket seperasjonsangst og luftrørkollaps? Er alle oppdrettere bevist på dette og ærlige?

Nei, ikke alle oppdrettere er bevisste på dette og ærlige, da ville vi jo ikke hatt et problem med det, vil jeg tro? Så du må nok grave og spørre for å finne det ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Nei, ikke alle oppdrettere er bevisste på dette og ærlige, da ville vi jo ikke hatt et problem med det, vil jeg tro? Så du må nok grave og spørre for å finne det ut. 

Eventuellt observere. Separasjonsangst er du nok avhengig av oppdretters ærlighet , det kan jo bli vanskelig å få testet , når det ikke gjelder egne hunder. Når det gjelder luftrørskollaps, så ville jeg ønsket å se hundene i aktivitet og da mener jeg ikke en runde rundt i ringen. Her mener jeg de voksne hundene  først og fremst, da hvalper ikke behøver å vise symptomer i særlig grad, før de blir eldre/voksne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo nyttårsaften ( mer eller mindre) over for denne gang. Surfer man litt rundt på nettet, så er det nok av folk som beskriver hunder som ikke 'bare' blir redde på selve nyttårsaften men som er mer eller mindre nervevrak, flere dager etter også :| Et slikt individ kan jo umulig ha et godt liv og tydeligjør jo bare hvor viktig det er å luke ut lydberørte individer fra avlen. 

Det er noe som er fullstendig feil, hvis diverse hjelpemidler, enten de måtte være fysiske eller medikamentelle, begynner å ansees som normalt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, QUEST skrev:

Nå er jo nyttårsaften ( mer eller mindre) over for denne gang. Surfer man litt rundt på nettet, så er det nok av folk som beskriver hunder som ikke 'bare' blir redde på selve nyttårsaften men som er mer eller mindre nervevrak, flere dager etter også :| Et slikt individ kan jo umulig ha et godt liv og tydeligjør jo bare hvor viktig det er å luke ut lydberørte individer fra avlen. 

Det er noe som er fullstendig feil, hvis diverse hjelpemidler, enten de måtte være fysiske eller medikamentelle, begynner å ansees som normalt. 

Hva skal man si? Annet enn; :blink:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel min hund et ekstremtilfelle mtp. lyd, men jeg har jo alltid lurt på om det ligger noe genetisk bak eller om det skyldes traume. Hun hadde ingen reaksjoner på noe som helst slags lyd før et rasshøl smelte av fyrverkeri rett over hodet på oss på tur (lenge før nyttårsaften). Nå har det uansett aldri vært aktuelt å avle på henne så sånn sett er det egentlig irrelevant, men jeg lurer jo på om det er forventet at "normale" hunder skal takle sånne opplevelser...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Nå er vel min hund et ekstremtilfelle mtp. lyd, men jeg har jo alltid lurt på om det ligger noe genetisk bak eller om det skyldes traume. Hun hadde ingen reaksjoner på noe som helst slags lyd før et rasshøl smelte av fyrverkeri rett over hodet på oss på tur (lenge før nyttårsaften). Nå har det uansett aldri vært aktuelt å avle på henne så sånn sett er det egentlig irrelevant, men jeg lurer jo på om det er forventet at "normale" hunder skal takle sånne opplevelser...?

"Normale" hunder vil vel kanskje skvette der og da, og kanskje være skvetne resten av turen, men ikke få traumer som varer resten av deres liv, tenker jeg. Hunder som allerede har litt problemer med lyd derimot, vil ha større problemer med å legge sånne opplevelser bak seg. 

Så ja, jeg forventer egentlig at "normale" hunder takler sånne opplevelser uten å være ødelagt for resten av sitt liv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det har vært mye snakk om hunders velferd i det siste her, så er det vel ikke helt feil å mene at avl på dyr/linjer der dette er ofte forekommende, ikke kan sies å være nettopp det, god dyrevelferd. Det må være fryktelig slitsomt og vondt og gå å være redd i lange perioder av gangen. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Siden det har vært mye snakk om hunders velferd i det siste her, så er det vel ikke helt feil å mene at avl på dyr/linjer der dette er ofte forekommende, ikke kan sies å være nettopp det, god dyrevelferd. Det må være fryktelig slitsomt og vondt og gå å være redd i lange perioder av gangen. 

Ja, man ser jo bare hvor invalidiserende det kan være for mennesker med angst, så en hund med angst/mye redsler, har det nok ikke så himla mye bedre. At kroppen nesten hele tiden er i alarmberedskap pga redsler, er virkelig ikke sundt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Poter skrev:

Ja, man ser jo bare hvor invalidiserende det kan være for mennesker med angst, så en hund med angst/mye redsler, har det nok ikke så himla mye bedre. At kroppen nesten hele tiden er i alarmberedskap pga redsler, er virkelig ikke sundt.

Det er ikke spesielt god velferd for eier heller å ha en sånn hund. Jeg begynner å grue meg til nyttårsaften allerede i oktober :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg syns ikke  det er ok å avle på.
Nå har jeg to schæfere i huset som ikke bryr seg om skudd eller fyrverkeri, så jeg har aldri opplevd redde hunder.
Vi hadde en irsk setter som syns det var ubehagelig, men som ikke var skudd redd. Han gikk det greit å ha i kjelleren, men lyset på og ingen vinduer i rommet.

En har jo hunder som er berørte, men ikke fordi de er redde, men fordi et skudd genererer forventning. Feks fuglehunder, hunder i forsvaret. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg avler på kaniner, og jeg prioriterer helse og gemytt først, og utseende som nr 2. Dukker det opp individer som er nervøse eller har "avvikende" gemytt, så blir de raskt plukket vekk. Det er ikke trivelig for hverken dyret eller eieren dersom de er nervøse eller aggressive. Samme tenker jeg om hundeavl (og all annen avl). Skuddredsel/lydfobi er et stort nei-nei å avle på i mine øyne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...