Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
7 timer siden, Ozzy skrev:

Min beste venninne er gravid og jeg skal besøke hu snart og tenkte å ta med en gave. Vi har vært uvenner en liten stund så det blir på en måte en "fredsgave" også :lol:  Noen forslag til noe som er hyggelig å få som vordende mor? 

Gavekort på masasje, pedikyr, manikyr o.l :D 

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet
56 minutter siden, Krilo skrev:

Gavekort på masasje, pedikyr, manikyr o.l :D 

Så god råd har jeg nok ikke. 

Men får se hva jeg finner på! Hu blir nok glad bare jeg tar med en big mac og! 

Skrevet
3 minutter siden, Ozzy skrev:

Så god råd har jeg nok ikke. 

Men får se hva jeg finner på! Hu blir nok glad bare jeg tar med en big mac og! 

Trenger ikke å være på en hel behandling, men tilskudd til det :) ellers slår sjeldent fastfood feil når en er gravid :lol: 

Skrevet

Hos oss har det vært rolig med besøk etter fødselen. Bortsett fra mamma da, men hun var her ofte før fødselen også :P

Ingen vil komme og forstyrre oss, men samtidig så sitter jeg her hjemme og er i fin nok form til at jeg rekker å kjede meg, så jeg hadde ikke hatt noe i mot besøk :) Men vi er mye ute på tur, stort sett hver dag, så vi får brukt litt tid og energi der istedet :)

Eneste problemet jeg har hatt med andre mennesker etter fødselen, er at alle andre er ekspert på min unge. Jeg er møkklei av å høre "du må pakke dyna rundt henne!" samtidig som jeg åpner opp dyna fordi hun griner over å være varm. Eller "hun er sulten!" rett etter et måltid, bare fordi det kom en lyd fra henne. Eller, eller, eller :P

Enda mer irriterende er det når folk(*host* mamma) kommer og vugger og bysser til hun sovner, for så å fortelle at hadde vi bare gjort slik og sånn, så hadde det ikke vært noe problem med å få henne til å sove hele natta. Nevnte jeg at vi ikke har eller har hatt noe problem med å sove hele natta? :D

Det ble visst en liten utblåsning. Jeg trengte visst å få klage litt :lol:

Edit; og diskusjonen angående når man skal begynne med grøt! Kommer en person til og sier "stakkars unge, du kommer jo til å sulte henne!" når jeg forteller om at anbefalingen som gjelder nå er på 6 måneder og ikke 3 som det var før. Da kan det hende at jeg blir mannevond :P

  • Like 3
Skrevet

Her ønsker jeg faktisk ikke besøk på sykehuset, og minst mulig besøk hjemme. Vi har så sjeldent besøk i utgangspunktet, så for meg er det helt unaturlig å få besøk fordi vi har fått barn. Ikke trives jeg så altfor ofte med besøk, for jeg blir generelt sliten av å være med folk i utgangspunktet og trenger mye tid alene for å lade opp. 

Klarte også å gi beskjed til svigers på en fin måte at jeg ikke ønsker besøk på sykehuset. Så får vi se, de er nærmeste nabo til kvinneklinikken :P Mamma kommer ikke hjem fra nordsjøen før 5 dager etter terminen min, så spent på om hun rekker å komme til Bergen til fødsel eller ikke. Men hun kjenner meg heldigvis godt nok og har sagt at hun vil ta inn på hotell/sove hos svigers for å gi meg rom. 

Skrevet
11 minutter siden, Annik skrev:

Hos oss har det vært rolig med besøk etter fødselen. Bortsett fra mamma da, men hun var her ofte før fødselen også :P

Ingen vil komme og forstyrre oss, men samtidig så sitter jeg her hjemme og er i fin nok form til at jeg rekker å kjede meg, så jeg hadde ikke hatt noe i mot besøk :) Men vi er mye ute på tur, stort sett hver dag, så vi får brukt litt tid og energi der istedet :)

Eneste problemet jeg har hatt med andre mennesker etter fødselen, er at alle andre er ekspert på min unge. Jeg er møkklei av å høre "du må pakke dyna rundt henne!" samtidig som jeg åpner opp dyna fordi hun griner over å være varm. Eller "hun er sulten!" rett etter et måltid, bare fordi det kom en lyd fra henne. Eller, eller, eller :P

Enda mer irriterende er det når folk(*host* mamma) kommer og vugger og bysser til hun sovner, for så å fortelle at hadde vi bare gjort slik og sånn, så hadde det ikke vært noe problem med å få henne til å sove hele natta. Nevnte jeg at vi ikke har eller har hatt noe problem med å sove hele natta? :D

Det ble visst en liten utblåsning. Jeg trengte visst å få klage litt :lol:

Edit; og diskusjonen angående når man skal begynne med grøt! Kommer en person til og sier "stakkars unge, du kommer jo til å sulte henne!" når jeg forteller om at anbefalingen som gjelder nå er på 6 måneder og ikke 3 som det var før. Da kan det hende at jeg blir mannevond :P

Haha, og mer blir det sikkert og :P Her og fullammet vi til 6 mnd, hadde tilogmed familiemedlemmer som TILBØD seg å kjøpe mat han kunne få :lol:  Sovebaby er han ikke, så råd i den retningen ignorerer jeg. Eller, han var sovebaby til han ble fire måneder, så snudde det :lol: 

Akkurat nå, Wachita skrev:

Her ønsker jeg faktisk ikke besøk på sykehuset, og minst mulig besøk hjemme. Vi har så sjeldent besøk i utgangspunktet, så for meg er det helt unaturlig å få besøk fordi vi har fått barn. Ikke trives jeg så altfor ofte med besøk, for jeg blir generelt sliten av å være med folk i utgangspunktet og trenger mye tid alene for å lade opp. 

Klarte også å gi beskjed til svigers på en fin måte at jeg ikke ønsker besøk på sykehuset. Så får vi se, de er nærmeste nabo til kvinneklinikken :P Mamma kommer ikke hjem fra nordsjøen før 5 dager etter terminen min, så spent på om hun rekker å komme til Bergen til fødsel eller ikke. Men hun kjenner meg heldigvis godt nok og har sagt at hun vil ta inn på hotell/sove hos svigers for å gi meg rom. 

Vi og slapp unna mye besøk, alle bor langt unna. Hadde faktisk besøk på sykehuset da, men det var egentlig veldig greit, for de som kom hadde vett til å ikke bli i evigheter (et vennepar som begge jobber som leger på det samme sykehuset pluss min bror med familie som fødte året før og husket veldig godt hvordan det var med nyfødt) og det var jo ingen som forventet oppvartning der :)

Skrevet
Akkurat nå, Aslan skrev:

Haha, og mer blir det sikkert og :P Her og fullammet vi til 6 mnd, hadde tilogmed familiemedlemmer som TILBØD seg å kjøpe mat han kunne få :lol:  Sovebaby er han ikke, så råd i den retningen ignorerer jeg. Eller, han var sovebaby til han ble fire måneder, så snudde det :lol: 

Vi og slapp unna mye besøk, alle bor langt unna. Hadde faktisk besøk på sykehuset da, men det var egentlig veldig greit, for de som kom hadde vett til å ikke bli i evigheter (et vennepar som begge jobber som leger på det samme sykehuset pluss min bror med familie som fødte året før og husket veldig godt hvordan det var med nyfødt) og det var jo ingen som forventet oppvartning der :)

Her er jeg redd for at får vi besøk så blir jeg lei og vil sende dem bort lenge før de er klar for å dra, og jeg tør ikke å gi beskjed for er så redd for å såre noen :P Så da går det bare utover meg. Så her har jeg gitt beskjed til mannen at han må si at jeg ikke vil ha besøk xD

Skrevet

Noen tanker om å forklare begrepet død for en treåring? Vi avliver jo en hest i morgen, og lillemor vil nok ikke få se kroppen, men hun vil jo merke at hesten er borte.  Ble avlivet en hund her i fjor sommer (svigers sin) da fikk hun se han etterpå, men hun skjønte nok ikke helt greia. 

Litt usikker på hva jeg skal si, om jeg bare skal si at hesten er borte, eller om jeg skal forklare syk og død... eller...  Hun tenker og kverner ting mye i hodet sitt, så hun kan fort skremme seg selv med det jeg forteller om jeg ikke gjør det på en god måte. 

Anyone? 

 

Skrevet

Hvilken hest Rak? :(

Det anbefales å være mest mulig ærlig, men på deres nivå på en måte. Så jeg ville sagt det. J vet alt om oldemor, Balrog og Bestas bl.a og jo mer vi snakker om det, jo mindre farlig syntes jeg det virker som hun syntes det er.

Angrer på besøket på sykehuset, besøk hjemme var koselig. 

Skrevet
Her ønsker jeg faktisk ikke besøk på sykehuset, og minst mulig besøk hjemme. Vi har så sjeldent besøk i utgangspunktet, så for meg er det helt unaturlig å få besøk fordi vi har fått barn. Ikke trives jeg så altfor ofte med besøk, for jeg blir generelt sliten av å være med folk i utgangspunktet og trenger mye tid alene for å lade opp. 
Klarte også å gi beskjed til svigers på en fin måte at jeg ikke ønsker besøk på sykehuset. Så får vi se, de er nærmeste nabo til kvinneklinikken [emoji14] Mamma kommer ikke hjem fra nordsjøen før 5 dager etter terminen min, så spent på om hun rekker å komme til Bergen til fødsel eller ikke. Men hun kjenner meg heldigvis godt nok og har sagt at hun vil ta inn på hotell/sove hos svigers for å gi meg rom. 

Ikke besøk? [emoji33] sånn ang besøk på sykehuset, kun mannen din som slipper inn, skal andre besøke dere må dere ut i kiosken. Så like greit å si til de at kk ikke tillater besøk ;)


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
Akkurat nå, Marie skrev:

Hvilken hest Rak? :(

Det anbefales å være mest mulig ærlig, men på deres nivå på en måte. Så jeg ville sagt det. J vet alt om oldemor, Balrog og Bestas bl.a og jo mer vi snakker om det, jo mindre farlig syntes jeg det virker som hun syntes det er.

 

Lindy, varmblodsen :(   

Ja, tenker jeg må si noe - bare si at hun er borte virker egentlig skummelt med tanke på at hun kan tro vi kan bli borte på den måten vi og. (det kan vi jo, men det skal hun få være lykkelig uviten om lenge enda). Gruer meg. 

Skrevet
Akkurat nå, Enits skrev:


Ikke besøk? emoji33.png sånn ang besøk på sykehuset, kun mannen din som slipper inn, skal andre besøke dere må dere ut i kiosken. Så like greit å si til de at kk ikke tillater besøk ;)


Sent from my iPhone using Tapatalk

Nei, ikke den første uken jeg er hjemme nei :P Når jeg blir vandt til ting, og vi får en rutine så kan de som har vært her på besøk før komme på besøk :P De som aldri har brydd seg om å komme på besøk før kan drite i det xD

Skrevet
Nei, ikke den første uken jeg er hjemme nei [emoji14] Når jeg blir vandt til ting, og vi får en rutine så kan de som har vært her på besøk før komme på besøk [emoji14] De som aldri har brydd seg om å komme på besøk før kan drite i det xD

Håper jeg får komme [emoji85]


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
19 minutter siden, Aslan skrev:

Haha, og mer blir det sikkert og :P Her og fullammet vi til 6 mnd, hadde tilogmed familiemedlemmer som TILBØD seg å kjøpe mat han kunne få :lol:  Sovebaby er han ikke, så råd i den retningen ignorerer jeg. Eller, han var sovebaby til han ble fire måneder, så snudde det :lol: 

Vet du, det tror jeg på! :lol:

Mamma fortalte Karoline ista at hun skulle komme nedover med grøt til henne, så hun slapp å sulte ihjel. Hun fikk pent beskjed om at hun kommer til å få en cola-boks i trynet om hun nevner det en gang til :P (det jeg hadde i hånda akkurat da :aww:) får se hvor lenge hun klarer å holde seg :P

Karoline er en sovebaby, hun sover hele tiden. Likevel oppfører folk seg som en vandrende mirakelkur når hun sovner i armene deres... Hun hadde også sovnet om de bare la henne ned i fanget og lot henne sitte der i 10 minutter... :spell:

Skrevet
10 minutter siden, Raksha skrev:

Noen tanker om å forklare begrepet død for en treåring? Vi avliver jo en hest i morgen, og lillemor vil nok ikke få se kroppen, men hun vil jo merke at hesten er borte.  Ble avlivet en hund her i fjor sommer (svigers sin) da fikk hun se han etterpå, men hun skjønte nok ikke helt greia. 

Litt usikker på hva jeg skal si, om jeg bare skal si at hesten er borte, eller om jeg skal forklare syk og død... eller...  Hun tenker og kverner ting mye i hodet sitt, så hun kan fort skremme seg selv med det jeg forteller om jeg ikke gjør det på en god måte. 

Anyone? 

 

Jeg har pleid å sagt at hjertet er sykt og dunker ikke lengre, og vi kan ikke fikse.. og så får hun kjenne på hjerteslagene våre for å forsikre seg at alt er bra med alle sammen :) vet ikke om det er så korrekt, men det har jeg gjort med både M og søsteren min.. 

M har feks ikke reflektert sp mye over at det forsvant en hund eller hest her, så da har ikke jeg heller snakket noe om det. Trenger ikke å gi de mer å tenke på, tenker jeg.. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg er veldig ærlig der ang det med død, og avlivning. Samme med slakting (det har de vært med på, både det med avlivningen og slaktingen. ) og S var til stedet når vi mistet en valp på 5 uker. Men begge mine er av den visuelle typen som ikke tar skade av å se på, spør og graver der og da, snakker endel i etterkant og slår seg til ro med det. De grubler ikke videre eller utvikler seg egne tanker (evnt snakker/spør før det går så langt) så de er litt "enkle" der. Barn er så forskjellig og reagerer jo så forskjellige så har ingen som helst råd å gi ang det.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Annik skrev:

Vet du, det tror jeg på! :lol:

Mamma fortalte Karoline ista at hun skulle komme nedover med grøt til henne, så hun slapp å sulte ihjel. Hun fikk pent beskjed om at hun kommer til å få en cola-boks i trynet om hun nevner det en gang til :P (det jeg hadde i hånda akkurat da :aww:) får se hvor lenge hun klarer å holde seg :P

Karoline er en sovebaby, hun sover hele tiden. Likevel oppfører folk seg som en vandrende mirakelkur når hun sovner i armene deres... Hun hadde også sovnet om de bare la henne ned i fanget og lot henne sitte der i 10 minutter... :spell:

Du får sende de til meg, så blir de kvitt fort den følelsen om de fikser babyer :lol: her i huset er det kun mamman som får babyen til å sove :P 

  • Like 1
Skrevet
6 minutter siden, Enits skrev:


Håper jeg får komme emoji85.png


Sent from my iPhone using Tapatalk

Du har da vært her før og kjenner meg såppass godt etterhvert :P Men du får ikke komme med en gang jeg kommer hjem! xD

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Du får sende de til meg, så blir de kvitt fort den følelsen om de fikser babyer :lol: her i huset er det kun mamman som får babyen til å sove :P 

Gjerne!!! Passer det allerde i kveld? :lol:

Skrevet

@Raksha, :hug: Vet ikke helt hva jeg hadde sagt. E vet jo at Santo er gammel og syk, og at det kan hende han snart dør. Jeg tenker det kan være lurt å ikke si at de "sovner inn", for da kan det hende det blir vanskelig for de å sovne. Var i hvert fall det vi lærte på studiet, og det er jo egentlig ganske logisk på en måte... 

  • Like 2
Skrevet

1acb0b09998309a57435a04af4ee9b24.jpg

Det er jo ikke lov å klage for mye men du verden så godt det blir å få ut denne ungen. Vært et veldig tungt og hardt svangerskap, kroppen sier dette er siste [emoji14] Ikke lenge igjen, og nå er alt klart til ankomst men han får holde seg inni der litt til. Reiste meg fra sofaen istad og føltes ut som å løpe et maraton forøvrig...

  • Like 3
Skrevet
11 timer siden, Enits skrev:


Jeg synes nå det var kjekt da :D


Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg synes det var supersuperkjekt og jeg håper ikke du tror noe annet :D 

Skrevet
1 time siden, Annik skrev:

Hos oss har det vært rolig med besøk etter fødselen. Bortsett fra mamma da, men hun var her ofte før fødselen også :P

Ingen vil komme og forstyrre oss, men samtidig så sitter jeg her hjemme og er i fin nok form til at jeg rekker å kjede meg, så jeg hadde ikke hatt noe i mot besøk :) Men vi er mye ute på tur, stort sett hver dag, så vi får brukt litt tid og energi der istedet :)

Eneste problemet jeg har hatt med andre mennesker etter fødselen, er at alle andre er ekspert på min unge. Jeg er møkklei av å høre "du må pakke dyna rundt henne!" samtidig som jeg åpner opp dyna fordi hun griner over å være varm. Eller "hun er sulten!" rett etter et måltid, bare fordi det kom en lyd fra henne. Eller, eller, eller :P

Enda mer irriterende er det når folk(*host* mamma) kommer og vugger og bysser til hun sovner, for så å fortelle at hadde vi bare gjort slik og sånn, så hadde det ikke vært noe problem med å få henne til å sove hele natta. Nevnte jeg at vi ikke har eller har hatt noe problem med å sove hele natta? :D

Det ble visst en liten utblåsning. Jeg trengte visst å få klage litt :lol:

Edit; og diskusjonen angående når man skal begynne med grøt! Kommer en person til og sier "stakkars unge, du kommer jo til å sulte henne!" når jeg forteller om at anbefalingen som gjelder nå er på 6 måneder og ikke 3 som det var før. Da kan det hende at jeg blir mannevond :P

Min eldste fikk grøt rett før 4 mnd. Det skulle hjelpe på søvnen. Jomen sa jeg smør. De to i midten fra 6 mnd., og hun minste begynte med grøt da hun var 9 mnd. Jeg kan ikke se at han eldste har så mye mer fortrinn av å ha fått grøt så tidlig. Egentlig var det bare kluss, jeg hadde nok melk. Jeg tror egentlig at folk (Les: besteforeldre og tanter) synes det er stas for hvert utviklingstrinn ungen gjør (han er STOOOR, han spiser grøøøøt), mer enn at de synes det er nødvendig. 

Om du så fullammer til 9 mnd., så får du ihvertfall min fulle støtte :D

Skrevet
4 minutter siden, Tricolor skrev:

Min eldste fikk grøt rett før 4 mnd. Det skulle hjelpe på søvnen. Jomen sa jeg smør. De to i midten fra 6 mnd., og hun minste begynte med grøt da hun var 9 mnd. Jeg kan ikke se at han eldste har så mye mer fortrinn av å ha fått grøt så tidlig. Egentlig var det bare kluss, jeg hadde nok melk. Jeg tror egentlig at folk (Les: besteforeldre og tanter) synes det er stas for hvert utviklingstrinn ungen gjør (han er STOOOR, han spiser grøøøøt), mer enn at de synes det er nødvendig. 

Om du så fullammer til 9 mnd., så får du ihvertfall min fulle støtte :D

Det der med søvn er argumentet vi alltid får, at de sover så mye bedre etter et måltid grøt. Igjen; vi har en sovebaby som sover masse, vi har ingen problemer med søvn. Det er ikke et godt argument for å gi grøt i vår situasjon  :lol:

Jeg er heldigvis flink til å lukke ørene, bare jeg har mulighet til å blåse ut innimellom. Og slikt er jo sonen fin til :D

 

Skrevet
1 time siden, Krutsi skrev:

Jeg har pleid å sagt at hjertet er sykt og dunker ikke lengre, og vi kan ikke fikse.. og så får hun kjenne på hjerteslagene våre for å forsikre seg at alt er bra med alle sammen :) vet ikke om det er så korrekt, men det har jeg gjort med både M og søsteren min.. 

M har feks ikke reflektert sp mye over at det forsvant en hund eller hest her, så da har ikke jeg heller snakket noe om det. Trenger ikke å gi de mer å tenke på, tenker jeg.. 

Det med hjertet var lurt! Jeg har prøvd å forklare syk og død, men hun skjønner ikke helt. 

1 time siden, Perfect Image skrev:

Jeg er veldig ærlig der ang det med død, og avlivning. Samme med slakting (det har de vært med på, både det med avlivningen og slaktingen. ) og S var til stedet når vi mistet en valp på 5 uker. Men begge mine er av den visuelle typen som ikke tar skade av å se på, spør og graver der og da, snakker endel i etterkant og slår seg til ro med det. De grubler ikke videre eller utvikler seg egne tanker (evnt snakker/spør før det går så langt) så de er litt "enkle" der. Barn er så forskjellig og reagerer jo så forskjellige så har ingen som helst råd å gi ang det.

Hun er en tenker, hun tenker og grubler og spekulerer, og da har ting gjerne vokst seg veeeldig stort før hun snakker om det, om vi ikke får dekket "alt" med en gang.  Men hun fikk se og spørre og grave så mye hun ville om en død kalv i helga, men den hadde hun jo ikke noe forhold til som levende.  Vanskelig! 

1 time siden, Martine skrev:

@Raksha, :hug: Vet ikke helt hva jeg hadde sagt. E vet jo at Santo er gammel og syk, og at det kan hende han snart dør. Jeg tenker det kan være lurt å ikke si at de "sovner inn", for da kan det hende det blir vanskelig for de å sovne. Var i hvert fall det vi lærte på studiet, og det er jo egentlig ganske logisk på en måte... 

Takk :hug: Og veldig enig i det med "sovne inn", og "sove" i det heletatt i forbindelse med død.  Vi har jo voksne hunder, en hest på 22 i tillegg til den som blir avlivet i morgen, hun har gamle  og syke besteforeldre på ene siden, og vet aldri hvor lenge de på andre siden lever heller. Så død vil jo bli en del av livet hennes før eller siden. Må prøve å få forklart om det på en måte som ikke gjør henne redd, men samtidig at det er lov å være trist og lei seg. 

 

 

12 minutter siden, Annik skrev:

Det der med søvn er argumentet vi alltid får, at de sover så mye bedre etter et måltid grøt. Igjen; vi har en sovebaby som sover masse, vi har ingen problemer med søvn. Det er ikke et godt argument for å gi grøt i vår situasjon  :lol:

Jeg er heldigvis flink til å lukke ørene, bare jeg har mulighet til å blåse ut innimellom. Og slikt er jo sonen fin til :D

 

Mens min som fikk grøt fra fire mnd (sluttet helt å amme ved 3 mndsalder, og fikk mme fra dag 3) har knapt sovet en hel natt i hele sitt liv enda. :aww:  Så stå på ditt! 

 

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...