Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

7 timer siden, Ozzy skrev:

Min beste venninne er gravid og jeg skal besøke hu snart og tenkte å ta med en gave. Vi har vært uvenner en liten stund så det blir på en måte en "fredsgave" også :lol:  Noen forslag til noe som er hyggelig å få som vordende mor? 

Gavekort på masasje, pedikyr, manikyr o.l :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

56 minutter siden, Krilo skrev:

Gavekort på masasje, pedikyr, manikyr o.l :D 

Så god råd har jeg nok ikke. 

Men får se hva jeg finner på! Hu blir nok glad bare jeg tar med en big mac og! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Ozzy skrev:

Så god råd har jeg nok ikke. 

Men får se hva jeg finner på! Hu blir nok glad bare jeg tar med en big mac og! 

Trenger ikke å være på en hel behandling, men tilskudd til det :) ellers slår sjeldent fastfood feil når en er gravid :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss har det vært rolig med besøk etter fødselen. Bortsett fra mamma da, men hun var her ofte før fødselen også :P

Ingen vil komme og forstyrre oss, men samtidig så sitter jeg her hjemme og er i fin nok form til at jeg rekker å kjede meg, så jeg hadde ikke hatt noe i mot besøk :) Men vi er mye ute på tur, stort sett hver dag, så vi får brukt litt tid og energi der istedet :)

Eneste problemet jeg har hatt med andre mennesker etter fødselen, er at alle andre er ekspert på min unge. Jeg er møkklei av å høre "du må pakke dyna rundt henne!" samtidig som jeg åpner opp dyna fordi hun griner over å være varm. Eller "hun er sulten!" rett etter et måltid, bare fordi det kom en lyd fra henne. Eller, eller, eller :P

Enda mer irriterende er det når folk(*host* mamma) kommer og vugger og bysser til hun sovner, for så å fortelle at hadde vi bare gjort slik og sånn, så hadde det ikke vært noe problem med å få henne til å sove hele natta. Nevnte jeg at vi ikke har eller har hatt noe problem med å sove hele natta? :D

Det ble visst en liten utblåsning. Jeg trengte visst å få klage litt :lol:

Edit; og diskusjonen angående når man skal begynne med grøt! Kommer en person til og sier "stakkars unge, du kommer jo til å sulte henne!" når jeg forteller om at anbefalingen som gjelder nå er på 6 måneder og ikke 3 som det var før. Da kan det hende at jeg blir mannevond :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ønsker jeg faktisk ikke besøk på sykehuset, og minst mulig besøk hjemme. Vi har så sjeldent besøk i utgangspunktet, så for meg er det helt unaturlig å få besøk fordi vi har fått barn. Ikke trives jeg så altfor ofte med besøk, for jeg blir generelt sliten av å være med folk i utgangspunktet og trenger mye tid alene for å lade opp. 

Klarte også å gi beskjed til svigers på en fin måte at jeg ikke ønsker besøk på sykehuset. Så får vi se, de er nærmeste nabo til kvinneklinikken :P Mamma kommer ikke hjem fra nordsjøen før 5 dager etter terminen min, så spent på om hun rekker å komme til Bergen til fødsel eller ikke. Men hun kjenner meg heldigvis godt nok og har sagt at hun vil ta inn på hotell/sove hos svigers for å gi meg rom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Annik skrev:

Hos oss har det vært rolig med besøk etter fødselen. Bortsett fra mamma da, men hun var her ofte før fødselen også :P

Ingen vil komme og forstyrre oss, men samtidig så sitter jeg her hjemme og er i fin nok form til at jeg rekker å kjede meg, så jeg hadde ikke hatt noe i mot besøk :) Men vi er mye ute på tur, stort sett hver dag, så vi får brukt litt tid og energi der istedet :)

Eneste problemet jeg har hatt med andre mennesker etter fødselen, er at alle andre er ekspert på min unge. Jeg er møkklei av å høre "du må pakke dyna rundt henne!" samtidig som jeg åpner opp dyna fordi hun griner over å være varm. Eller "hun er sulten!" rett etter et måltid, bare fordi det kom en lyd fra henne. Eller, eller, eller :P

Enda mer irriterende er det når folk(*host* mamma) kommer og vugger og bysser til hun sovner, for så å fortelle at hadde vi bare gjort slik og sånn, så hadde det ikke vært noe problem med å få henne til å sove hele natta. Nevnte jeg at vi ikke har eller har hatt noe problem med å sove hele natta? :D

Det ble visst en liten utblåsning. Jeg trengte visst å få klage litt :lol:

Edit; og diskusjonen angående når man skal begynne med grøt! Kommer en person til og sier "stakkars unge, du kommer jo til å sulte henne!" når jeg forteller om at anbefalingen som gjelder nå er på 6 måneder og ikke 3 som det var før. Da kan det hende at jeg blir mannevond :P

Haha, og mer blir det sikkert og :P Her og fullammet vi til 6 mnd, hadde tilogmed familiemedlemmer som TILBØD seg å kjøpe mat han kunne få :lol:  Sovebaby er han ikke, så råd i den retningen ignorerer jeg. Eller, han var sovebaby til han ble fire måneder, så snudde det :lol: 

Akkurat nå, Wachita skrev:

Her ønsker jeg faktisk ikke besøk på sykehuset, og minst mulig besøk hjemme. Vi har så sjeldent besøk i utgangspunktet, så for meg er det helt unaturlig å få besøk fordi vi har fått barn. Ikke trives jeg så altfor ofte med besøk, for jeg blir generelt sliten av å være med folk i utgangspunktet og trenger mye tid alene for å lade opp. 

Klarte også å gi beskjed til svigers på en fin måte at jeg ikke ønsker besøk på sykehuset. Så får vi se, de er nærmeste nabo til kvinneklinikken :P Mamma kommer ikke hjem fra nordsjøen før 5 dager etter terminen min, så spent på om hun rekker å komme til Bergen til fødsel eller ikke. Men hun kjenner meg heldigvis godt nok og har sagt at hun vil ta inn på hotell/sove hos svigers for å gi meg rom. 

Vi og slapp unna mye besøk, alle bor langt unna. Hadde faktisk besøk på sykehuset da, men det var egentlig veldig greit, for de som kom hadde vett til å ikke bli i evigheter (et vennepar som begge jobber som leger på det samme sykehuset pluss min bror med familie som fødte året før og husket veldig godt hvordan det var med nyfødt) og det var jo ingen som forventet oppvartning der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Aslan skrev:

Haha, og mer blir det sikkert og :P Her og fullammet vi til 6 mnd, hadde tilogmed familiemedlemmer som TILBØD seg å kjøpe mat han kunne få :lol:  Sovebaby er han ikke, så råd i den retningen ignorerer jeg. Eller, han var sovebaby til han ble fire måneder, så snudde det :lol: 

Vi og slapp unna mye besøk, alle bor langt unna. Hadde faktisk besøk på sykehuset da, men det var egentlig veldig greit, for de som kom hadde vett til å ikke bli i evigheter (et vennepar som begge jobber som leger på det samme sykehuset pluss min bror med familie som fødte året før og husket veldig godt hvordan det var med nyfødt) og det var jo ingen som forventet oppvartning der :)

Her er jeg redd for at får vi besøk så blir jeg lei og vil sende dem bort lenge før de er klar for å dra, og jeg tør ikke å gi beskjed for er så redd for å såre noen :P Så da går det bare utover meg. Så her har jeg gitt beskjed til mannen at han må si at jeg ikke vil ha besøk xD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen tanker om å forklare begrepet død for en treåring? Vi avliver jo en hest i morgen, og lillemor vil nok ikke få se kroppen, men hun vil jo merke at hesten er borte.  Ble avlivet en hund her i fjor sommer (svigers sin) da fikk hun se han etterpå, men hun skjønte nok ikke helt greia. 

Litt usikker på hva jeg skal si, om jeg bare skal si at hesten er borte, eller om jeg skal forklare syk og død... eller...  Hun tenker og kverner ting mye i hodet sitt, så hun kan fort skremme seg selv med det jeg forteller om jeg ikke gjør det på en god måte. 

Anyone? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken hest Rak? :(

Det anbefales å være mest mulig ærlig, men på deres nivå på en måte. Så jeg ville sagt det. J vet alt om oldemor, Balrog og Bestas bl.a og jo mer vi snakker om det, jo mindre farlig syntes jeg det virker som hun syntes det er.

Angrer på besøket på sykehuset, besøk hjemme var koselig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ønsker jeg faktisk ikke besøk på sykehuset, og minst mulig besøk hjemme. Vi har så sjeldent besøk i utgangspunktet, så for meg er det helt unaturlig å få besøk fordi vi har fått barn. Ikke trives jeg så altfor ofte med besøk, for jeg blir generelt sliten av å være med folk i utgangspunktet og trenger mye tid alene for å lade opp. 
Klarte også å gi beskjed til svigers på en fin måte at jeg ikke ønsker besøk på sykehuset. Så får vi se, de er nærmeste nabo til kvinneklinikken [emoji14] Mamma kommer ikke hjem fra nordsjøen før 5 dager etter terminen min, så spent på om hun rekker å komme til Bergen til fødsel eller ikke. Men hun kjenner meg heldigvis godt nok og har sagt at hun vil ta inn på hotell/sove hos svigers for å gi meg rom. 

Ikke besøk? [emoji33] sånn ang besøk på sykehuset, kun mannen din som slipper inn, skal andre besøke dere må dere ut i kiosken. Så like greit å si til de at kk ikke tillater besøk ;)


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Marie skrev:

Hvilken hest Rak? :(

Det anbefales å være mest mulig ærlig, men på deres nivå på en måte. Så jeg ville sagt det. J vet alt om oldemor, Balrog og Bestas bl.a og jo mer vi snakker om det, jo mindre farlig syntes jeg det virker som hun syntes det er.

 

Lindy, varmblodsen :(   

Ja, tenker jeg må si noe - bare si at hun er borte virker egentlig skummelt med tanke på at hun kan tro vi kan bli borte på den måten vi og. (det kan vi jo, men det skal hun få være lykkelig uviten om lenge enda). Gruer meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Enits skrev:


Ikke besøk? emoji33.png sånn ang besøk på sykehuset, kun mannen din som slipper inn, skal andre besøke dere må dere ut i kiosken. Så like greit å si til de at kk ikke tillater besøk ;)


Sent from my iPhone using Tapatalk

Nei, ikke den første uken jeg er hjemme nei :P Når jeg blir vandt til ting, og vi får en rutine så kan de som har vært her på besøk før komme på besøk :P De som aldri har brydd seg om å komme på besøk før kan drite i det xD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke den første uken jeg er hjemme nei [emoji14] Når jeg blir vandt til ting, og vi får en rutine så kan de som har vært her på besøk før komme på besøk [emoji14] De som aldri har brydd seg om å komme på besøk før kan drite i det xD

Håper jeg får komme [emoji85]


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Aslan skrev:

Haha, og mer blir det sikkert og :P Her og fullammet vi til 6 mnd, hadde tilogmed familiemedlemmer som TILBØD seg å kjøpe mat han kunne få :lol:  Sovebaby er han ikke, så råd i den retningen ignorerer jeg. Eller, han var sovebaby til han ble fire måneder, så snudde det :lol: 

Vet du, det tror jeg på! :lol:

Mamma fortalte Karoline ista at hun skulle komme nedover med grøt til henne, så hun slapp å sulte ihjel. Hun fikk pent beskjed om at hun kommer til å få en cola-boks i trynet om hun nevner det en gang til :P (det jeg hadde i hånda akkurat da :aww:) får se hvor lenge hun klarer å holde seg :P

Karoline er en sovebaby, hun sover hele tiden. Likevel oppfører folk seg som en vandrende mirakelkur når hun sovner i armene deres... Hun hadde også sovnet om de bare la henne ned i fanget og lot henne sitte der i 10 minutter... :spell:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Raksha skrev:

Noen tanker om å forklare begrepet død for en treåring? Vi avliver jo en hest i morgen, og lillemor vil nok ikke få se kroppen, men hun vil jo merke at hesten er borte.  Ble avlivet en hund her i fjor sommer (svigers sin) da fikk hun se han etterpå, men hun skjønte nok ikke helt greia. 

Litt usikker på hva jeg skal si, om jeg bare skal si at hesten er borte, eller om jeg skal forklare syk og død... eller...  Hun tenker og kverner ting mye i hodet sitt, så hun kan fort skremme seg selv med det jeg forteller om jeg ikke gjør det på en god måte. 

Anyone? 

 

Jeg har pleid å sagt at hjertet er sykt og dunker ikke lengre, og vi kan ikke fikse.. og så får hun kjenne på hjerteslagene våre for å forsikre seg at alt er bra med alle sammen :) vet ikke om det er så korrekt, men det har jeg gjort med både M og søsteren min.. 

M har feks ikke reflektert sp mye over at det forsvant en hund eller hest her, så da har ikke jeg heller snakket noe om det. Trenger ikke å gi de mer å tenke på, tenker jeg.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig ærlig der ang det med død, og avlivning. Samme med slakting (det har de vært med på, både det med avlivningen og slaktingen. ) og S var til stedet når vi mistet en valp på 5 uker. Men begge mine er av den visuelle typen som ikke tar skade av å se på, spør og graver der og da, snakker endel i etterkant og slår seg til ro med det. De grubler ikke videre eller utvikler seg egne tanker (evnt snakker/spør før det går så langt) så de er litt "enkle" der. Barn er så forskjellig og reagerer jo så forskjellige så har ingen som helst råd å gi ang det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Annik skrev:

Vet du, det tror jeg på! :lol:

Mamma fortalte Karoline ista at hun skulle komme nedover med grøt til henne, så hun slapp å sulte ihjel. Hun fikk pent beskjed om at hun kommer til å få en cola-boks i trynet om hun nevner det en gang til :P (det jeg hadde i hånda akkurat da :aww:) får se hvor lenge hun klarer å holde seg :P

Karoline er en sovebaby, hun sover hele tiden. Likevel oppfører folk seg som en vandrende mirakelkur når hun sovner i armene deres... Hun hadde også sovnet om de bare la henne ned i fanget og lot henne sitte der i 10 minutter... :spell:

Du får sende de til meg, så blir de kvitt fort den følelsen om de fikser babyer :lol: her i huset er det kun mamman som får babyen til å sove :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Raksha, :hug: Vet ikke helt hva jeg hadde sagt. E vet jo at Santo er gammel og syk, og at det kan hende han snart dør. Jeg tenker det kan være lurt å ikke si at de "sovner inn", for da kan det hende det blir vanskelig for de å sovne. Var i hvert fall det vi lærte på studiet, og det er jo egentlig ganske logisk på en måte... 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1acb0b09998309a57435a04af4ee9b24.jpg

Det er jo ikke lov å klage for mye men du verden så godt det blir å få ut denne ungen. Vært et veldig tungt og hardt svangerskap, kroppen sier dette er siste [emoji14] Ikke lenge igjen, og nå er alt klart til ankomst men han får holde seg inni der litt til. Reiste meg fra sofaen istad og føltes ut som å løpe et maraton forøvrig...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Annik skrev:

Hos oss har det vært rolig med besøk etter fødselen. Bortsett fra mamma da, men hun var her ofte før fødselen også :P

Ingen vil komme og forstyrre oss, men samtidig så sitter jeg her hjemme og er i fin nok form til at jeg rekker å kjede meg, så jeg hadde ikke hatt noe i mot besøk :) Men vi er mye ute på tur, stort sett hver dag, så vi får brukt litt tid og energi der istedet :)

Eneste problemet jeg har hatt med andre mennesker etter fødselen, er at alle andre er ekspert på min unge. Jeg er møkklei av å høre "du må pakke dyna rundt henne!" samtidig som jeg åpner opp dyna fordi hun griner over å være varm. Eller "hun er sulten!" rett etter et måltid, bare fordi det kom en lyd fra henne. Eller, eller, eller :P

Enda mer irriterende er det når folk(*host* mamma) kommer og vugger og bysser til hun sovner, for så å fortelle at hadde vi bare gjort slik og sånn, så hadde det ikke vært noe problem med å få henne til å sove hele natta. Nevnte jeg at vi ikke har eller har hatt noe problem med å sove hele natta? :D

Det ble visst en liten utblåsning. Jeg trengte visst å få klage litt :lol:

Edit; og diskusjonen angående når man skal begynne med grøt! Kommer en person til og sier "stakkars unge, du kommer jo til å sulte henne!" når jeg forteller om at anbefalingen som gjelder nå er på 6 måneder og ikke 3 som det var før. Da kan det hende at jeg blir mannevond :P

Min eldste fikk grøt rett før 4 mnd. Det skulle hjelpe på søvnen. Jomen sa jeg smør. De to i midten fra 6 mnd., og hun minste begynte med grøt da hun var 9 mnd. Jeg kan ikke se at han eldste har så mye mer fortrinn av å ha fått grøt så tidlig. Egentlig var det bare kluss, jeg hadde nok melk. Jeg tror egentlig at folk (Les: besteforeldre og tanter) synes det er stas for hvert utviklingstrinn ungen gjør (han er STOOOR, han spiser grøøøøt), mer enn at de synes det er nødvendig. 

Om du så fullammer til 9 mnd., så får du ihvertfall min fulle støtte :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Tricolor skrev:

Min eldste fikk grøt rett før 4 mnd. Det skulle hjelpe på søvnen. Jomen sa jeg smør. De to i midten fra 6 mnd., og hun minste begynte med grøt da hun var 9 mnd. Jeg kan ikke se at han eldste har så mye mer fortrinn av å ha fått grøt så tidlig. Egentlig var det bare kluss, jeg hadde nok melk. Jeg tror egentlig at folk (Les: besteforeldre og tanter) synes det er stas for hvert utviklingstrinn ungen gjør (han er STOOOR, han spiser grøøøøt), mer enn at de synes det er nødvendig. 

Om du så fullammer til 9 mnd., så får du ihvertfall min fulle støtte :D

Det der med søvn er argumentet vi alltid får, at de sover så mye bedre etter et måltid grøt. Igjen; vi har en sovebaby som sover masse, vi har ingen problemer med søvn. Det er ikke et godt argument for å gi grøt i vår situasjon  :lol:

Jeg er heldigvis flink til å lukke ørene, bare jeg har mulighet til å blåse ut innimellom. Og slikt er jo sonen fin til :D

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krutsi skrev:

Jeg har pleid å sagt at hjertet er sykt og dunker ikke lengre, og vi kan ikke fikse.. og så får hun kjenne på hjerteslagene våre for å forsikre seg at alt er bra med alle sammen :) vet ikke om det er så korrekt, men det har jeg gjort med både M og søsteren min.. 

M har feks ikke reflektert sp mye over at det forsvant en hund eller hest her, så da har ikke jeg heller snakket noe om det. Trenger ikke å gi de mer å tenke på, tenker jeg.. 

Det med hjertet var lurt! Jeg har prøvd å forklare syk og død, men hun skjønner ikke helt. 

1 time siden, Perfect Image skrev:

Jeg er veldig ærlig der ang det med død, og avlivning. Samme med slakting (det har de vært med på, både det med avlivningen og slaktingen. ) og S var til stedet når vi mistet en valp på 5 uker. Men begge mine er av den visuelle typen som ikke tar skade av å se på, spør og graver der og da, snakker endel i etterkant og slår seg til ro med det. De grubler ikke videre eller utvikler seg egne tanker (evnt snakker/spør før det går så langt) så de er litt "enkle" der. Barn er så forskjellig og reagerer jo så forskjellige så har ingen som helst råd å gi ang det.

Hun er en tenker, hun tenker og grubler og spekulerer, og da har ting gjerne vokst seg veeeldig stort før hun snakker om det, om vi ikke får dekket "alt" med en gang.  Men hun fikk se og spørre og grave så mye hun ville om en død kalv i helga, men den hadde hun jo ikke noe forhold til som levende.  Vanskelig! 

1 time siden, Martine skrev:

@Raksha, :hug: Vet ikke helt hva jeg hadde sagt. E vet jo at Santo er gammel og syk, og at det kan hende han snart dør. Jeg tenker det kan være lurt å ikke si at de "sovner inn", for da kan det hende det blir vanskelig for de å sovne. Var i hvert fall det vi lærte på studiet, og det er jo egentlig ganske logisk på en måte... 

Takk :hug: Og veldig enig i det med "sovne inn", og "sove" i det heletatt i forbindelse med død.  Vi har jo voksne hunder, en hest på 22 i tillegg til den som blir avlivet i morgen, hun har gamle  og syke besteforeldre på ene siden, og vet aldri hvor lenge de på andre siden lever heller. Så død vil jo bli en del av livet hennes før eller siden. Må prøve å få forklart om det på en måte som ikke gjør henne redd, men samtidig at det er lov å være trist og lei seg. 

 

 

12 minutter siden, Annik skrev:

Det der med søvn er argumentet vi alltid får, at de sover så mye bedre etter et måltid grøt. Igjen; vi har en sovebaby som sover masse, vi har ingen problemer med søvn. Det er ikke et godt argument for å gi grøt i vår situasjon  :lol:

Jeg er heldigvis flink til å lukke ørene, bare jeg har mulighet til å blåse ut innimellom. Og slikt er jo sonen fin til :D

 

Mens min som fikk grøt fra fire mnd (sluttet helt å amme ved 3 mndsalder, og fikk mme fra dag 3) har knapt sovet en hel natt i hele sitt liv enda. :aww:  Så stå på ditt! 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...