Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

44 minutter siden, *Marianne* skrev:

Min erfaring er at alt fungerer når man følger samme rutine hver dag. Går man utenfor den rutinen er det totalt kaos :blink::icon_confused::sint_01::frantics:

Vi starter hver dag 05.45. Det er litt crazy,  og et veldig finslipt rullebåndsstelleopplegg :rofl:, men da får vi levert ungene i barnehagen når det åpner, kommer oss på jobb tidlig, og får hentet såpass tidlig at vi har goood tid til middag, lek, kos og barnetv, istedenfor å komme hjem nesten når det er leggetid. Jeg syns den ettermiddagstiden er mer verdt en morgentiden for vår del.  En tilpasning vi har kommet til at er best når vi må jobbe 100 prosent begge to. Ungene våkner jo grytidlig uansett, og de har frokost i barnehagen, så da kommer vi oss ut på en ok og kranglefri måte, med litt "for-frokost" før vi går, og har mye igjen for det senere. Men de dagene vi gjør det annerledes, da er det altså :frantics:

Hahaha jeg vet! De værste morgene her var da noen skulle "hjelpe" meg :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

5 timer siden, *Marianne* skrev:

Min erfaring er at alt fungerer når man følger samme rutine hver dag. Går man utenfor den rutinen er det totalt kaos :blink::icon_confused::sint_01::frantics:

Vi starter hver dag 05.45. Det er litt crazy,  og et veldig finslipt rullebåndsstelleopplegg :rofl:, men da får vi levert ungene i barnehagen når det åpner, kommer oss på jobb tidlig, og får hentet såpass tidlig at vi har goood tid til middag, lek, kos og barnetv, istedenfor å komme hjem nesten når det er leggetid. Jeg syns den ettermiddagstiden er mer verdt en morgentiden for vår del.  En tilpasning vi har kommet til at er best når vi må jobbe 100 prosent begge to. Ungene våkner jo grytidlig uansett, og de har frokost i barnehagen, så da kommer vi oss ut på en ok og kranglefri måte, med litt "for-frokost" før vi går, og har mye igjen for det senere. Men de dagene vi gjør det annerledes, da er det altså :frantics:

Men 0545 da! Det er jo natta! Nekter på at noe som begynner med 05 er morgenen altså :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Krutsi skrev:

Hahaha jeg vet! De værste morgene her var da noen skulle "hjelpe" meg :lol:

Jeg er av typen som syns det er best når til og med mannen lar vær å hjelpe når alt skal gå på skinner. Hjernen min har allerede den mest effektive rekkefølgen (etter min mening, da?) klar? I helgen er det heeeelt annerledes da. Ungene er riktignok våkne tidlig, men da kan vi bruke evigheter på stelling og frokost, for da gidder jeg ikke stresse (med mindre vi skal et eller annet)

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Men 0545 da! Det er jo natta! Nekter på at noe som begynner med 05 er morgenen altså :innocent:

Det pleier å være 06.15, da. Til og med jeg syns 05.ettellerannet er for tidlig. Men vi har litt lenger vei til jobb og bh i en periode pga badeoppussing, så da trenger vi bittelitt mer tid?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, rosinbolle skrev:

Jeg jobber 9-14.45 for tida, så jeg synes det er chill å komme seg ut i tide. Det endrer seg nok den dagen jeg jobber hele dager igjen, men hurra for fleksitid!

Ja, jeg har avtale om å komme mellom 8-830 og dra mellom 1430-15. Takk og lov :lol: hardt nok ellers!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er vrient nok å komme ut døra til riktig tidspunkt med mann og ett barn jeg... :blink: Kan ha noe med at mannen er kronisk 5 minutter for sent ute. :lol: 

Er så artig når barnet er LYS våkent kl 2 om natta, og en 4åring er veldig mye å snakke om, veldig fort, og veldig høyt, når hun er lys våken kl 2 om natta. Ble litt lite søvn i natt ja. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første dag på babysvømming idag! Fikk ikke gjort det med Johanne. Vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men forutså ikke at hun skulle syntes det var såå gøy! Smilte og plasket og koste seg hele tiden! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tinkie skrev:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Målet er jo (dessverre for deg) at hun skal ha vokst siden storebrstorebror kom til verden og klare denne oppgaven. Men det er hardt å vente slik på om noe vil skje eller ikke når man er "klar" for ansvaret. 

Klemme på :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drittkropp :( Sprøytedag 15 og ingenting nesten har skjedd. De mistenker hormonelle greier også med stoffskifte så måtte haste avgårde til sykehuset for blodprøver etter kontrollen idag. Ny kontroll mandag, håper noe har skjedd da. Ellers har vi valgt å avbryte om ingenting har skjedd mandag :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
2 hours ago, Tinkie said:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Men burde du ikke heller glede deg for det kommende barnet, som kanskje får være med moren sin. Heller enn å havne i fosterhjem?

At du muligens ikke får baby er jo gledelig for barnet, og moren.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Tinkie skrev:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Det er jo kjempefint for moren og barnet om hun kan ta vare på det selv :) det å være fosterforeldre er jo litt "risky", for det er  ofte i mange tilfeller de biologiske foreldrene kan ta ansvaret igjen senere etter veiledning osv, det må man "desverre" alltid ha i bakhode og ta høyde for når man velger å være fosterforeldre :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutes ago, Belgerpia said:

Men burde du ikke heller glede deg for det kommende barnet, som kanskje får være med moren sin. Heller enn å havne i fosterhjem?

At du muligens ikke får baby er jo gledelig for barnet, og moren.

 

 

1 hour ago, Absolute Entertainer said:

Målet er jo (dessverre for deg) at hun skal ha vokst siden storebrstorebror kom til verden og klare denne oppgaven. Men det er hardt å vente slik på om noe vil skje eller ikke når man er "klar" for ansvaret. 

Klemme på :hug:

 

Just now, Krilo said:

Det er jo kjempefint for moren og barnet om hun kan ta vare på det selv :) det å være fosterforeldre er jo litt "risky", for det er  ofte i mange tilfeller de biologiske foreldrene kan ta ansvaret igjen senere etter veiledning osv, det må man "desverre" alltid ha i bakhode og ta høyde for når man velger å være fosterforeldre :) 

Ja, alt dette tenker jeg også på. Det var jo et veldig fint samvær for storebror, og hvis baby får en god oppvekst, og ikke en slik oppvekst som de to andre barna fikk, så er jo ingenting bedre enn det. :) Det hadde vært helt supert for hele familien.

Det som er vanskelig for oss, er at vi ikke vet om vi har baby om to uker eller ikke. Det skjønner dere sikkert. Dette har jo vært en mulighet hele veien, men frem til nå har ikke mor vist tegn på bedret omsorgsevne, så derfor er det en ganske brå helomvending. Vi har jo selvfølgelig begynt å glede oss, hvis vi ikke hadde gledet oss så burde vi jo ikke tatt imot et spedbarn. Det eneste er at jeg nå sitter og plutselig er mer usikker på om det kommer baby hit eller ikke, og det er kjipt, selv om jeg selvfølgelig samtidig gleder meg veldig for familien dersom det går veien for dem.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og forresten, ved spedbarnsplassering er det sjelden at foreldrene får tilbake omsorgen. Når barnet har knyttet seg til fosterforeldrene og anser dem som mamma og pappa, skjer det så godt som aldri at de tilbakeføres til de biologiske foreldrene. Så sterkt står ikke det biologiske prinsippet i Norge. 

Men så klart kan det skje. Det er vi også klar over. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tinkie skrev:

 

 

Ja, alt dette tenker jeg også på. Det var jo et veldig fint samvær for storebror, og hvis baby får en god oppvekst, og ikke en slik oppvekst som de to andre barna fikk, så er jo ingenting bedre enn det. :) Det hadde vært helt supert for hele familien.

Det som er vanskelig for oss, er at vi ikke vet om vi har baby om to uker eller ikke. Det skjønner dere sikkert. Dette har jo vært en mulighet hele veien, men frem til nå har ikke mor vist tegn på bedret omsorgsevne, så derfor er det en ganske brå helomvending. Vi har jo selvfølgelig begynt å glede oss, hvis vi ikke hadde gledet oss så burde vi jo ikke tatt imot et spedbarn. Det eneste er at jeg nå sitter og plutselig er mer usikker på om det kommer baby hit eller ikke, og det er kjipt, selv om jeg selvfølgelig samtidig gleder meg veldig for familien dersom det går veien for dem.

Har stått nært på sidelinjen når broren min og kona hans var i samme prossess, og ingen ting var avklart om de skulle ha babyen eller moren kunne passe selv før noen dager før. Det er en berg og dalbane og si ja til å være fosterforeldre til så små. Og selv når de fikk beskjed om at de trengtes var det fortsatt usikkert hvor lenge det var snakk om, og de første årene var det rettsak hvert år også. De har han enda og de kommer nok til å ha han resten av livet siden han er veldig knyttet til familien og oss øvrige slekt. Selvom vi alle har i bakhodet at det kan snu.

Men småsøsknene hans er det stor sansynlighet for at kommer tilbake til moren, da hun viser bedre omsorg og partner er en annen enn tidligere som også spiller inn på det hele. 

(De fikk fosterbarn samtidig som et annet par, dette barnet ble tatt tilbake til biologiske foreldre innen det var 2 år gammelt. Som svigerinna mi sa, man må tenke på at man skal gi barna den aller beste starten på livet og gjøre det klart for verden den tiden man har det hos seg) 

 

men kanskje dere skal starte prøvingen selv om barnet får bli hos moren sin? :) 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Krilo said:

Har stått nært på sidelinjen når broren min og kona hans var i samme prossess, og ingen ting var avklart om de skulle ha babyen eller moren kunne passe selv før noen dager før. Det er en berg og dalbane og si ja til å være fosterforeldre til så små. Og selv når de fikk beskjed om at de trengtes var det fortsatt usikkert hvor lenge det var snakk om, og de første årene var det rettsak hvert år også. De har han enda og de kommer nok til å ha han resten av livet siden han er veldig knyttet til familien og oss øvrige slekt. Selvom vi alle har i bakhodet at det kan snu.

Men småsøsknene hans er det stor sansynlighet for at kommer tilbake til moren, da hun viser bedre omsorg og partner er en annen enn tidligere som også spiller inn på det hele. 

(De fikk fosterbarn samtidig som et annet par, dette barnet ble tatt tilbake til biologiske foreldre innen det var 2 år gammelt. Som svigerinna mi sa, man må tenke på at man skal gi barna den aller beste starten på livet og gjøre det klart for verden den tiden man har det hos seg) 

 

men kanskje dere skal starte prøvingen selv om barnet får bli hos moren sin? :) 

 

 

Jeg vil ikke prøve før vi har giftet oss, vil ikke risikere å være på barsel når bryllupet står :lol: Men ja, jeg tror det er ganske sannsynlig for at det blir baby om ikke alt for lenge uansett hvilken vei det går. :P 

Ja, det er en skikkelig berg-og-dal-bane. Her blir det nok også rettssak hvert år i et par år. Det er vi innstilt på. Babyen skal få verdens beste start på livet, enten det er hos oss eller hos mor, og god omsorg resten av livet, uansett hvor starten var. :heart: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Absolute Entertainer skrev:

Drittkropp :( Sprøytedag 15 og ingenting nesten har skjedd. De mistenker hormonelle greier også med stoffskifte så måtte haste avgårde til sykehuset for blodprøver etter kontrollen idag. Ny kontroll mandag, håper noe har skjedd da. Ellers har vi valgt å avbryte om ingenting har skjedd mandag :( 

:console:

4 timer siden, Tinkie skrev:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

For en merkelig situasjon å være i. Kudos til alle som ønsker å være fosterforeldre! 

 

Min lille baby er ikke så liten lenger, han har fylt to år! Han er straks like gammel som da storesøster var da han kom til verden. Jeg synes hun var så stor dengang, mens han fortsatt er lille babyen min :lol: 

Han har veldig mye større ordforråd en hva søsteren hadde på den alderen. Hvis han ødelegger leken til storesøster og jeg sier nei, så tremper han i bakken og sier "urettferdig! Jeg hadde den først!" Morsomt å se at de er så forskjellige, da hun ikke kunne snakke og utagerte fysisk fordi hun var frustrert, er han en rolig sindig type og bare forteller hva han har på hjertet. (og nå skjønner jeg hvorfor guttemammaer er så innmari snåle)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Tinkie skrev:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Atte, er det virkelig din svigermor som er med på å bedømme om moren er skikket til å ha barnet, og om det skal i fosterhjem til dere (hennes sønn) eller ikke? Blir ikke hun innhabil i denne saken? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, MarieR skrev:

Atte, er det virkelig din svigermor som er med på å bedømme om moren er skikket til å ha barnet, og om det skal i fosterhjem til dere (hennes sønn) eller ikke? Blir ikke hun innhabil i denne saken? 

Tror de er fosterforeldre for søsknene til kommende barn :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Tinkie skrev:

 

 

Ja, alt dette tenker jeg også på. Det var jo et veldig fint samvær for storebror, og hvis baby får en god oppvekst, og ikke en slik oppvekst som de to andre barna fikk, så er jo ingenting bedre enn det. :) Det hadde vært helt supert for hele familien.

Det som er vanskelig for oss, er at vi ikke vet om vi har baby om to uker eller ikke. Det skjønner dere sikkert. Dette har jo vært en mulighet hele veien, men frem til nå har ikke mor vist tegn på bedret omsorgsevne, så derfor er det en ganske brå helomvending. Vi har jo selvfølgelig begynt å glede oss, hvis vi ikke hadde gledet oss så burde vi jo ikke tatt imot et spedbarn. Det eneste er at jeg nå sitter og plutselig er mer usikker på om det kommer baby hit eller ikke, og det er kjipt, selv om jeg selvfølgelig samtidig gleder meg veldig for familien dersom det går veien for dem.

Jeg har ikke tvilt et sekund på at du klarer å ha begge perspektivene i hodet samtidig. Jeg vet jo nada om moren, men jeg vet i alle fall at barnet hadde fått det det fint hos deg! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hvorfor? :P (nysgjerrig fordi jeg enda leser og lærer :P )

Fordi man er nesten litt forelsket i de små uskyldige guttene sine. Jenter er jo noen manipulerende svin som man må passe seg for, for ingen vet vel bedre hvordan man skal passe på gutten sin en mamma :lol: Neida, joda, så..:innocent: 

(regner med at det det samme som pappaer som vokter litt ekstra på døtrene sine for de har jo vært gutter selv en gang)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Fillerya said:

Fordi man er nesten litt forelsket i de små uskyldige guttene sine. Jenter er jo noen manipulerende svin som man må passe seg for, for ingen vet vel bedre hvordan man skal passe på gutten sin en mamma :lol: Neida, joda, så..:innocent: 

(regner med at det det samme som pappaer som vokter litt ekstra på døtrene sine for de har jo vært gutter selv en gang)

Og jeg ble minst like forelsket i døttrene mine. Som i sønnene mine.
Og nå, når gjengen min er voksne/tenåringer så er jeg mer skeptisk til verdens andel av hannkjønn som kan finne på å såre yngste datteren min (eldste datter er død, så hun trenger jeg dermed ikke bekymre meg for lenger...) , enn eventuelle damer som måtte engasjere seg i de tre sønnene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...