Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Og jeg ble minst like forelsket i døttrene mine. Som i sønnene mine.
Og nå, når gjengen min er voksne/tenåringer så er jeg mer skeptisk til verdens andel av hannkjønn som kan finne på å såre yngste datteren min (eldste datter er død, så hun trenger jeg dermed ikke bekymre meg for lenger...) , enn eventuelle damer som måtte engasjere seg i de tre sønnene mine.

Jeg er like forelsket i henne altså! Jeg vet jo det er mye kjipe mannfolk der ute også, jeg har heldigvis ikke tenåringsbarn enda! (selv om det av og til virker slik når hun smeller med dørene og sier hun skal ta med seg lillebror å flytte fordi det er for få lørdager i uken).

 Det har jo sikkert med personlighet i barna og gjøre også. Hun har alltid vært veldig fysisk og utadvent, mens han er rolig og betraktende.Også tror jeg at det har litt med kjemi og gjøre for hun er en kopi av sin far og han møter seg selv i døra med alt han sier :lol: så hun vet at hun har han rundt lillefingeren sin. Jeg ser jo at lillebror har funnet mine softspot og han innser vel snart at han kan bruke det aktivt (hvis han ikke allerede gjør det :lol: )

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet
Just now, Fillerya said:

Jeg er like forelsket i henne altså! Jeg vet jo det er mye kjipe mannfolk der ute også, jeg har heldigvis ikke tenåringsbarn enda! (selv om det av og til virker slik når hun smeller med dørene og sier hun skal ta med seg lillebror å flytte fordi det er for få lørdager i uken).

 Det har jo sikkert med personlighet i barna og gjøre også. Hun har alltid vært veldig fysisk og utadvent, mens han er rolig og betraktende.Også tror jeg at det har litt med kjemi og gjøre for hun er en kopi av sin far og han møter seg selv i døra med alt han sier :lol: så hun vet at hun har han rundt lillefingeren sin. Jeg ser jo at lillebror har funnet mine softspot og han innser vel snart at han kan bruke det aktivt (hvis han ikke allerede gjør det :lol: )

:lol: Ta med seg lillebror faktisk :D Her og smelles det i dørene og sier hun ikke vil være med meg mer. Beste er når jeg får beskjed om at "Mamma, du må vente til jeg er ferdig med å være sur" og så tar hun med seg kosekaninen og går på kjøkkenet og snakker høyt om dumme mamma, dumme alle, ingen vil være venner med meg mer" før hun kommer tilbake og annonserer høyt at "mamma! Nå er jeg ikke sur mer" og gir meg verdens beste klem og sier jeg er "verdens beste mamma i hele mitt liv!" 

Eller når pappaen gjorde noe og "jeg er glad i deg uansett, pappa." :lol::wub:  Fantastisk, alder - fantastisk! Og slitsom. 

 

  • Like 4
Skrevet

Skal det svinge enda mer med disse følelsene til de små jentene? :blink::huh:

her må vi jo alt trå varsomt for at plutselig ikke verden skal falle i grus, og en vet jo virkelig ikke hva det var som utløste den store krisa som gjorde at armer og ben ikke virka og man kaster seg på gulvet og hyler nei :P 

Herrelighet å mye rart ei på 2,5 år har for seg :P 

  • Like 2
Skrevet
12 timer siden, Krilo skrev:

Skal det svinge enda mer med disse følelsene til de små jentene? :blink::huh:

her må vi jo alt trå varsomt for at plutselig ikke verden skal falle i grus, og en vet jo virkelig ikke hva det var som utløste den store krisa som gjorde at armer og ben ikke virka og man kaster seg på gulvet og hyler nei :P 

Herrelighet å mye rart ei på 2,5 år har for seg :P 

L er 5, og har (fra hun var rundt 1.) til nå hatt én merkbart mer stabil lengre periode da hun var ca fire. Ellers har det vært en berg og dalbane?

Skrevet
På 8/25/2017 at 11:20 PM, enna skrev:

Og jeg ble minst like forelsket i døttrene mine. Som i sønnene mine.
Og nå, når gjengen min er voksne/tenåringer så er jeg mer skeptisk til verdens andel av hannkjønn som kan finne på å såre yngste datteren min (eldste datter er død, så hun trenger jeg dermed ikke bekymre meg for lenger...) , enn eventuelle damer som måtte engasjere seg i de tre sønnene mine.

Jeg er minst dobbelt så bekymret for datteren vår som for sønnene. Selv sønnen med diagnose har jeg aldri vært så bekymret for som for henne. Nå er det jo sånn at hun har også en diagnose som kan gjøre henne ganske sårbar når den slår ut. Og det skjønner hun ikke, selv om hun er en høyst oppegående ungdom med god selvinnsikt.

Skrevet

Fikk nettopp ukesbrevet fra skolen: 

"Vi hadde en noe uvanlig utflukt i skogen denne uka. Vi var på jakt etter ferske treemner og hadde akkurat saget ned ei lita rogn. Det vi oppdaget litt seint, var at treet hadde ramlet over et jordvepsebol, og før vi visste ordet av det, var det en hel sverm rundt oss. De kom inni klær og hår, og stemningen var mildt sagt litt kaotisk. Etter litt trøst og noen epler fra eplehagen, kom vi oss nogen lunde helskinnet tilbake til skolen."

Jeg klarer ikke å slutte å le :lol::lol: :lol: Kanskje litt slemt siden H m.fl ble stukket litt, men seriøst ass. Dette synet framstår som så utrolig komisk for meg altså. "stemningen var mildt sagt litt kaotisk"... Det kan jeg se for meg gitt. Hylende unger til alle kanter og frenetiske voksne som ikke skjønner hva f som skjer. Slapstick på sitt beste. :lol: 

Oog, de har fått muldyr og gjess i år! :heart: 

  • Like 10
Skrevet
28 minutes ago, Mari said:

Fikk nettopp ukesbrevet fra skolen: 

"Vi hadde en noe uvanlig utflukt i skogen denne uka. Vi var på jakt etter ferske treemner og hadde akkurat saget ned ei lita rogn. Det vi oppdaget litt seint, var at treet hadde ramlet over et jordvepsebol, og før vi visste ordet av det, var det en hel sverm rundt oss. De kom inni klær og hår, og stemningen var mildt sagt litt kaotisk. Etter litt trøst og noen epler fra eplehagen, kom vi oss nogen lunde helskinnet tilbake til skolen."

Jeg klarer ikke å slutte å le :lol::lol: :lol: Kanskje litt slemt siden H m.fl ble stukket litt, men seriøst ass. Dette synet framstår som så utrolig komisk for meg altså. "stemningen var mildt sagt litt kaotisk"... Det kan jeg se for meg gitt. Hylende unger til alle kanter og frenetiske voksne som ikke skjønner hva f som skjer. Slapstick på sitt beste. :lol: 

Oog, de har fått muldyr og gjess i år! :heart: 

:lol::lol::lol: Hadde ledd jeg og! Håper det gikk bra med alle som ble stukket da, og ingen var allergiske. 

  • Like 1
Skrevet

Første dag på småbarnsvømming med storebror idag. Vi har valgt lokale bassenget istedenfor der vi gikk og jeg håper mildt sagt at det blir bedre..

Christoffer kjeda seg skikkelig, det var ingen sang og morro.. minnet egentlig mest om frilek de siste 15min (30min totalt).

Noen som har vært på småbarnssvømming og har lyst å fortelle om deres erfaring? For jeg håper virkelig ikke dette er normalen..

Skrevet

Vi har vært på svømming siden K var 6 mnd. Starter opp igjen neste uke. 

Starter med sang, deretter "svømmer" vi på ryggen og ser i taket. Så trener vi på div ting fra kanten. Det som trenes på er at de alltid skal svømme tilbake til kanten. De sparker i fra og svømmer til oss og tilbake til kanten. Avslutter med litt hopping fra kanten for de som vil det. Så pleier vi å ha svømmetrening med pølse eller lek/trening fra mattene. Hoppe fra stol i bassenget og til oss. Noen ganger sklir de også. Avslutter med sang. Holder på i 30 min. Mye av det samme hver gang men synes det er greit. 

  • Like 1
Skrevet
45 minutes ago, MonicaT said:

Vi har vært på svømming siden K var 6 mnd. Starter opp igjen neste uke. 

Starter med sang, deretter "svømmer" vi på ryggen og ser i taket. Så trener vi på div ting fra kanten. Det som trenes på er at de alltid skal svømme tilbake til kanten. De sparker i fra og svømmer til oss og tilbake til kanten. Avslutter med litt hopping fra kanten for de som vil det. Så pleier vi å ha svømmetrening med pølse eller lek/trening fra mattene. Hoppe fra stol i bassenget og til oss. Noen ganger sklir de også. Avslutter med sang. Holder på i 30 min. Mye av det samme hver gang men synes det er greit. 

Akkurat sånn var det der vi gikk før jeg fødte... likte veldig godt at det startet og sluttet med sang og at kursholderne faktisk var involverte.

Her gikk de bare rundt og så på.. tror jeg skal sende en hyggelig mail til dem med noen oppfordringer. Får se hvordan babykurset idag går :)

Egentlig håper vi på at de vi gikk hos skal få lov å holde kurs der, men de har enda ikke fått lov.

Skrevet

Er ikke alenemor på deltid lengre! Varte bare to uker.

Mannen fikk tilbud om en utrolig bra jobb i dag, og takket ja. Relevant for hans utdannelser, og godt betalt. Så da dropper han studiene. Er helt skjelven. :D

  • Like 17
Skrevet

Poden er ferdig med fotballkarrieren *sjokk * og skulle på åpen dag hos speideren i dag. Desverre ble han syk.  Vi får ta det igjen og be om å få komme på en samling eller noe. 

Jeg er litt redd for at speideren blir litt for dullete for han dog.  Det er mange barn og de fleste får neppe lov å fyre bål etc helt selv enda. Men det skal visst være mye lek etc der da,   og det kan hende veier opp for at han sannsynligvis ikke får like mye tillit og mulighet til å utfolde seg der som han er vant til hjemmefra.  Jeg er usikker rett og slett. Vi er jo så mye ute året rundt at jeg føler at vi dekker opp mye av det han ville fått ut av speideren allikevel. Han er jo halvveis vokst opp ved et bål.  

Bortsett fra kameratskap selvfølgelig.  Men han har fortsatt SFO og venner liksom..

Har noen her gått på speideren? Hatt barn på speideren? Erfaringer ?

Skrevet
Just now, Mud said:

Poden er ferdig med fotballkarrieren *sjokk * og skulle på åpen dag hos speideren i dag. Desverre ble han syk.  Vi får ta det igjen og be om å få komme på en samling eller noe. 

Jeg er litt redd for at speideren blir litt for dullete for han dog.  Det er mange barn og de fleste får neppe lov å fyre bål etc helt selv enda. Men det skal visst være mye lek etc der da,   og det kan hende veier opp for at han sannsynligvis ikke får like mye tillit og mulighet til å utfolde seg der som han er vant til hjemmefra.  Jeg er usikker rett og slett. Vi er jo så mye ute året rundt at jeg føler at vi dekker opp mye av det han ville fått ut av speideren allikevel. Han er jo halvveis vokst opp ved et bål.  

Bortsett fra kameratskap selvfølgelig.  Men han har fortsatt SFO og venner liksom..

Har noen her gått på speideren? Hatt barn på speideren? Erfaringer ?

Jeg var speider, det var helt supert for meg. Jeg tror ikke jeg ble stoppet fra å gjøre ting hvis jeg ville, men jeg var nok ganske forsiktig, så det er vel ikke helt sammenlignbart. Broren min sin trupp fikk utlevert hver sin kniv i løpet av første samling, og da gikk det fem minutter før tre unger blødde... :P  

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

Jeg var speider, det var helt supert for meg. Jeg tror ikke jeg ble stoppet fra å gjøre ting hvis jeg ville, men jeg var nok ganske forsiktig, så det er vel ikke helt sammenlignbart. Broren min sin trupp fikk utlevert hver sin kniv i løpet av første samling, og da gikk det fem minutter før tre unger blødde... :P  

Ask har aldri skjært seg på kniv som jeg kan huske :blink: og han har skikkelige kniver..favoritten er en ordentlig jaktkniv. Han har 0 interesse av å spikke da. Kniv er rett og slett ikke kjempestas for han. Det er et verktøy. Det eneste han ikke får lov til er å bruke øks. Jeg liker ikke barn og øks.  Det er for lett å skade seg stygt. 

Han kan ikke kompass og han er vant til å fyre bål med fyrstikker dog. Speideren bruker vel tennstål? Det vil han gjerne lære. 

 

Edit : Jeg juger. Han bruker håndøks for å fjerne isen på vannhullet om vinteren. Men da bruker han baksiden og beskyttelsen er på. 

Skrevet
Just now, Mud said:

Ask har aldri skjært seg på kniv som jeg kan huske :blink: og han har skikkelige kniver..favoritten er en ordentlig jaktkniv. Han har 0 interesse av å spikke da. Kniv er rett og slett ikke kjempestas for han. Det er et verktøy. Det eneste han ikke får lov til er å bruke øks. Jeg liker ikke barn og øks.  Det er for lett å skade seg stygt. 

Han kan ikke kompass og han er vant til å fyre bål med fyrstikker dog. Speideren bruker vel tennstål? Det vil han gjerne lære. 

 

Edit : Jeg juger. Han bruker håndøks for å fjerne isen på vannhullet om vinteren. Men da bruker han baksiden og beskyttelsen er på. 

Vi brukte ikke tennstål, det kommer nok helt an på gruppa. Jeg ville latt ham bli med og så heller slutte igjen hvis det ikke er noe særlig. 

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

Vi brukte ikke tennstål, det kommer nok helt an på gruppa. Jeg ville latt ham bli med og så heller slutte igjen hvis det ikke er noe særlig. 

Det er planen. Det er bare at han gleder seg så veldig at jeg tror han kan bli litt skuffet. Vi prøver å forberede han litt da.  Men det er ikke så lett for han å forstå ..

Han har begynt på hip hop i tillegg og det er veldig stas. Han har alltid elsket musikk og dans. Og hip hop er "tøft " nok til at han kan beholde verdigheten ?

  • Like 4
Skrevet

Første foreldremøte overstått:blink: merker at ungen blir stor for å si det sånn.

Og så blir det jo jordmortjenesten i morgen og har nå passert 12 uker så nå er vi over værste faren hvertfall. 

  • Like 5
Skrevet
36 minutter siden, Aslan skrev:

21150321_10159323169625341_4616661007846

Det tar tid å gå tur for tida. Hilsen Thorvald :no: 

 

:teehe: 

Har en her og som er rimelig oppgitt (det er ikke tur når vi stopper etter fem meter og går andre vegen, hilsen Maja)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Har en her og som er rimelig oppgitt (det er ikke tur når vi stopper etter fem meter og går andre vegen, hilsen Maja)

Vi rakk ikke ordentlig tur i dag (mannen jobber kveld og jeg fikk overtid på jobb), så brukte en halvtime på 100 meter til å fra postkassa. Tror Thorvald holdt på å revne da deeen steinen skulle sees på, også var det en sprekk i muren som var spennende, og borrelåsen på skoa måtte tas opp og igjen 5335 ganger :lol: Og gå-skillsa er bare 2,5 uke gamle, så det er mye knebøy :teehe: Og en veldig insisterende 1-åring som ville gi en stein til Thorvald, mamma fikk IKKE lov å ta den nemlig :P 

Det blir bedre, trøster jeg ham med. En gang :lol: Som oftest får vi jo gått en god tur i bæresele, men ble ikke slik i dag dessverre. Fri i morra da, så da blir det bedre!

  • Like 1
Skrevet

:lol:  Kasko og Lupin hilser til Maja og Thorvald og sier at de savner den tiden barnet satt i vogn... Veldig! For selv om hun nå er "stor" så er det ikke helt det samme altså. Det stoppes, det spores av, det snus, det løpes litt, det løpes motsatt vei, det studeres, det pekes, det settes ned, det studeres, det studeres mer. 

DET ER ALT FOR KALDT TIL Å STÅ STILLE! Hilsen Kasko! Lupin syns bare det er drepende kjedelig. :aww: 

 

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...