Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
44 minutter siden, *Marianne* skrev:

Min erfaring er at alt fungerer når man følger samme rutine hver dag. Går man utenfor den rutinen er det totalt kaos :blink::icon_confused::sint_01::frantics:

Vi starter hver dag 05.45. Det er litt crazy,  og et veldig finslipt rullebåndsstelleopplegg :rofl:, men da får vi levert ungene i barnehagen når det åpner, kommer oss på jobb tidlig, og får hentet såpass tidlig at vi har goood tid til middag, lek, kos og barnetv, istedenfor å komme hjem nesten når det er leggetid. Jeg syns den ettermiddagstiden er mer verdt en morgentiden for vår del.  En tilpasning vi har kommet til at er best når vi må jobbe 100 prosent begge to. Ungene våkner jo grytidlig uansett, og de har frokost i barnehagen, så da kommer vi oss ut på en ok og kranglefri måte, med litt "for-frokost" før vi går, og har mye igjen for det senere. Men de dagene vi gjør det annerledes, da er det altså :frantics:

Hahaha jeg vet! De værste morgene her var da noen skulle "hjelpe" meg :lol:

  • Like 1
  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet
5 timer siden, *Marianne* skrev:

Min erfaring er at alt fungerer når man følger samme rutine hver dag. Går man utenfor den rutinen er det totalt kaos :blink::icon_confused::sint_01::frantics:

Vi starter hver dag 05.45. Det er litt crazy,  og et veldig finslipt rullebåndsstelleopplegg :rofl:, men da får vi levert ungene i barnehagen når det åpner, kommer oss på jobb tidlig, og får hentet såpass tidlig at vi har goood tid til middag, lek, kos og barnetv, istedenfor å komme hjem nesten når det er leggetid. Jeg syns den ettermiddagstiden er mer verdt en morgentiden for vår del.  En tilpasning vi har kommet til at er best når vi må jobbe 100 prosent begge to. Ungene våkner jo grytidlig uansett, og de har frokost i barnehagen, så da kommer vi oss ut på en ok og kranglefri måte, med litt "for-frokost" før vi går, og har mye igjen for det senere. Men de dagene vi gjør det annerledes, da er det altså :frantics:

Men 0545 da! Det er jo natta! Nekter på at noe som begynner med 05 er morgenen altså :innocent:

Skrevet
5 timer siden, Krutsi skrev:

Hahaha jeg vet! De værste morgene her var da noen skulle "hjelpe" meg :lol:

Jeg er av typen som syns det er best når til og med mannen lar vær å hjelpe når alt skal gå på skinner. Hjernen min har allerede den mest effektive rekkefølgen (etter min mening, da?) klar? I helgen er det heeeelt annerledes da. Ungene er riktignok våkne tidlig, men da kan vi bruke evigheter på stelling og frokost, for da gidder jeg ikke stresse (med mindre vi skal et eller annet)

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Men 0545 da! Det er jo natta! Nekter på at noe som begynner med 05 er morgenen altså :innocent:

Det pleier å være 06.15, da. Til og med jeg syns 05.ettellerannet er for tidlig. Men vi har litt lenger vei til jobb og bh i en periode pga badeoppussing, så da trenger vi bittelitt mer tid?

  • Like 1
Skrevet

Jeg jobber 9-14.45 for tida, så jeg synes det er chill å komme seg ut i tide. Det endrer seg nok den dagen jeg jobber hele dager igjen, men hurra for fleksitid!

Skrevet
21 timer siden, rosinbolle skrev:

Jeg jobber 9-14.45 for tida, så jeg synes det er chill å komme seg ut i tide. Det endrer seg nok den dagen jeg jobber hele dager igjen, men hurra for fleksitid!

Ja, jeg har avtale om å komme mellom 8-830 og dra mellom 1430-15. Takk og lov :lol: hardt nok ellers!

Skrevet

Jeg syns det er vrient nok å komme ut døra til riktig tidspunkt med mann og ett barn jeg... :blink: Kan ha noe med at mannen er kronisk 5 minutter for sent ute. :lol: 

Er så artig når barnet er LYS våkent kl 2 om natta, og en 4åring er veldig mye å snakke om, veldig fort, og veldig høyt, når hun er lys våken kl 2 om natta. Ble litt lite søvn i natt ja. 

 

Skrevet

Første dag på babysvømming idag! Fikk ikke gjort det med Johanne. Vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men forutså ikke at hun skulle syntes det var såå gøy! Smilte og plasket og koste seg hele tiden! :D

Skrevet

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Skrevet
2 timer siden, Tinkie skrev:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Målet er jo (dessverre for deg) at hun skal ha vokst siden storebrstorebror kom til verden og klare denne oppgaven. Men det er hardt å vente slik på om noe vil skje eller ikke når man er "klar" for ansvaret. 

Klemme på :hug:

Skrevet

Drittkropp :( Sprøytedag 15 og ingenting nesten har skjedd. De mistenker hormonelle greier også med stoffskifte så måtte haste avgårde til sykehuset for blodprøver etter kontrollen idag. Ny kontroll mandag, håper noe har skjedd da. Ellers har vi valgt å avbryte om ingenting har skjedd mandag :( 

Guest Belgerpia
Skrevet
2 hours ago, Tinkie said:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Men burde du ikke heller glede deg for det kommende barnet, som kanskje får være med moren sin. Heller enn å havne i fosterhjem?

At du muligens ikke får baby er jo gledelig for barnet, og moren.

 

Skrevet
3 timer siden, Tinkie skrev:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Det er jo kjempefint for moren og barnet om hun kan ta vare på det selv :) det å være fosterforeldre er jo litt "risky", for det er  ofte i mange tilfeller de biologiske foreldrene kan ta ansvaret igjen senere etter veiledning osv, det må man "desverre" alltid ha i bakhode og ta høyde for når man velger å være fosterforeldre :) 

Skrevet
58 minutes ago, Belgerpia said:

Men burde du ikke heller glede deg for det kommende barnet, som kanskje får være med moren sin. Heller enn å havne i fosterhjem?

At du muligens ikke får baby er jo gledelig for barnet, og moren.

 

 

1 hour ago, Absolute Entertainer said:

Målet er jo (dessverre for deg) at hun skal ha vokst siden storebrstorebror kom til verden og klare denne oppgaven. Men det er hardt å vente slik på om noe vil skje eller ikke når man er "klar" for ansvaret. 

Klemme på :hug:

 

Just now, Krilo said:

Det er jo kjempefint for moren og barnet om hun kan ta vare på det selv :) det å være fosterforeldre er jo litt "risky", for det er  ofte i mange tilfeller de biologiske foreldrene kan ta ansvaret igjen senere etter veiledning osv, det må man "desverre" alltid ha i bakhode og ta høyde for når man velger å være fosterforeldre :) 

Ja, alt dette tenker jeg også på. Det var jo et veldig fint samvær for storebror, og hvis baby får en god oppvekst, og ikke en slik oppvekst som de to andre barna fikk, så er jo ingenting bedre enn det. :) Det hadde vært helt supert for hele familien.

Det som er vanskelig for oss, er at vi ikke vet om vi har baby om to uker eller ikke. Det skjønner dere sikkert. Dette har jo vært en mulighet hele veien, men frem til nå har ikke mor vist tegn på bedret omsorgsevne, så derfor er det en ganske brå helomvending. Vi har jo selvfølgelig begynt å glede oss, hvis vi ikke hadde gledet oss så burde vi jo ikke tatt imot et spedbarn. Det eneste er at jeg nå sitter og plutselig er mer usikker på om det kommer baby hit eller ikke, og det er kjipt, selv om jeg selvfølgelig samtidig gleder meg veldig for familien dersom det går veien for dem.

  • Like 4
Skrevet

Og forresten, ved spedbarnsplassering er det sjelden at foreldrene får tilbake omsorgen. Når barnet har knyttet seg til fosterforeldrene og anser dem som mamma og pappa, skjer det så godt som aldri at de tilbakeføres til de biologiske foreldrene. Så sterkt står ikke det biologiske prinsippet i Norge. 

Men så klart kan det skje. Det er vi også klar over. 

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

 

 

Ja, alt dette tenker jeg også på. Det var jo et veldig fint samvær for storebror, og hvis baby får en god oppvekst, og ikke en slik oppvekst som de to andre barna fikk, så er jo ingenting bedre enn det. :) Det hadde vært helt supert for hele familien.

Det som er vanskelig for oss, er at vi ikke vet om vi har baby om to uker eller ikke. Det skjønner dere sikkert. Dette har jo vært en mulighet hele veien, men frem til nå har ikke mor vist tegn på bedret omsorgsevne, så derfor er det en ganske brå helomvending. Vi har jo selvfølgelig begynt å glede oss, hvis vi ikke hadde gledet oss så burde vi jo ikke tatt imot et spedbarn. Det eneste er at jeg nå sitter og plutselig er mer usikker på om det kommer baby hit eller ikke, og det er kjipt, selv om jeg selvfølgelig samtidig gleder meg veldig for familien dersom det går veien for dem.

Har stått nært på sidelinjen når broren min og kona hans var i samme prossess, og ingen ting var avklart om de skulle ha babyen eller moren kunne passe selv før noen dager før. Det er en berg og dalbane og si ja til å være fosterforeldre til så små. Og selv når de fikk beskjed om at de trengtes var det fortsatt usikkert hvor lenge det var snakk om, og de første årene var det rettsak hvert år også. De har han enda og de kommer nok til å ha han resten av livet siden han er veldig knyttet til familien og oss øvrige slekt. Selvom vi alle har i bakhodet at det kan snu.

Men småsøsknene hans er det stor sansynlighet for at kommer tilbake til moren, da hun viser bedre omsorg og partner er en annen enn tidligere som også spiller inn på det hele. 

(De fikk fosterbarn samtidig som et annet par, dette barnet ble tatt tilbake til biologiske foreldre innen det var 2 år gammelt. Som svigerinna mi sa, man må tenke på at man skal gi barna den aller beste starten på livet og gjøre det klart for verden den tiden man har det hos seg) 

 

men kanskje dere skal starte prøvingen selv om barnet får bli hos moren sin? :) 

 

 

Skrevet
Just now, Krilo said:

Har stått nært på sidelinjen når broren min og kona hans var i samme prossess, og ingen ting var avklart om de skulle ha babyen eller moren kunne passe selv før noen dager før. Det er en berg og dalbane og si ja til å være fosterforeldre til så små. Og selv når de fikk beskjed om at de trengtes var det fortsatt usikkert hvor lenge det var snakk om, og de første årene var det rettsak hvert år også. De har han enda og de kommer nok til å ha han resten av livet siden han er veldig knyttet til familien og oss øvrige slekt. Selvom vi alle har i bakhodet at det kan snu.

Men småsøsknene hans er det stor sansynlighet for at kommer tilbake til moren, da hun viser bedre omsorg og partner er en annen enn tidligere som også spiller inn på det hele. 

(De fikk fosterbarn samtidig som et annet par, dette barnet ble tatt tilbake til biologiske foreldre innen det var 2 år gammelt. Som svigerinna mi sa, man må tenke på at man skal gi barna den aller beste starten på livet og gjøre det klart for verden den tiden man har det hos seg) 

 

men kanskje dere skal starte prøvingen selv om barnet får bli hos moren sin? :) 

 

 

Jeg vil ikke prøve før vi har giftet oss, vil ikke risikere å være på barsel når bryllupet står :lol: Men ja, jeg tror det er ganske sannsynlig for at det blir baby om ikke alt for lenge uansett hvilken vei det går. :P 

Ja, det er en skikkelig berg-og-dal-bane. Her blir det nok også rettssak hvert år i et par år. Det er vi innstilt på. Babyen skal få verdens beste start på livet, enten det er hos oss eller hos mor, og god omsorg resten av livet, uansett hvor starten var. :heart: 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Absolute Entertainer skrev:

Drittkropp :( Sprøytedag 15 og ingenting nesten har skjedd. De mistenker hormonelle greier også med stoffskifte så måtte haste avgårde til sykehuset for blodprøver etter kontrollen idag. Ny kontroll mandag, håper noe har skjedd da. Ellers har vi valgt å avbryte om ingenting har skjedd mandag :( 

:console:

4 timer siden, Tinkie skrev:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

For en merkelig situasjon å være i. Kudos til alle som ønsker å være fosterforeldre! 

 

Min lille baby er ikke så liten lenger, han har fylt to år! Han er straks like gammel som da storesøster var da han kom til verden. Jeg synes hun var så stor dengang, mens han fortsatt er lille babyen min :lol: 

Han har veldig mye større ordforråd en hva søsteren hadde på den alderen. Hvis han ødelegger leken til storesøster og jeg sier nei, så tremper han i bakken og sier "urettferdig! Jeg hadde den først!" Morsomt å se at de er så forskjellige, da hun ikke kunne snakke og utagerte fysisk fordi hun var frustrert, er han en rolig sindig type og bare forteller hva han har på hjertet. (og nå skjønner jeg hvorfor guttemammaer er så innmari snåle)

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Tinkie skrev:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Atte, er det virkelig din svigermor som er med på å bedømme om moren er skikket til å ha barnet, og om det skal i fosterhjem til dere (hennes sønn) eller ikke? Blir ikke hun innhabil i denne saken? 

  • Like 1
Skrevet
3 minutter siden, MarieR skrev:

Atte, er det virkelig din svigermor som er med på å bedømme om moren er skikket til å ha barnet, og om det skal i fosterhjem til dere (hennes sønn) eller ikke? Blir ikke hun innhabil i denne saken? 

Tror de er fosterforeldre for søsknene til kommende barn :) 

  • Like 1
Skrevet
2 hours ago, Fillerya said:

 (og nå skjønner jeg hvorfor guttemammaer er så innmari snåle)

Hvorfor? :P (nysgjerrig fordi jeg enda leser og lærer :P )

Skrevet
3 timer siden, Tinkie skrev:

 

 

Ja, alt dette tenker jeg også på. Det var jo et veldig fint samvær for storebror, og hvis baby får en god oppvekst, og ikke en slik oppvekst som de to andre barna fikk, så er jo ingenting bedre enn det. :) Det hadde vært helt supert for hele familien.

Det som er vanskelig for oss, er at vi ikke vet om vi har baby om to uker eller ikke. Det skjønner dere sikkert. Dette har jo vært en mulighet hele veien, men frem til nå har ikke mor vist tegn på bedret omsorgsevne, så derfor er det en ganske brå helomvending. Vi har jo selvfølgelig begynt å glede oss, hvis vi ikke hadde gledet oss så burde vi jo ikke tatt imot et spedbarn. Det eneste er at jeg nå sitter og plutselig er mer usikker på om det kommer baby hit eller ikke, og det er kjipt, selv om jeg selvfølgelig samtidig gleder meg veldig for familien dersom det går veien for dem.

Jeg har ikke tvilt et sekund på at du klarer å ha begge perspektivene i hodet samtidig. Jeg vet jo nada om moren, men jeg vet i alle fall at barnet hadde fått det det fint hos deg! 

  • Like 1
Skrevet
3 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hvorfor? :P (nysgjerrig fordi jeg enda leser og lærer :P )

Fordi man er nesten litt forelsket i de små uskyldige guttene sine. Jenter er jo noen manipulerende svin som man må passe seg for, for ingen vet vel bedre hvordan man skal passe på gutten sin en mamma :lol: Neida, joda, så..:innocent: 

(regner med at det det samme som pappaer som vokter litt ekstra på døtrene sine for de har jo vært gutter selv en gang)

  • Like 4
Skrevet
Just now, Fillerya said:

Fordi man er nesten litt forelsket i de små uskyldige guttene sine. Jenter er jo noen manipulerende svin som man må passe seg for, for ingen vet vel bedre hvordan man skal passe på gutten sin en mamma :lol: Neida, joda, så..:innocent: 

(regner med at det det samme som pappaer som vokter litt ekstra på døtrene sine for de har jo vært gutter selv en gang)

Og jeg ble minst like forelsket i døttrene mine. Som i sønnene mine.
Og nå, når gjengen min er voksne/tenåringer så er jeg mer skeptisk til verdens andel av hannkjønn som kan finne på å såre yngste datteren min (eldste datter er død, så hun trenger jeg dermed ikke bekymre meg for lenger...) , enn eventuelle damer som måtte engasjere seg i de tre sønnene mine.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...