Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Eldstemann her legger seg fint uten at vi er på rommet, hun er fem. Hun kan gjerne leke litt etter at hun har lagt seg også, og det får hun lov til så lenge hun er på rommet, for hun legger seg som regel veldig fort. Jeg tror hun var rundt halvannet år da vi begynte å bare kunne legge henne, og si natta og gå ut av rommet. Ofte har vi hatt ting å ordne i etasjen hvor rommet er, så vi er ikke langt unna uansett. Men vi brukte veldig lang tid og "babysteps" på å komme fra at vi satt inne hos henne helt til hun sovnet (hun godtok ikke å være i sprinkelsenga en gang i begynnelsen) til å kunne gå ut med en gang. Mange runder med å gå ut og inn igjen for å vise at vi var der osv. Yngstemann sitter jeg inne hos til han sovner. han er 13 mnd. Vi hadde en periode hvor han syns det var greit så lenge jeg var i nærheten, dvs at jeg kom med en gang han "ropte" (det gjør vi jo uansett, men er vi i en annen etasje så tar det nødvendigvis lenger tid), men etter en laaaaang periode med mye sykdom nå, så har behovet for å ha oss der vært større. Så jeg sitter inne hos han til han sovner. I tillegg ordner jeg gjerne klesvask mm rundt da, så jeg romsterer jo rundt rommene til ungene en stund uansett, så de vet jeg er der. Yngstemann har også en tendens til å våkne et par ganger ila kvelden, men da trenger han som regel bare litt hjelp til å legge seg ned igjen, få smokken og bamsen, så sovner han fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så deilig å høre at det vi gjør hørtes helt riktig ut :)

Jeg er veldig enig med deg @Perfect Image om at de skal slippe å sovne etter en sånn kamp. Kan også nevne at han fint kan ligge våken i senga på morgenen alene en god stund før han roper på oss (døren er lukket så han kommer ikke ut enda), så han virker jo til å føle seg trygg der inne, så føler jo da at vi gjør noe riktig.

Men setter nok inn en stol ganske snart for å kunne begynne å flytte seg noe gradvis, og ikke minst unngå at han våkner når jeg knirker meg ut av senga hans...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søstra mi har termin om åtte dager, og jeg er superstressa!

Det er hennes tredje, på den forrige husket jeg ikke når termin var og fikk brått SMS om at babyen var født - og på den første fødte hun på natta, og jeg dro på utstilling med mamma og pappa samme morgen. Så jeg har vært rimelig avslappa. Men nå er jeg stressa og bekymret.

Begynner jeg å bli gammel kjerring?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldige H skal på konsert med Kvelertak i morgen! Det blir seint i seng, og så på skoledag og alt, men det er det verdt. Hans første ordentlige rockekonsert. For en milepæl, dette er artigere enn de første skrittene. Det gledes! 

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 måneder gammel pjokk i dag! :D 

*bildepoff*

Han er den fineste lille gutten jeg vet om :wub: Selv når han lugger og klyper for å vekke meg om morgenen eller gang 948598498 han hiver seg over på magen ved bleieskift og ender med å med å bli sur :P 

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Caroline skrev:

En tidligere kollega fikk baby nylig, og jeg har hørt om store babyer, men 5140 g og 59 (!) cm, det er enormt! Broren min var nesten like tung, men "bare" 56 cm (og artig nok født samme dato). 

:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Caroline skrev:

En tidligere kollega fikk baby nylig, og jeg har hørt om store babyer, men 5140 g og 59 (!) cm, det er enormt! Broren min var nesten like tung, men "bare" 56 cm (og artig nok født samme dato). 

Det er nesten like mye som det lillebror veier nå det :blink: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Caroline skrev:

En tidligere kollega fikk baby nylig, og jeg har hørt om store babyer, men 5140 g og 59 (!) cm, det er enormt! Broren min var nesten like tung, men "bare" 56 cm (og artig nok født samme dato). 

Nesten dobbelt så tung, og 10 cm mer enn Karoline, det! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Caroline skrev:

En tidligere kollega fikk baby nylig, og jeg har hørt om store babyer, men 5140 g og 59 (!) cm, det er enormt! Broren min var nesten like tung, men "bare" 56 cm (og artig nok født samme dato). 

Det var stort ja!

Tremenningen min fikk baby når min var ti uker gammel - de var like tunge på det tidspunktet :teehe: Han var vel i det sjiktet som kollegaen din sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kollegaen til mannen min har fått baby, og i går traff jeg baby og kone for første gang. 6 mnd gammel (og ca 30 år tror jeg, henholdsvis :lol: ).

Herregud. Herreguuuuuuuuuud noe så nuskete.

8dd7a0535f880dabe531cf34de0b6457_-so-cut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Kollegaen til mannen min har fått baby, og i går traff jeg baby og kone for første gang. 6 mnd gammel (og ca 30 år tror jeg, henholdsvis :lol: ).

Herregud. Herreguuuuuuuuuud noe så nuskete.

8dd7a0535f880dabe531cf34de0b6457_-so-cut

Verpesjuk much? :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mud skrev:

Verpesjuk much? :P

Tror det. Hahah. Helsikka. Hvor kom dette fra... :blink: Har endog en teori:

33 minutter siden, Maren skrev:

Verpesjuk ja ?? er nok flere enn Kangerlussuaq såm er det. Min har jo blitt 5, og drømmemannen er jo funnet så nå håper vi på det beste 

Jeg tror litt på det der at når man finner riktig mann, så kommer det med verpesjuka helt naturlig. Man vet man var i et pelke fåkkings elendig forhold tidligere, når tanken på en baby da var som om verden kom til å gå under. Et absolutt nei, aldri, herregud kunne aldri tenkt meg i mine villeste fantasier. Men nå er det noe av det mest fantastiske jeg kunne tenke meg. Naturen er fiffig :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Tror det. Hahah. Helsikka. Hvor kom dette fra... :blink: Har endog en teori:

Jeg tror litt på det der at når man finner riktig mann, så kommer det med verpesjuka helt naturlig. Man vet man var i et pelke fåkkings elendig forhold tidligere, når tanken på en baby da var som om verden kom til å gå under. Et absolutt nei, aldri, herregud kunne aldri tenkt meg i mine villeste fantasier. Men nå er det noe av det mest fantastiske jeg kunne tenke meg. Naturen er fiffig :P 

Sånn var det her og! Med eksen kunne jeg aldri tenkt meg å gifte meg eller få barn. 1 år med ny mann og vi ble forlovet, og så måtte jeg bare vente til han var klar for barn før vi ble gravid. Jeg ble fort verpesyk. Jeg som aldri skulle ha barn oO 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fine med 6 åringer som prøver å sniklese Tommy &Tigeren i senga når man egentlig skulle sove,  er at de pokker ikke klarer å lese inn i seg ! :lol::lol:

Når du hører "lemlest...lemlest...eeh...nei lemleSTEEDE! " fra barnerommet :lol:

Han prøvde å gjemme bladet under dyna , men han lurer ikke en ekspert. Been there,  done that :innocent:

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag kom vognen, bilstolposen og vuggen så nå er alt i boks :) God følelse. Var på kontroll på sykehuset idag og han er estimert til en liten gutt på rundt 2900 gram så jeg fikk beskjed om å spise bra fremover og holde han inne så lenge som mulig så ikke stresse, ikke noe fysisk utfoldelse osv [emoji14]
45a33d7d8a5b4b24714ec471c40f9367.jpg

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Perfect Image said:

Idag kom vognen, bilstolposen og vuggen så nå er alt i boks :) God følelse. Var på kontroll på sykehuset idag og han er estimert til en liten gutt på rundt 2900 gram så jeg fikk beskjed om å spise bra fremover og holde han inne så lenge som mulig så ikke stresse, ikke noe fysisk utfoldelse osv emoji14.png
45a33d7d8a5b4b24714ec471c40f9367.jpg

Så digg! At ting er på plass, så har du bare å passe på deg selv fremover! ;) Han har vel allerede holdt seg inne lenger enn S (det var hun som kom tidligst?).

Vi bestilte Baby Jogger City Elite idag! Bagen har jeg allerede fått av mine utrolig snille og gavmilde foreldre!

Akkurat bestilt gravidfotografering. Kanskje på tide når man er 37+3 og dette blir siste barnet (det er ihvertfall tankene vi har nå).

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Perfect Image skrev:

Idag kom vognen, bilstolposen og vuggen så nå er alt i boks :) God følelse. Var på kontroll på sykehuset idag og han er estimert til en liten gutt på rundt 2900 gram så jeg fikk beskjed om å spise bra fremover og holde han inne så lenge som mulig så ikke stresse, ikke noe fysisk utfoldelse osv emoji14.png
45a33d7d8a5b4b24714ec471c40f9367.jpg

Kjekt! :D Og det er litt rart. Guttene var rundt 2900 da de ble født, og jeg fikk hele tiden beskjed om at de var så kjempestore :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Jeg tror litt på det der at når man finner riktig mann, så kommer det med verpesjuka helt naturlig. Man vet man var i et pelke fåkkings elendig forhold tidligere, når tanken på en baby da var som om verden kom til å gå under. Et absolutt nei, aldri, herregud kunne aldri tenkt meg i mine villeste fantasier. Men nå er det noe av det mest fantastiske jeg kunne tenke meg. Naturen er fiffig :P 

Det spiller nok inn, i tillegg til alder som biologisk sett har mye å si, men det er ikke sånn at alle som har funnet sin perfekte partner eller begynner å nærme seg riktig alder ønsker seg barn.

Jeg har funnet min, og har ikke lyst på barn, ikke i det hele tatt. Faktisk fått mindre og mindre lyst på barn jo eldre jeg blir. Dersom samboeren min plutselig skulle fått store ønsker om barn hadde jeg selvsagt vært åpen for å diskutere det, men per nå er vi heldigvis enige om hva vi vil. :)

Ironisk nok digger jeg barn, jeg har alltid gjort det, og jeg har alltid kommet veldig godt overens med barn - så man skulle gjerne trodd jeg var blant dem som kunne tenkt meg et eget. Leser i denne tråden regelmessig fordi jeg syns det er koselig og morsomt. (Og både jeg og samboer heier på @Absolute Entertainer i tillegg).

Heldigvis har mine eldre søsken flere barn, og de er superkule små personer som beriker livet mitt. Vi har det mye morsomt sammen, (og jeg liker at jeg som nærmere 30 enn 20 fremdeles blir definert som "ungdom" i mine tantebarns øyne :lol:). 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
×
×
  • Opprett ny...