Er skuddredsel ok å avle på?

[Gjest]

De siste dagene har raketter vært den store snakkisen. Både dyrevernsgrupper i Norge, Sverige og Tyskland har alle postet at dyr blir redde og vi burde alle slutte med fyrverkeri.

Når jeg leser om hunder som blir så stressede at de går ut av sitt gode jeg, de må dopes ned eller kjøres på fjellet så tenker jeg to ting:

1) Kjempebra at disse hundene får hjelp.

2) Men er det rakettene, eller hundeavl som er problemet? Gjør vi hundene våre en bjørnetjeneste med å fjerne det de er redde for, når vi egentlig vurde fjerne rævva avl som bryr seg mer om utstillingstitler enn om hunden er velfungerende? I et samfunn med både fyrverkeri, skyting av fugl på flyplass, metallstenger som ramler på bakken og andre høye lyder. 

Er det lydenes feil - eller er det hundeavlen?

Hilsen hundemor til hund som sover seg gjennom verdenskriger og som er svært miljøsterk.

[Stine]

Mye er nok arvelig og mye adferd blir nok påvirket av menneskers lyst til å "trene" på alt og oppføre seg merkelig på unormale ting.

Jeg ville ikke ha avlet på lydredsel.

[xxx12345]

Lydredde hunder kan komme også fra linjer som ikke er lydredde. Men nei, det er ikke ok å avle på.

[yurij]

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

De siste dagene har raketter vært den store snakkisen. Både dyrevernsgrupper i Norge, Sverige og Tyskland har alle postet at dyr blir redde og vi burde alle slutte med fyrverkeri.

Når jeg leser om hunder som blir så stressede at de går ut av sitt gode jeg, de må dopes ned eller kjøres på fjellet så tenker jeg to ting:

1) Kjempebra at disse hundene får hjelp.

2) Men er det rakettene, eller hundeavl som er problemet? Gjør vi hundene våre en bjørnetjeneste med å fjerne det de er redde for, når vi egentlig vurde fjerne rævva avl som bryr seg mer om utstillingstitler enn om hunden er velfungerende? I et samfunn med både fyrverkeri, skyting av fugl på flyplass, metallstenger som ramler på bakken og andre høye lyder. 

Er det lydenes feil - eller er det hundeavlen?

Hilsen hundemor til hund som sover seg gjennom verdenskriger og som er svært miljøsterk.

Nå ved ikke jeg hvordan denne type redsel slår ut, er skuddredde hunder generelt lydredde? Har aldri hatt noen som bryr seg men tenker at hverken eller er greit. Hverken avl på lydredsel eller privat oppskyting av raketter .

Rakettene er ihvertfall et stort problem , hunder er nå en sak , de lar seg transportere og er relativt enkle å ha i hytte på fjellet feks. Vi har nesten 100 hester på stall og nyttårsaften er en mare. Det er ikke bare bare å holde den type dyr dopet gjennom så mange timer heller .

 

[Wilhelmina]

Genetisk skuddredsel synes jeg på ingen måte det er greit å avle på. Krav til mentaltest for alle hunder som skal i avl hadde kanskje ikke vært så dumt, ikke bare med tanke på overreaksjoner i forhold til lyd. Synes det er urovekkende mye drittmentalitet på en del selskapsraser i alle fall, men det er vel konsekvensen når utstillingsresulater trumfer både helse og gemytt 

[Guest Stella]

Etter å ha hatt 2 hunder med stor redsel for lyder skulle jeg ønske slikt ble mer tatt hensyn til ved avl. Hun jeg har nå er ikke lydberørt i det hele tatt, og det er så utrolig deilig! Storpuddelen var livredd alle smell, være seg skudd, raketter eller tordenvær, og da var det ikke bare nyttårsaften han slet. Ikke så lett å unngå tordenvær... Beardisen var så lydberørt at hun ikke fungerte i dagliglivet her på gården. Hun ble redd for lyden av traktor, lyden av motorsag, lyden av trampende kaniner osv, og slet veldig med dette. Dette var i slik grad at hun ikke kunne være gårdshund, hun var helt frynsete av alle lydene.
Så ja, jeg skulle virkelig ønske man tok mer hensyn til dette ved avl, da det har stor innvirkning på hundenes (og eiernes) liv.

[Snøfrost]

Som alltid er det jo en vurderingssak. Hvor lydberørt er hunden? Sånn jeg oppfatter det er det jo graderinger. 

Men nei, en hund som blir så redd at den må dopes eller kjøres langt vekk under nyttårsaften synes ikke jeg er avlsmateriale.  En hund som kanskje skvetter litt og deretter fortsetter som ingenting har skjedd ville jeg ikke nødvendigvis utelukket fra avl. Mens så er jeg ikke så sikker på om folk mener en slik hund er lydberørt? 
Siden jeg stort sett har hatt hunder som ikke har brydd seg en halv tøddel om noe som helst av lyder så ville jo jeg registrert en slik adferd som noe negativt. 

[Guest Snusmumrikk]

39 minutter siden, yurij skrev:

Nå ved ikke jeg hvordan denne type redsel slår ut, er skuddredde hunder generelt lydredde? Har aldri hatt noen som bryr seg men tenker at hverken eller er greit. Hverken avl på lydredsel eller privat oppskyting av raketter .

Rakettene er ihvertfall et stort problem , hunder er nå en sak , de lar seg transportere og er relativt enkle å ha i hytte på fjellet feks. Vi har nesten 100 hester på stall og nyttårsaften er en mare. Det er ikke bare bare å holde den type dyr dopet gjennom så mange timer heller .

Lydberørte hunder er oftest skuddberørte også, men skuddberørte hunder trenger ikke å være lydberørte i andre sammenhenger. Skuddreddsel er faktisk en av de mest arvelige mentale egenskapene. Men i forhold til nyttårsaften er det jo ikke så enkelt, for alle de lydene (med både hvin og smell), luktene og lysene gjør at hunder som ikke er skuddredde ellers kan bli redde. 

Jeg syns ingen av delene er greit jeg. Det er overhode ikke greit å avle på skuddredde og lydberørte hunder. Det skaper mange flere ubehagelige situasjoner i hverdagen enn akkurat nyttårsaften. Men selv om jeg ikke har redde hunder selv, så syns jeg ikke det er greit å la tusenvis av fulle folk skyte opp raketter i alle retninger. Hverken med tanke på redde dyr og mennesker, skader, brannfare eller forurensning. 

[Margrete]

Nei, det er ikke ok å avle på! 

[Gjest]

41 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Jeg syns ingen av delene er greit jeg. Det er overhode ikke greit å avle på skuddredde og lydberørte hunder. Det skaper mange flere ubehagelige situasjoner i hverdagen enn akkurat nyttårsaften. Men selv om jeg ikke har redde hunder selv, så syns jeg ikke det er greit å la tusenvis av fulle folk skyte opp raketter i alle retninger. Hverken med tanke på redde dyr og mennesker, skader, brannfare eller forurensning. 

Bare for å ha det på det rene:

Tråden er ikke en "la oss fyre opp alt ELLER bare ta hensyn".

Det virker bare på meg som at alt av kritikk går på de slemme, ondskapsfulle fyrverkeriene. Det er ingen "delebilder" på facebook hvor det står "tenk deg om når du kjøper hund, ikke støtt idiotiske oppdrettere!!". Det er ikke noe kritikk mot de som faktisk står bak disse hundene som lider bare av hverdagslivet. Nemlig oppdretterene. Det er ikke noe moralsk oppvekkende informativt skriv som deles.

Føler på en måte at det er "normalisert" at hunder bare "skal være sånn". De er skuddredde og må pakkes inn i thundershirt og dopes ned. Sånn er det. Man stiller ikke spørsmål på *hvordan* det ble sånn. If ye catch my wibe.

[Pringlen]

42 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Lydberørte hunder er oftest skuddberørte også, men skuddberørte hunder trenger ikke å være lydberørte i andre sammenhenger. Skuddreddsel er faktisk en av de mest arvelige mentale egenskapene. Men i forhold til nyttårsaften er det jo ikke så enkelt, for alle de lydene (med både hvin og smell), luktene og lysene gjør at hunder som ikke er skuddredde ellers kan bli redde. 

Jeg syns ingen av delene er greit jeg. Det er overhode ikke greit å avle på skuddredde og lydberørte hunder. Det skaper mange flere ubehagelige situasjoner i hverdagen enn akkurat nyttårsaften. Men selv om jeg ikke har redde hunder selv, så syns jeg ikke det er greit å la tusenvis av fulle folk skyte opp raketter i alle retninger. Hverken med tanke på redde dyr og mennesker, skader, brannfare eller forurensning. 

Eller omvendt. Mange hunder som ikke reagerer på skudd, som er lydberørte. 

Og nei, man avler ikke på hverken skudd eller lydberørte hunder. Og definitivt ikke de som er direkte redde. 

Hadde folk tatt hensyn til dette i avlen, i steden for å skylde på verden rundt seg, så ville ikke nyttår vært et problem i hundeverdenen. 

[Guest 2ne]

Jeg lever med en skuddredd hund, og hadde det bare vært raketter som var problemet, så ville det jo vært passelig enkelt - det er jo bare rundt nyttår det skytes opp raketter, liksom. Men Nora reagerer på alle høye lyder, som f.eks ettertenning i eksospotter, smell i dører, spikerpistoler, skudd, høye stemmer, brannalarmer - og fordi hun reagerer på brannalarmer reagerer hun ogå på kjøkkenvifta, fordi hun har erfart en gang eller fem at brannalarmen går når kjøkkenvifta har gått  Hun reagerer ikke stort på tordenvær heldigvis, og nyttårsaftene pleier å være en sånn annethvert år-greie, hun var veldig engstelig i går, men i fjor var det ikke store reaksjonen, men hun er litt rar, så jeg veit ikke helt om det er vanlig for skuddredde hunder. 

Så nei, jeg syns ikke det er greit å avle på skuddredde/lydberørte hunder. Ikke for de få gangene vi hører raketter eller skudd, men for alle hverdagsproblemene det gir henne/oss. 

(Begge foreldrene hennes har bestått en K-test btw.. Faren røyk på skuddet på FA, men det tenkte jeg ikke på å sjekke, jeg tenkte at siden han hadde bestått en K-test.. Så mye er K-tester verdt..). 

[Poter]

1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Bare for å ha det på det rene:

Tråden er ikke en "la oss fyre opp alt ELLER bare ta hensyn".

Det virker bare på meg som at alt av kritikk går på de slemme, ondskapsfulle fyrverkeriene. Det er ingen "delebilder" på facebook hvor det står "tenk deg om når du kjøper hund, ikke støtt idiotiske oppdrettere!!". Det er ikke noe kritikk mot de som faktisk står bak disse hundene som lider bare av hverdagslivet. Nemlig oppdretterene. Det er ikke noe moralsk oppvekkende informativt skriv som deles.

Føler på en måte at det er "normalisert" at hunder bare "skal være sånn". De er skuddredde og må pakkes inn i thundershirt og dopes ned. Sånn er det. Man stiller ikke spørsmål på *hvordan* det ble sånn. If ye catch my wibe.

Nei, det er virkelig ikke greit å avle på skuddberørte eller lydberørte hunder. Og ja, mange stikker hodet i sanden og mener det ikke er et problem, eller rettere sagt at det er eiers feil. Eier har ikke miljøtrent nok. Eier har ikke formidlet nok trygghet. Eier er ikke god nok leder. Eier har forsterket redselen selv. Osv. Det er jo veldig praktisk å legge skylden over på eier sånn at man slipper å gjøre noe selv, sånn f.eks være kritisk til sitt eget opprett. Var det ikke en veterinær eller noe som gikk ut og sa at folk måtte oppdra hundene sine bedre, da slapp man redsel for rakettene? Selvsagt er det alltids noen som forsterker problemet selv, men sånn all over, så holder jeg en knapp på dårlig avel.

Så ja, det burde lages plakater hvor det står noe ala det du skrev: "ikke støtt idiotiske oppdrettere", bare litt mer pedagogisk

 

[Pringlen]

En ting jeg har stusset litt på: "alle" klager på fb og forum om hvor fælt det er med fyrverkeri for de stakkars dyra. Men "ingen" har redde hunder. I hvertfall ikke oppdrettere og andre som er aktive med hund. Det er det mannen i gata som har. Men hvor kommer den redde hunden til mannen i gata fra? Når alle bare avler på trygge bikkjer, liksom 

[Gjest]

4 minutes ago, Pringlen said:

En ting jeg har stusset litt på: "alle" klager på fb og forum om hvor fælt det er med fyrverkeri for de stakkars dyra. Men "ingen" har redde hunder. I hvertfall ikke oppdrettere og andre som er aktive med hund. Det er det mannen i gata som har. Men hvor kommer den redde hunden til mannen i gata fra? Når alle bare avler på trygge bikkjer, liksom 

Kennelblindhet...
Jeg hadde i aller høyeste grad en lydberørt hund i huset i går, men det var ikke en av mine. Jeg visste forøvrig ikke at han var lydberørt før jeg observerte det etter at skrålet startet i 18-tida i går kveld. Det er nok mange "mannenigata-hunde-eiere" som ikke reflekterer over dette med lydberørthet/skuddredsel. Det er jo bare å se på div "hund-mistet"-sider på FB hvor mange som mister hund fordi de gikk med hunden løs nyttårsaften... Og jeg tror der ligger en del redde hunder rundtomkring nyttårsaften, uten at eier får med seg at hunden faktisk er drit-redd.

[Wilhelmina]

Akkurat nå, enna skrev:

Og jeg tror der ligger en del redde hunder rundtomkring nyttårsaften, uten at eier får med seg at hunden faktisk er drit-redd.

Nei enkelte vet visst ikke hvordan redsel ser ut engang. Så flere "se så rolig hunden min er"-videoer på FB i går, der det lyste panikk i øynene på det stakkars dyret.

[Tyttebæra]

Kan skrive under på at lydredd og skuddredd ikke er det samme. Har en hund som er lydberørt og redd for fyrverkeri, men skudd har aldri vært et problem. Man har virkelig ingen anelse hvor mye det påvirker hverdagen og alt man foretar seg før man har hatt en slik hund.

Slik jeg oppfatter hundemiljøet per i dag, er vi enda i en ganske tidlig fase hva gjelder opplysning om mentalitet og arvelighet. Det er ikke så mange år siden at det var opplest og vedtatt at hunder var et resultat av eierne sine. Dukket du opp med en hund med atferdsproblemer på kurs eller en klubb, var det du som var problemet. Hundeiere selv har dermed gjennom mange år lagt godt til rette for at oppdretterne skulle få fortsette å strutse eller slippe å sette seg inn i mentalitet og arv.
Det viktigste er nok at det blir mer interesse for å mentalteste, slik at man får beskrevet hele kull. Det nytter lite om mor og far ikke er lydberørte, om tanter og onkler faller sammen av ei skapdør som får litt for stor fart.

Men en annen ting jeg lurer på, er om alle hunder som dopes ned, kjøres vekk, har eiere som syter på sosiale medier på nyttårsaften virkelig er så redde at dette er helt nødvendig? Jeg skjønner at folk reiser bort om de har mulighet, flott det, men er det nødvendig for alle?
Min lydberørte hund var fullstendig hysterisk første nyttårsaften, hadde hun reagert likt igjen hadde jeg nok reist bort med henne tredje året. Men etter den første, ble hun faktisk mindre og mindre hysterisk for hver nyttårsaften hun fikk oppleve. I en alder av 7 år kunne hun til slutt sitte inne i stua sammen med oss når det smalt som verst. Jeg gadd aldri å dille med det, jeg.
Synes det har blitt en trend nå om dagen at hunder skal skjermes for en hver ubehagelig opplevelse, om det så er nyttårsaften, kloklipp eller å bøye seg over dem. Livet er ubehagelig til tider, selv for hunder, deal with it. Nyttårsaften er en dag i året, en hund tåler å være litt redd en dag i året.

[Guest 2ne]

5 minutter siden, CrazyTerrierLady skrev:

Kan skrive under på at lydredd og skuddredd ikke er det samme. Har en hund som er lydberørt og redd for fyrverkeri, men skudd har aldri vært et problem. Man har virkelig ingen anelse hvor mye det påvirker hverdagen og alt man foretar seg før man har hatt en slik hund.

Mens min hund er omvendt, hun reagerer alltid på skudd, men ikke alltid på fyrverkeri. Hun har vært gjennom 8 nyttårsaftener nå, og jeg tror hun har vært engstelig på 3 av dem. Men hører hun skudd, eller noe som ligner på skudd, så er hun alt fra engstelig til rett ut skrekkslagen. 

[maysofie]

Hvor går egentlig grensen til skuddredsel og lydberørthet? Når sier man at hunden er redd?

[Pringlen]

Akkurat nå, maysofie skrev:

Hvor går egentlig grensen til skuddredsel og lydberørthet? Når sier man at hunden er redd?

Jeg synes at de ikke bør bry seg i det hele tatt. Vi har ei som er berørt her (haldenstøver, skal ikke avles på) hun gjør ikke mye ut av det, men viser at hun synes det er veldig greit å ligge på en trygg plass inne. Samme som om man starter gressklipperen ute om sommeren. Altså ikke noe pesing eller stress, da mener jeg hunden er over grensa fra berørt til redd.

[Meg]

Nei. hunder som er redd fyrverkeri, torden og annet bør ikke avles på!  En av lederhundene våre er veldig redd smell, og dermed er hun "diska" for avl. For man vet jo at dette er ganske arvelig, og når man ser hvordan hun har det når det smeller rundt  henne (torden, skudd, raketter) så er i hvertfall ikke det noe jeg synes er greit. Så vi drar til fjells i nyttårshelga, og i jakta ligger hun inne (våre hunder bor hovedsaklig ute).

 

[Turb]

Min første hund ble tilslutt avlivet for lydredsel (laaang historie), men da brukte jeg ganske mye tid på å lese meg opp på emnet og finnet ut hvordan dette fungerer. Det er gjort flere studier på det, men lite god forskning - dvs det er mangel på kontrollgrupper og en del slutninger som blir trukket i artiklene som jeg synes at resultatene ikke støtter. Det jeg har trukket av konklusjoner fra det jeg har lest er at lydredsel trigger de samme stedene i hjernen hos hunder som mennesker med generell angst, feks gulvredsel hos hund gjør ikke det, de trigger andre mer lokaliserte steder - konklusjonen som gjerne blir trukket fra dette er at lydredde hunder har lettere for å generalisere redselen sin til feks miljøet den ble redd i eller ting som den assosierer med lyden enn feks gulvredde hunder. 

Min deling av lydberørt og redd er at mange som er lydberørte kan ofte spise favorittmat ganske kort tid etter at lydene er over, ikke generaliserer mellom feks raketter og skudd. Mange kan også reagere med atferdsmessige tegn på ubehag, men feks trenes mens lydene pågår, selv om de da gjerne er litt mekaniske eller maniske i utførelsen av oppgavene. Lydredde hunder viser flukt eller frys atferd og er gjerne ikke kontaktbare i situasjonen og kan gjerne bruke lang tid på å avreagere. Det er min tolkning av forskjellen...

Jeg har hatt en av hver. En som var panisk... og en som var lett berørt, han kunne apportere og spise tubost på nyttårsaften, men viste klart at han synes det hele var ille. Han kom fra totalt skuddsikre foreldre, begge 1 på skudd på MH og far brukt i praktisk jakt... Men to stødige foreldre gav dessverre en hund som var litt pling i bollen på mange vis... han hadde mye usikkerhet og skarphet generelt.

I år er første gangen siden 2003 jeg innså at jeg faktisk ikke sjekket hvordan hunden reagerte på raketter for han bryr seg virkelig ikke. Det er en enorm lettelse! Jeg mener at oppdrettere har mye ansvar og at de skal ha ekstremt gode grunner til å avle på hunder som viser lydredsel. Kan si at jeg sendte melding til min oppdretter og sa takk for at hun har tenkt på det i sin avl.

[Guest 2ne]

8 minutter siden, Turb skrev:

Min første hund ble tilslutt avlivet for lydredsel (laaang historie), men da brukte jeg ganske mye tid på å lese meg opp på emnet og finnet ut hvordan dette fungerer. Det er gjort flere studier på det, men lite god forskning - dvs det er mangel på kontrollgrupper og en del slutninger som blir trukket i artiklene som jeg synes at resultatene ikke støtter. Det jeg har trukket av konklusjoner fra det jeg har lest er at lydredsel trigger de samme stedene i hjernen hos hunder som mennesker med generell angst, feks gulvredsel hos hund gjør ikke det, de trigger andre mer lokaliserte steder - konklusjonen som gjerne blir trukket fra dette er at lydredde hunder har lettere for å generalisere redselen sin til feks miljøet den ble redd i eller ting som den assosierer med lyden enn feks gulvredde hunder. 

Det stemmer overens med det jeg ser på Nora, som nevnt så kobler hun brannalarmen med kjøkkenvifta fordi brannalarmen har gått en gang eller fem mens kjøkkenvifta går, så hun syns det er ubehagelig å være på kjøkkenet når vi lager mat. En liten interessekonflikt for henne det der, for hun er veldig glad i mat og vil gjerne være i nærheten i tilfelle vi "mister" noe, men hun liker som nevnt ikke kjøkkenvifta. Hun liker heller ikke innendørsstevner, fordi det ofte er mye bråk der. Hun har også kobla rusing av motor til ettertenning i eksospotta, så når naboen driver og reparerer bil i garasjen sin, så venter hun bare på at det skal smelle. 

8 minutter siden, Turb skrev:

Min deling av lydberørt og redd er at mange som er lydberørte kan ofte spise favorittmat ganske kort tid etter at lydene er over, ikke generaliserer mellom feks raketter og skudd. Mange kan også reagere med atferdsmessige tegn på ubehag, men feks trenes mens lydene pågår, selv om de da gjerne er litt mekaniske eller maniske i utførelsen av oppgavene. Lydredde hunder viser flukt eller frys atferd og er gjerne ikke kontaktbare i situasjonen og kan gjerne bruke lang tid på å avreagere. Det er min tolkning av forskjellen...

Nja, de har ikke nødvendigvis dårlig avreagering. Nora er redd, ikke bare berørt, hun prøvde f.eks å flykte på skudd-momentet på MH'en, så hadde det vært en høyere score enn 5 så hadde hun nok fått det. Men sånn som i går, da var hun så redd at hun ikke ville spise de tørka senene hun hadde fått mens det smalt, men det hadde ikke vært stille i mer enn 5 minutter før hun kasta seg over den igjen. Det har selvsagt ikke bare med avreagering å gjøre, hun er jo et matvrak, så motivasjonen hennes til å spise er ganske høy, selv om den ikke er høy nok til å ta henne gjennom redslene. Det ble også skutt opp raketter 5 km unna oss når vi var ute og lufta siste gangen i går kveld, og da klarte hun ikke å gå på do, men hun ville gjerne jobbe for godbitene jeg hadde i lomma - ikke nødvendigvis fordi hun har avreagert, men fordi hun prøver å løse problemene sine med noe hun kan, og hun vil alltid jobbe, selv om hun ikke alltid klarer det. 

Men MH'en hennes viser at hun har generelt god avreagering, hun er jo en hund som ligger høyt i alt, så reaksjonene er gjerne litt store. Hun mangler også mot, så hun bruker tid på å sjekke ut det hun skvetter av, men når hun har sjekka det ut, så har hun ingen gjenstående redsel. Problemet med skudd/raketter, er at det er noe hun ikke får sjekka ut, det er noe hun ikke hadde turt om hun vi så hadde prøvd å gi henne tid til å prøve, for med særlig skudd så blir hun bare panisk om vi utsetter henne for det. 

Poenget er at med din definisjon av forskjellen på redd og berørt, så ville Nora stort sett gått som berørt, selv om hun er redd, men det er mest fordi at hun har andre ting, som matlyst og arbeidslyst, som lar henne avreagere forholdsvis fort. 

[Turb]

Akkurat nå, 2ne skrev:

Det stemmer overens med det jeg ser på Nora, som nevnt så kobler hun brannalarmen med kjøkkenvifta fordi brannalarmen har gått en gang eller fem mens kjøkkenvifta går, så hun syns det er ubehagelig å være på kjøkkenet når vi lager mat. En liten interessekonflikt for henne det der, for hun er veldig glad i mat og vil gjerne være i nærheten i tilfelle vi "mister" noe, men hun liker som nevnt ikke kjøkkenvifta. Hun liker heller ikke innendørsstevner, fordi det ofte er mye bråk der. Hun har også kobla rusing av motor til ettertenning i eksospotta, så når naboen driver og reparerer bil i garasjen sin, så venter hun bare på at det skal smelle. 

Nja, de har ikke nødvendigvis dårlig avreagering. Nora er redd, ikke bare berørt, hun prøvde f.eks å flykte på skudd-momentet på MH'en, så hadde det vært en høyere score enn 5 så hadde hun nok fått det. Men sånn som i går, da var hun så redd at hun ikke ville spise de tørka senene hun hadde fått mens det smalt, men det hadde ikke vært stille i mer enn 5 minutter før hun kasta seg over den igjen. Det har selvsagt ikke bare med avreagering å gjøre, hun er jo et matvrak, så motivasjonen hennes til å spise er ganske høy, selv om den ikke er høy nok til å ta henne gjennom redslene. Det ble også skutt opp raketter 5 km unna oss når vi var ute og lufta siste gangen i går kveld, og da klarte hun ikke å gå på do, men hun ville gjerne jobbe for godbitene jeg hadde i lomma - ikke nødvendigvis fordi hun har avreagert, men fordi hun prøver å løse problemene sine med noe hun kan, og hun vil alltid jobbe, selv om hun ikke alltid klarer det. 

Men MH'en hennes viser at hun har generelt god avreagering, hun er jo en hund som ligger høyt i alt, så reaksjonene er gjerne litt store. Hun mangler også mot, så hun bruker tid på å sjekke ut det hun skvetter av, men når hun har sjekka det ut, så har hun ingen gjenstående redsel. Problemet med skudd/raketter, er at det er noe hun ikke får sjekka ut, det er noe hun ikke hadde turt om hun vi så hadde prøvd å gi henne tid til å prøve, for med særlig skudd så blir hun bare panisk om vi utsetter henne for det. 

Poenget er at med din definisjon av forskjellen på redd og berørt, så ville Nora stort sett gått som berørt, selv om hun er redd, men det er mest fordi at hun har andre ting, som matlyst og arbeidslyst, som lar henne avreagere forholdsvis fort. 

En ganske stor generalisering fra min side, men sånn du beskriver det så vil jeg si at hun har en konflikt mellom drift og redsel, hvis rakettene er på lang nok avstand så vinner driften, er de nærmere vinner redselen. Det er jo ikke noe enkelt med det her med lydredsel... og jeg ser gjerne på det som normalfordelt (jeg ser på de fleste komplekse atferder på den måten) - du har de som kunne lekt seg gjennom krigen også har du de der du ikke kan droppen en knappenål på gulvet uten at de tisser på seg, de fleste ligger jo noe sted mellom og det er flytende overganger.

Ull, min bcblanding, generaliserte raketter på himmelen, til kraner, ballonger, paraglidere også etterhvert vifter som satt høyt oppe på veggen på hus og alle lys på himmelen - siste året hans kunne jeg ikke gå tur etter at det hadde blitt mørkt for han fikk panikk av billysene som man så mot himmelen (eneste grunnen til at jeg beholdt ham så lenge var at han var med på jobb og jeg kunne gå på dagtid med ham). Tilslutt generaliserte han til klokkeslett - han kunne ikke forlate nærområdet etter klokken fem for da ble han redd og jeg ringte veterinæren den dagen han generaliserte til lukt. Gikk rundt hushjørnet en varm sommerdag, han dro opp nesa, skrek i panikk og løp hjem... da var det slutt... er en grunn til at jeg leste alt jeg kom over av artikler om det kan man si... 

 

 

[Red Merle]

Hysteriske hunder bør ikke avles på nei. Hunder som er hysterisk redde for raketter og lyder altså, som blir et mareritt å ha i hus (jeg har hatt en). Man må nesten ha nulltåleranse for det, men da spørs det jo hva man sitter igjen med. Genpoulasjonen vil jo bli ganske snever, om man vil ha i pose og sekk. 

Men hva når en hund aldri har vært lydredd før den ble godt voksen? Min har aldri brydd seg, men for et par år siden begynte hun plutselig å reagere. Hu blir 9 i mars, så dette begynte etter hu ble 7.. Hun kunne jo ha blitt avlet på hun, lenge før hu ble 7 år..