Den store barne og babytråden 2017

[*Marianne*]

Jeg tror situasjonen/kombinasjonen "1,5-2år gammelt barn +pluss valp (0-6mnd) må være den værste? Barn med stor utferdstrang og null risikovurdering sammen med valp med mye energi og kanskje ikke helt husren. Så kanskje hund først. Voksen hund som er inne i sine rutiner er OK kombinasjon m baby, så lenge den er sterk nok i hodet til å tåle forandringene...

vi hentet Maja (golden) dagen før jeg tok testen som viste at jeg var gravid med H. Jeg visste jeg var gravid, men turte ikke teste før jeg hadde hentet valpen i frykt for at jeg kom til å angre meg hvis jeg virkelig visste jeg var gravid. Hun var da 10 mnd da han ble født. Jeg syns det var greit fordi jeg har erfaring fra før og hun er et relativt enkelt individ. Utfordringen har mest vært at jeg glemmer litt hvor ung hun egentlig er, og at med to barn og hus under oppussing så får man ikke alltid til det man vil med tanke på hunden. Og nå har vi en liten gutt på halvannet som er meget utprøvende men hunden, og der trengs det konstant overvåkning akkurat nå?

[MonicaT]

Jeg ville også valgt valp først og deretter barn.
Den verste tiden er ikke første året, men når jobb og barnehage kommer - da kommer tidsklemma. Forutsatt at man jobber da.
Da blir det ikke all verdens tid til hunder/tur/trening. Spesielt ikke om mannen er borte. For min del så blir det lite/ingen tur på hundene når samboer er borte. Hender innimellom at vi får det til, men ikke alltid 2-3 åringen vil være med på tur og når hun har sovnet så kan man ikke gå fra om du ikke har andre som kan være hjemme mens barnet sover. Da er det greit med voksne hunder som tilpasser seg. Tror jeg hadde hatt ekstremt dårlig samvittighet for en valp/unghund i den perioden.

Nå er vårt barn 3 år og vi planlegger ny valp i løpet av neste år. Nå skal vi ha en jakt/konkurransehund, så den vil kreve litt ekstra trening. Men vi tror og håper vi har tid nok til å få gjort dette.

Så har det selvsagt en del å si hvor hvordan man er selv, noen er jo super duracell kaniner og klare alt. Mens andre er mer slitne (som meg  - jeg innrømmer glatt at ikke har mye energi til overs).

[QUEST]

9 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Føler egentlig at valp er mer krevende enn baby, så den burde kanskje komme først...

Atte hva?  Ikke ta dette på feil måte jeg prøver ikke å,være frekk men hvor mye erfaring har du med babyer? Ikke bare sånn passe et par timer men å 'ha i hus', så å si? Jeg har jo fått med meg at endel raser/individer kan være svært krevende som hvalper men jeg tillater meg å betvile at de kommer i nærheten av å være så krevende som det å ha ansvaret for selv en gjennomsnittlig baby.

Får du barn vet du liksom ikke hva du får på forhånd, du kan få verdens enkleste som sover natten igjennom og er bare blid og snill, resten av døgnet eller du kan få ett barn som skriker omtrent non-stop i tre måneder i strekk..

Jeg husker en mor jeg snakket med som hadde tre barn. De to første var 'gjennomsnittlige' barn, den tredje ikke så.. Hun fortalte at hun og mannen noen ganger satte seg på badet, skrudde alle kraner på full styrke, bare for å slippe unna den konstante skrikinga en liten stund. Som hun sa, de holdt på å bli fullstendig gale, begge to. Nå traff jeg ikke mannen men hun virket da som en alminnelig stabil person, så jeg tror ikke det var foreldrene som var 'problemet' for å si det slik. 

 

[Gjest]

10 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Hvis man har valget, hva burde man velge? Hundevalp først, og så baby? Eller baby og så hundevalp? Jeg blir ikke helt sikker. Ta høyde for at pappa er en god del borte (typ 2-3 mnd borte i strekk).

Fordeler og ulemper tas i mot med glede, særlig "nye perspektiver" jeg kanskje ikke har tenkt på. Ser for meg at vi har hus med hage og direkte-tilgang fra stue til hage... Håper iallefall  

Jeg hadde tenkt å skrive baby først, før det ble en lang diskusjon. Fordi det var så fint å få Skessa da Johanne var halvannet. Og fordi du kanskje kan få dårlig samvittighet for hunden hvis ting oppstår i svangerskapet eller med babyen som gjør at den ikke får alt den skal. 

 

Lykke til AE!

Mud: Å la de gå alene er mye skumlere enn de tingene som ble listet opp, helt enig!! Men det går nok fint ja!

[Betty]

Jeg er litt usikker på hva jeg hadde valgt egentlig, begge deler har fordeler/ulemper. Jeg tenkte som @Marie at baby først om jeg skulle velge. Går litt mot strømmen vi.   Nå er jeg uansett en av de "heldige" som ikke akkurat kan bestille termin så trenger ikke tenke over hva som er best og ikke, så her setter jeg ikke valpeplaner eller noe på hold mens vi prøver. Det kan ta fryktelig lang tid + at svangerskapet varer en og en halv evighet i tillegg. Vi får se hva som kommer først. Pr nå ser det ut til at det blir valp først og så baby, om tispa som fikk løpetid nå gjør det hun skal.   

[Krilo]

Hoftene står fortsatt der de skal! Så om 2-3 mnd får han fjernet gipsen 

[Gjest]

4 timer siden, QUEST skrev:

Atte hva?  Ikke ta dette på feil måte jeg prøver ikke å,være frekk men hvor mye erfaring har du med babyer? Ikke bare sånn passe et par timer men å 'ha i hus', så å si? Jeg har jo fått med meg at endel raser/individer kan være svært krevende som hvalper men jeg tillater meg å betvile at de kommer i nærheten av å være så krevende som det å ha ansvaret for selv en gjennomsnittlig baby.

Får du barn vet du liksom ikke hva du får på forhånd, du kan få verdens enkleste som sover natten igjennom og er bare blid og snill, resten av døgnet eller du kan få ett barn som skriker omtrent non-stop i tre måneder i strekk..

Jeg husker en mor jeg snakket med som hadde tre barn. De to første var 'gjennomsnittlige' barn, den tredje ikke så.. Hun fortalte at hun og mannen noen ganger satte seg på badet, skrudde alle kraner på full styrke, bare for å slippe unna den konstante skrikinga en liten stund. Som hun sa, de holdt på å bli fullstendig gale, begge to. Nå traff jeg ikke mannen men hun virket da som en alminnelig stabil person, så jeg tror ikke det var foreldrene som var 'problemet' for å si det slik. 

 

Det skjedde med vår første.  Holdt også på å bli gal og fikk depresjon. Og det varte i 10 - 12 måneder ikke 3. 

2 timer siden, Krilo skrev:

Hoftene står fortsatt der de skal! Så om 2-3 mnd får han fjernet gipsen 

Hurra!! *vifte med flagg og kake*

 

 

[Symra&Pippin]

10 timer siden, Mud skrev:

 

Jeg er usedvanlige lite hysterisk på mye, men veier det grundig opp på andre områder 

 

Jeg bodde bokstavelig talt et steinkast fra barnehagen da mine var små, så de begynte veldig tidlig å gå selv av og til. En dag stoppet nesten hjertet mitt da lille Sara fortalte at i dag hadde hun gått en annen vei til barnehagen. Jeg slappet av da hun viste meg hvordan hun hadde gått, hun hadde rygget, gått baklengs!

 

[Gjest]

1 hour ago, Marie said:

Det skjedde med vår første.  Holdt også på å bli gal og fikk depresjon. Og det varte i 10 - 12 måneder ikke 3.

Jeg kjenner sånn håpefull varme i hjertet av at dere på tross av startvanskene har en sånn fantastisk søt familie og nå 2 barn. Det viser på en sånn fin måte at uansett hvor hardt det er - altså depresjonshardt - så er det lys i tunnellen

[Gjest]

1 time siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg bodde bokstavelig talt et steinkast fra barnehagen da mine var små, så de begynte veldig tidlig å gå selv av og til En dag stoppet nesten hjertet mitt da lille Sara fortalte at i dag hadde hun gått en annen vei til barnehagen. Jeg slappet av da hun viste meg hvordan hun hadde gått, hun hadde rygget, gått baklengs!

 

Vi bør også nær barnehagen  (samme boligfelt) og kunne nok turt å sende henne alene hvis jeg visste at en ansatt stod og ventet/ tok imot. Men tror ikke det hadde vært helt sosialt akseptert i våre dager? (Kanskje Sara var 6 - 7 år, ikke 4 da...)

54 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Jeg kjenner sånn håpefull varme i hjertet av at dere på tross av startvanskene har en sånn fantastisk søt familie og nå 2 barn. Det viser på en sånn fin måte at uansett hvor hardt det er - altså depresjonshardt - så er det lys i tunnellen

Absolutt. De er jo så utrolig verdt det, når man kommer seg igjen. At @Raksha ikke helt har slått fra seg et svangerskap til, selv etter sykehusinnleggelse sist, sier jo også sitt!

 

[Symra&Pippin]

Akkurat nå, Marie skrev:

Vi bør også nær barnehagen  (samme boligfelt) og kunne nok turt å sende henne alene hvis jeg visste at en ansatt stod og ventet/ tok imot. Men tror ikke det hadde vært helt sosialt akseptert i våre dager? (Kanskje Sara var 6 - 7 år, ikke 4 da...)

 

Jeg tipper hun var fem. Hun var et veldig trygt barn da, ellers kunne jeg ikke sendt henne ivei alene. Det var andre tider og mindre regler rundt ting. Men som regel ble hun jo fulgt da.

 

[Mud]

1 time siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg bodde bokstavelig talt et steinkast fra barnehagen da mine var små, så de begynte veldig tidlig å gå selv av og til. En dag stoppet nesten hjertet mitt da lille Sara fortalte at i dag hadde hun gått en annen vei til barnehagen. Jeg slappet av da hun viste meg hvordan hun hadde gått, hun hadde rygget, gått baklengs!

 

 

Ask klartre seg helt fint han... Nada problem.  

Nå har vi avtalt at han skal begynne å gå selv til skolen til våren. .

[Guest 2ne]

Jeg husker datterbarnet skulle begynne å gå hjem fra SFO alene, i tredjeklasse, mener jeg det var. Det er 1 vei hun måtte krysse som kunne være litt trafikkert, men der sto det sånn trafikkpatrulje fra skolen, så det skulle ikke være noe problem. Vel, tiden gikk, og etterhvert ble jeg jo urolig, hun var (er ) rett nok ei somle, men man bruker ikke 1 time fra skolen og hjem, liksom. Så jeg ringer SFO og spør om de ikke hadde sendt henne avgårde til avtalt tidspunkt, men joda, det hadde de.. Så ringer jeg eksen for å høre om han, mot all formodning, kanskje hadde henta henne uten å si fra, men nei.. Så han og jeg ble enige om å ringe politiet om jeg ikke fant henne langs skoleveien, for da kjørte jeg ut for å hente henne. Kommer til skolen, spør på SFO for sikkerhets skyld, og da sier en annen enn den jeg snakket med på telefon at hun hadde gått for å møte broren sin, så de to skulle gå sammen hjem... Broren slutta jo bare 2 timer etter at hun skulle gå hjem, såh.. Og rett nok, utenfor klasserommet til storebror satt det lille trollet, vel uvitende og totalt uforstående til hvorfor jeg lagde så mye styr  

[Annik]

Jeg gikk alene til og fra skolen så godt som hver dag fra starten av første klasse. Men vi så skolen fra vinduet hjemme

Eller, helt alene gikk jeg ikke da. Katten min fulgte meg til skolen hver dag. Og da jeg var ferdig, så satt han utenfor skolegården og ventet  

[Guest 2ne]

Just now, Annik said:

Jeg gikk alene til og fra skolen så godt som hver dag fra starten av første klasse. Men vi så skolen fra vinduet hjemme

Jeg og! Mamma fortalte det i går faktisk, jeg spurte hvor mange dager de var med oss da vi begynte på skolen, og hun sa de var med 2 dager. Jeg hadde visst ikke skjønt poenget med det, for jeg hadde jo vært på Åreppen (skolen) mange ganger før  

Just now, Annik said:

Eller, helt alene gikk jeg ikke da. Katten min fulgte meg til skolen hver dag. Og da jeg var ferdig, så satt han utenfor skolegården og ventet  

Ntaaaw Katter altså!  

[Raksha]

1 time siden, Marie skrev:

Absolutt. De er jo så utrolig verdt det, når man kommer seg igjen. At @Raksha ikke helt har slått fra seg et svangerskap til, selv etter sykehusinnleggelse sist, sier jo også sitt!

Har ikke slått det helt fra meg nei, tror absolutt det er verdt det. Men gawd - skrekkslagen med tanken på et nytt svangerskap. Blir kvalm bare med tanken  

[Gjest]

14 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg husker datterbarnet skulle begynne å gå hjem fra SFO alene, i tredjeklasse, mener jeg det var. Det er 1 vei hun måtte krysse som kunne være litt trafikkert, men der sto det sånn trafikkpatrulje fra skolen, så det skulle ikke være noe problem. Vel, tiden gikk, og etterhvert ble jeg jo urolig, hun var (er ) rett nok ei somle, men man bruker ikke 1 time fra skolen og hjem, liksom. Så jeg ringer SFO og spør om de ikke hadde sendt henne avgårde til avtalt tidspunkt, men joda, det hadde de.. Så ringer jeg eksen for å høre om han, mot all formodning, kanskje hadde henta henne uten å si fra, men nei.. Så han og jeg ble enige om å ringe politiet om jeg ikke fant henne langs skoleveien, for da kjørte jeg ut for å hente henne. Kommer til skolen, spør på SFO for sikkerhets skyld, og da sier en annen enn den jeg snakket med på telefon at hun hadde gått for å møte broren sin, så de to skulle gå sammen hjem... Broren slutta jo bare 2 timer etter at hun skulle gå hjem, såh.. Og rett nok, utenfor klasserommet til storebror satt det lille trollet, vel uvitende og totalt uforstående til hvorfor jeg lagde så mye styr  

Iiik!  

2 minutter siden, Raksha skrev:

Har ikke slått det helt fra meg nei, tror absolutt det er verdt det. Men gawd - skrekkslagen med tanken på et nytt svangerskap. Blir kvalm bare med tanken  

Huff!

 

 

 

[Absolute Entertainer]

Første sprøyte satt  

[Aslan]

Trooor jeg ville valgt hund først, de klarer seg jo relativt raskt på egenhånd. Selv med enkel baby (altså, ikke sovebaby, men han er lett å holde fornøyd og etter at amminga ordnet seg har vi bare beholdt pupp for alt  ), så er det noe med å ha voksen hund som tåler endringer, kjipe dager (kremt, kjipe perioder) og ikke minst alt som hører med på småttinger. Nå har jeg et lite hundevennlig barn, så de er under konstant oppsyn når begge er sammen. Et mindre intenst barn kunne nok fungert med yngre hund/valp og da kunne jo andre veien gått bra, men hadde ikke Thorvald vært hunden vår hadde ikke vi kunne hatt hund sammen med mini.

vi var forøvrig i Oslo her om dagen, og ei dame slapp sin 8 mnd gamle chihuahua-valp bort til en lettere ekstatisk mini  Han var heldigvis forsiktig, og satt mest å lo så han trillet av lille valpen. Men miniatyrhunder + ungen min hadde jeg ikke risikert  

Her løsnet plutselig gå-koden i dag! Så nå går han rundt og ler seg halvt ihjel over sin nye skill!

Hurraaaa @Krilo  

 

Lykke til @Absolute Entertainer 

[Guest Snusmumrikk]

Jeg tok rutebuss alene til og fra skolen fra jeg gikk i 1. klasse jeg. Riktig nok tilsvarer jo det 2. klasse i alder nå da. 

[Raksha]

Vi gikk alene til og fra skolen fra 0. klasse som det het da, men trygg skolevei da 2 km lang omtrent, og vi gikk jo alltid sammen med noen. Jeg gikk alene til og fra barnehagen endel det siste året, men da snakker vi vel 300 - 400 meter eller noe sånt. 

Her hentes ungene med skolebuss/rutebuss fra første klasse. Vel, vi får nå se på det da - hilsen hønemor.  

 

[Guest 2ne]

Vi gikk 3 km langs E6 vi, så jeg kan forstå at jeg ikke fikk lov til det som 6åring. 

[SiriEveline]

23 hours ago, Kangerlussuaq said:

Hvis man har valget, hva burde man velge? Hundevalp først, og så baby? Eller baby og så hundevalp? Jeg blir ikke helt sikker. Ta høyde for at pappa er en god del borte (typ 2-3 mnd borte i strekk).

Fordeler og ulemper tas i mot med glede, særlig "nye perspektiver" jeg kanskje ikke har tenkt på. Ser for meg at vi har hus med hage og direkte-tilgang fra stue til hage... Håper iallefall  

Veldig greit med valp og 10mnd baby syntes jeg. Da hadde jeg fått litt teket på mammarollen og visste litt hva jeg hadde foran meg.

Men jeg har hatt mannen hjemme hele tiden så det har nok hjulpet. 

Fordelene jeg ser er jo en hund som virkelig er vant til barn og trygg på det. Men det kan nok kanskje også ha med rase og linjer å gjøre.

[Mud]

Poden for noen minutter siden   : tror du mange fra klassen er våkne nå ?

Jeg : nei , jeg tror det bare er mamma som er så gæern at hun kjører ungen sin oppi skogen langt etter leggetid for å se stjerneskudd.  

Poden: Du er ikke gæern, du er verdens beste mamma . 

Ntåååååå 

Nå er han i senga si og er godt fornøyd med å ha sett 6 stk før det skyet for mye på.

[Annik]

Vi har byttet over fra krybbe til sprinklerseng. Plutselig ser Karoline bittelita ut igjen. Eller så er senga alt for stor. Spørs vel hvordan man ser det 

Se det bittelille greia som ligger oppi der da!