Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

1 time siden, Krutsi skrev:

Nå vet ikke jeg hvor ekstrem den antibiotikakuren er, men jeg har vært igjennom en ganske intens periode selv med mye antibiotika og sterk type. Meste jeg har spist er 120 tabletter på en mnd og da droppet jeg noen pga jeg ble så dårlig.. og ja, det er tøft til kroppen.. men igjen, jeg hadde lett gjort det hvis jeg fikk et barn ut av det :) 

Mulig jeg bare er pinglete på sånt. Men skal nok se på det om neste IVF feiler :)

1 time siden, Perfect Image skrev:

Krysser virkelig fingrene for månedene fremover Absolute Entertainer
Sent fra min SM-G930F via Tapatalk
 

 

3 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Masse, masse lykke til fremover Absolute Entertainer. Krysser fingrene og heier på dere!


Sent from my iPhone using Tapatalk

Takk dere ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er det endel en kan prøve som det offentlige sjeldent gjør ifbm IVF. Feks scratching, prednisolon, blodfortynnende mm. Jeg hadde mine forsøk i Porsgrunn, helt til det siste som vi tok privat. Et helt annet opplegg på alle måter, og full klaff.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Så er det endel en kan prøve som det offentlige sjeldent gjør ifbm IVF. Feks scratching, prednisolon, blodfortynnende mm. Jeg hadde mine forsøk i Porsgrunn, helt til det siste som vi tok privat. Et helt annet opplegg på alle måter, og full klaff.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Medicus her i Trondheim har også mye hell.. de får casene som enten ikke får flere gratisforsøk på sykehuset eller at de er for gamle, og de får til barn de også ;) en tidligere kollega har mange barn på samvittigheten :teehe: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Så er det endel en kan prøve som det offentlige sjeldent gjør ifbm IVF. Feks scratching, prednisolon, blodfortynnende mm. Jeg hadde mine forsøk i Porsgrunn, helt til det siste som vi tok privat. Et helt annet opplegg på alle måter, og full klaff.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Allerede tenkt på Fertilitetssenteret om det ikke går i august :) Dessverre er økonomi en stopper for oss.. Og mulige bruke blodfortynnende de neste to mnd før IVF (skal stimulere med letrozol). Men mye de ikke gjør ja. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Absolute Entertainer Dette har du muligens lest om (og kanskje prøvd, hva vet jeg :) ), men mange med PCOS har god effekt (dvs. hormonnormaliserende) av streng lavkarbo. Funker nok ikke for alle mtp. livsstil og smak og alt det der, men jeg ville selv prøvd det over en periode før alternativer som ekstrem antibiotikakur. Du får sikkert tusen tips fra alle kanter om hva som kan funke hvisomatte, men hvis man ser litt på hvordan PCOS fungerer så gir ketogent kosthold veldig mening. Har selv PCOS og kommer til å prøve den veien når den tid kommer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sona skrev:

@Absolute Entertainer Dette har du muligens lest om (og kanskje prøvd, hva vet jeg :) ), men mange med PCOS har god effekt (dvs. hormonnormaliserende) av streng lavkarbo. Funker nok ikke for alle mtp. livsstil og smak og alt det der, men jeg ville selv prøvd det over en periode før alternativer som ekstrem antibiotikakur. Du får sikkert tusen tips fra alle kanter om hva som kan funke hvisomatte, men hvis man ser litt på hvordan PCOS fungerer så gir ketogent kosthold veldig mening. Har selv PCOS og kommer til å prøve den veien når den tid kommer.

Har prøvd lavkarbo en periode (var da egentlig i forbindelse med glutenallergi, men gjorde jo uansett nytten) og skal definitivt ta opp tråden fremover. Var flink en periode, men sklei ut en del etter aborten. Dog ikke planer om streng lavkarbo (det mente ikke ernæringsfysiologen var nødvendig), men karboredusert kost. Det vil si kutte så mye som mulig av brødvarer, tilsatt sukker, kjeks og andre varer med hvitt mel som pasta, ris med mer. Kommer ikke til å kutte frukt, selv om det er karbohydrater der også - det var visst ikke nødvendig :) Ikke tvil om at kroppene våres har godt av et slikt kosthold, bare dumt jeg stadig faller tilbake når ting blir vanskelig. Trøstespising er nok mitt største problem oppi dette. Går på metformin også for å hjelpe til med insulinresistensen. 

Har du visst lenge at du har PCOS og slitt med det tidligere? (NB - ble visst en halv livshistorie under dette)

Her startet det jo med at jeg kun hadde 2 menstruasjoner som 13 år gammel før den ble borte igjen. Gikk til legen og fikk etter masse blodprøver diagnosen "lett hormonforstyrret" av gynekologen. Ble også tatt UL av eggstokkene som var fulle av cyster. Slet så videre en del med disse (hadde store som sprakk ofte) i tillegg til mellomblødninger HELE tiden når jeg traff mannen. Våren 2014 var jeg hos gynekolog, men hun så bare at alt var OK med hensyn til småblødningene. Tok det ikke seriøst at jeg ville utrede mer. På det tidspunktet var jo ikke barn et tema så jeg lot det ligge og startet med p-ring som gav litt mer kontroll på blødningene. Dog ingen eggløsning. Desember 2014 gikk jeg igjen til en privat gynekolog. Denne gang med ønske om ei diagnose da vi planla prøvestart innen kort tid. Kun et par sekunder etter å ha sett på eggstokkene mine var hun veldig klar på at jeg hadde PCOS. Tok så blodprøver som bekreftet dette. 

Da vi startet prøvingen mai 2015 hadde jeg ikke hatt eggløsning på over 1 1/2 år (sist var da jeg ble gravid, men mistet i uke 6, september 2014 med eksen - trolig grunnet denne at småblødningene kom). Mai gikk, juni gikk, juli gikk.. Ingenting skjedde. Så oppsøkte jeg på nytt gynekologen som gav oss pergotime for å få eggløsning. Men ingenting skjedde, verken på enkel eller trippel kur. Så hadde vi konsultasjon hos den offentlige gynekologen november 2015 som henviste oss til lapraskopi før vi skulle sende inn papirer på IVF. Hun var veldig klar i talen på at IVF måtte til. Samme dag oppsøkte jeg igjen den private gynekologen som gav meg letrozol. Fikk da første eggløsning november 2015 på over 2 år. Desember samme år kom også ny eggløsning, og denne gangen endte det i kjemisk (svake tester etterfulgt av mensen). Januar skjedde det ingenting.. Så ble jeg operert i februar, men ingenting skjedde heller etter det. April fikk jeg igjen eggløsning på tabletter som endte i kjemisk dagen etter bursdagen min. Kortvarig glede med andre ord. Etter det kom en hel haug med sykluser uten eggløsning (mai til juli i fjor) før vi i august gjennomgikk en inseminasjon offentlig i Porsgrunn. Negativt resultat og vi prøvde igjen i oktober (skulle egentlige være IVF, men kom bare 1 egg). Nytt negativt forsøk. November/desember gjennomførte vi første IVF med 13 egg ut, men satt bare igjen med 1 egg inn som ikke ville feste seg. Januar i år fikk jeg eggløsning på tabletter før vi startet med nytt IVF når mensen kom. Ble som sagt gravid den runden med IVF, men mistet rett før 5 uker. Etter dette har jeg nå fått mensen for 3 gang etter aborten, inkludert en tidlig kjemisk. 

Puuuuuuh. Så ja, ting tar tid. Men jeg er heldigvis ikke et normaltilfelle når det kommer til dette da de fleste med PCOS får det til ved lett hjelp av hormoner som tabletter eller lavdose med sprøyter. Eventuelt kun ved hjelp av kostholdsendring som du nevnte over her :) Heier på dere når den tid kommer og håper det går mer knirkefritt enn hva det har gjort for oss! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Allerede tenkt på Fertilitetssenteret om det ikke går i august :) Dessverre er økonomi en stopper for oss.. Og mulige bruke blodfortynnende de neste to mnd før IVF (skal stimulere med letrozol). Men mye de ikke gjør ja. 

Scratching er noe av det som ikke er så dyrt, men som kan ha mye å si. Jeg betalte ca 200,- hos min gyn. Det kan en jo gjøre i forbindelse med offentlig forsøk også. 

Men ja, forsøk koster mye privat. Betalte vel 28 000 + medisiner (men medisinkostnadene ble refundert ettersom vi hadde oversteget egenandelen),- for det ene forsøket vi hadde privat. Ble 14 000 per barn da, og hvis en tenker på det sånn er det ikke så galt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Absolute Entertainer skrev:

---

Huff :hug:Det er ikke enkelt! Jeg tror PCOS er underdiagnostisert og mange leger virker til å ha lite kunnskap om dette. Har inntrykk av at de fleste bare skriver ut p-piller for å "legge lokk på det" og så "tar vi det når tiden kommer for å prøve på barn", liksom. Det er synd, både fordi man kanskje kunne gjort forarbeid så spiren sitter fortere og fordi tilstanden har så mange andre utfordringer i tillegg til infertiliteten. Mange av symptomene er utfordrende å leve med og gjør noe med selvfølelsen og selvbildet som kvinne. Høres ut som om du har det i en krevende utgave, altså :(  Har aldri opplevd smertefulle cyster, heldigvis. Hatt diagnosen i 10 år (siden jeg var 17) og tenkte lenge mye pga. det at jeg ikke ønsket meg barn, fordi jeg vet det kan bli vanskelig. Men har etterhvert ombestemt meg og nå er jeg sammen med en jeg kunne tenke meg å få barn sammen med, så... vi får se :) Forberedt på at det kan ta tid. Mye derfor at jeg føler jeg burdeburdeburde spise strengt lavkarbo en periode for å se hvordan det påvirker... Men det er tøft å komme inni det, synes jeg. Tøft å holde seg til i en stresset hverdag, tøft å la trøstespisingen være. Får prøve å tenke at det er en investering til barn kanskje blir aktuelt om noen år. 

Håper det klaffer for dere snart! :flowers::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Scratching er noe av det som ikke er så dyrt, men som kan ha mye å si. Jeg betalte ca 200,- hos min gyn. Det kan en jo gjøre i forbindelse med offentlig forsøk også. 

Men ja, forsøk koster mye privat. Betalte vel 28 000 + medisiner (men medisinkostnadene ble refundert ettersom vi hadde oversteget egenandelen),- for det ene forsøket vi hadde privat. Ble 14 000 per barn da, og hvis en tenker på det sånn er det ikke så galt :P

Hadde du scratching før siste IVF? Hvordan fungerer det egentlig? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sona skrev:

Huff :hug:Det er ikke enkelt! Jeg tror PCOS er underdiagnostisert og mange leger virker til å ha lite kunnskap om dette. Har inntrykk av at de fleste bare skriver ut p-piller for å "legge lokk på det" og så "tar vi det når tiden kommer for å prøve på barn", liksom. Det er synd, både fordi man kanskje kunne gjort forarbeid så spiren sitter fortere og fordi tilstanden har så mange andre utfordringer i tillegg til infertiliteten. Mange av symptomene er utfordrende å leve med og gjør noe med selvfølelsen og selvbildet som kvinne. Høres ut som om du har det i en krevende utgave, altså :(  Har aldri opplevd smertefulle cyster, heldigvis. Hatt diagnosen i 10 år (siden jeg var 17) og tenkte lenge mye pga. det at jeg ikke ønsket meg barn, fordi jeg vet det kan bli vanskelig. Men har etterhvert ombestemt meg og nå er jeg sammen med en jeg kunne tenke meg å få barn sammen med, så... vi får se :) Forberedt på at det kan ta tid. Mye derfor at jeg føler jeg burdeburdeburde spise strengt lavkarbo en periode for å se hvordan det påvirker... Men det er tøft å komme inni det, synes jeg. Tøft å holde seg til i en stresset hverdag, tøft å la trøstespisingen være. Får prøve å tenke at det er en investering til barn kanskje blir aktuelt om noen år. 

Håper det klaffer for dere snart! :flowers::hug:

Jeg har nok en kraftig utgave ja, både med cyster og hår. Heldigvis ikke veldig overvektig, så den biten har jeg sluppet. Men har ikke vært lett nei :(

❤️❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolute: ikke sikkert du har nytte av dette men jeg har en i nær slekt som har prøvd med ivf i 4 år. Blitt gravid et par ganger iløpet av tiden men mistet hver gang. De hadde siste forsøk før jul, uten suksess. Men de klarte ikke legge det helt fra seg likevel og prøvde en gang til. Fikk ut 3 egg, ett kunne fryses så de bestemte seg for å sette inn 2. Hun er nå gravid. Fortsatt tidlig men hcg testene er mye høyere enn de har vært tidligere så det ser positivt ut!

Det jeg vil frem til er vel egentlig HOLD UT! Sikker på det blir deres tur :)


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Enits skrev:

Absolute: ikke sikkert du har nytte av dette men jeg har en i nær slekt som har prøvd med ivf i 4 år. Blitt gravid et par ganger iløpet av tiden men mistet hver gang. De hadde siste forsøk før jul, uten suksess. Men de klarte ikke legge det helt fra seg likevel og prøvde en gang til. Fikk ut 3 egg, ett kunne fryses så de bestemte seg for å sette inn 2. Hun er nå gravid. Fortsatt tidlig men hcg testene er mye høyere enn de har vært tidligere så det ser positivt ut!

Det jeg vil frem til er vel egentlig HOLD UT! Sikker på det blir deres tur :)


Sent from my iPhone using Tapatalk

Sendte mail til klinikken om innsett av 2 da det er siste forsøk :) Eneste er jo om vi har to å sette inn da, det har vi ikke hatt tidligere. Men om vi har det skal jeg mase meg til å få satt inn dobbelt! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde du scratching før siste IVF? Hvordan fungerer det egentlig? [emoji4]

Ja, hadde det. Brukes et lite plastrør son skraper lett på livmorveggen for å gjøre implantasjon lettere. Står mer om du googler scratching IVF.
:)


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:


Ja, hadde det. Brukes et lite plastrør son skraper lett på livmorveggen for å gjøre implantasjon lettere. Står mer om du googler scratching IVF.
:)


Sent from my iPhone using Tapatalk

Prøvd Google det. Hvor fikk du det gjort? Finner lite informasjon om det i Oslo. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Skal høre med Porsgrunn hva de tenker i første omgang jeg. Du var hos fertilitetssenteret var du ikke? Antar de godkjente det? [emoji4] 

Nei. Offentlig var jeg hos Porsgrunn og privat var jeg hos Hausken.

Tviler på at Porsgrunn anbefaler det. De er standard i opplegget, og lite interessert i å gjøre endringer og tenke utenfor boksen..


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Lillekrapyl skrev:


Nei. Offentlig var jeg hos Porsgrunn og privat var jeg hos Hausken.

Tviler på at Porsgrunn anbefaler det. De er standard i opplegget, og lite interessert i å gjøre endringer og tenke utenfor boksen..


Sent from my iPhone using Tapatalk

Veldig firkanta er de ja.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Marie skrev:

Ingen 17.mai barn? Det må vi gjøre noe med. :ahappy:

18556754_10155126086711399_5202755422610

:wub:  

La et i an, men kan gjenta det her og : 

18581502_10158828093595171_2728924804139

Vi kjører komfort fremfor finklær :aww::lol: Glad for det da, for hun satt knapt stille fra 11 til 17, og hver gang jeg prøvde å få henne til å lukke munnen et lite øyeblikk mens arrangørene skulle si noe så kom deg "åååååeeeeee! hvorfor får ikke jeg prate??" :lol:  Hun kosa seg sånn! :wub: Neste år skjønner hun kanskje helt konseptet med rødt lys-leken og kaaaaaaaaaaanskje hun klarer å sitte stille mens det tales. Kanskje :aww:  Vi har heldigvis en veldig barnevennlig feiring, ingen som blir sure over små frøkner med lopper i blodet og veeeeeeldig mye som skal sies og gjøres på veldig kort tid. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er min fine trio [emoji813] Jeg er ordentlig fornøyd med dagen og for en koselig dag! Først gudstjenesten som var kort og morsom, etterfulgt av opplegg på skolen her (skolen er lagt ned men svigermor er rivjernet bak å arrangere 17 mai her dor det siden bygda kjøpte skolebygget av kommunen og startet egen bhg.) Der ungene fikk sitte bak i en henger trukket av en eldre traktor. Så var det lunsj og kaker i gymsalen og leker&natursti ute for ungene. Det beste er jo at alle vennene deres er der og de er kjent med å rådet så alle får roame fritt omkring. Bhg/skoleområdet er ikke inngjerdet, men er på baksiden av veien med et lite plankegjerdet opp mot veien men det slår meg hvor flinke alle ungene er. De vet hvor grensene går og vet alle, selv de minste og de mest utfordrende største at DET finnes ikke et alternativ å tulle med. Husker når S og den andre førskole jenten hadde vært og besøkt dem andre bhg med førskole barn de har startet med at de var ordentlig sjokkert over hvor lite plass de hadde ute og "vet du hva eller mamma?? De er GJERDET inne! Som hundene! " [emoji38]
Men ja tilbake til 17 mai. Etterpå ble det middag på den nye lokale restauranten, og visste seg at der var det også flere av samme ungene, så de gikk ut og lekte der også [emoji14] Vi så dem litt da mellom 12 og 20.30 men det var nok ikke mye til sammen [emoji14] Men de har hatt en magisk dag med familie og venner, med brus, tonnevis kaker, haug med is, lek og moro så sovnet lett når vi kom hjem :) Birk sov seg igjennom både korpsmusikk, støyen i gymsalen fullt av folk og videre på restauranten. Mot slutten av måltidet var han litt våken men med masse familiemedlemmer så fikk vi foreldre spist opp for det. Bare han får komme opp og se i våkenperiodene sine så er han en utrolig fornøyd liten gutt :) Som allerede 4 uker til lørdagen :o8c9c93b7f96c3a7ed914e2d008a34fff.jpg

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille bunadsgutt :wub: 

18489683_10158763516490341_1010439974328

 

For et år siden feiret vi 17 mai med joggis og stor mage, da var det to dager før termin, men enda gikk det 11 dager før han skulle gidde å komme ut han der :lol: Senere har han ikke vært treg en eneste plass da, bare full fart, dagen lang :heart: 

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...