Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
7 timer siden, Ozzy skrev:

Min beste venninne er gravid og jeg skal besøke hu snart og tenkte å ta med en gave. Vi har vært uvenner en liten stund så det blir på en måte en "fredsgave" også :lol:  Noen forslag til noe som er hyggelig å få som vordende mor? 

Gavekort på masasje, pedikyr, manikyr o.l :D 

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet
56 minutter siden, Krilo skrev:

Gavekort på masasje, pedikyr, manikyr o.l :D 

Så god råd har jeg nok ikke. 

Men får se hva jeg finner på! Hu blir nok glad bare jeg tar med en big mac og! 

Skrevet
3 minutter siden, Ozzy skrev:

Så god råd har jeg nok ikke. 

Men får se hva jeg finner på! Hu blir nok glad bare jeg tar med en big mac og! 

Trenger ikke å være på en hel behandling, men tilskudd til det :) ellers slår sjeldent fastfood feil når en er gravid :lol: 

Skrevet

Hos oss har det vært rolig med besøk etter fødselen. Bortsett fra mamma da, men hun var her ofte før fødselen også :P

Ingen vil komme og forstyrre oss, men samtidig så sitter jeg her hjemme og er i fin nok form til at jeg rekker å kjede meg, så jeg hadde ikke hatt noe i mot besøk :) Men vi er mye ute på tur, stort sett hver dag, så vi får brukt litt tid og energi der istedet :)

Eneste problemet jeg har hatt med andre mennesker etter fødselen, er at alle andre er ekspert på min unge. Jeg er møkklei av å høre "du må pakke dyna rundt henne!" samtidig som jeg åpner opp dyna fordi hun griner over å være varm. Eller "hun er sulten!" rett etter et måltid, bare fordi det kom en lyd fra henne. Eller, eller, eller :P

Enda mer irriterende er det når folk(*host* mamma) kommer og vugger og bysser til hun sovner, for så å fortelle at hadde vi bare gjort slik og sånn, så hadde det ikke vært noe problem med å få henne til å sove hele natta. Nevnte jeg at vi ikke har eller har hatt noe problem med å sove hele natta? :D

Det ble visst en liten utblåsning. Jeg trengte visst å få klage litt :lol:

Edit; og diskusjonen angående når man skal begynne med grøt! Kommer en person til og sier "stakkars unge, du kommer jo til å sulte henne!" når jeg forteller om at anbefalingen som gjelder nå er på 6 måneder og ikke 3 som det var før. Da kan det hende at jeg blir mannevond :P

  • Like 3
Skrevet

Her ønsker jeg faktisk ikke besøk på sykehuset, og minst mulig besøk hjemme. Vi har så sjeldent besøk i utgangspunktet, så for meg er det helt unaturlig å få besøk fordi vi har fått barn. Ikke trives jeg så altfor ofte med besøk, for jeg blir generelt sliten av å være med folk i utgangspunktet og trenger mye tid alene for å lade opp. 

Klarte også å gi beskjed til svigers på en fin måte at jeg ikke ønsker besøk på sykehuset. Så får vi se, de er nærmeste nabo til kvinneklinikken :P Mamma kommer ikke hjem fra nordsjøen før 5 dager etter terminen min, så spent på om hun rekker å komme til Bergen til fødsel eller ikke. Men hun kjenner meg heldigvis godt nok og har sagt at hun vil ta inn på hotell/sove hos svigers for å gi meg rom. 

Skrevet
11 minutter siden, Annik skrev:

Hos oss har det vært rolig med besøk etter fødselen. Bortsett fra mamma da, men hun var her ofte før fødselen også :P

Ingen vil komme og forstyrre oss, men samtidig så sitter jeg her hjemme og er i fin nok form til at jeg rekker å kjede meg, så jeg hadde ikke hatt noe i mot besøk :) Men vi er mye ute på tur, stort sett hver dag, så vi får brukt litt tid og energi der istedet :)

Eneste problemet jeg har hatt med andre mennesker etter fødselen, er at alle andre er ekspert på min unge. Jeg er møkklei av å høre "du må pakke dyna rundt henne!" samtidig som jeg åpner opp dyna fordi hun griner over å være varm. Eller "hun er sulten!" rett etter et måltid, bare fordi det kom en lyd fra henne. Eller, eller, eller :P

Enda mer irriterende er det når folk(*host* mamma) kommer og vugger og bysser til hun sovner, for så å fortelle at hadde vi bare gjort slik og sånn, så hadde det ikke vært noe problem med å få henne til å sove hele natta. Nevnte jeg at vi ikke har eller har hatt noe problem med å sove hele natta? :D

Det ble visst en liten utblåsning. Jeg trengte visst å få klage litt :lol:

Edit; og diskusjonen angående når man skal begynne med grøt! Kommer en person til og sier "stakkars unge, du kommer jo til å sulte henne!" når jeg forteller om at anbefalingen som gjelder nå er på 6 måneder og ikke 3 som det var før. Da kan det hende at jeg blir mannevond :P

Haha, og mer blir det sikkert og :P Her og fullammet vi til 6 mnd, hadde tilogmed familiemedlemmer som TILBØD seg å kjøpe mat han kunne få :lol:  Sovebaby er han ikke, så råd i den retningen ignorerer jeg. Eller, han var sovebaby til han ble fire måneder, så snudde det :lol: 

Akkurat nå, Wachita skrev:

Her ønsker jeg faktisk ikke besøk på sykehuset, og minst mulig besøk hjemme. Vi har så sjeldent besøk i utgangspunktet, så for meg er det helt unaturlig å få besøk fordi vi har fått barn. Ikke trives jeg så altfor ofte med besøk, for jeg blir generelt sliten av å være med folk i utgangspunktet og trenger mye tid alene for å lade opp. 

Klarte også å gi beskjed til svigers på en fin måte at jeg ikke ønsker besøk på sykehuset. Så får vi se, de er nærmeste nabo til kvinneklinikken :P Mamma kommer ikke hjem fra nordsjøen før 5 dager etter terminen min, så spent på om hun rekker å komme til Bergen til fødsel eller ikke. Men hun kjenner meg heldigvis godt nok og har sagt at hun vil ta inn på hotell/sove hos svigers for å gi meg rom. 

Vi og slapp unna mye besøk, alle bor langt unna. Hadde faktisk besøk på sykehuset da, men det var egentlig veldig greit, for de som kom hadde vett til å ikke bli i evigheter (et vennepar som begge jobber som leger på det samme sykehuset pluss min bror med familie som fødte året før og husket veldig godt hvordan det var med nyfødt) og det var jo ingen som forventet oppvartning der :)

Skrevet
Akkurat nå, Aslan skrev:

Haha, og mer blir det sikkert og :P Her og fullammet vi til 6 mnd, hadde tilogmed familiemedlemmer som TILBØD seg å kjøpe mat han kunne få :lol:  Sovebaby er han ikke, så råd i den retningen ignorerer jeg. Eller, han var sovebaby til han ble fire måneder, så snudde det :lol: 

Vi og slapp unna mye besøk, alle bor langt unna. Hadde faktisk besøk på sykehuset da, men det var egentlig veldig greit, for de som kom hadde vett til å ikke bli i evigheter (et vennepar som begge jobber som leger på det samme sykehuset pluss min bror med familie som fødte året før og husket veldig godt hvordan det var med nyfødt) og det var jo ingen som forventet oppvartning der :)

Her er jeg redd for at får vi besøk så blir jeg lei og vil sende dem bort lenge før de er klar for å dra, og jeg tør ikke å gi beskjed for er så redd for å såre noen :P Så da går det bare utover meg. Så her har jeg gitt beskjed til mannen at han må si at jeg ikke vil ha besøk xD

Skrevet

Noen tanker om å forklare begrepet død for en treåring? Vi avliver jo en hest i morgen, og lillemor vil nok ikke få se kroppen, men hun vil jo merke at hesten er borte.  Ble avlivet en hund her i fjor sommer (svigers sin) da fikk hun se han etterpå, men hun skjønte nok ikke helt greia. 

Litt usikker på hva jeg skal si, om jeg bare skal si at hesten er borte, eller om jeg skal forklare syk og død... eller...  Hun tenker og kverner ting mye i hodet sitt, så hun kan fort skremme seg selv med det jeg forteller om jeg ikke gjør det på en god måte. 

Anyone? 

 

Skrevet

Hvilken hest Rak? :(

Det anbefales å være mest mulig ærlig, men på deres nivå på en måte. Så jeg ville sagt det. J vet alt om oldemor, Balrog og Bestas bl.a og jo mer vi snakker om det, jo mindre farlig syntes jeg det virker som hun syntes det er.

Angrer på besøket på sykehuset, besøk hjemme var koselig. 

Skrevet
Her ønsker jeg faktisk ikke besøk på sykehuset, og minst mulig besøk hjemme. Vi har så sjeldent besøk i utgangspunktet, så for meg er det helt unaturlig å få besøk fordi vi har fått barn. Ikke trives jeg så altfor ofte med besøk, for jeg blir generelt sliten av å være med folk i utgangspunktet og trenger mye tid alene for å lade opp. 
Klarte også å gi beskjed til svigers på en fin måte at jeg ikke ønsker besøk på sykehuset. Så får vi se, de er nærmeste nabo til kvinneklinikken [emoji14] Mamma kommer ikke hjem fra nordsjøen før 5 dager etter terminen min, så spent på om hun rekker å komme til Bergen til fødsel eller ikke. Men hun kjenner meg heldigvis godt nok og har sagt at hun vil ta inn på hotell/sove hos svigers for å gi meg rom. 

Ikke besøk? [emoji33] sånn ang besøk på sykehuset, kun mannen din som slipper inn, skal andre besøke dere må dere ut i kiosken. Så like greit å si til de at kk ikke tillater besøk ;)


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
Akkurat nå, Marie skrev:

Hvilken hest Rak? :(

Det anbefales å være mest mulig ærlig, men på deres nivå på en måte. Så jeg ville sagt det. J vet alt om oldemor, Balrog og Bestas bl.a og jo mer vi snakker om det, jo mindre farlig syntes jeg det virker som hun syntes det er.

 

Lindy, varmblodsen :(   

Ja, tenker jeg må si noe - bare si at hun er borte virker egentlig skummelt med tanke på at hun kan tro vi kan bli borte på den måten vi og. (det kan vi jo, men det skal hun få være lykkelig uviten om lenge enda). Gruer meg. 

Skrevet
Akkurat nå, Enits skrev:


Ikke besøk? emoji33.png sånn ang besøk på sykehuset, kun mannen din som slipper inn, skal andre besøke dere må dere ut i kiosken. Så like greit å si til de at kk ikke tillater besøk ;)


Sent from my iPhone using Tapatalk

Nei, ikke den første uken jeg er hjemme nei :P Når jeg blir vandt til ting, og vi får en rutine så kan de som har vært her på besøk før komme på besøk :P De som aldri har brydd seg om å komme på besøk før kan drite i det xD

Skrevet
Nei, ikke den første uken jeg er hjemme nei [emoji14] Når jeg blir vandt til ting, og vi får en rutine så kan de som har vært her på besøk før komme på besøk [emoji14] De som aldri har brydd seg om å komme på besøk før kan drite i det xD

Håper jeg får komme [emoji85]


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
19 minutter siden, Aslan skrev:

Haha, og mer blir det sikkert og :P Her og fullammet vi til 6 mnd, hadde tilogmed familiemedlemmer som TILBØD seg å kjøpe mat han kunne få :lol:  Sovebaby er han ikke, så råd i den retningen ignorerer jeg. Eller, han var sovebaby til han ble fire måneder, så snudde det :lol: 

Vet du, det tror jeg på! :lol:

Mamma fortalte Karoline ista at hun skulle komme nedover med grøt til henne, så hun slapp å sulte ihjel. Hun fikk pent beskjed om at hun kommer til å få en cola-boks i trynet om hun nevner det en gang til :P (det jeg hadde i hånda akkurat da :aww:) får se hvor lenge hun klarer å holde seg :P

Karoline er en sovebaby, hun sover hele tiden. Likevel oppfører folk seg som en vandrende mirakelkur når hun sovner i armene deres... Hun hadde også sovnet om de bare la henne ned i fanget og lot henne sitte der i 10 minutter... :spell:

Skrevet
10 minutter siden, Raksha skrev:

Noen tanker om å forklare begrepet død for en treåring? Vi avliver jo en hest i morgen, og lillemor vil nok ikke få se kroppen, men hun vil jo merke at hesten er borte.  Ble avlivet en hund her i fjor sommer (svigers sin) da fikk hun se han etterpå, men hun skjønte nok ikke helt greia. 

Litt usikker på hva jeg skal si, om jeg bare skal si at hesten er borte, eller om jeg skal forklare syk og død... eller...  Hun tenker og kverner ting mye i hodet sitt, så hun kan fort skremme seg selv med det jeg forteller om jeg ikke gjør det på en god måte. 

Anyone? 

 

Jeg har pleid å sagt at hjertet er sykt og dunker ikke lengre, og vi kan ikke fikse.. og så får hun kjenne på hjerteslagene våre for å forsikre seg at alt er bra med alle sammen :) vet ikke om det er så korrekt, men det har jeg gjort med både M og søsteren min.. 

M har feks ikke reflektert sp mye over at det forsvant en hund eller hest her, så da har ikke jeg heller snakket noe om det. Trenger ikke å gi de mer å tenke på, tenker jeg.. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg er veldig ærlig der ang det med død, og avlivning. Samme med slakting (det har de vært med på, både det med avlivningen og slaktingen. ) og S var til stedet når vi mistet en valp på 5 uker. Men begge mine er av den visuelle typen som ikke tar skade av å se på, spør og graver der og da, snakker endel i etterkant og slår seg til ro med det. De grubler ikke videre eller utvikler seg egne tanker (evnt snakker/spør før det går så langt) så de er litt "enkle" der. Barn er så forskjellig og reagerer jo så forskjellige så har ingen som helst råd å gi ang det.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Annik skrev:

Vet du, det tror jeg på! :lol:

Mamma fortalte Karoline ista at hun skulle komme nedover med grøt til henne, så hun slapp å sulte ihjel. Hun fikk pent beskjed om at hun kommer til å få en cola-boks i trynet om hun nevner det en gang til :P (det jeg hadde i hånda akkurat da :aww:) får se hvor lenge hun klarer å holde seg :P

Karoline er en sovebaby, hun sover hele tiden. Likevel oppfører folk seg som en vandrende mirakelkur når hun sovner i armene deres... Hun hadde også sovnet om de bare la henne ned i fanget og lot henne sitte der i 10 minutter... :spell:

Du får sende de til meg, så blir de kvitt fort den følelsen om de fikser babyer :lol: her i huset er det kun mamman som får babyen til å sove :P 

  • Like 1
Skrevet
6 minutter siden, Enits skrev:


Håper jeg får komme emoji85.png


Sent from my iPhone using Tapatalk

Du har da vært her før og kjenner meg såppass godt etterhvert :P Men du får ikke komme med en gang jeg kommer hjem! xD

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Du får sende de til meg, så blir de kvitt fort den følelsen om de fikser babyer :lol: her i huset er det kun mamman som får babyen til å sove :P 

Gjerne!!! Passer det allerde i kveld? :lol:

Skrevet

@Raksha, :hug: Vet ikke helt hva jeg hadde sagt. E vet jo at Santo er gammel og syk, og at det kan hende han snart dør. Jeg tenker det kan være lurt å ikke si at de "sovner inn", for da kan det hende det blir vanskelig for de å sovne. Var i hvert fall det vi lærte på studiet, og det er jo egentlig ganske logisk på en måte... 

  • Like 2
Skrevet

1acb0b09998309a57435a04af4ee9b24.jpg

Det er jo ikke lov å klage for mye men du verden så godt det blir å få ut denne ungen. Vært et veldig tungt og hardt svangerskap, kroppen sier dette er siste [emoji14] Ikke lenge igjen, og nå er alt klart til ankomst men han får holde seg inni der litt til. Reiste meg fra sofaen istad og føltes ut som å løpe et maraton forøvrig...

  • Like 3
Skrevet
11 timer siden, Enits skrev:


Jeg synes nå det var kjekt da :D


Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg synes det var supersuperkjekt og jeg håper ikke du tror noe annet :D 

Skrevet
1 time siden, Annik skrev:

Hos oss har det vært rolig med besøk etter fødselen. Bortsett fra mamma da, men hun var her ofte før fødselen også :P

Ingen vil komme og forstyrre oss, men samtidig så sitter jeg her hjemme og er i fin nok form til at jeg rekker å kjede meg, så jeg hadde ikke hatt noe i mot besøk :) Men vi er mye ute på tur, stort sett hver dag, så vi får brukt litt tid og energi der istedet :)

Eneste problemet jeg har hatt med andre mennesker etter fødselen, er at alle andre er ekspert på min unge. Jeg er møkklei av å høre "du må pakke dyna rundt henne!" samtidig som jeg åpner opp dyna fordi hun griner over å være varm. Eller "hun er sulten!" rett etter et måltid, bare fordi det kom en lyd fra henne. Eller, eller, eller :P

Enda mer irriterende er det når folk(*host* mamma) kommer og vugger og bysser til hun sovner, for så å fortelle at hadde vi bare gjort slik og sånn, så hadde det ikke vært noe problem med å få henne til å sove hele natta. Nevnte jeg at vi ikke har eller har hatt noe problem med å sove hele natta? :D

Det ble visst en liten utblåsning. Jeg trengte visst å få klage litt :lol:

Edit; og diskusjonen angående når man skal begynne med grøt! Kommer en person til og sier "stakkars unge, du kommer jo til å sulte henne!" når jeg forteller om at anbefalingen som gjelder nå er på 6 måneder og ikke 3 som det var før. Da kan det hende at jeg blir mannevond :P

Min eldste fikk grøt rett før 4 mnd. Det skulle hjelpe på søvnen. Jomen sa jeg smør. De to i midten fra 6 mnd., og hun minste begynte med grøt da hun var 9 mnd. Jeg kan ikke se at han eldste har så mye mer fortrinn av å ha fått grøt så tidlig. Egentlig var det bare kluss, jeg hadde nok melk. Jeg tror egentlig at folk (Les: besteforeldre og tanter) synes det er stas for hvert utviklingstrinn ungen gjør (han er STOOOR, han spiser grøøøøt), mer enn at de synes det er nødvendig. 

Om du så fullammer til 9 mnd., så får du ihvertfall min fulle støtte :D

Skrevet
4 minutter siden, Tricolor skrev:

Min eldste fikk grøt rett før 4 mnd. Det skulle hjelpe på søvnen. Jomen sa jeg smør. De to i midten fra 6 mnd., og hun minste begynte med grøt da hun var 9 mnd. Jeg kan ikke se at han eldste har så mye mer fortrinn av å ha fått grøt så tidlig. Egentlig var det bare kluss, jeg hadde nok melk. Jeg tror egentlig at folk (Les: besteforeldre og tanter) synes det er stas for hvert utviklingstrinn ungen gjør (han er STOOOR, han spiser grøøøøt), mer enn at de synes det er nødvendig. 

Om du så fullammer til 9 mnd., så får du ihvertfall min fulle støtte :D

Det der med søvn er argumentet vi alltid får, at de sover så mye bedre etter et måltid grøt. Igjen; vi har en sovebaby som sover masse, vi har ingen problemer med søvn. Det er ikke et godt argument for å gi grøt i vår situasjon  :lol:

Jeg er heldigvis flink til å lukke ørene, bare jeg har mulighet til å blåse ut innimellom. Og slikt er jo sonen fin til :D

 

Skrevet
1 time siden, Krutsi skrev:

Jeg har pleid å sagt at hjertet er sykt og dunker ikke lengre, og vi kan ikke fikse.. og så får hun kjenne på hjerteslagene våre for å forsikre seg at alt er bra med alle sammen :) vet ikke om det er så korrekt, men det har jeg gjort med både M og søsteren min.. 

M har feks ikke reflektert sp mye over at det forsvant en hund eller hest her, så da har ikke jeg heller snakket noe om det. Trenger ikke å gi de mer å tenke på, tenker jeg.. 

Det med hjertet var lurt! Jeg har prøvd å forklare syk og død, men hun skjønner ikke helt. 

1 time siden, Perfect Image skrev:

Jeg er veldig ærlig der ang det med død, og avlivning. Samme med slakting (det har de vært med på, både det med avlivningen og slaktingen. ) og S var til stedet når vi mistet en valp på 5 uker. Men begge mine er av den visuelle typen som ikke tar skade av å se på, spør og graver der og da, snakker endel i etterkant og slår seg til ro med det. De grubler ikke videre eller utvikler seg egne tanker (evnt snakker/spør før det går så langt) så de er litt "enkle" der. Barn er så forskjellig og reagerer jo så forskjellige så har ingen som helst råd å gi ang det.

Hun er en tenker, hun tenker og grubler og spekulerer, og da har ting gjerne vokst seg veeeldig stort før hun snakker om det, om vi ikke får dekket "alt" med en gang.  Men hun fikk se og spørre og grave så mye hun ville om en død kalv i helga, men den hadde hun jo ikke noe forhold til som levende.  Vanskelig! 

1 time siden, Martine skrev:

@Raksha, :hug: Vet ikke helt hva jeg hadde sagt. E vet jo at Santo er gammel og syk, og at det kan hende han snart dør. Jeg tenker det kan være lurt å ikke si at de "sovner inn", for da kan det hende det blir vanskelig for de å sovne. Var i hvert fall det vi lærte på studiet, og det er jo egentlig ganske logisk på en måte... 

Takk :hug: Og veldig enig i det med "sovne inn", og "sove" i det heletatt i forbindelse med død.  Vi har jo voksne hunder, en hest på 22 i tillegg til den som blir avlivet i morgen, hun har gamle  og syke besteforeldre på ene siden, og vet aldri hvor lenge de på andre siden lever heller. Så død vil jo bli en del av livet hennes før eller siden. Må prøve å få forklart om det på en måte som ikke gjør henne redd, men samtidig at det er lov å være trist og lei seg. 

 

 

12 minutter siden, Annik skrev:

Det der med søvn er argumentet vi alltid får, at de sover så mye bedre etter et måltid grøt. Igjen; vi har en sovebaby som sover masse, vi har ingen problemer med søvn. Det er ikke et godt argument for å gi grøt i vår situasjon  :lol:

Jeg er heldigvis flink til å lukke ørene, bare jeg har mulighet til å blåse ut innimellom. Og slikt er jo sonen fin til :D

 

Mens min som fikk grøt fra fire mnd (sluttet helt å amme ved 3 mndsalder, og fikk mme fra dag 3) har knapt sovet en hel natt i hele sitt liv enda. :aww:  Så stå på ditt! 

 

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...